Formål

Statsministerens kontor er et ordinært statlig forvaltningsorgan som fører regnskap etter kontantprinsippet, slik det fremgår av prinsippnoten til årsregnskapet. Statsministerens kontor bistår statsministeren i å lede og samordne regjeringens arbeid, blant annet ved å forberede, gjennomføre og følge opp regjeringskonferansene. Kontoret sørger for den formelle kontakten mellom regjeringen og Stortinget, og samordner regjeringsmedlemmenes deltakelse i enkelte av Stortingets debatter og muntlige spørretimer. Kontoret har ansvar for å forberede, gjennomføre og følge opp statsrådets møter hos Kongen. Kontoret bistår statsministeren i internasjonalt arbeid og har også arbeidsgiverfunksjoner for samtlige politikere i departementene.

Bekreftelse

Årsregnskapet er avlagt etter bestemmelser om økonomistyring i staten og rundskriv R-115 fra Finansdepartementet. Jeg mener regnskapet gir et dekkende bilde av Statsministerens kontors disponible bevilgninger, regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler og gjeld.

Vurdering av vesentlige forhold

I 2025 har Statsministerens kontor disponible tildelinger på utgiftssiden på 339 574 000 kroner, fordelt under kapittel 20 Statsministerens kontor og 21 Statsrådet, jf. bevilgnings-rapporteringen og note A.

Bevilgningen under kapittel 20, post 01, dekker lønn for administrative ansatte og ordinære driftsutgifter for kontoret.

Bevilgningen under kapittel 21 dekker lønnsutgifter for alle regjeringsmedlemmene, statssekretærene og de politiske rådgiverne, samt andre utgifter knyttet til den politiske ledelsen ved Statsministerens kontor og en del andre utgifter knyttet til den politiske ledelsen i departementene. Samtlige departement får belastningsfullmakt under kapittel 21 som skal dekke reiseutgifter og enkelte andre driftsutgifter for den politiske ledelsen i departementene, jf. note B til bevilgningsrapporteringen.

Artskontorapporteringen viser at netto rapporterte drifts-, investerings- og finansutgifter er 294 443 794 kroner, en økning fra 279 426 164 kroner i 2024. I tillegg er 30 204 164 kroner utgiftsført under departementene i henhold til belastningsfullmakt i 2025, ned fra 31 143 558 kroner i 2024. Av driftsutgiftene er 237 336 506 kroner lønn og sosiale utgifter, noe som er en nominell økning på om lag 10 mill. kroner fra 2024.

Andre utbetalinger til drift utgjør 55 404 565 kroner. Dette er en nominell økning på om lag

4 mill. kroner fra 2024. Hoveddelen av andre utbetalinger til drift er husleie for Statsministerens kontors lokaler og pendlerboliger for politikere. Andre større utgifter er drift av lokaler, reiser og sikkerhetstiltak for regjeringens medlemmer. Det er i 2025 utbetalt 1 703 223 kroner til ulike investeringer, som knytter seg hovedsakelig til investering i ikt-utstyr.

Mellomværende med statskassen utgjorde 13 172 309 kroner per 31.12.25. Oppstillingen av artskontorapporteringen viser hvilke eiendeler og gjeld mellomværende består av.

Tilleggsopplysninger

Riksrevisjonen er ekstern revisor og bekrefter årsregnskapet for virksomheten. Årsregnskapet er ikke ferdig revidert per d.d., men revisjonsberetningen antas å foreligge i løpet av 2. kvartal 2026. Beretningen vil bli publisert på vår nettside så raskt som mulig.

Oslo, 4. februar 2026

Anne Nafstad Lyftingsmo (e.f.)
regjeringsråd
Statsministerens kontor

 

Prinsippnote til årsregnskapet

Årsregnskap for statlige virksomheter er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten (“bestemmelsene”). Årsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene punkt 3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 av november 2025.

