Ot.prp. nr. 30 (2000-2001)

Om lov om endring i lov 1. mars 1985 nr. 3 om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (Valgloven)

Til innhaldsliste

7 Økonomiske og administrative konsekvensar

Endringa som blir foreslått, kan føre med seg noko auka statlege utgifter i samband med gjennomføringa av førehandsrøystinga. For det meste vil dette dreie seg om dekning av lønn og transportutgifter til røystmottakarane. Reduserte utgifter som ei følgje av færre ordinære postkontor vil likevel truleg vege opp for ein del av dei utgiftene endringa fører med seg. Dette fordi det mest truleg vil bli nokre færre personar som må gjennomgå opplæring, samtidig som ein reduksjon i talet på ordinære postkontor vil redusere dei administrative utgiftene.

Det er til så lenge vanskeleg å seie noko sikkert om lovendringa vil auke eller redusere dei totale statlege utgiftene. Dette heng mellom anna saman med om ein får til å gjere papirmanntalet tilgjengeleg på dei stadene der det blir vedteke å ta imot førehandsrøyster, og kor raskt Posten greier å leggje om ekspedisjonsnettet sitt. Ein eventuell auke i utgiftene som følgje av lovendringa vil bli dekt innanfor gjeldande budsjettrammer.

Administrativt vil lovendringa innebere noko meir arbeid, særleg for Posten i samband med administrasjon av røysting på andre stader enn på ordinære postkontor. På den andre sida vil det bli færre ordinære postkontor å administrere. Dette inneber at lovendringa totalt sett truleg ikkje vil føre til meir administrativt arbeid for Posten.

Administrativt vil lovendringa også innebere noko meir arbeid for dei kommunane som stiller eit kommunalt lokale til disposisjon for Posten ved førehandsrøystinga.