Statsrådens tale ved fremlegging av regjeringens forslag til ny smittevernlov og ny helseberedskapslov

Sjekkes mot fremføring

God formiddag, og kjære alle sammen.

For meg og for regjeringen er dette en merkedag.

I dag sender vi på høring forslag til to viktige lover: Ny smittevernlov og ny helseberedskapslov.

Det er ikke så ofte vi holder pressekonferanse når vi sender lovforslag på høring, men vi har valgt å gjøre det nå.

Det er fordi det er et regelverk som berører oss alle, som var et sentralt redskap i koronapandemien og som det er viktig å videreutvikle for fremtidige kriser med smittsomme sykdommer eller helseberedskapshendelser.

Håndteringen av pandemien og de evalueringene som har vært gjort i etterkant, har vist behov for å gå gjennom både smittevernloven og helseberedskapsloven.

Vi lever dessverre i en urolig tid med en vesentlig endret sikkerhetspolitisk situasjon de siste årene. Hendelser som vi tidligere ikke behøvde å bekymre oss så mye for, har plutselig blitt veldig relevante.

Det internasjonale samarbeidet er under press.

Tilgangen til nødvendige medisinske mottiltak som vaksiner og smittevernutstyr kan bli utfordret.

Etterretningsarbeid, sabotasje, biologiske hendelser og hybrid krigføring kan utgjøre større trusler for oss i tiden som kommer.

Forhandlingene med EU om å knytte Norge til EUs helseberedskap pågår for fullt og vil være viktige.

For ikke så lenge siden besøkte jeg Kyiv, og der fikk jeg se konsekvensene av de omfattende russiske angrepene på blant annet helseinstitusjoner og sivil infrastruktur.

Som regjeringen har uttalt i Totalberedskapsmeldingen, er det nødvendig for alle sektorer å vurdere om dagens beredskapslovgivning inneholder nødvendige hjemler for å håndtere mulige krisesituasjoner.

I tråd med dette har vi nå gjort en bred og helhetlig gjennomgang av smittevernloven og helseberedskapsloven, og sender nå på høring to omfattende dokumenter.

Vi ønsker en bred og grundig høringsprosess, hvor høringsinstansene får nok tid til å sette seg inn i forslagene. Derfor er høringsfristen satt seks måneder frem i tid, til 8. april 2026. 

Arbeidet har tatt tid. Det er blant annet fordi vi har hatt omfattende samarbeid på tvers i regjeringen om disse høringsforslagene. Dette er viktig fordi de to lovene vil kunne få betydning på de fleste samfunnsområder, ikke bare innenfor helse- og omsorgstjenesten.

Det har også vært nødvendig å se dette i sammenheng med relevante arbeider, utredninger og stortingsmeldinger. Vi har for eksempel sett hen til NOU-ene fra Koronakommisjonen, Koronautvalget og Forsvarskommisjonen – og til Helseberedskapsmeldingen, Folkehelsemeldingen og Totalberedskapsmeldingen. Vi har også merket oss Stortingets arbeid med de nye bestemmelsene i sivilbeskyttelsesloven og Stortingets koronahøring. De to lovforslagene vil sikre god parlamentarisk kontroll.

Vi sender altså på høring forslag til to gjennomarbeidede lover som vi mener vil kunne stå seg over tid og gi et godt grunnlag for Stortinget å ta stilling til når vi senere skal fremme dette som lovforslag.

Overordnet mener vi at smittevernloven fra 1994 (lovdata.no) har stått seg godt. Forslaget til ny smittevernlov viderefører derfor på mange områder dagens smittevernlov, samtidig som vi foreslår en lang rekke større og mindre endringer. Helseberedskapsloven (lovdata.no) er litt nyere enn smittevernloven, den er fra 2000. Samtidig som vi også her foreslår viktige endringer, er likevel behovet for endringer mindre enn i smittevernloven.

Jeg skal komme tilbake til de viktigste endringene i lovene straks, men først vil jeg redegjøre for de overordnede målene vi har hatt i arbeidet med lovforslagene.

