Foreslår å styrke forsvarsevnen med 6,5 milliarder kroner

– Dette er et statsbudsjett som prioriterer sikkerhet og forsvar. Regjeringen foreslår å styrke forsvarsbudsjettet med 6,5 milliarder kroner i tråd med oppfølgingen av langtidsplanen. Dette er nødvendig for å styrke forsvarsevnen. Etter tiår med nedbygging bygger vi nå opp Forsvaret, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.

– Vi bygger opp bedre beredskap med ammunisjon, utstyr og nye våpen, vi styrker Forsvaret med flere vernepliktige og ansatte, investerer i bygg og infrastruktur rundt om i landet, og øker produksjonskapasiteten i norsk forsvarsindustri, sier Sandvik.

Med forslaget kan Forsvaret opprettholde, seiling, trening, øvelser og tilstedeværelse på et høyt nivå. Samtidig legges det til rette for at Forsvaret kan øke bemanningen med om lag 750 fast ansatte, 900 reservister og 450 vernepliktige i løpet av 2027.

– Vi lever i en alvorlig og uforutsigbar tid. Forsvaret må bygges opp. Derfor tar regjeringen i 2027 flere konkrete grep for å styrke Forsvaret. Vi investerer i flere folk, materiell, infrastruktur, beredskap og utholdenhet, i tråd med våre NATO-forpliktelser og langtidsplanen for forsvarssektoren.

Regjeringen foreslår å bruke om lag 7,8 milliarder kroner til å investere i og oppgradere militær eiendom, bygg og anlegg i 2027. Dette gjelder for eksempel vedlikeholdsfasiliteter, øvingsfelt, lagerbygg og kvarterer en styrking på om lag 1,6 milliarder kroner. I tillegg foreslår regjeringen å styrke oppgraderingen av kritisk infrastruktur for å ta imot allierte med om lag 500 millioner kroner.

Regjeringen foreslår å bevilge 516 millioner kroner til en strategisk satsing i norsk forsvarsindustri, for å øke produksjonskapasiteten.

Regjeringen foreslår også å forsterke dronesatsningen i Forsvaret, og foreslår 100 millioner kroner til et nasjonalt droneprogram i 2027.

Øker driftsbudsjettet til Forsvaret

Regjeringen foreslår å styrke Forsvarets driftsramme med om lag 2,8 milliarder kroner i 2027. I tillegg kommer pris- og lønnskompensasjon. Dette vil gi rom for å opprettholde et høyt aktivitetsnivå, forbedre beredskapen, bygge opp styrkestrukturen og legge til rette for overganger fra gammelt til nytt materiell. Samtidig legges til rette for flere vernepliktige, ansatte og reservister i løpet av 2027.

– I en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon er det nødvendig å prioritere midler til vedlikehold, aktivitet og operasjoner. Vi vil at Forsvaret skal opprettholde operativ evne og ansette flere, samtidig som det gjøres grep for å øke beredskapen og utholdenheten. Derfor foreslår vi en betydelig styrking av Forsvarets driftsrammer i tråd med enigheten om det reprioriterte Forsvarsløftet som et samlet Storting har stilt seg bak, sier forsvarsministeren.

Regjeringen foreslår også å styrke Forsvarsmateriell sin kapasitet til å gjennomføre investeringsprosjekter og til å inngå rammeavtaler for tjenester og produkter som understøtter sektorens virksomhet med 255 millioner kroner.

Styrker Etterretningstjenesten

I budsjettforslaget foreslår regjeringen å styrke Etterretningstjenesten med om lag 400 millioner kroner.

– Vi må forstå utviklingen rundt oss raskt, godt og presist. Det er viktig at Etterretningstjenesten og Forsvaret har god og kontinuerlig evne til å forstå trusselbildet i Norges interesseområder og til å varsle. Regjeringen foreslår derfor å videreføre og ytterligere styrke Etterretningstjenestens kapasitet til situasjonsforståelse og innhenting. Satsingen skal gi et bedre og mer oppdatert situasjonsbilde fra havbunnen til verdensrommet og i alle domener, sier forsvarsministeren.

Investerer i utstyr og våpen

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 34 milliarder kroner på posten for materiellinvesteringer i 2027. Dette innebærer en styrking av materiellinvesteringer på om lag 100 millioner kroner.

– Oppbyggingen og moderniseringen av Forsvaret er i full gang. Vi gjennomfører nå den største investeringen i norsk sikkerhet i moderne tid. Vi investerer i nytt utstyr og bygger et forsvar for fremtiden, for eksempel nye stridsvogner og langtrekkende presisjonsild til Hæren, våpen til de nye kampflyene våre i Luftforsvaret og nye ubåter til Sjøforsvaret, sier forsvarsministeren.

Hoveddelen av utbetalingene i 2027 vil gå til prosjekter som er under gjennomføring. De største utbetalingene vil være til nye ubåter (7,7 milliarder kroner), nye stridsvogner til Hæren (4,6 milliarder kroner), kampflyprogrammet (3,3 milliarder kroner), levetidsforlengelse av dagens fregatter (2,3 milliarder kroner) og sensorer for luftromsovervåking (1,9 milliarder kroner). Det settes også av midler til blant annet kystvaktfartøyer og luftvern.

For utfyllende oversikt over de største materiellprosjektene, se Tabell 3.14 Kategori 1-prosjekter innenfor materiell.

Støtte til Ukraina er støtte til Norge og Europa

I 2027 foreslår regjeringen at rammen for sivil og militær støtte til Ukraina videreføres på 85 milliarder kroner. Dette øker den samlede rammen for Nansen-programmet til minst 344 milliarder kroner i perioden 2023–2030. Regjeringen foreslår at den militære støtten skal utgjøre 70 milliarder kroner i 2027, hvorav 50 mrd. kroner vil gå uavkortet til internasjonale initiativ og kjøp fra ukrainsk industri.

Sammenliknet med budsjettet for 2026 foreslår regjeringen en nominell økning på 11,9 milliarder kroner til neste år. Forsvarsbudsjettet inkluderer en videreføring av den militære støtten til Ukraina. Uten den militære støtten til Ukraina øker forsvarsbudsjettet fra om lag 112 milliarder kroner i 2026 til 123 milliarder kroner i 2027.