Statsbudsjettet 2017

Grønn omstilling i samferdsel – satser på ny teknologi, kollektivtransport, sykkel og bytiltak

- Vi skal gjennom bedre mobilitet og fleksibilitet få folk flest til å bidra med det grønne skiftet. Økt kapasitet og fleksibilitet i kollektivtilbudet og en stadig renere bilpark vil være viktige grep for å kutte utslipp og energibruk. Sammen med digitalisering, smart mobilitet, autonome kjøretøy, bildeling og nye bruksmønstre vil vi få en bedre transporthverdagen og bidra til å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn innen 2050. Det sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i forbindelse med at statsbudsjettet ble lagt frem i dag.

- Transportsektoren står for en stor del av utslippet av klimagasser og skaper også svevestøv og støy. Jeg har stor tro på at fremtidens samferdsel vil være grønnere, sikrere og mer effektiv. I fremtiden vil nye teknologier redusere utslippene kraftig, samtidig som bildeling og mer fleksible og attraktive kollektivtilbud kan redusere antallet kjøretøy på veien. Vi skal bidra til at mulighetene blir en realitet og at folk flest får en bedre transporthverdag, sier samferdselsministeren.

Han påpeker at transport av folk og gods skal skje mest mulig sikkert, effektivt og bærekraftig. 

- Grønn omstilling handler i høy grad om endrede vaner, innovasjon og vilje til å prøve ut nye teknologier og nye måter å organisere samfunnet på, sier Solvik-Olsen.

I statsbudsjettet for 2017 prioriterer regjeringen over flere departement områder som bidrar til grønn omstilling og reduserte klimautslipp:

Kollektiv

Til kollektivtiltak over statsbudsjettet er det foreslått totalt 22,9 milliarder kroner. Dette inkluderer 3,3 milliarder kroner til kjøp av persontransport med tog og om lag 18 milliarder kroner til jernbaneinvesteringer, drift og vedlikehold. Budsjettet har økt med over 50 prosent i denne regjeringsperioden.

1,5 milliarder til bymiljøavtaler og belønningsordningen

Gjennom belønningsordningen og bymiljøavtaler støtter staten kollektivinvesteringer og tilrettelegging for syklister og fotgjengere i de ni største byene/byområdene med over 1,5 milliarder kroner. Det settes av penger til bymiljøavtaler i Oslo/Akershus, Bergen, Trondheim og Nord-Jæren.

Fornebubanen i Oslo og Akershus, Bybanen i Bergen og Bussveien på Nord-Jæren er tre prosjekter der staten vil stå for halvparten av investeringskostnadene. Statlig bidrag til Superbussløsningen er en del av bymiljøavtalen som nylig ble inngått med Trondheim. 

Regjeringen foreslår 50 millioner kroner til Fornebubanen, 50 millioner kroner til Bybanen, 85 millioner kroner til Bussveien på Nord-Jæren og 42 millioner kroner til Superbussløsningen i Trondheim. Regjeringen foreslår dessuten 200 millioner kroner til tilrettelegging for kollektivtransport, syklister og fotgjengere i byområder som inngår bymiljøavtale.

Til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyområdene foreslår regjeringen om lag 940 millioner kroner i 2017, hvorav knappe 400 millioner kroner er knyttet opp i konkrete avtaler. Totalt ligger bevilgningene foran planlagt nivå etter de første fire årene i Nasjonal transportplan 2014-2023. I perioden 2014-17 har vi bevilget rundt 4 800 millioner kroner til å utvikle kollektivtilbudet i de største byene, mot ca  800 millioner kroner i forrige fireårsperiode. Det understreker at regjeringen mener alvor med satsingen

Belønningsmidlene går inn i bymiljøavtalene når slike avtaler inngås, som i Trondheim, der 170 millioner kroner er foreslått i belønningsmidler gjennom bymiljøavtalen.- Når belønningsmidlene blir en del av bymiljøavtalene, får vi en helhetlig satsning på gode kollektivløsninger og målet om nullvekst i personbiltransporten i de store byområdene i Norge, sier Solvik-Olsen.

Sykling og gange

Regjeringen foreslår 477 millioner kroner til gang- og sykkelveier. I tillegg ligger det inne forslag om 191 millioner kroner til gang- og sykkeltiltak fra ekstern finansiering, i all hovedsak bompenger. Midlene vil finansiere sammenhengende sykkelveinett i byer og tettsteder og utbygging av strekninger knyttet til skoleveier.