1. Lovene må kunne vare over tid. De må også utformes slik at befolkningen har tillit til både regelverket og til myndighetenes bruk av det.
2. Det må være klare vilkår for å utforme og iverksette inngripende tiltak.
3. Regelverket må være tydelig og pedagogisk utformet, slik at det kan være et godt hjelpemiddel for dem som faktisk bruker regelverket hver dag. Samtidig må det være et godt verktøy ved mer alvorlige smittesituasjoner og helseberedskapshendelser som vi vet vil komme.
4. I en krisesituasjon må regelverket gi en tydelig og hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom regjeringen og Stortinget. Regjeringen må ha nødvendige fullmakter til å kunne håndtere alvorlige kriser raskt, samtidig som Stortinget må kunne ivareta sin lovgiverrolle og kontrollfunksjon.
5. Vi mener det er en styrke med mest mulig tverrpolitisk enighet om disse lovene. Derfor har det i prosessen vært gjennomført to møter med partiene på Stortinget.

Jeg skal kort nevne de fem viktigste endringene i disse to lovene, og så vil jeg komme nærmere tilbake til disse senere:

Tydeliggjøring av regjeringens ansvar for nasjonale smitteverntiltak

• Vi lovfester at innføring av nasjonale smitteverntiltak skal besluttes av regjeringen, ikke underliggende etater.
• Som dere sikkert husker, var det en diskusjon rundt vedtaket fattet 12. mars 2020. Vi slår tydelig fast at slike vedtak skal fattes av regjeringen

Lovfeste krav om å vurdere barns beste og samfunnsmessige konsekvenser

• Disse hensynene skal vektlegges også i dag. Men det kan stilles spørsmål ved om vi alltid klarte det under pandemien.
• Det er likevel vår vurdering at dette er så viktige hensyn at det bør fremgå av loven. Vi lovfester derfor at hensynet til barnets beste og andre samfunnsmessige konsekvenser skal vurderes og avveies ved innføring og utforming av smitteverntiltak.

Bedre medvirkning og åpenhet – høring og begrunnelser

• I fremtidige kriser er det et mål for oss at vi gjennomfører høringer eller andre formelle innspillsprosesser i større grad enn det som var tilfellet under koronapandemien.
• Stortinget har blant annet vært opptatt av at man i slike situasjoner kan gjøre mer bruk av etterhøringer. Det er jeg enig i og vi er derfor tydelig i forslagene på at dette skal gjøres.
• Vi foreslår også å lovfeste at kunnskapsgrunnlaget og avveiningene for smitteverntiltak skal offentliggjøres så raskt som mulig.

Tydeligere fullmaktshjemler – hvilke tiltak kan regjeringen innføre og hvilke tiltak krever at Stortinget tar stilling?

• Gjeldende lover har i all hovedsak de hjemlene vi trenger, men flere av dem kan utformes på en tydeligere måte. Enkelte hjemler trenger vi ikke, og pandemien viste at det også er behov for noen nye hjemler.
• Den klare hovedregelen er at dersom vi trenger flere hjemler i fremtidige kriser, skal vi fremme lovsak for Stortinget.
• For de ekstraordinære unntakssituasjonene hvor det haster så mye å innføre nødvendige tiltak at det ikke vil være tid til å gjennomføre en ordinær lovprosess, foreslår vi at lovene fortsatt skal ha nødrettshjemler som åpner for at regjeringen på strenge vilkår kan fravike lov – det som kalles derogasjon.

Styrket parlamentarisk kontroll – bedre involvering av Stortinget

• Vi foreslår blant annet å lovfeste en særskilt meddelelsesplikt overfor Stortinget dersom regjeringen beslutter innføring av svært inngripende tiltak. Dette gjelder tiltak som isolering og smittekarantene og krav om gjennomføring av innreisekarantene på bestemt oppholdssted, for eksempel karantenehotell.
• Vi foreslår å tydeliggjøre derogasjonshjemlene, altså adgangen til å fravike lov, og at disse skal legge bedre til rette for parlamentarisk kontroll fra Stortinget.

