Forskrift og beslutning om systemviktige finansinstitusjoner

Finansdepartementet har i dag fastsatt forskrift om identifisering av systemviktige finansinstitusjoner. Dette er en oppfølging av nye kapitalkrav som ble vedtatt av Stortinget i fjor.

Finansdepartementet har i dag fastsatt forskrift om identifisering av systemviktige finansinstitusjoner. Dette er en oppfølging av nye kapitalkrav som ble vedtatt av Stortinget i fjor. Forskriften fastsetter at departementet som hovedregel skal utpeke finansinstitusjoner som har en forvaltningskapital som utgjør minst 10 prosent av Fastlands-Norges BNP, eller en andel av utlånsmarkedet på minst 5 prosent, som systemviktige. Departementet har i dag varslet DNB ASA, Nordea Bank Norge ASA og Kommunalbanken AS at de vil bli ansett som systemviktige finansinstitusjoner. Disse institusjonene oppfyller de objektive kriteriene i forskriften og vil dermed pålegges et særskilt kapitalbufferkrav fra 1. juli 2015.

– Enkelte finansinstitusjoner er systemviktige, og har særlig stor betydning for finanssystemet og økonomien. Slike institusjoner skal ha et høyere krav til ren kjernekapital for å redusere sannsynligheten for at de får økonomiske problemer som kan ha alvorlige negative konsekvenser for det finansielle systemet og realøkonomien, sier finansminister Siv Jensen.

Systemviktige institusjoner skal etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 e oppfylle et særskilt kapitalbufferkrav på 1 prosent fra 1. juli 2015 og 2 prosent fra 1. juli 2016. Fra 1. juli 2016, når de nye kapitalkravene for banker og andre finansinstitusjoner har fått full virkning, skal systemviktige institusjoner oppfylle et samlet minstekrav til ren kjernekapitaldekning på 12 prosent, mens det samlede minstekravet for øvrige institusjoner blir 10 prosent. Det motsykliske kapitalbufferkravet på 1 prosent fra 1. juli 2015 kommer i tillegg for alle institusjoner.

Finansdepartementet har i dag fastsatt forskrift om fremgangsmåte og kriterier for å identifisere og fastsette hvilke finansinstitusjoner som skal anses som systemviktige i Norge. Hovedregelen er at en institusjon skal anses som systemviktig dersom den har en forvaltningskapital som utgjør minst 10 prosent av Fastlands-Norges BNP eller en andel av utlånsmarkedet på minst 5 prosent. Institusjoner kan også anses som systemviktige på grunnlag av blant annet deres størrelse, omfang av virksomhet i Norge og i andre land, kompleksitet, rolle i den finansielle infrastrukturen og i hvilken grad institusjonene er sammenvevet med resten av det finansielle systemet.

Finansdepartementet skal hvert år, basert på råd fra Finanstilsynet, bestemme hvilke institusjoner som skal anses som systemviktige. Departementets beslutning skal normalt tidligst tre i kraft 12 måneder etter at beslutningen er fattet. I særlige tilfeller kan tidligere ikrafttredelse besluttes.

Forskriftsreglene om identifisering av systemviktige finansinstitusjoner er utformet i tråd med EUs regler og Baselkomiteens anbefalinger, og har klare likhetstrekk med løsninger som er valgt i blant annet Danmark og Sverige. I tillegg til det særskilte kapitalbufferkravet har Finanstilsynet gått inn for at systemviktige institusjoner skal oppfylle krav til likviditetsdekning, stabil finansiering og gjenopprettingsplaner tidligere enn øvrige institusjoner. Regler om slike krav er fortsatt under arbeid, både i EU og i Norge, og departementet vil derfor måtte komme tilbake til disse spørsmålene senere.  

DNB ASA, Nordea Bank Norge ASA og Kommunalbanken AS har i dag blitt varslet om at Finansdepartementet vil treffe vedtak om at institusjonene skal anses som systemviktige i henhold til finansieringsvirksomhetsloven og forskrift om identifisering av systemviktige finansinstitusjoner. Formålet er å øke evnen til å bære tap i de institusjonene som er utpekt som systemviktige.

DNB ASA, Nordea Bank Norge og Kommunalbanken er de tre største finansinstitusjonene i Norge, både sammenlignet med Fastlands-Norges BNP og målt etter andeler i utlånsmarkedet, se figuren nedenfor. Kommunalbanken finansierer seg i hovedsak gjennom lån i internasjonale kapitalmarkeder.

– God utvikling i norsk økonomi har bidratt til gode resultater og god inntjening i norske finansinstitusjoner, og særlig bankene. Norske banker har styrket sin soliditet vesentlig de senere årene, både som følge av nye kapitalkrav og høyere krav til soliditet fra långivere og andre aktører. Mange norske banker er viktige i sine regioner. Finansdepartementet har valgt ikke å legge et regionkriterium til grunn for identifiseringen av systemviktige banker. Det er likevel viktig at Finanstilsynet følger opp kapitaldekningen i regionbankene, slik at de står godt rustet til å møte tilbakeslag i økonomien. Generelt er det viktig at alle banker fortsetter å styrke sin soliditet, sier finansminister Siv Jensen.

Les mer:

Figur: Forvaltningskapital som andel av Fastlands-Norges BNP1 og andel av samlede utlån til publikum i Norge2 i norske finansinstitusjoner (konsern) ved utgangen av 2013.

 

1) For institusjoner som har eierandeler i felleseide OMF-kredittforetak, er institusjonens forholdsmessige andel av kredittforetakets forvaltningskapital regnet med i institusjonens forvaltningskapital.

2) Inkluderer utlån som er overført til felleseide OMF-kredittforetak.

Kilde: Finanstilsynet.