Regjeringen foreslår også 100 millioner kroner til tilskuddsordningen for gang- og sykkelvei på fylkeskommunalt- og kommunalt veinett. 

- Jeg er opptatt av å sikre at vi får flere kilometer sykkelvei for pengene. Vegdirektoratet har fått i oppdrag å se på hvordan vi kan effektivisere utbyggingen og bedre tilbudet, samtidig som sikkerheten ivaretas, sier samferdselsministeren. 

Drivstoff

For å bidra til utslippskutt på norske veier og for å følge opp det grønne skatteskiftet, er det foreslått å øke veibruksavgiften på autodiesel og bensin. 

Samtidig er det ikke en hensikt å øke skattleggingen av bilistene. Årsavgiften foreslås redusert, og engangsavgiften for kjøretøy legges om, med økt vekt på CO2- og NOx-utslipp. Regjeringen har også vedtatt forlenging av merverdiavgiftsfritaket for nullutslippsbiler frem til 2020.

- Regjeringen har besluttet å øke omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikken til 7 prosent fra 2017. Vi har også lagt fram en langsiktig plan for videre opptrapping og overgang til biodrivstoff med bedre bærekraft som sikrer god global og nasjonal klimaeffekt, sier Solvik-Olsen.

Til Enovas støtteordninger for utslippsreduksjoner, blant annet for utbygging av en ladeinfrastruktur for biler og skip, er det foreslått om lag 2,3 milliarder kroner – 90 millioner kroner mer enn i 2016. 

Innen luftfarten er innblanding av bærekraftig biodrivstoff samt effektivisering av luftrommet de viktigste tiltakene for et grønt skifte. Oslo lufthavn er fremst i verden på å gjøre slikt biodrivstoff tilgjengelig. 

- Vi vil vurdere en ordning der leverandører av flydrivstoff pålegges et omsetningskrav for avansert bærekraftig biojetdrivstoff. Dette kommer vi tilbake til i ny nasjonal transportplan som legges frem til våren, sier samferdselsministeren.

Ny kunnskap

Forskningsinnsatsen på klimaområdet styrkes med 71,5 millioner kroner over Klima- og miljøverndepartementets budsjett – her vil utslippsreduksjoner fra transport være et av de viktigste temaene.

Tilskuddet til ITS Norge, som arbeider med å omstille transportsektoren i retning av ny, grønnere og mer effektiv teknologi, er foreslått øket med 800 000 kroner til 2,5 millioner kroner.

- Lett tilgjengelig og pålitelig reiseinformasjon og enkel billettering er viktig for å få enda flere til å reise med kollektivtransport. Vi arbeider med å få på plass en nasjonal reiseplanlegger og å legge til rette for sømløs elektronisk billettering, sier Solvik-Olsen.

Regjeringen foreslår å bevilge 33,1 millioner kroner til disse tiltakene i 2017.

Jernbane

Til jernbaneformål er det satt av 21,9 milliarder kroner. Til statlig kjøp av persontransport med tog er det foreslått om lag 3,3 milliarder kroner.

- En velfungerende jernbane er en viktig del av kollektivtransportsystemet og en forutsetning for å lykkes med det grønne skiftet. Vi har fått nye persontog, bedre infrastruktur og utvidet rutetilbudet. Vi har lagt til rette for bedre Internett-dekning på tog flere steder, slik at det blir enklere å arbeide eller surfe om bord, sier samferdselsministeren. Vi ser at stadig flere velger å ta toget, og med reformene i jernbanen vi jobber med skal toget bli enda mer konkurransedyktig, sier Solvik-Olsen.

Til Follobanen foreslår regjeringen nesten 4,9 milliarder kroner. Dette er et svært viktig InterCity-prosjekt, som er en satsing for klima og verdiskaping. Med dette har regjeringen overoppfylt NTP-målene for jernbane med over 4,6 milliarder kroner.

I 2017 blir utbyggingen av disse store jernbaneprosjektene ført videre:

•Nytt dobbeltspor Oslo–Ski (Follobanen)

•Dobbeltspor Langset–Kleverud (Fellesprosjektet Dovrebanen-E6)

•Dobbeltspor på Vestfoldbanen (Holm–Holmestrand–Nykirke og Farriseidet– Porsgrunn)

•Modernisering av Trønder- og Meråkerbanen (Hell-Værnes) og Vossebanen (Bergen-Arna)

Miljøferjer

Det foreslås bevilget 1 141 millioner kroner til kjøp av riksveiferjetjenester. 

