Kgl. res. 24.10.03 - Vest-Agder - fylkesplan 2002

Kongelig resolusjon 24.10.03

Godkjenning av fylkesplan 2002 Vest-Agder

Fylkesplanen for Vest-Agder trekker opp mål og strategier for å utvikle fylket i ønsket retning. Det er regionalpolitisk enighet om at disse utfordringene er viktige for utviklingen i Vest-Agder i årene fremover. Fylkesplantemaene/hovedutfordringene i planen er: Barn og unge, mangfold og likeverd, arealforvaltningen og bærekraftig utvikling i kyst- og heiområdene, senterstruktur og stedsutvikling, verdiskapning og næringsutvikling, samferdsel, kultur, kompetanse og utdanning, helsepolitiske utfordringer, helsefremmende arbeid, regionalt samarbeid og utvikling og fylkesstrukturen i Agder. De ulike målene og utviklingsoppgavene i fylkesplanen skal følges opp med prioriteringer og handlingsplaner med utforming av tiltak og beskrivelse av hvordan disse skal følges opp. Flere sentrale tema tas ikke opp i fylkesplanen, men blir dekket gjennom egne fylkesdelplaner og andre planer.

Regjeringen støtter utviklingsstrategiene som Vest-Agder legger til grunn for samfunnsutviklingen i fylket. Det er grunn til å påpeke at det må legges sterk vekt på utforming av tiltak og ansvarliggjøring i oppfølgningen av fylkesplanen. Aktørene i det regionale partnerskapet må samarbeide nært om dette og inngå partnerskapsavtaler. Regjeringen er blitt gjort oppmerksom på at fylkesplanprosessen synes å ha vært noe smal og ikke trukket viktige regionale aktører og kommunene med. Oppfølgningsarbeidet blir desto viktigere.

Likestilling står sentralt i Regjeringens politikk. Innenfor alle planens tema er det viktig å vie kvinners behov og interesser oppmerksomhet, der kvinner har like gode muligheter som menn til deltakelse og medbestemmelse i politikken og i arbeidslivet. Kjønnsperspektivet bør integreres i oppfølgningen av fylkesplanen, og det må legges vekt på å utvikle kvinnerettede tiltak.

Gjennom den sentrale godkjenningsbehandlingen ber Vest-Agder fylke om en tilbakemelding på de valgte satsingsområder, profilering og målformuleringer i forhold til nasjonal politikk. Regjeringen finner at fylkesplanens tema og mål i all hovedsak er i samsvar med nasjonal politikk. Enkelte tema vil likevel bli nærmere kommentert.

Bærekraftig utvikling i kyst- og heiområdene

Dersom det utarbeides en fylkesdelplan for kystsonen i Vest-Agder, bør planen blant annet konkretisere målsettinger i Nasjonal transportplan 2002-2011 og St.prp. nr. 1 (2002-2003) om å sikre arealer til de viktigste havnene. Målsettinger om fremkommelighet og sikkerhet i sjøverts ferdsel bør følges opp i forhold til en helhetlig plan for arealforvaltning i samme fylkesdelplan.

Regjeringen vil understreke betydningen av at fylkesplanen tar hensyn til havbruk og havbeite, slik at det ikke blir lagt premisser for kommuneplanleggingen som vil kunne ekskludere havbruksnæringen fra å konkurrere om arealene i kystsonen.

Når det gjelder fylkesdelplan for Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane, viser Regjeringen til kopi av brev fra Miljøverndepartementet til Aust-Agder fylkeskommune datert 13. august 2003 om forståelse av plankartet.

Senterstruktur og stedsutvikling

Vest-Agder fylkeskommune har utarbeidet en fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av handel og tjenester i Vest-Agder. Planen er under behandling i Miljøverndepartementet. Hva som er regionsentra og sentrenes roller på ulike nivå vil bli avklart gjennom behandlingen av fylkesdelplanen.

Regjeringen støtter fylket i at arealplanlegging omfatter god infrastruktur, byestetikk og effektiv transport, men vil også påpeke at det i planleggingen må tas ressurspolitiske hensyn som for eksempel til viktige jordbruksområder og kulturlandskapet.

Samferdsel

Regjeringen vil generelt vise til at Nasjonal Transportplan (NTP 2002-2011) er det overordnede plandokumentet i samferdselssektoren. Denne planen trekker opp prioriteringene i samferdselssektoren i planperioden, med hovedvekt på første fireårsperiode. Det er på bakgrunn av Stortingets behandling fastsatt etatsvise handlingsprogrammer. De endelige økonomiske rammene fastsettes gjennom hvert enkelt års budsjett. Rullering av NTP skjer hvert fjerde år. Her gis det tydelige signal om hva som blir de neste årenes satsingsområder.

Kultur

Regjeringen slutter seg til fylkets mål og strategier på kulturområdet. Planen dekker aktuelle hovedområder og er etter regjeringens vurdering overordnet og strategisk utformet.

Samfunnssikkerhet

Vest-Agder er et vekstområde, og regjeringen vil understreke viktigheten av at Vest-Agder også ivaretar samfunnssikkerhetshensyn i sin planlegging for å sikre en trygg og robust region.

