Helse- og omsorgsministerens tale under overrekkelsen av Helsereformutvalgets NOU

Sjekkes mot fremføring

• NOU 2026: 12. Én helsetjeneste

Kjære alle sammen! 

Denne har jeg sett veldig frem til, og jeg gleder meg til å lese rapporten. 

Aller først har jeg lyst til å si tusen takk til hele utvalget, til referansegruppen, til sekretariatet og ikke minst til deg Gunnar Bovim, som har ledet dette viktige arbeidet på vegne av landet vårt på en svært god måte. 

Vi har nå fått en svært omfattende rapport, grundige analyser og utredninger, og ikke minst forslag til ulike modeller for hvordan vi bedre kan organisere, styre og finansiere helsetjenestene våre fremover med mål en sammenhengende, integrert og bærekraftig tjeneste.

***

Og la meg først si alle sammen at vi er jo heldige her i Norge, fordi utgangspunktet vårt er godt. Glasset er halvfullt, det er ikke halvtomt. 

Vi har en av de beste helsetjenestene i verden. Det viser alle internasjonale sammenligninger. 

Vi lever lenger enn gjennomsnittet av OECD-land.

Vi har en av de høyeste overlevelsene etter kreft i hele Europa.

Når det gjelder hjerneslag, så er det ingen land i EU som har bedre rate for overlevelse enn det vi har, selv om vi har store avstander og vi har også en krevende demografi. 

Vi har de korteste ventetidene i sykehusene våre på syv år. Gjennom Ventetidsløftet har vi stabilisert ventetidene på et mye lavere nivå, og vi har fagfolk med kompetanse og engasjement i verdensklasse. Og med det kommer også at vi har bedre dekning av leger og sykepleiere enn mange andre land.

Og da kan en jo stille spørsmålet hvorfor trenger vi da en helsereform?

Jeg mener at vi trenger en helsereform av mange grunner. Én av grunnene er at vi er blant de landene i verden som bruker mest penger på helse per innbygger, og selv om mye fungerer bra, så er det også en del ting som ikke fungerer. De utfordringene kan vi ikke fortsette å dytte foran oss. De må vi faktisk ta tak i og løse. 

Og kjære alle sammen, dette handler om at vi skal lage en helsereform for pasientene, for de pårørende og for fagfolkene. 

Da mener jeg vi må ta på alvor at det er altfor mange innbyggere i dag som faller mellom stoler – innbyggere som blir kasteballer mellom sykehus, mellom andre helseinstitusjoner og kommunehelsetjenesten.

Jeg både hører om og møter eldre og deres pårørende, som fortvilt kan fortelle at de blir sendt til sykehus på en fredag kveld for så å vente i et akuttmottak og bli sendt hjem igjen noen timer etterpå uten at de egentlig har noe godt tilbud, der hvor de like godt kunne ha fått et bedre tilbud der hvor de faktisk bor.

Jeg møter fortvilte foreldre som ser at barna deres blir kasteballer mellom ulike behandlingstilbud innenfor psykisk helse og rus – noen av de mest sårbare i samfunnet vårt, som vi ikke har klart å gi god nok hjelp. 

Jeg møter pasienter og pårørende, som forteller at de må fortelle sin historie om og om og om igjen til ulike aktører, fordi vi ikke har klart å sikre at alle deler av helsetjenesten har tilgang til den samme informasjonen om pasientene. Det bidrar til dobbeltarbeid, det bidrar til at pårørende føler at de må følge ekstra nøye med og ikke minst er det ineffektiv ressursbruk å holde på på den måten. 

Vi vet om massevis av gode prosjekter rundt omkring i helse-Norge, som aldri kommer fra pilot til ordinær drift, fordi sykehus og kommuner ikke klarer å bli enige om hvem som skal ta kostnaden og hvem som skal ta gevinsten. Det er jo et paradoks, all den tid det ikke er «mine» og «dine» pasienter, det er altså «våre» pasienter – og all den tid alle pengene kommer fra det samme stedet. 