Smittevernloven berører oss alle.

Den brukes hver eneste dag i landets kommuner og på sykehusene.

De fleste av oss berøres av dette regelverket en eller flere ganger gjennom livet – for eksempel når vi vaksinerer oss, eller blir behandlet for smittsomme sykdommer.

Samtidig gir loven myndighetene hjemler til å håndtere nasjonale og internasjonale smittevernkriser for å beskytte befolkningen, slik vi opplevde under koronapandemien.

Heldigvis inntreffer slike kriser sjelden, men vi vet ikke når neste helsekrise kommer og hvordan den blir. Det kan skje om ett år, om ti år, eller om 50 år.

Det vi vet, er at det kommer helsekriser også i fremtiden, og da skal vi være enda bedre forberedt.

Høringsforslaget viderefører de grunnleggende prinsippene i dagens smittevernlov.

Det betyr blant annet at smittevernhjelp skal være gratis og som den klare hovedregelen frivillig, at det er strenge vilkår for tvang og at loven regulerer både individrettede og befolkningsrettede tiltak.

Helseberedskapsloven pålegger de virksomhetene som omfattes av loven klare forpliktelser når det gjelder planlegging og krav til beredskapsforberedelser. Dette er avgjørende for at tjenestene skal være forberedt og øvet til å håndtere helsekriser som kan oppstå raskt og ha ulikt omfang.

I tillegg inneholder loven fullmaktshjemler som kan komme til anvendelse «ved krig eller når krig truer» eller «ved kriser og katastrofer i fredstid».

De grunnleggende prinsippene og fullmaktene i helseberedskapsloven videreføres i stor grad, men også her er det behov for en del endringer.

Jeg vil gi et eksempel på tydeliggjøring som vi foreslår.

Vi vil gjøre det enda tydeligere at omfattende nasjonale smitteverntiltak er forbeholdt situasjoner som kan true samfunnet vårt. I dag kan slike tiltak innføres ved et «alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom». Dette er i loven definert som «et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak».

Vi foreslår ikke å heve eller senke terskelen for når nasjonale smitteverntiltak kan innføres, men vi vil endre begrepet til «samfunnskritisk sykdom». Med dette menes «smittsomme sykdommer som fører til, eller risikerer å føre til alvorlige forstyrrelser av viktige samfunnsfunksjoner».

Vi mener at det nye begrepet gjør det tydeligere at beslutninger om å innføre smitteverntiltak i slike situasjoner både må ta hensyn til helsefaglige og samfunnsmessige konsekvenser. Det helsefaglige ligger til grunn, men ved omfattende tiltak må vi vurdere virkningene for hele samfunnet – for barn, for eldre, for skole og utdanning og for næringslivet. Dette er politiske beslutninger som krever brede samfunnsmessige vurderinger. Det lærte vi alle mye om gjennom årene med koronapandemien.

I tillegg vil vi med denne endringen få lik begrepsbruk som i Danmark og Sverige.

Kommune og stat videreføres som de to sentrale nivåene i smittevernarbeidet. Lovforslaget tydeliggjør roller og oppgaver i to separate kapitler for kommunene og staten.

Det grunnleggende smittevernarbeidet skal fortsatt skje i kommunene. Kommunene skal fortsatt kunne fastsette smitteverntiltak i sin kommune.

Statens hovedoppgave skal fortsatt være befolkningsrettede tiltak i forbindelse med større helsekriser og beredskapssituasjoner.

Vi har også sett på forholdet mellom departementet og underliggende etater ved håndteringen av slike kriser.

Etter dagens lov kan Helsedirektoratet innføre nasjonale smitteverntiltak. I tråd med dette var det direktoratet som fattet det første vedtaket 12. mars 2020 om å innføre omfattende tiltak for å håndtere koronapandemien. Kort tid etter overtok regjeringen den oppgaven.