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen og artskontorapporteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt 3.4.2 – de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet:

  1. Regnskapet følger kalenderåret
  2. Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret
  3. Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontantprinsippet
  4. Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med brutto beløp

Oppstillingene av bevilgnings- og artskontorapportering er utarbeidet etter de samme prinsippene, men gruppert etter ulike kontoplaner. Prinsippene samsvarer med krav i bestemmelsene punkt 3.5 til hvordan virksomhetene skal rapportere til statsregnskapet.  Sumlinjen “Netto rapportert til bevilgningsregnskapet” er lik i begge oppstillingene.

Virksomheten er tilknyttet statens konsernkontoordning i Norges Bank i henhold til krav i bestemmelsene pkt. 3.7.1. Bruttobudsjetterte virksomheter tilføres ikke likviditet gjennom året, men har en trekkrettighet på sin konsernkonto. Ved årets slutt nullstilles saldoen på den enkelte oppgjørskonto ved overgang til nytt år.

Bevilgningsrapporteringen

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter en øvre del med bevilgningsrapporteringen og en nedre del som viser beholdninger virksomheten står oppført med i kapitalregnskapet. Bevilgningsrapporteringen viser regnskapstall som virksomheten har rapportert til statsregnskapet. Det stilles opp etter de kapitler og poster i bevilgningsregnskapet virksomheten har fullmakt til å disponere. Kolonnen Samlet tildeling viser hva virksomheten har fått stilt til disposisjon for hver statskonto (kapittel/post). Oppstillingen viser i tillegg alle finansielle eiendeler og forpliktelser virksomheten står oppført med i statens kapitalregnskap. 

Mottatte fullmakter til å belaste en annen virksomhets kapittel/post (belastningsfullmakter) vises ikke i kolonnen for samlet tildeling, men er omtalt i note B til bevilgningsoppstillingen. Utgiftene knyttet til mottatte belastningsfullmakter er bokført og rapportert til statsregnskapet, og vises i kolonnen for regnskap.

Avgitte belastningsfullmakter er inkludert i kolonnen for samlet tildeling, men bokføres og rapporteres ikke til statsregnskapet fra virksomheten selv. Avgitte belastningsfullmakter bokføres og rapporteres av virksomheten som har mottatt belastningsfullmakten og vises derfor ikke i kolonnen for regnskap. De avgitte fullmaktene framkommer i note B til bevilgningsoppstillingen.

Artskontorapporteringen

Oppstillingen av artskontorapporteringen har en øvre del som viser hva som er rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter og en nedre del som viser eiendeler og gjeld som inngår i mellomværende med statskassen. Artskontorapporteringen viser regnskapstall virksomheten har rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter. Virksomheten har en trekkrettighet på konsernkonto i Norges Bank. Tildelingene er ikke inntektsført og derfor ikke vist som inntekt i oppstillingen.

Regnskapstall i bevilgnings- og artskontorapportering med noter viser regnskapstall rapportert til statsregnskapet. I tillegg viser noten til artskontorapporteringen Forskjellen mellom avregning med statskassen og mellomværende med statskassen bokførte tall fra virksomhetens kontospesifikasjon i kolonnen Spesifisering av bokført avregning med statskassen. Noten viser forskjellen mellom beløp virksomheten har bokført på eiendels- og gjeldskontoer i virksomhetens kontospesifikasjon (herunder saldo på kunde- og leverandørreskontro) og beløp virksomheten har rapportert som fordringer og gjeld til statsregnskapet og som inngår i mellomværendet med statskassen.

Virksomheten har innrettet bokføringen slik at den følger kravene i bestemmelser om økonomistyring i staten. Dette innebærer at alle opplysninger om transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner som er nødvendige for å utarbeide pliktig regnskapsrapportering, jf. bestemmelsene punkt 3.3.2, og spesifikasjon av pliktig regnskapsrapportering, jf. bestemmelsene punkt 4.4.3, er bokført. Bestemmelsene krever blant annet utarbeiding av kundespesifikasjon og leverandørspesifikasjon. Dette medfører at salgs- og kjøpstransaksjoner bokføres i kontospesifikasjonen på et tidligere tidspunkt enn de rapporteres til statsregnskapet, og innebærer kundefordringer og leverandørgjeld i kontospesifikasjonen.