Og selv om vi nå har fått ned ventetidene i sykehusene, så er det fortsatt for mange pasienter som venter altfor lenge på planlagte behandlinger. Ventetiden må ned. 

***

Og det er egentlig gode grunner, dere, til hvorfor vi trenger å tenke nytt – hvorfor vi trenger en helsereform. Vi skal rigge helsetjenesten for det som kommer. 

Det at vi blir flere eldre, det at det fremover er knapphet på arbeidskraft, den teknologiske utviklingen går raskt, og folk har nye forventninger til hva vår felles helsetjeneste skal kunne stille opp med. 

Og jeg mener at hvis vår felles helse- og omsorgstjeneste skal være folks førstevalg også i framtiden; ja, da må vi faktisk reformere for å utnytte de mulighetene som ligger foran oss og møte de utfordringene som er her allerede i dag. 

Trygghet for helsa, det er en av hovedprioriteringene til denne regjeringen, og arbeid med helsereform er en viktig del av dette arbeidet.

Så vil vårt klare mål være at dette skal være en reform som gjør hverdagen enklere – hverdagen enklere for pasienter, for pårørende og for fagfolk. Og fagfolkene våre; ja, de skal få bruke mer av tiden sin sammen med pasientene, og da må de også få tillit, de må oppleve mestring, og de må ha eierskap til arbeidshverdagen sin. 

Reformen må gjøre møtet med helsetjenesten vår enklere for pasientene og pårørende. Og vi må nå en gang for alle løse utfordringen med at altfor mange blir kasteballer, og at både pasienter og pårørende blir koordinatorer i sin egen livssituasjon, der de altså må finne frem gjennom en lang rekke ulike tilbud og løsninger som ikke snakker godt nok sammen og som ikke henger godt nok sammen. 

Så, kjære alle sammen, nå er det et kvart århundre siden den siste store helsereformen i Norge, og regjeringen mener at tiden nå er inne for en ny omfattende reform for å sikre at velferdsstaten også i framtiden skal levere gode og trygge tjenester. 

Det er grunnen til at vi satte ned Helsereformutvalget, fordi vi trenger å tenke nytt om både styring, finansiering og om organisering. 

Og når vi nå skal gjøre endringer, så skal det komme folk over hele landet til gode. Det må det ikke være noen tvil om.

Derfor kommer vårt utgangspunkt for dette arbeidet til å være pasientforløpene, og det tilbudet innbyggerne våre møter.

For å forberede denne reformen, som vi altså er godt i gang med, så har vi jobbet langs flere spor. Parallelt med at dette utvalget nå har skrevet en svært grundig rapport, så har vi testet ut nye måter å jobbe på i praksis gjennom Prosjekt X.

Prosjekt X er 14 innovative utprøvinger, der innovative kommuner og innovative sykehus har fått lov til å teste ut helt nye måter å levere tjenester til innbyggerne på. Dette er reform og innovasjon nedenifra og opp, ute i tjenestene og inn, de som har skoa på og som vet hva som virker og ikke virker. 

Og én av de Prosjekt X-ene som jeg har lyst til å vise til, det er Én vei inn (innomed.no) i Vestfold – fordi Én vei inn i Vestfold viser helt konkret hvordan felles mottak mellom kommune og sykehus gir raskere vurdering av pasienter som har psykiske plager, det gir kortere ventetider, det gir færre – til og med ingen – avslag, og det gir bedre forløp.

Og kjære alle sammen, når de har fått det til i Vestfold og de viser vei, da mener jeg vi må stille spørsmålet «hvorfor kan ikke hele landet få dette tilbudet?» – riktig behandling, på riktig nivå, riktig sted, til riktig tid.  

Vi kan faktisk ikke fortsette å se på at mellom 20 til 30 prosent av pasientene våre i psykisk helsevern blir avvist. Det er, folkens, i realiteten å si til en 16-åring som sliter: «beklager, du er ikke syk nok – vær vennlig og kom tilbake når du blir sykere». Vi kan ikke ha det sånn.