Ny kontrakt for ferjesambandet riksvei 19 Moss – Horten starter opp 1. januar 2017 med fem ferjer. De nye ferjene vil ha et utslipp av CO2 og NOx som er henholdsvis 30 prosent og 80 prosent lavere enn dagens ferjer. 

Om lag halvparten av riksveiferjesambandene er lyst ut eller skal lyses ut i 2016 og 2017. De statlige utviklingskontraktene har gjort det mulig å bestille flere helelektriske ferjer, og gitt økt bruk av maritime batterier i øvrig skipsfart. Dette vil på sikt gi betydelige reduserte klimagassutslipp. 

På sambandet E39 Anda – Lote med oppstart 2018, er det stilt krav til null- og lavutslipp. Dette har resultert i én ferje som skal gå utelukkende på elektrisitet og én plug-in hybridferje.

- Vi sørger for stadig mer miljøvennlig drift av maritim virksomhet og ser at krav til lav- og nullutslipp fører til mer drift med helelektriske ferjer. Vi har også bedt Statens vegvesen starte et utviklingsprosjekt for å vurdere hydrogen-elektriske ferjer i fremtiden, sier Solvik-Olsen.

Grønn nærskipsfart

Sjøtransporten skal være en effektiv, trygg og miljøvennlig transportform. En viktig forutsetning for å redusere utslippet av klimagasser i transportsektoren er tilgang på fornybare energibærere og mer klimavennlig drivstoff. Bedre tilgang til landstrøm og tankingsfasiliteter for LNG kan være viktige bidrag. Regjeringen har tidligere redusert elavgiften for skip – både for lading av batterier og landstrøm.

I 2017 foreslår regjeringen å sette av 30 millioner kroner til etablering av ny tilskuddsordning for overføring av gods fra vei til sjø. Ordningen skal kompensere for merkostnad ved sjøtransport og innføres som en treårig prøveordning. Tilskudd kan tildeles redere ved opprettelse av nye linjer eller ved oppgradering av eksisterende tilbud. 

Kondemneringsordningen for utskifting av eldre skip og låneordningen for bygging av nye grønne skip er foreslått videreført.

- Regjeringen har redusert kostnadene for nærskipsfarten, for å legge til rette for at mer av veksten i godstransport tas på sjø. En mer effektiv losordning er ett av tiltakene, sammen med ny havnestrategi og satsing på maritim infrastruktur og utbedringer av farleder. 

Regjeringen viderefører reduksjonen i Kystverkets sektoravgifter med 86 millioner kroner, og reduserer avgiftene ytterligere med 15 millioner kroner som følge av konkurranseutsettingen av tilbringertjenesten for los.

Ekom

Regjeringen har lagt frem Norges første nasjonale plan for elektronisk kommunikasjon med mål for bredbånd, mobil dekning, sikre elektroniske kommunikasjonsnett og tilgang til et fritt og åpent internett. 

- Ekominfrastrukturen utgjør nå en sentral innsatsfaktor i samferdselssektoren og for store deler av virksomheten i samfunnet for øvrig. Utviklingen av femte generasjons mobilnett og "tingenes internett" vil åpne for ytterligere digitalisering som kan gi nye tjenester og smarte løsninger. Samlet vil dette bidra til å støtte et grønt skifte i samferdselssektoren samtidig som det også vil ha stor betydning for andre sektorer, sier samferdselsministeren.

Ny teknologi - Norge i forkant

- Det grønne skiftet krever innsats her og nå, først og fremst i form av en kraftig satsing på kollektivtransport. Like viktig er det at denne regjeringen og samarbeidspartiene ser de store mulighetene ny miljøteknologi og smart mobilitet representerer. Norge skal være helt i forkant med å ta i bruk grønne innovasjoner, sier samferdselsministeren.

- Regjeringen arbeider målbevisst og aktivt med å legge til rette for utprøving av autonome kjøretøy, den unike satsingen på elbil videreføres, og vi reformerer utbygging og drift av vei og bane, slik at vi får mer samferdsel for pengene og kan prioritere utvikling av fremtidsrettede og grønne løsninger, sier Solvik-Olsen.

Våren 2017 legger regjeringen frem en ny nasjonal transportplan. Den vil for første gang bygge på en klimastrategi fra transportetatene. 