Etter ny lov blir det helt tydelig at det er regjeringen som beslutter å innføre nasjonale smitteverntiltak. Vi snakker her om tiltak som kan være svært inngripende:

• isolering og karantene
• innreisetiltak
• begrensninger i den sosiale omgangen, for eksempel stenging av fritidsaktiviteter og skole.

Dette er tiltak som får betydning for hele befolkningen og alle sektorer. Nasjonal innføring av slike tiltak skal besluttes av regjeringen, og ikke av underliggende etater.

Faglige innspill fra etater som Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet vil selvsagt fortsatt være en like viktig del av regjeringens samlede beslutningsgrunnlag.

Vi viderefører krav om at smitteverntiltak som innføres skal være forholdsmessige og nødvendige. Det betyr at nytten av tiltak skal veies opp mot belastningen tiltakene fører til.

Det skal ikke innføres mer inngripende tiltak enn det som er strengt nødvendig, og tiltakene skal ikke vare lenger enn nødvendig.

Vi viderefører også krav om at smitteverntiltak skal ha en klar medisinskfaglig begrunnelse.

Selv om vi altså viderefører de grunnleggende kravene til smitteverntiltak, foreslår vi å utforme lovbestemmelsen slik at det tydeligere fremgår hvilke vilkår som må være oppfylt og hvilke vurderinger som må gjøres.

I høringsnotatene har vi også redegjort grundig for hva kravet om forholdsmessighet innebærer – hvilke hensyn og konsekvenser som må veies opp mot hverandre ved vurdering av ulike tiltak.

Erfaringene fra pandemien og vurderingene fra Koronakommisjonen og Koronautvalget tilsier også at vi må være mer bevisst på de begrensningene som følger av Grunnloven og menneskerettsloven. Dette drøfter vi inngående i høringsnotatene.

Både Koronakommisjonen og Koronautvalget har pekt på at barn og unge ble pålagt for store byrder under koronapandemien, og at smitteverntiltakene i større grad kunne vært utformet slik at de ble skjermet. Dette er også en av de viktigste vurderingene i Stortingets koronahøring.

I forslaget til ny smittevernlov presiserer vi at barns beste skal være et grunnleggende hensyn ved utforming og iverksetting av smitteverntiltak. Det er et mål at barn skal få bevare en mest mulig normal hverdag også under en krise.

For å styrke bevisstheten om dette, foreslår vi å lovfeste også i smittevernloven at man skal vurdere og avveie hensynet til barns beste når smitteverntiltak skal iverksettes.

I forarbeidene er det gjort grundig rede for hvordan hensynet til barns beste kan vurderes i praksis. Vi redegjør for sentrale elementer som bør inngå i slike vurderinger, og bruker eksempler for å peke på ulike hensyn som må veies mot hverandre.

Ett eksempel fra pandemien er stenging av skoler og undervisningsinstitusjoner. Disse smitteverntiltakene traff barn og unge hardt. Vi har erkjent at vi ikke klarte å skjerme barn og unge i tilstrekkelig grad under pandemien. Vi tar derfor nå grep for at vi for fremtiden vil kunne fatte bedre vedtak hvor hensynet til barns beste gjennomgående skal inngå som en viktig del av beslutningsgrunnlaget for eventuelle smitteverntiltak.

Vi foreslår også å lovfeste at samfunnsmessige konsekvenser skal vurderes ved behov for smitteverntiltak. Her har vi i forarbeidene gjort grundig rede for hvordan man gjør gode samfunnsmessige konsekvensvurderinger.

Når høringsinstansene har fått sagt sitt, vil både loven og forarbeidene gi oss bedre forutsetninger for å treffe gode og riktige beslutninger i fremtidige helsekriser.

Det er jeg glad for.

Som jeg sa innledningsvis er det et mål for oss at vi i fremtidige kriser gjennomfører høringer eller andre formelle innspillsprosesser i større grad enn det som var tilfellet under koronapandemien.