Kompetanse og utdanning

Regjeringen mener det hadde vært ønskelig om fylkesplanen hadde tatt med en beskrivelse av utviklingstrekk og utfordringer når det gjelder minoritetsspråklige elever, jf. planens kapitler 3.2, 10.1 og 10.2. Det relativt store frafallet minoritetsspråklige elever har i videregående opplæring, er en spesiell utfordring. I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom omtales styrking av oppfølgingstjenesten spesielt med sikte på særlig å fange opp denne elevgruppen.

Når det gjelder planens kapittel 10.4 "Hovedmål og strategier", gjør Regjeringen oppmerksom på at hvilken kategori den enkelte utdanningsinstitusjon skal tilhøre, fastsettes ved kongelig resolusjon etter en uavhengig faglig vurdering av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

Når det gjelder spørsmålet om å utvikle Vest-Agder sykehus til universitetssykehus uten at dette omfatter profesjonsstudium i medisin, viser Regjeringen til at Vest-Agder sykehus etter sykehusreformen er slått sammen med de andre sykehusene i Agder-fylkene til Sørlandet sykehus HF. Begrepet universitetssykehus er imidlertid brukt om de som tidligere er omtalt som regionssykehus. Det relaterer seg til sykehus som har en omfattende og bred klinisk virksomhet på regionalt nivå og som også har et hovedansvar i regionen for klinisk undervisning av medisinerstudenter. Sørlandet sykehus HF fyller ikke et slikt krav. Selv om høgskolen i Agder får status som universitet, gir ikke dette grunnlag for noen endret omtale av Sørlandet sykehus HF.

Regjeringen understreker imidlertid at sykehusene og høyskolene, med eller uten universitetsstatus, bør kunne utvikle samarbeidsmiljøer innenfor forskning og undervisning, særlig innenfor de fagområder de er gode på og som er omtalt i fylkesplanen.

Helsepolitikk og helsepolitisk arbeid i fylkene

Regjeringen gjør oppmerksom på at regional helseplan fra 2001, utarbeidet av de fem fylkeskommunene i daværende helseregion Sør, ikke lenger er gjeldende. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) skriver daværende Sosial- og helsedepartementet at planene vil være viktige grunnlagsdokumenter for den videre planlegging av spesialisthelsetjenesten, men at de ikke vil være bindende for de regionale helseforetak. Sosialkomitéen hadde ingen merknader til dette (jf. B. Innst. S. nr. 11 2002-2002). Helse Sør RHF har ansvaret for at befolkningen får det tilbudet av spesialhelsetjenesten de har krav på. Helse Sør RHF har nå i arbeid et omfattende strategiprogram "Resept 2006" for de kommende år. Regjeringen viser også til at de forhold fylkesplanen tar opp knyttet til åpenhet, omtales i revidert nasjonalbudsjett "St. prp. nr. 65 (2002-2003), og det vil som det går fram her, også bli gitt en omtale i budsjettproposisjonen for 2004.

Folkehelse

Regjeringen vurderer det som hensiktsmessig og klargjørende at folkehelsespørsmål behandles som et eget hovedtema. Dette bidrar til en ønsket synliggjøring av at flere av problemfeltene innenfor folkehelsepolitikken ofte går på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer. Fylkesplanen har en reflektert tilnærming til begrepet folkehelse og vektlegger i særlig grad en sosial dimensjon gjennom de seks hovedpunkter trivsel, funksjon, natur, humør, mestring, overskudd/energi. Vest-Agder har en formålstjenlig tilnærming til det sektorovergripende folkehelsearbeidet. Gjennom et kompetanseprogram vil helse bli innarbeidet i andre sektorer gjennom plandokumenter og helsekonsekvensutredninger, og dette er en fremtidsrettet strategi.

Regjeringen gjør oppmerksom på at det ikke er foreslått noe eget program om sosial ulikhet og helse (jf. kapittel 12.2 A). I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom er det omtalt enkelte levekårsproblemer, herunder sosial utstøting og helseproblemer og sammenhengen mellom disse, og hovedstrategiene i regjeringens innsats for å bekjempe fattigdomsproblemene er arbeid, målretting av velferdsordningene, sosial inkludering og utdanning. God opplæring for barn, unge og voksne er av vesentlig betydning for bekjempelse av fattigdomsproblemene.

Avslutning

Det gjøres oppmerksom på at godkjenningen av fylkesplan for Vest-Agder 2002, ikke omfatter konkret ressursbruk. Prioritering og tildeling av ressurser følges opp gjennom de årlige budsjettprosessene. Det forutsettes at fylkeskommunen tar kontakt med berørte statlige myndigheter for å sikre gjennomføring av planens strategier og tiltak.

Regjeringen vil understreke betydningen av plan- og bygningslovens § 19‑6, der det heter at fylkesplanen skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet, og være retningsgivende for kommunal og statlig virksomhet i fylket. Plan- og bygningsloven forutsetter at statlige organer som ønsker å fravike forutsetningene i godkjent fylkesplan, tar dette opp med fylkeskommunens planmyndigheter. Dersom fylkeskommunen og vedkommende sektormyndighet ikke blir enige, skal saken tas opp med de sentrale planmyndigheter.

Miljøverndepartementet
tilrår:

Fylkesplan 2002 Vest-Agder, vedtatt i Fylkestinget 16. desember 2002, godkjennes i medhold av plan- og bygningslovens § 19‑4, med de merknader og forbehold som er nevnt foran i Miljøverndepartementets foredrag i saken.