Ny smittevernlov og ny helseberedskapslov sendes på høring

• Høring - forslag til ny lov om vern mot smittsomme sykdommer mv. (smittevernloven)
• Høring - forslag til ny lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven)

– Det aller viktigste er at vi skal være bedre forberedt og enige om spillereglene når neste krise kommer. Hvem som skal gjøre hva når. Det er behov for å oppdatere lovverket etter pandemien og i den nye situasjonen verden er i. Det er nå vi som samfunn bør ta denne diskusjonen. Dette er et regelverk som berører oss alle, og derfor ønsker vi en bred og god høring hvor alle berørte får gitt sine innspill, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Smittevernloven og helseberedskapsloven henger sammen og supplerer hverandre. Begge lovene kan være helt avgjørende for å kunne håndtere alvorlige helsekriser. Felles for begge lovene er at de gir kommunene, departementet og regjeringen nødvendige fullmakter til å håndtere helsekriser.

Nye behov i urolig tid

En rekke sentrale dokumenter ligger til grunn for lovendringene som nå sendes på høring: NOU-ene fra Koronakommisjonen og Koronautvalget, NOU-ene til Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen, Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036, Helseberedskapsmeldingen, Totalberedskapsmeldingen og Folkehelsemeldingen. I tillegg til anbefalinger og forslag fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

– Vi lever dessverre i en urolig tid med en vesentlig endret sikkerhetspolitisk situasjon de siste årene. Hendelser som vi tidligere ikke behøvde å bekymre oss så mye for, har plutselig blitt veldig relevante. Det internasjonale samarbeidet er under press, tilgangen til nødvendige medisinske mottiltak som vaksiner og smittevernutstyr kan bli utfordret, hybrid krigføring og biologiske hendelser kan utgjøre større trusler for oss i tiden som kommer, sier Vestre, og viser til at de pågående forhandlingene med EU om å knytte Norge til EUs helseberedskap vil være viktige for å håndtere fremtidige helsekriser.

Overordnede mål

Regjeringen har hatt disse overordnede målene i arbeidet med lovforslagene:

• Lovene må kunne vare over tid. De må også utformes slik at befolkningen har tillit til både regelverket og til myndighetenes bruk av det.
• Det må være klare vilkår for å utforme og iverksette inngripende tiltak.
• Regelverket må være tydelig og pedagogisk utformet, slik at det kan være et godt hjelpemiddel for dem som faktisk bruker regelverket hver dag. Samtidig må det være et godt verktøy ved mer alvorlige smittesituasjoner og helseberedskapshendelser.
• I en krisesituasjon må regelverket gi en tydelig og hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom regjeringen og Stortinget. Regjeringen må ha nødvendige fullmakter til å kunne håndtere alvorlige kriser raskt, samtidig som Stortinget må kunne ivareta sin lovgiverrolle og kontrollfunksjon.
• Mest mulig tverrpolitisk enighet om disse lovene. Derfor har det i prosessen vært gjennomført to møter med partiene på Stortinget.

Nasjonale smitteverntiltak

Regjeringen ønsker å lovfeste at innføring av nasjonale smitteverntiltak skal besluttes av regjeringen, ikke av underliggende etater.

Etter dagens lov kan Helsedirektoratet innføre nasjonale smitteverntiltak. I tråd med dette var det direktoratet som fattet det første vedtaket 12. mars 2020 om å innføre omfattende tiltak for å håndtere koronapandemien. Kort tid etter overtok regjeringen den oppgaven.

Lovfester barns beste

Både Koronakommisjonen og Koronautvalget har pekt på at barn og unge ble pålagt for store byrder under koronapandemien, og at smitteverntiltakene i større grad kunne vært utformet slik at de ble skjermet. Dette er også en av de viktigste vurderingene i Stortingets koronahøring.

– I forslaget til ny smittevernlov presiserer vi at barns beste skal være et grunnleggende hensyn ved utforming og iverksetting av smitteverntiltak. Det er et mål at barn skal få bevare en mest mulig normal hverdag også under en krise. For å styrke bevisstheten om dette, foreslår vi å lovfeste også i smittevernloven at man skal vurdere og avveie hensynet til barns beste og andre samfunnsmessige konsekvenser når smitteverntiltak skal iverksettes, sier Vestre.

Medvirkning og åpenhet

– Det er et mål for oss at vi i fremtidige kriser gjennomfører høringer eller andre formelle innspillsprosesser i større grad enn det som var tilfellet under koronapandemien. Når det ikke er mulig å gjennomføre dette på en god måte før innføring av tiltak som haster, kan man bruke etterhøringer, sier Vestre.

Regjeringen foreslår også å lovfeste at kunnskapsgrunnlaget og avveiningene for smitteverntiltak skal formidles skriftlig så raskt som mulig.

Fullmakter og styrket parlamentarisk kontroll

Smittevernloven gir en rekke fullmakter til regjeringen. Departementet har gjort en gjennomgang av om alle disse fullmaktene er nødvendige, eller om noen tiltak bare bør besluttes av Stortinget.