Dette er viktig av tre grunner:

• Det er mer demokratisk.
• Det gir bedre forståelse for reglene og dermed også bedre etterlevelse.
• Og sist, men ikke minst. Det vil gi bedre regler.

Når det ikke er mulig å gjennomføre dette på en god måte før innføring av tiltak som haster, har Stortinget blant annet vært opptatt av at man i slike situasjoner kan gjøre mer bruk av etterhøringer. Det er jeg enig i.

Og så er det viktig med åpenhet rundt smitteverntiltak så folk forstår hensikten.

• Hvorfor er et tiltak egnet, nødvendig og forholdsmessig?
• Hvilket kunnskapsgrunnlag ligger til grunn for beslutningene?
• Hvilke anbefalinger gir Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og andre etater?

Vi foreslår derfor å lovfeste at kunnskapsgrunnlaget og avveiningene for smitteverntiltak skal formidles skriftlig så raskt som mulig.

Betydningen av parlamentarisk kontroll med regjeringens arbeid har blitt synliggjort både under og etter pandemien. Det har vært viktig for oss å sikre bedre parlamentarisk kontroll til neste helsekrise.

Gjennomføring av høringer og åpenhet om kunnskapsgrunnlaget og avveiningene av smitteverntiltak vil i seg selv legge bedre til rette for Stortingets kontroll.

Vi vil i tillegg lovfeste en plikt for regjeringen til å informere Stortinget ved innføring av særlig inngripende tiltak som isolering, karantene eller pålegg om opphold på karantenehotell, og ved bruk av fullmaktene til å fastsette forskrifter som fraviker gjeldende lov. Jeg kommer snart nærmere tilbake til dette.

Samlet sett mener jeg våre forslag til nye lover tydeliggjør og balanserer forholdet mellom regjeringen og Stortinget på en bedre måte enn de lovene som gjelder nå.

Smittevernloven og helseberedskapsloven henger sammen og supplerer hverandre. Begge lovene kan være helt avgjørende for å kunne håndtere alvorlige helsekriser. Da vi skulle gjennomgå smittevernloven, var det nødvendig å gå gjennom helseberedskapsloven også.

Felles for begge lovene er at de gir kommunene, departementet og regjeringen nødvendige fullmakter til å håndtere kriser.

Som nevnt har både smittevernloven og helseberedskapsloven stått seg godt. Gjennomgangen viser at lovene i all hovedsak har de hjemlene vi trenger, men at flere av dem kan utformes på en tydeligere måte.

Smittevernloven gir fullmakter til kommunene og regjeringen til å håndtere alminnelige smittevernhendelser. Dette foreslår vi å videreføre. Vi foreslår også å videreføre fullmaktshjemler til å innføre inngripende smitteverntiltak som for eksempel isolering, karantene, pålegg om opphold på karantenehotell, og inn- og utreisetiltak.

For flere av disse fullmaktshjemlene foreslår vi imidlertid en særskilt meddelelsesplikt til Stortinget ved innføring av tiltakene. Dette er nytt og skal styrke Stortingets involvering og den parlamentariske kontrollen.

Helseberedskapsloven skal fortsatt pålegge de virksomhetene som omfattes av loven klare forpliktelser til planlegging og beredskapsforberedelser. Ved krig, kriser eller katastrofer skal det fremdeles være mulig å beslutte blant annet rekvisisjon, beordring av personell, endret ansvars- og oppgavefordeling og omlegging av tjenestene.

Dersom det i en fremtidig smittevern- eller helsekrise likevel viser seg å være behov for hjemler som lovene ikke allerede har, er regjeringens klare utgangspunkt at det da på vanlig måte skal fremmes en ordinær lovsak til Stortinget.

Under koronapandemien viste Stortinget flere ganger at nødvendige lovendringer kan vedtas svært raskt. Det gjaldt for eksempel midlertidig hjemmel for innføring av smittekarantene, og hjemmel for innføring av koronasertifikat.

I tillegg er det slik at enkelte fullmaktshjemler kan reise så prinsipielle eller komplekse problemstillinger at de ikke bør reguleres permanent i lovene.

Dersom det oppstår behov for slike hjemler, bør dette heller behandles av Stortinget etter fremleggelse av et konkret lovforslag som er tilpasset særskilt for den krisen man befinner seg i. I høringsnotatene har vi redegjort for enkelte slike hjemler:

• Vi foreslår å oppheve dagens hjemmel til å påby vaksinering. Denne hjemmelen har aldri vært brukt og dersom spørsmålet om tvangsvaksinering skulle oppstå, mener vi det bør være opp til Stortinget å ta stilling til behovet for lovendring.
• Vi foreslår ikke at smittevernloven skal gi hjemmel til å innføre portforbud. Portforbud ble debattert under koronapandemien. Dersom dette skulle bli aktuelt å vurdere i en fremtidig smittevernkrise, mener vi Stortinget må involveres fremfor at dette lovreguleres nå.

Helt unntaksvis kan det oppstå situasjoner hvor lovene ikke gir regjeringen fullmakter til helt nødvendige tiltak. Normalt fremmer vi da lovforslag som Stortinget tar stilling til. Det kan skje fort, men noen ganger kan det likevel haste så mye at det ikke vil være tid til å gjennomføre en ordinær lovprosess. Begge lovene bør derfor fortsatt ha nødrettshjemler som åpner for at regjeringen i slike situasjoner kan fravike lov – det som på jusspråket heter derogasjon.

Vilkårene for derogasjon skal fortsatt være strenge og vi foreslår også å utforme nødrettshjemlene på en tydeligere måte enn i dag.

I begge lovene foreslår vi prosedyrer som skal sikre en betryggende parlamentarisk kontroll med regjeringens bruk av nødrettshjemlene. Blant annet skal dette gjelde:

• Forskrifter som fraviker gjeldende lovgivning skal snarest mulig meddeles Stortinget.
• Regjeringen skal så snart som mulig legge frem lovforslag om bestemmelsene dersom de ikke er opphevet innen 30 dager.
• Stortinget skal øyeblikkelig sammenkalles dersom det ikke er samlet når bestemmelsene gis, og bestemmelsene kan oppheves av Stortinget.

For smittevernlovens del innebærer forslaget at gjeldende rett videreføres og tydeliggjøres. Under koronapandemien ble nødrettshjemmelen benyttet blant annet for smittekarantene og innreisetiltak.

For helseberedskapslovens del innebærer høringsforslaget at adgangen til å fravike lov utvides til også å gjelde plikt- og rettighetsbestemmelser. Samtidig foreslår vi regler som skal sikre en betryggende parlamentarisk kontroll. Nåværende lov har ingen slik mekanisme.

Så til betydningen av Grunnloven og menneskerettsloven. Det er klart at regjeringen ikke kan bruke nødrettshjemlene i strid med disse, og jurister vil nok si at det er unødvendig og kanskje uheldig å gjenta så grunnleggende begrensninger i de to lovene som nå sendes på høring. På den andre siden, kan det være nyttig at lovene minner om disse begrensningene når krisen er et faktum og ting haster. Stortinget har vært opptatt av det. Vi ber nå om høringsinstansenes innspill på om det bør presiseres i lovene at derogasjonsforskrifter bare kan «begrense rettigheter så langt det er forenlig med Grunnloven og menneskerettsloven», eller om dette bare skal omtales i forarbeidene.

Jeg håper jeg nå har gitt dere en grei oversikt over de viktigste endringene i smittevernloven og helseberedskapsloven.

Det er to gjennomarbeidede og grundige lovforslag vi nå sender ut på bred høring.

Vi setter en lang høringsfrist – seks måneder. Det tror vi er nødvendig gitt de omfattende dokumentene og disse to lovenes viktighet.

Jeg ser fram til høringsinnspillene!

Takk for oppmerksomheten!