- For første gang vil en grunnleggende faktor i utformingen av fremtidens transportløsninger være ny teknologi. Digitalisering, deling og nullutslippsteknologi vil radikalt endre transporthverdagen til det bedre, sier samferdselsministeren.

 

- Transportsektoren står for en stor del av utslippet av klimagasser og skaper også svevestøv og støy. Jeg har stor tro på at fremtidens samferdsel vil være grønnere, sikrere og mer effektiv. I fremtiden vil nye teknologier redusere utslippene kraftig, samtidig som bildeling og mer fleksible og attraktive kollektivtilbud kan redusere antallet kjøretøy på veien. Vi skal bidra til at mulighetene blir en realitet og at folk flest får en bedre transporthverdag, sier samferdselsministeren.

 

Han påpeker at transport av folk og gods skal skje mest mulig sikkert, effektivt og bærekraftig.

 

- Grønn omstilling handler i høy grad om endrede vaner, innovasjon og vilje til å prøve ut nye teknologier og nye måter å organisere samfunnet på, sier Solvik-Olsen.

 

I statsbudsjettet for 2017 prioriterer regjeringen over flere departement områder som bidrar til grønn omstilling og reduserte klimautslipp:

 

Kollektiv

 

Til kollektivtiltak over statsbudsjettet er det foreslått totalt 22,9 milliarder kroner. Dette inkluderer 3,3 milliarder kroner til kjøp av persontransport med tog og om lag 18 milliarder kroner til jernbaneinvesteringer, drift og vedlikehold. Budsjettet har økt med over 50 prosent i denne regjeringsperioden.

1,5 milliarder til bymiljøavtaler og belønningsordningen

Gjennom belønningsordningen og bymiljøavtaler støtter staten kollektivinvesteringer og tilrettelegging for syklister og fotgjengere i de ni største byene/byområdene med over 1,5 milliarder kroner. Det settes av penger til bymiljøavtaler i Oslo/Akershus, Bergen, Trondheim og Nord-Jæren.

Fornebubanen i Oslo og Akershus, Bybanen i Bergen og Bussveien på Nord-Jæren er tre prosjekter der staten vil stå for halvparten av investeringskostnadene. Statlig bidrag til Superbussløsningen er en del av bymiljøavtalen som nylig ble inngått med Trondheim.

Regjeringen foreslår 50 millioner kroner til Fornebubanen, 50 millioner kroner til Bybanen, 85 millioner kroner til Bussveien på Nord-Jæren og 42 millioner kroner til Superbussløsningen i Trondheim. Regjeringen foreslår dessuten 200 millioner kroner til tilrettelegging for kollektivtransport, syklister og fotgjengere i byområder som inngår bymiljøavtale.

Til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyområdene foreslår regjeringen om lag 940 millioner kroner i 2017, hvorav knappe 400 millioner kroner er knyttet opp i konkrete avtaler. Totalt ligger bevilgningene foran planlagt nivå etter de første fire årene i Nasjonal transportplan 2014-2023. I perioden 2014-17 har vi bevilget rundt 4 800 millioner kroner til å utvikle kollektivtilbudet i de største byene, mot ca  800 millioner kroner i forrige fireårsperiode. Det understreker at regjeringen mener alvor med satsingen

Belønningsmidlene går inn i bymiljøavtalene når slike avtaler inngås, som i Trondheim, der 170 millioner kroner er foreslått i belønningsmidler gjennom bymiljøavtalen.- Når belønningsmidlene blir en del av bymiljøavtalene, får vi en helhetlig satsning på gode kollektivløsninger og målet om nullvekst i personbiltransporten i de store byområdene i Norge, sier Solvik-Olsen.

Sykling og gange

Regjeringen foreslår 477 millioner kroner til gang- og sykkelveier. I tillegg ligger det inne forslag om 191 millioner kroner til gang- og sykkeltiltak fra ekstern finansiering, i all hovedsak bompenger. Midlene vil finansiere sammenhengende sykkelveinett i byer og tettsteder og utbygging av strekninger knyttet til skoleveier.

Regjeringen foreslår også 100 millioner kroner til tilskuddsordningen for gang- og sykkelvei på fylkeskommunalt- og kommunalt veinett.