For de ekstraordinære unntakssituasjonene hvor det haster så mye å innføre nødvendige tiltak at det ikke vil være tid til å gjennomføre en ordinær lovprosess, foreslår regjeringen at lovene fortsatt skal ha nødrettshjemler som åpner for at regjeringen på strenge vilkår kan fravike lov – det som kalles derogasjon.

– Vi foreslår å styrke den parlamentariske kontrollen og klargjør hvilke tiltak regjeringen kan innføre etter fullmakt. Blant annet foreslår vi å lovfeste en særskilt meddelelsesplikt overfor Stortinget dersom regjeringen beslutter innføring av svært inngripende tiltak, sier Vestre.

Regjeringen ønsker en bred og grundig høringsprosess. Høringsfristen er satt seks måneder frem i tid, til 8. april 2026. 

Utfordringer med gjeldende lovgivning og praksis	Forslag til løsninger i høringsnotatene
Helsedirektoratet kan vedta inngripende nasjonale smitteverntiltak. Regjeringen overtok ansvaret under koronapandemien.	Ansvaret for nasjonale smitteverntiltak flyttes til regjeringen i loven.
Barns beste og samfunnsmessige konsekvenser skal vurderes, men det kommer ikke tydelig frem i smittevernloven.	Lovfester i smittevernloven at barns beste og samfunnsmessige konsekvenser skal vurderes ved smitteverntiltak.
Under koronapandemien ble det reist kritikk mot manglende og korte høringer. Regjeringen ble kritisert for ikke alltid å forklare godt hvilke vurderinger som lå bak tiltakene.	I større grad bruke formelle høringer av smitteverntiltak, om nødvendig etter-høringer hvor tiltak haster. Den som vedtar befolkningsrettede smitteverntiltak, skal så snart som mulig formidle kunnskapsgrunnlaget og gi en skriftlig fremstilling av de begrunnelsene og avveiningene som ligger til grunn.
Smittevernloven gir en rekke fullmakter til regjeringen. Behov for en gjennomgang av om alle er nødvendige, eller om noen tiltak bare bør besluttes av Stortinget.	Styrker den parlamentariske kontrollen og klargjør hvilke tiltak regjeringen kan innføre etter fullmakt. For eksempel må Stortinget ta stilling til eventuelt portforbud, innreiserestriksjoner for utlendinger som ikke er besluttet i Schengen-samarbeidet og tvangsvaksinasjon. Særskilt meddelelse skal sendes til Stortinget hvis det innføres krav om isolering, karantene eller karantenehotell.
Når det haster å innføre tiltak som loven ikke åpner for, kan regjeringen på strenge vilkår fravike lov. Behov for en gjennomgang av vilkårene og bedre veiledning om bruk.	Tydeligere og lik regulering av nødrettshjemlene i begge lovene som sikrer involvering av Stortinget, med omfattende veiledning i høringsnotatet.
Smitteverntiltak må respektere Grunnloven og menneskerettighetene, men det kommer ikke tydelig frem i de to lovene.	Høringsinstansene bes om innspill på om de to lovene skal lovfeste at smittevern- og beredskapstiltak må overholde de begrensninger som følger av Grunnloven og menneskerettsloven.
Lovteksten er i varierende grad utdypet med eksempler og veiledning i forarbeidene	Lovene og forarbeidene blir bedre verktøy. Lovteksten presiseres. Omfattende diskusjon i høringsnotatene med eksempler på ulike tiltak og hvilke hensyn som må veies mot hverandre. Forklaringer på hva som menes med at tiltak må være medisinskfaglig begrunnet, nødvendige og forholdsmessige.
Nasjonale smitteverntiltak kan innføres ved «alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom». Begrepet underkommuniserer betydningen av utbruddets konsekvenser for samfunnet.	Endrer begrepet til «samfunnskritisk sykdom», slik at det blir tydeligere at tiltak forutsetter fare for alvorlige forstyrrelser av viktige samfunnsfunksjoner. Tydeliggjør at det kan tas hensyn til faren for betydelig overbelastning av helse- og omsorgstjenesten. Dette utvider ikke adgangen til å vedta tiltak. Tilsvarer begrepene i dansk og svensk rett.
Det har blitt etterspurt en klarere regulering av forholdet mellom kommunenes og statens rolle ved innføring av smitteverntiltak.	Egne kapitler i loven for kommunene og staten. Lovfeste forholdet mellom kommunale og statlige forskrifter. Kommunene kan vedta tiltak som ikke gjør unntak fra statlige forskrifter, for eksempel andre eller strengere tiltak. Bare staten kan forskriftsfeste krav om isolering eller karantene.
Under koronapandemien ble det gitt nye og midlertidige lovbestemmelser for å gi adgang til å gi særlige regler for de som var vaksinert, hadde gjennomgått sykdommen eller som kunne fremvise negativ test. Koronasertifikat ble brukt som dokumentasjon. Det må vurderes om det bør gis en permanent hjemmel.	Høringsinstansene bes om å uttale seg om loven bør gi regjeringen adgang til å vedta lettelser i smitteverntiltak som begrenser den sosiale omgangen, for personer som har gjennomgått sykdom, er vaksinert eller fremviser negativ test for sykdom. Det spørres om det i så fall alltid må være et reelt alternativ å fremvise et negativt testresultat. Dette kan for eksempel åpne for at flere kan være til stede på sammenkomster.