En videregående opplæring hvor elevene fullfører og kvalifiseres

Norge står overfor store oppgaver fremover. Vi skal få flere i jobb og skape aktivitet i hele landet. Regjeringen legger arbeidslinja til grunn i arbeids- og velferdspolitikken og har som mål at fellesskapet skal stille mer opp med aktive tiltak for å hjelpe folk i arbeid.

Det norske arbeidslivet er høykompetent, og det å ha en kvalifikasjon fra videregående opplæring har blitt en nødvendig forutsetning for å få varig tilknytning til det norske arbeidslivet. De siste årene har det vært en positiv utvikling i antallet som har fullført videregående opplæring. Blant elevene som begynte på det første året i videregående opplæring i 2018 fullførte 82 prosent med studie- eller yrkeskompetanse. Andelen som fullfører har økt årlig siden 2006, totalt med 10 prosentpoeng.

Med Fullføringsreformen får alle rett til opplæring frem til fullført videregående opplæring. Målet er at alle som går inn i videregående opplæring faktisk blir kvalifisert til læreplass, arbeid, utdanning og livslang læring. Kompetansen de får skal være etterspurt av arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner. For voksne vil regjeringen også gjøre det lettere for flere å delta i opplæring og kompetanseheving, både de som har videregående fra før av og de som trenger en kvalifikasjon for første gang. Se egen side om Voksnes rett til opplæring.

Nedenfor følger en beskrivelse av  noen av Fullføringsreformens hovedelementer.  

Rettigheter

Når alle har fått rett til å få opplæring til de har bestått videregående opplæring, ikke bare rett til å gå i videregående et antall år, vil også flere kunne få opplæring som treffer deres behov og flere vil bli kvalifisert til arbeid, læreplass og videre utdanning. Derfor er et av de viktigste grepene i Fullføringsreformen rettighetsutvidelsene. Forskning viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt at flere ungdommer fullfører videregående opplæring, selv om det for noen kan ta noen flere år enn hva som har vært regnet som normen. Derfor er fullføringsretten nå innført. Det samme er rekvalifiseringsretten, som er retten til å ta et nytt fagbrev eller til å ta et første fagbrev dersom man har fullført et studieforberedende løp. Rekvalifiseringsretten, er viktig både for den enkelte og for å møte arbeidslivets kompetansebehov. Voksne vil ha muligheten både til å komme tilbake til videregående og fullføre et påbegynt studieforberedende løp, eller et løp mot fagbrev – og til å komme tilbake og få et nytt fagbrev.

Lærlinger

Stadig flere søkere får læreplass, men det er fortsatt for mange som ikke blir valgt til læreplass. Trepartssamarbeidet er viktig for å lykkes med fag- og yrkesopplæringen, og ikke minst i arbeidet med å skaffe flere læreplasser for en bred og mangfoldig elevgruppe som søker læreplass. Fra 1. august 2025 gjelder en ny lærlingklausul for offentlige anskaffelser. Regjeringen viderefører kravet om minst én lærling når bedrifter inngår kontrakter med det offentlige. I tillegg må nå minst ti prosent av arbeidet utføres av lærlinger. I praksis betyr det at større kontrakter får krav om å ha flere enn én lærling. Kravet gjelder når det er mer enn ti prosent av søkerne som står uten en læreplass innenfor et utdanningsprogram.

Regjeringen er opptatt av å ha et systematisk og godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, fylkeskommunene og nasjonale myndigheter gjennom Samfunnskontrakt for flere læreplasser. Samarbeidet forplikter aktørene til å arbeide systematisk og målrettet med å rekruttere flere lærebedrifter og til å styrke det lokale arbeidet for læreplasser. Arbeidet mot diskriminering og for et mangfold i rekrutteringen til læreplasser står sentralt. Det er særlig behov for en ekstra innsats rettet mot elever som ikke oppfattes av arbeidslivet som kvalifisert for læreplass, selv om de har fullført vg2 og er formelt kvalifisert. Skal vi lykkes med formidling til læreplass for denne elevgruppen trengs det tettere individuell oppfølgning og innsats over tid gjennom hele det yrkesfaglige opplæringsløpet.