- Jeg er opptatt av å sikre at vi får flere kilometer sykkelvei for pengene. Vegdirektoratet har fått i oppdrag å se på hvordan vi kan effektivisere utbyggingen og bedre tilbudet, samtidig som sikkerheten ivaretas, sier samferdselsministeren.

Drivstoff

For å bidra til utslippskutt på norske veier og for å følge opp det grønne skatteskiftet, er det foreslått å øke veibruksavgiften på autodiesel og bensin.

Samtidig er det ikke en hensikt å øke skattleggingen av bilistene. Årsavgiften foreslås redusert, og engangsavgiften for kjøretøy legges om, med økt vekt på CO2- og NOx-utslipp. Regjeringen har også vedtatt forlenging av merverdiavgiftsfritaket for nullutslippsbiler frem til 2020.

- Regjeringen har besluttet å øke omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikken til 7 prosent fra 2017. Vi har også lagt fram en langsiktig plan for videre opptrapping og overgang til biodrivstoff med bedre bærekraft som sikrer god global og nasjonal klimaeffekt, sier Solvik-Olsen.

Til Enovas støtteordninger for utslippsreduksjoner, blant annet for utbygging av en ladeinfrastruktur for biler og skip, er det foreslått om lag 2,3 milliarder kroner – 90 millioner kroner mer enn i 2016.

Innen luftfarten er innblanding av bærekraftig biodrivstoff samt effektivisering av luftrommet de viktigste tiltakene for et grønt skifte. Oslo lufthavn er fremst i verden på å gjøre slikt biodrivstoff tilgjengelig.

- Vi vil vurdere en ordning der leverandører av flydrivstoff pålegges et omsetningskrav for avansert bærekraftig biojetdrivstoff. Dette kommer vi tilbake til i ny nasjonal transportplan som legges frem til våren, sier samferdselsministeren.

Ny kunnskap

Forskningsinnsatsen på klimaområdet styrkes med 71,5 millioner kroner over Klima- og miljøverndepartementets budsjett – her vil utslippsreduksjoner fra transport være et av de viktigste temaene.

Tilskuddet til ITS Norge, som arbeider med å omstille transportsektoren i retning av ny, grønnere og mer effektiv teknologi, er foreslått øket med 800 000 kroner til 2,5 millioner kroner.

- Lett tilgjengelig og pålitelig reiseinformasjon og enkel billettering er viktig for å få enda flere til å reise med kollektivtransport. Vi arbeider med å få på plass en nasjonal reiseplanlegger og å legge til rette for sømløs elektronisk billettering, sier Solvik-Olsen.

Regjeringen foreslår å bevilge 33,1 millioner kroner til disse tiltakene i 2017.

Jernbane

 

Til jernbaneformål er det satt av 21,9 milliarder kroner. Til statlig kjøp av persontransport med tog er det foreslått om lag 3,3 milliarder kroner.

 

- En velfungerende jernbane er en viktig del av kollektivtransportsystemet og en forutsetning for å lykkes med det grønne skiftet. Vi har fått nye persontog, bedre infrastruktur og utvidet rutetilbudet. Vi har lagt til rette for bedre Internett-dekning på tog flere steder, slik at det blir enklere å arbeide eller surfe om bord, sier samferdselsministeren. Vi ser at stadig flere velger å ta toget, og med reformene i jernbanen vi jobber med skal toget bli enda mer konkurransedyktig, sier Solvik-Olsen.

 

Til Follobanen foreslår regjeringen nesten 4,9 milliarder kroner. Dette er et svært viktig InterCity-prosjekt, som er en satsing for klima og verdiskaping. Med dette har regjeringen overoppfylt NTP-målene for jernbane med over 4,6 milliarder kroner.

 

I 2017 blir utbyggingen av disse store jernbaneprosjektene ført videre:

 

•        Nytt dobbeltspor Oslo–Ski (Follobanen)

•        Dobbeltspor Langset–Kleverud (Fellesprosjektet Dovrebanen-E6)

•        Dobbeltspor på Vestfoldbanen (Holm–Holmestrand–Nykirke og Farriseidet– Porsgrunn)

•        Modernisering av Trønder- og Meråkerbanen (Hell-Værnes) og Vossebanen (Bergen-Arna)

Miljøferjer

Det foreslås bevilget 1 141 millioner kroner til kjøp av riksveiferjetjenester.

Ny kontrakt for ferjesambandet riksvei 19 Moss – Horten starter opp 1. januar 2017 med fem ferjer. De nye ferjene vil ha et utslipp av CO2 og NOx som er henholdsvis 30 prosent og 80 prosent lavere enn dagens ferjer.