Og vi ser også behovet for samarbeid innenfor eldreomsorgen. En annen Prosjekt X-pilot er integrerte helsetjenester i Akershus. Der har kommunene – ikke bare i Akershus, men kommunene som tilhører Ahus – gått sammen og samarbeidet på nye måter. 

Der er altså kommunen, fastlegen og sykehuset tett koblet sammen for eldre pasienter som har sammensatte behov. Og jeg møtte nylig selv en 90 år dame – jeg holdt på å si 90 år gammel, men hun var egentlig 90 år ung for hun var full av energi og entusiasme at selv jeg ble litt blåst overende der – og hun hadde altså fått god hjelp i dette prosjektet. 

Og hun var helt klar og tydelig på at dette bør vi rulle ut til flere kommuner. 

Hjelpen hun hadde fått, der hun ikke trengte å tenke på om det var kommunen eller sykehuset som hadde ansvaret, det gjorde at hun hadde beholdt helsa si og kunne bo trygt hjemme. 

Og, dere, jeg er helt enig med henne, jeg. De gode løsningene vi nå har erfaringer med, de må spres. 

Det er verken rimelig eller rettferdig at postnummeret ditt bestemmer om innbyggerne våre får ta del i gode, erfaringsbaserte løsninger. 

Og det er grunnen til at disse utprøvingene i Prosjekt X, sammen med Helsereformutvalget, gir oss avgjørende erfaringer for hva som fungerer i drift og hva vi bør gjøre fremover.

Og jeg håper og tror at disse prosjektene sammen med den utredningen vi nå har fått, kan danne grunnlaget for en god helsereform, et tverrpolitisk samarbeid i Stortinget, og noe som kan stå seg over tid, for det mener jeg at innbyggerne våre fortjener. 

Nå kommer regjeringen til å gjennomgå denne rapporten, og sammen med andre kilder til kunnskap, herunder Prosjekt X, så kommer vi til å lage en samlet helsereform, et samlet forslag, som vi vil presentere for Stortinget. 

***

Jeg vet at det er sterke meninger om hvordan sykehusene skal styres og finansieres, og om hvordan ansvaret skal fordeles mellom stat og kommune, og hvordan vi skal sette kommunesektoren i stand til å også levere de viktige oppgavene de har. 

Likevel mener jeg at det viktigste når vi nå skal reformere helsetjenesten, det må være menneskene, ikke systemene. Styring, finansiering og organisering, det er virkemidler – det kan aldri være et mål i seg selv.

Og målet er en integrert og sammenhengende helsetjenestene uten kasteballer, som ser den enkelte og der den enkelte får god hjelp. Og så må vi designe styringen, finansieringen og organiseringen som virkemidler, slik at det bygger opp under det målbildet. 

Så er det, dere, noen ting vi vet at vi må få på plass i en helsereform, som jeg allerede i dag vil varsle. 

• For det første, så skal det skal være deling av all nødvendig informasjon mellom kommuner og sykehus, slik at pasienter og pårørende ikke må fortelle de samme tingene om og om igjen. Og vi må nå legge et løp som gjør at vi kommer i mål med dette arbeidet.
• For det andre skal vi etablere en ny digital førstelinjetjeneste. Den skal være åpen 24/7, og vil blant annet kunne ta unna spørsmål om symptomer og prøvesvar. Vi tester nå ut digital nettlege som om lag én million nordmenn har fått tilgang til, og vi er også i gang med egne KI-løsninger for gode innbyggersvar. Dette arbeidet vil fortsette. Jeg mener det er viktig at vi har et offentlig og kvalitetssikret digitalt tilbud.
• For det tredje kommer vi til å innføre nye ansvarslinjer. Utvalget peker jo blant annet på akuttkjeden og psykisk helse som eksempler. Nå skal dette på høring, og vi vil gjerne lytte til hva alle har å si om forslagene. Men uavhengig av det, så må vi altså sørge for at de kravene vi stiller til forløp, til frister og til ventetider følger pasienten hele veien igjennom, uavhengig av hvem det er som har ansvaret for behandlingen. Alle i Norge skal få rask og effektiv behandling uten å bli sendt frem og tilbake i systemet. Og da er det kanskje slik, dere, at noen av oppgavene som kommunene har ansvar for kanskje heller bør ligge til sykehusene og jeg tror også det er oppgaver sykehusene i dag har ansvaret for som heller bør ligge til kommunene. Uansett, bør vi integrere disse tjenestene slik at pasientene og pårørende opplever et helhetlig behandlingsforløp med nasjonale ventetidskrav.
• For det fjerde: Alle innbyggere fortjener at vi satser på forebygging, og alle i Norge er sannsynligvis enige om at forebygging er bra. Vi er også enige om at tidlig innsats og behandling på lavest mulig nivå er bra. Det er godt for pasientenem det er god helseøkonomi. Og det er god samfunnsøkonomi. Og skal vi få til dette må vi endre finansieringssystemet, slik at finansieringssystemet belønner forebygging og samhandling, for det gjør det faktisk ikke i dag.
• Og for det femte kommer vi til å foreslå én vei inn til psykisk helse, slik at alle skal få riktig behandling på riktig nivå til riktig tid.

***

Kjære alle sammen, nå skal jeg gå inn for landing.

Men først skal jeg si én viktig ting til. Mens vi nå jobber med denne reformen, så ligger selvsagt dagens organisering og styring fast. Og dette er veldig viktig å understreke, fordi sykehusene våre har nærmere 3 millioner pasienter i året. Det er nesten 150 000 som jobber i spesialisthelsetjenestene.

Kommunene våre, de leverer omsorgstjenester til 400 000 pasienter, fastlegene våre har over 17 millioner konsultasjoner i året, og helsestasjonene våre ser nesten alle barn i Norge. Og disse, og flere til, og ikke minst alle de flotte fagfolkene som jobber der, må ha – og fortjener også – forutsigbarhet. Det gjelder også forutsigbar styring, selv når vi reformerer. 

Og jeg har tillit til at både de regionale helseforetakene og kommunene vil ivareta dette ansvaret på en god måte.

Så skal vi nå sette oss godt inn i utredningen og de forslagene vi har fått. Rapporten sendes på høring allerede i dag og det blir vanlig høringsfrist på tre måneder.

Jeg håper at så mange som mulig vil benytte anledningen til å sende sine innspill. Ikke vær redd for å komme med forslag, gjerne kreative og innovative idéer. Og ikke minst forslag til løsninger. I tillegg til selve høringen som skjer på vanlig formell måte, så vil vi også etablere en nettside under regjeringen.no der alle innbyggere som ønsker det kan presentere sine innspill også til dette arbeidet. 

Vi kommer også til å reise landet rundt, fra nord til sør og øst til vest. Vi inviterer til regionale innspillsmøter for å få fram konkrete forslag til hva vi bør forfølge i helsereformen.

Og dette begynner vi allerede med i Fredrikstad 30. november. Vi kommer til Kristiansand 1. desember. Og på nyåret blir det innspillmøter i Bodø, Ålesund, Larvik, Karasjok, Tromsø, Haugesund, Bergen, Steinkjer, Hamar og Lillestrøm. Datoene finner dere på helsereform-nettsiden. 

Så nå er det egentlig bare til å si «gå ut og les». Vi gleder oss alle til å lese denne utredningen, og etter hvert høringsinnspillene og vi gleder oss til å jobbe videre med reformen. Målet er at denne reformen skal innføres i løpet av denne stortingsperioden.

Og som sagt, jeg tror at bred enighet vil gi oss den forutsigbarheten og langsiktigheten vi trenger.

***

Nå har vi et stort stykke arbeid foran oss. Jeg kommer som vanlig til å være utålmodig, og samtidig er det viktig at vi sammen gjør grundige, veloverveide endringer som kan stå seg mange tiår fremover.

Vi må gjøre det skikkelig og ordentlig. Vi må gjøre det helhetlig, ikke stykkevis og delt. 

Da kan vi lage en skikkelig god helsereform for pasientene våre, for pårørende og ikke minst for fagfolkene våre. 

Takk for oppmerksomheten!