Forberedt for videre studier

På studieforberedende utdanningsprogrammer fullfører nesten 9 av 10 elever. Samtidig er både ferske studenter og universiteter og høyskoler enige om at de ikke har alle ferdighetene de bør ha for å mestre høyere utdanning. Hva innebærer det å være kvalifisert til høyere utdanning? Hvordan vurderer vi hva elevene kan – og bør kunne – for å mestre videre studier? Det er et spørsmål regjeringen vil se nærmere på i samarbeid med alle berørte parter, både i videregående opplæring og høyere utdanning. I den sammenheng har også Utdanningsdirektoratet fått i oppdrag å gjøre en gjennomgang av fag- og timefordelingen i videregående opplæring. Dette har resultert i arbeid med nytt rammeverk for innhold og struktur i videregående opplæring (RIS). Det finnes mer informasjon om dette her.

Regjeringen har etablertet permanent Råd for studieforberedende utdanningsprogrammer. Dette rådet er en viktig samarbeidspartner i utviklingen av det studieforberedende løpet i videregående opplæring. Mer informasjon om rådets arbeid finner du på Utdanningsdirektoratets sider her.

Motivasjon, mestring, mangfold

Regjeringen har et mål om at det skal være god trivsel i videregående opplæring. Trivsel avler motivasjon og mestringsfølelse – og når alle går gjennom videregående opplæring, må også opplæringen være tilrettelagt for alle. Samtidig vet vi at en relativt stor andel av elevene i videregående opplæring har utfordringer knyttet til psykisk helse. Andre elever har utfordringer knyttet til norskkunnskaper eller kommer inn i videregående opplæring med noen mangler knyttet til fag og ferdigheter fra grunnskolen. Videregående opplæring skal kunne romme hele denne elev- og lærlinggruppen og samtidig gi dem de gode fagkunnskapene, ferdighetene og det brede grunnlaget de trenger for videreutdanning, arbeid og deltagelse. Regjeringens mål for videregående opplæring skal favne hele dette mangfoldet i elevgruppen. Med rettighetsutvidelser i fullføringsreformen vil flere kunne bruke den tiden de trenger for å bli kvalifisert og få bedre støtte til å bli det. Tiltakene skal også gi et bedre tilbud til elever med minoritetsspråklig bakgrunn. 

Elever med nedsatt funksjonsevne er en sammensatt og mangfoldig elevgruppe som kan ha helt ulike utfordringer.

Fellesnevneren er behovet for tilrettelegging enten fysisk, teknisk og/eller organisatorisk. For å sikre at denne elevgruppen blir en integrert del av Fullføringsreformen og at tiltakene som utvikles ivaretar hele mangfoldet av elever, blir brukerorganisasjonene aktivt involvert i arbeidet med å følge opp tiltakene i Fullføringsreformen.

Livslang læring

Utvidelsen av rettigheter har betydning for at norsk arbeidsliv skal kunne få den kompetansen som etterspørres. Videregående opplæring skal bidra til at flere voksne får formelle kvalifikasjoner og kvalifiserer til videre studier. Fulltidsopplæring på dagtid er sjelden forenlig med andre krav i voksnes liv. Det er derfor behov for en mer fleksibel organisering av opplæringen, og at den opplæringen som tilbys bygger videre på det den enkelte kan fra før av, og er det den enkelte trenger for å oppnå ønsket sluttkompetanse . Kompetansekravene skal være de samme, men organiseringen av opplæringen skal gjøre det mulig å kombinere opplæring, arbeid og andre ansvarsoppgaver. Derfor er nå modulstrukturert opplæring hovedmodell for videregående opplæring for voksne, og i første omgang innført for 13 lærefag. Dette kan du lese mer om her.

Regjeringen mener også at tiltak som Fagbrev på jobb og praksiskandidatordningen er viktige ordninger for å få flere voksne til å formalisere kompetansen sin i tråd med arbeidslivets behov.