Om lag halvparten av riksveiferjesambandene er lyst ut eller skal lyses ut i 2016 og 2017. De statlige utviklingskontraktene har gjort det mulig å bestille flere helelektriske ferjer, og gitt økt bruk av maritime batterier i øvrig skipsfart. Dette vil på sikt gi betydelige reduserte klimagassutslipp.

På sambandet E39 Anda – Lote med oppstart 2018, er det stilt krav til null- og lavutslipp. Dette har resultert i én ferje som skal gå utelukkende på elektrisitet og én plug-in hybridferje.

- Vi sørger for stadig mer miljøvennlig drift av maritim virksomhet og ser at krav til lav- og nullutslipp fører til mer drift med helelektriske ferjer. Vi har også bedt Statens vegvesen starte et utviklingsprosjekt for å vurdere hydrogen-elektriske ferjer i fremtiden, sier Solvik-Olsen.

Grønn nærskipsfart

Sjøtransporten skal være en effektiv, trygg og miljøvennlig transportform. En viktig forutsetning for å redusere utslippet av klimagasser i transportsektoren er tilgang på fornybare energibærere og mer klimavennlig drivstoff. Bedre tilgang til landstrøm og tankingsfasiliteter for LNG kan være viktige bidrag. Regjeringen har tidligere redusert elavgiften for skip – både for lading av batterier og landstrøm.

I 2017 foreslår regjeringen å sette av 30 millioner kroner til etablering av ny tilskuddsordning for overføring av gods fra vei til sjø. Ordningen skal kompensere for merkostnad ved sjøtransport og innføres som en treårig prøveordning. Tilskudd kan tildeles redere ved opprettelse av nye linjer eller ved oppgradering av eksisterende tilbud.

Kondemneringsordningen for utskifting av eldre skip og låneordningen for bygging av nye grønne skip er foreslått videreført.

- Regjeringen har redusert kostnadene for nærskipsfarten, for å legge til rette for at mer av veksten i godstransport tas på sjø. En mer effektiv losordning er ett av tiltakene, sammen med ny havnestrategi og satsing på maritim infrastruktur og utbedringer av farleder.

Regjeringen viderefører reduksjonen i Kystverkets sektoravgifter med 86 millioner kroner, og reduserer avgiftene ytterligere med 15 millioner kroner som følge av konkurranseutsettingen av tilbringertjenesten for los.

Ekom

Regjeringen har lagt frem Norges første nasjonale plan for elektronisk kommunikasjon med mål for bredbånd, mobil dekning, sikre elektroniske kommunikasjonsnett og tilgang til et fritt og åpent internett.

- Ekominfrastrukturen utgjør nå en sentral innsatsfaktor i samferdselssektoren og for store deler av virksomheten i samfunnet for øvrig. Utviklingen av femte generasjons mobilnett og "tingenes internett" vil åpne for ytterligere digitalisering som kan gi nye tjenester og smarte løsninger. Samlet vil dette bidra til å støtte et grønt skifte i samferdselssektoren samtidig som det også vil ha stor betydning for andre sektorer, sier samferdselsministeren.

Ny teknologi - Norge i forkant

- Det grønne skiftet krever innsats her og nå, først og fremst i form av en kraftig satsing på kollektivtransport. Like viktig er det at denne regjeringen og samarbeidspartiene ser de store mulighetene ny miljøteknologi og smart mobilitet representerer. Norge skal være helt i forkant med å ta i bruk grønne innovasjoner, sier samferdselsministeren.

- Regjeringen arbeider målbevisst og aktivt med å legge til rette for utprøving av autonome kjøretøy, den unike satsingen på elbil videreføres, og vi reformerer utbygging og drift av vei og bane, slik at vi får mer samferdsel for pengene og kan prioritere utvikling av fremtidsrettede og grønne løsninger, sier Solvik-Olsen.

Våren 2017 legger regjeringen frem en ny nasjonal transportplan. Den vil for første gang bygge på en klimastrategi fra transportetatene.

- For første gang vil en grunnleggende faktor i utformingen av fremtidens transportløsninger være ny teknologi. Digitalisering, deling og nullutslippsteknologi vil radikalt endre transporthverdagen til det bedre, sier samferdselsministeren.

 

For flere opplysninger – se: