5 Bedriftsøkonomiske kostnadsoverskridelser og samfunnsøkonomiske kostnader

professor Arild Hervik, Høgskolen i Molde og professor Kåre Petter Hagen, Norges handelshøgskole

I dette notatet drøftes kostnadsoverskridelser som skyldes endringer i rammebetingelser( som skyldes omstendigheter utenfor beslutningstakers kontroll) og lønnsomhetsmessige forutsetninger som en har mangelfull informasjon om på beslutningstidspunktet. Vi vil i utgangspunktet skille mellom på den ene siden kostnadsøkninger som reduserer den absolutte lønnsomheten av et prosjekt, men som ikke har konsekvenser for optimal prosjektutforming og prosjektets lønnsomhet relativt til ressursenes alternativavkastning, og på den andre siden kostnadsøkninger som fører til feil ressursbruk vurdert til de faktiske ressurskostnader.

Litt omtrentlig kan vi si at den første typen kostnadsøkninger reduserer grunnrenten som genereres gjennom prosjektet og dermed prosjektets bidrag til den samfunnsøkonomiske verdiskapingen, men har ingen betydning for optimal ressursbruk vurdert etter den oppdaterte kostnadsinformasjonen ex post (sett i ettertid). Den andre typen kostnader består i at mangelfull kostnadsinformasjon ex ante (sett i forkant) fører til feil ressursbruk ex post.

Generelt vil vi peke på at kostnadsanslag vil måtte være basert på det informasjons-grunnlag som foreligger når en beslutning skal fattes. Perfekt informasjon om usikre fremtidige forhold er urealistisk, og vil under enhver omstendighet i de fleste tilfelle være alt for ressurskrevende å skaffe seg. En ex post tapsbringende beslutning kan være optimal i forhold til det informasjonsgrunnlaget som er tilgjengelig ex ante. Derfor vil lønnsomhetsvurdering basert på ex post etterpåklokskap ikke være så interessant når kostnadsøkningene er drevet av omstendigheter utenfor beslutningstakers kontroll. Et mer konstruktivt utgangspunkt vil være å stille spørsmål om det er blitt gjort nok for å innhente beslutningsrelevant informasjon før en beslutning treffes. Det vil i prinsippet måtte avgjøres ut fra en vurdering av hva ytterligere informasjonsinnhenting koster opp mot den forventede verdi av ytterligere informasjon.

Videre vil vi peke på at en økning i utbetalinger til innenlandske faktorleverandører er ingen samfunnsøkonomisk kostnad i og for seg, men en inntektsomfordeling fra eierne av det angjeldende prosjekt til dem som har stilt ressurser til rådighet for prosjektet. Disse pengestrømmene nettes dermed ut i det konsoliderte samfunnsøkonomiske regnskapet. De egentlige samfunnsøkonomiske kostnadene består i et økt behov for knappe ressurser som har alternative anvendelser i økonomien eller at alternativverdien av ressursene er høyere enn antatt på beslutningstidspunktet. Når det derimot gjelder utgiftsøkninger for faktorimport, er dette en kostnad for landet, siden dette er en overføring til aktører som ikke teller med i den norske nasjonalinntekten. F.eks vil den ekstra kostnaden som oppstår ved at Balder bygges om på nytt i utlandet være en samfunnsøkonomisk kostnad, og også ekstrautbetalinger som oppstår ved at man må leie inn utenlandsk arbeidskraft for å løse kortsiktige kapasitetsproblem.

Selv om beslutningen som sådan er den optimale i forhold til de faktiske samfunnsøkonomiske kostnadene ex post, vil for lave ex ante anslag på faktorbruk eller på innsatsfaktorenes alternativkostnad innebære en undervurdering av prosjektets samfunnsøkonomiske kostnader og dermed til en lavere samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn forutsatt. Når slike kostnadsoverskridelser er drevet av omkringliggende forhold (rammebetingelser) som beslutningstaker ikke har innflytelse over og heller ikke har betydning for optimal ressursbruk, er det ikke så mye mer å si om dette utover det at en har overvurdert lønnsomheten i prosjektet. Vi vil derfor konsentrere den prinsipielle diskusjonen om de tilfelle der kostnadsoverskridelser fører til feilaktig samfunnsøkonomisk ressursbruk. Dette betyr at kostnadene blir høyere enn hva de burde ha vært gitt den informasjonen som er tilgjengelig ex post. Etter vår oppfatning er dette den mest interessante formen for kostnadsoverskridelse i samfunnsøkonomisk forstand.

Kostnaden består her i at en ut fra det informasjonsgrunnlaget som foreligger ex post, dvs når usikkerheten er blitt oppløst, har valgt feilaktige løsninger med hensyn til faktorinnsats, prosjektdesign og prosjektdimensjonering, eller en feilaktig lønnsomhetsrangering av konkurrerende prosjekter. Dette er kostnader som oppstår ved at i forhold til de faktiske forhold, blir det enkelte prosjekt gjennomført på en kostnadsineffektiv måte, i en ulønnsom skala, eller ved at det i etterhånd kan vise seg at en ikke har satset på det mest lønnsomme prosjektet, eller på et direkte ulønnsomt prosjekt. Dette er et beslutningsorientert kostnadsbegrep. Dersom endrede lønnsomhetsforutsetninger ikke fører til endret beslutning, fører det heller ikke til kostnader knyttet til feil ressursbruk.

For å understreke dette poenget kan vi tenke oss følgende hypotetiske situasjon. Anta at lønnsomheten til et prosjekt avhenger av forhold som det på beslutningstidspunktet hersker genuin usikkerhet om. Anta at en før prosjektet blir designet og gjennomført basert på de opplysninger og anslag som initialt er tilgjengelig, kunne kjøpe seg perfekt informasjon om alle de faktorer som har betydning for prosjektets lønnsomhet ex post. Denne informasjonen ville bare ha verdi ex post i de tilfelle den førte til endret beslutning. Verdien av denne informasjonen ex ante vil være sannsynligheten for at informasjonen fører til endret beslutning multiplisert med gevinsten ex post ved endret beslutning.

Kostnadsoverskridelsene kan enten skyldes økning i faktorpriser og inputkostnader for den faktorinnsats og det teknologivalg som lå til grunn for ex ante budsjettet, eller at relative faktorpriser er uendret, men at en i etterhånd har funnet det hensiktsmessig å endre på det opprinnelige prosjektet både med hensyn til faktorinnsats og prosjektdesign. Det kan også skyldes at man har undervurdert faktorinnsatsen ex ante eller at man har priset risikoen for innføring av ny teknologi samt komplekse feltstrukturer altfor lavt. Dersom det opprinnelige prosjektet fortsatt er teknologisk mulig, er dette likevel ikke noe kostnadsoverskridelsesproblem, da det impliserer at det opprinnelige prosjekt ikke var optimalisert i forhold til ny informasjon om teknologiske muligheter, som for eksempel mulighetene for å utvinne mer olje eller gass ved økt ressursinnsats Det betyr egentlig at det første prosjektkonseptet er lønnsomhetsmessig dominert av et annet og mer kostbart prosjekt siden det opprinnelige prosjektet fortsatt er mulig, men blir ikke valgt .

Dersom kostnadsøkninger ikke fører til at en i etterpåklokskapens lys burde foretatt andre økonomiske beslutninger, foreligger det etter dette resonnementet ingen samfunnsøkonomisk kostnad på grunn av feil ressursbruk, men kun en ex ante overvurdering av prosjektenes lønnsomhet.

For å ha en oppfatning om de bedriftsøkonomiske kostnadsoverskridelser innebærer at de samfunnsøkonomiske kostnader blir høyere enn det de burde ha vært, kan det derfor være viktig å få frem årsaker til kostnadsoverskridelser. Årsakene til kostnadsoverskridelsene kan grupperes i:

1. Budsjettforutsetningene som har ligget til grunn for PUD budsjettet kan ha gitt undervurderinger eller mangelfull/ufullstendig planlegging.

2. Nye teknologiske løsninger med flytende produksjonsinnretninger (f.eks skip) samt nye leverandører kan ha medført for lav prising av risiko og påfølgende kostnadsoverskridelser, men kan også ha gitt samfunnsøkonomisk gale beslutninger.

3. Organiseringen av prosjektene og samarbeidet etter norsok modellen har gitt nye og ukjente kontrakts- og samarbeidsmodeller som kan ha gitt kostnadsoverskridelser som delvis er samfunnsøkonomiske kostnader og delvis ikke er det.

4. Prosjektgjennomføringen med krav til kort gjennomføringstid, mange endringer underveis, forskyvning av mer ansvar på totalkontraktør samt høyt aktivitetsnivå kan ha gitt kostnadsoverskridelser som delvis er samfunnsøkonomiske kostnader og delvis ikke.

Dersom ny informasjon fører til at kostnadene går opp som følge av disse fire årsaker, men at det fortsatt er et lønnsomt prosjekt som man ex post ville gjennomført på samme måten, så er ikke denne kostnadsoverskridelsen et samfunnsøkonomisk tap i forhold de oppdaterte kostnader.

Det samfunnsøkonomiske tapet knytter seg til at økte faktorkostnader leder til feiltilpasninger og feil ressurbruk på faktorsiden og beslutningsfeil ved valg av prosjekt, eller ved rangering av lønnsomme prosjekter. Kostnadsoverskridelsene skyldes enten at en har basert prosjektet på feilaktige antagelser om fremtidige (eksogene) faktorpriser, eller at det faktorbehov som lå til grunn for de opprinnelige kalkyler er undervurdert eller at de teknologiske løsninger viser seg ikke å være realiserbare, eventuelt en kombinasjon av disse forholdene.

Ofte skyldes kostnadsøkninger at der oppstår forsinkelser og andre uregelmessigheter på prosjekter som er underlagt tidsfrister med hensyn til ferdigstillelse. For å overholde tidsfrister må en da ty til nødløsninger eller forsering av arbeid og annen faktorinnsats som fordyrer prosjektet i forhold til den opprinnelige plan. Dersom dette f.eks. består i at en må pøse på med mer arbeid, vil økningen i arbeidskostnadene være en samfunnsøkonomisk kostnad når vi tenker oss at dette fortrenger alternativ sysselsetting i privat sektor og lønna reflekterer arbeidskraftens alternative verdiskaping. Det samme gjelder om økningen i arbeidskostnadene skyldes bruk av mer overtid og overtidsbetalingen anses som en kompensasjon for nyttetap knyttet til ukurrant arbeidstid eller ekstraordinær innsats. I slike tilfelle vil de samfunnsøkonomiske kostnadene manifestere som tap på grunn av at det i etterhånd viser seg at en har satset på et direkte ulønnsomt eller feil prosjekt. Om uregelmessighetene skyldes manglende eller ufullstendig planlegging, blir hele kostnadsøkningen å regne som en samfunnsøkonomisk kostnad da den kunne vært unngått.

De samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til undervurdering av faktorpriser er dels at den faktorinnsats som var kostnadseffektiv i forhold til de opprinnelige prisanslag, ikke er det i forhold til ex post prisene. Vurdert i forhold til de faktiske prisene (ex post) er da faktorinnsatsen ikke optimal, og kostnadsdifferansen må da være å oppfatte som de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av gale prisanslag . Vi forutsetter at faktorprisene i markedet reflekterer korrekte samfunnsøkonomiske knapphetsverdier både ex ante og ex post. Dette er kostnader som følge av feil faktortilpasning.

I tillegg oppstår det kostnader pga samfunnsøkonomiske feilaktige tilpasninger ved at prosjektet kan vise seg å være ex post ulønnsomt. Det betyr at med de nye faktorprisene som anslag for faktorenes alternativkostnad, er realavkastningen ved å investere i prosjektet lavere enn alternativavkastningen. Den samlede kostnaden ved undervurdering av faktorkostnadene er da dels merkostnaden ved at en til de faktiske faktorprisene har valgt en kostnadsineffektiv faktorinnsats og prosjektteknologi, og dels i at vurdert til de faktiske kostnadene gir prosjektet et samfunnsøkonomisk tap absolutt sett, eller relativt sett i forhold til andre mulige prosjekter. Dersom det ikke foreligger substitusjonsmuligheter verken på faktorsiden eller i valg av teknologi, vil der ikke være noe samfunnsøkonomisk tap knyttet til feiltilpasninger på faktorsiden eller i teknologivalg. Tapet innskrenker seg da til at prosjektet kan ex post vise seg å være ulønnsomt. Om det fortsatt skulle være det mest lønnsomme prosjektet, faller denne kostnadsøkningen i førstnevnte kategori, nemlig som en ex ante undervurdering av kostnadene av et ex post optimalt prosjekt.

Dersom kostnadsoverskridelsene skyldes at kostnadsanslagene er basert på teknologiløsninger som viser seg ikke realiserbare, har en egentlig basert lønnsomhetsvurderingen på gale teknologiske premisser. Dersom investeringene er irreversible etter hvert som prosjektet realiseres, vil de være »sunk», så det kan like fullt være lønnsomt å fullføre et prosjekt som med de nye opplysningene ikke ville være det mest lønnsomme, eller direkte ulønnsomt som totalprosjekt betraktet. Her vil prosjektet kunne være lønnsomt ex post gitt at det er igangsatt, mens kostnadsoverskridelsen kan innebære en samfunnsøkonomisk kostnad ved at det ex ante satses på et ulønnsomt prosjekt.

Om uregelmessigheter i utbyggingsperioden kun fører til forsinkelse mht ferdigstillelse, vil de samfunnsøkonomiske kostnadene ved dette bestå i at en får en forsinkelse med å høste den grunnrenten som kan knyttes til prosjektet. Det er da kun en rentekostnad knyttet til tidsforskyvningen av tidsrekken av prosjektoverskudd. Eventuelle dagbøter og desslike, vil ikke telle med i de samfunnsmessige kostnadene sålenge dette er betalingsstrømmer mellom innenlandske aktører.

Når forsinkelser skyldes mangelfull planlegging, kan det ses på som et spesialtilfelle av den mer generelle problemstilling at prosjektledelsen ikke legger optimal innsats ned i kostnadsoptimalisering og å holde kostnadene under kontroll. Dette må i så fall skyldes insentivsystemene, som er spesielt drøftet i vedlegg 4 .

I en bedriftsøkonomisk kalkyle bruker vi markedspriser for å vurdere lønnsomheten av et tiltak eller kostnadsoverskridelsene i et prosjekt. I en samfunnsøkonomisk kalkyle av et tiltak eller kostnadsoverskridelser benytter vi kalkulasjonspriser som skal reflektere alternativverdien av de ressursene som inngår i tiltaket eller kostnadsoverskridelsene. Dersom vi har perfekt fungerende markeder, er disse kalkulasjonsprisene lik markedsprisene. Ulike former for markedssvikt som f.eks vridende skatter som gir insentiver til skattemessige tilpassinger samt tendenser til monopolprising kan gi grunnlag for å bruke andre priser enn markedsprisene i den samfunnsøkonomiske analysen. Vi antar her at konkurransen driver frem markedsløsningen som er nær opp til perfekt fungerende markeder og at vi har tilnærmet grunnrentebeskatning slik at vi ikke har store vridninger som følge av skatt og at vi derved får sammenfall mellom bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske kalkylepriser.

En samfunnsøkonomisk analyse skal beskrive virkningene for alle grupper eller aktører som er berørt av det aktuelle tiltaket eller kostnadsoverskridelsen. I tabell 1 har vi beskrevet alle de viktigste aktørene som det er nødvendig å trekke med i en samfunnsøkonomisk analyse. I tillegg har vi trukket med alle relevante virkninger for disse ulike aktørene som kan knyttes opp til kostnadsoverskridelsene.

I tabell 1 har vi vist en oversikt over de ulike hovedaktørene som deltar i oljesektoren med en beskrivelse av deres ulike inntekter og kostnader/utgifter i et kontosystem. I denne tabellen viser vi også hvilke ulike økonomiske transaksjoner som finner sted mellom aktørene. Oljeselskapene, slik de her er beskrevet (inklusive Statoil og SDØ), har sine merutgifter fra kostnadsoverskridelser knyttet til følgende hovedposter:

• Kostnadoverskridelser plattformbygging

• Kostnadsoverskridelser knyttet til undervannsinstallasjoner

• Merutgifter driftskostnader

• Merutgifter boring knyttet til prosjektgjennomføring

• Merutgifter ledelse og prosjektering knyttet til prosjektgjennomføring

Noen av disse utgiftene impliserer at vi får økt utvinning og at det er vurdert som lønnsomme ekstrakostnader, og vi må derfor på inntektssiden også ha med inntektene fra dette økte salget av olje og gass. Endel av kostnadsøkningen vil ikke bli belastet oljeselskapene, men blir overført til staten via lavere petroleumsskatter og dette blir en inntektsside for oljeselskapene. En inntekstpost kan også skyldes dagbøtert og ikke utbetalte bonuser og motposten til denne på utgiftssiden er rentekostnaden knyttet til forsinkelsen av inntekststrømmen.

I en ren bedriftsøkonomisk analyse av kostnadsoverskridelsene sett fra oljeselskapene som aktør, er det differansen mellom postene under inntekter og kostnader i tabellen som blir kostnadsoverskidelser. Den måten vi her skal velge å definere kostnadsoverskridelsene på ligger nær opp til denne rent bedriftsøkonomiske tilnærming. I vår definisjon av kostnadsoverskridelser skal vi velge å trekke med alle de ekstrakostnader som oppstår ved plattformbygging, boring, undervannsinstallasjoner og ledelse/prosjektering (knyttet til utbygging). De kostnader som direkte kan knyttes til inntektservervelse og som er tatt som merkostnad fordi det er vurdert som lønnsomt ut fra økt olje- og gassalg skal ikke betegnes som kostnadoverskridelser. Vi velger også å holde utenom den delen av kostnadsoverskridelsen som kan overføres til staten via lavere petroleumsskatter. Dette finner vi som en motpost til Staten som aktør (pkt 6 i tabell 1) som vil ha denne reduksjonen i petroleumsskatter som en kostnad i form av tapte skatteinntekter. Når disse postene faller mot hverandre, betyr det at vi i en samfunnsøkonomisk sammenheng heller ikke skal ha dette med som en samfunnsøkonomisk kostnad fordi det blir en ren overføring av inntekter mellom de to aktører. Valget av kostnadsoverskridelser slik vi her velger å definere dette, skal heller ikke ta med de endringer på driftssiden som oppstår som følge av endringer i prosjektet. Det kan derfor godt tenkes at noe av kostnadsoverskridelsene på investeringssiden er lønnsomme investeringer som er «tatt idag for å spare driftskostnader i morgen». Vi skulle i den bedriftsøkonomiske analysen lagt en lisvløpskostnad til grunn for kostnadsanalysen. De relevante kostnadene (og inntektene) vi her har lagt til grunn er i tabell 1 med uthevet skrift.

Vi har valgt å se bort fra samspillet mellom investeringer i plattform og drift og et mer presist begrep av kostnadsoverskridelsene hadde hatt et livsløpsperspektiv på kostnadsanalysen hvor også driftskostnadene var med. Den avgrensningen vi her har valgt er neppe helt tilfredsstillende hverken i et rent bedriftsøkonomisk perspektiv eller i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Vi har altså valgt å begrense analysen til kostnadsoverskridelsene som finner sted i investeringsfasen. Vår definisjon er derved en avgrenset bedriftsøkonomisk kostnadsanalyse som har med noen elementer fra et samfunnsøkonomisk perspektiv hvor vi velger å holde petroleumsskatter utenom. Det er derved heller ikke en ren bedriftsøkonomisk analyse sett fra oljeselskapene som aktør . Vi se litt nærmere på hvilke kostnader vi skulle hatt med om vi la samfunnsøkonomiske kostnader til grunn for kostnadsoverskridelsesanalysen

De bedriftsøkonomiske kostnadsoverskridelser som vi her definerer som samfunnsøkonomiske kostnader, er de kostnadsoverskridelser som fører til feil innenlands ressursbruk eller til økte forpliktelser i forhold til utlandet. Det betyr at vi ikke regner med de ekstrakostnader som skyldes undervurdert ressursbruk ex ante eller for lav prising av risiko når det er grunn til å vente at ny informasjon ikke har medført at man ex post ville endret prosjektet som fortsatt er lønnsomt, eller valgt et annet prosjekt. Slike kostnadsoverskridelser fører til lavere lønnsomhet både bedrifts- og samfunnsøkonomisk, men det skyldes at lønnsomheten i utgangspunktet er overvurdert og ikke at den er lavere enn den burde ha vært gitt kostnadseffektiv tilpasning i forhold til de faktiske kostnader. Mangelfull eller ufullstendig planlegging som f.eks fører til at man velger underleverandører som ikke er kvalifisert til jobben, eller løsninger som ikke er teknologisk de beste ex post, eller mange og fordyrende endringer (som god planlegging hadde unngått) eller nye kontraktsformer som har gitt merkostnader som man ellers ikke ville fått, skal være med som samfunnsøkonomiske kostnader.

Dersom vi nå i tabellen trekker med alle de andre 6 aktørene knyttet opp til oljesektoren, vil vi få frem et samlet samfunnsøkonomisk regnskap på kostnadsoverskridelsene. Totalkontraktøren har sin inntekt fra det som betales ut fra oljeselskapene som ekstra inntekt fra plattformbyggingen. Denne ekstrainntekten har for totalkontraktøren sin kostnads/utgiftsside som ekstra lønnskostnader som er utbetalt for de ekstra timene som er lagt ned i prosjektet. Også ekstra utgifter fra underleverandører som følge av kostnadsoverskridelser for vareinnkjøp belastes totalkontraktøren, på samme måten som annen ekstra ressursinnsats som totalkontraktøren påtar seg for å fullføre prosjektet. Også dagbøter og manglende utbetaling av bonuser belastes ham. Bedriftsøkonomisk er dette samlede merkostnader som kan identifiseres hos totalkontraktøren, plattformbyggeren. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er nå disse merkostnadene målt ute hos totalkontraktøren kostnadsoverskridelser. I det samfunnsøkonomiske kostnadsbegrepet skulle vi også hatt med den avkastning som med rimelighet kan legges til grunn i denne sektoren og ikke bare utgiftsførte merkostnader. Når vi trekker med totalkontraktøren eller plattformbyggeren ved siden av oljeselskapene , faller ekstra inntekter fra plattformbygging mot ekstrautgifter fra plattformbygging i oljesektoren og de tre kostnads/utgiftspostene hos totalkontraktøren utenom utgifter til dagbøter/manglende bonusbetaling blir samfunnsøkonomiske kostnader. Det betyr at i et samfunnsøkonomisk perspektiv så skal vi også ha med den ressursinnsatsen som har gått med ute hos totalkontraktøren som her må dekkes over egenkapitalen som samfunnsøkonomisk kostnad. For samfunnet har også denne ekstra ressursinnsatsen ute hos totalkontraktøren, som ikke blir dekket opp av oljeselskapene, en alternativ ressursanvendelse. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det verdien på ressursene i beste alternative anvendelse som er det relevante kostnadsbegrepet. Det betyr også at alle kostnader målt i markedsverdi eller produsentpriser skal være med som samfunnsøkonomisk kostnadsoverskridelser enten disse dekkes opp av oljeselskapene eller ei. Dersom nå totalkontraktøren fikk dekket opp noe av sine kostnader som ekstra subsidier som staten yter dersom man bygger flytende konstruksjoner (bare skipsbygging mottar subsidier), så ville dette komme inn som en relevant inntekt i den bedriftsøkonomiske analysen for totalkontraktøren. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil imidlertid denne inntektsposten ha sin motpost for aktør 6, staten, som vil ha dette som en utgift, og dette blir da en ren inntektsoverføring mellom aktører og skal ikke med som samfunnsøkonomisk kostnad. Det er de ekstra ressursene som går med for å produsere konseptet som blir de samfunnsøkonomiske kostnader og ikke måten man velger å dekke opp denne kostnadsoverskridelsene på, via statlige tilskudd, egenkapital eller merutgifter for Oljeselskapene.

Som aktør nummer 3 har vi underleverandører til totalkontraktørene. Det som er ekstra utgift for totalleverandøren for innkjøpte varer blir til en ekstra inntekt for underleverandøren. Nå vil også denne posten falle ut hvis vi velger en samfunnsøkonomisk tilnærming og erstattes med kostnadssiden hos underleverandøren, ekstra ressursinnsats hos underleverandører. Det betyr at også eventuelle kostnadsoverskridelser som oppstår hos underleverandørene og som ikke blir dekket opp som utgifter for totalkontraktørene skal være med som samfunnsøkonomiske kostnader.

Dersom vi nå også trekker inn aktør 4 som er boreselskaper som oljeselskapet leier tjenester fra i tilknytning til feltutbyggingen, så faller merutgift boring hos oljeselskap mot merinntekt boring hos boreselskap, og samfunnsøkonomiske kostnader blir ekstra ressursinnsats boring slik dette måles som en utgift hos boreselskapene.

Hvis vi også nå trekker med arbeidstakerne som arbeider med plattformbygging, så vil vi i vårt kontosystem få at ekstra lønnsinntekter faller mot ekstra lønnskostnader hos totalkontraktøren ,og den ekstra ressursinnsatsen eller oppofrelsen som arbeidsstokken har blir nå samfunnsøkonomiske kostnader. I et effektivt fungerende arbeidsmarked hvor arbeidsinnsatsen marginalt belønnes etter marginal produktivitet så vil dette sammenfalle med markedets lønnskostnader. Også utbetaling for overtid vil her inngå som en samfunnsøkonomisk kostnad som kompensasjon for den merbelastning dette er. Dersom vi nå har noen eksterne virkninger eller markedsimperfeksjoner som kan oppstå som følge av at man «tvinges» til å arbeide mer enn man egentlig ønsker, og at dette skaper helsemessige effekter som går utover arbeidslysten og viljen på lang sikt (eller arbeidsuførhet/økt fravær), så skal også dette være en samfunnsøkonomisk kostnad på lik linje med de andre kostnadsoverskridelser. Denne posten er også tatt med i tabellen.

Aktør nummer 6 er her staten og vi har trukket med staten her som den aktøren som «nuller ut» reduserte oljeskatter samt subsidier som bare blir overføringer mellom ulike aktører og ikke skal være med som en realressurs som har alternativ anvendelse. Om vi antar at offentlige kroner har en knapphetsverdi større enn én (skattekostnad), må vi kostnadsberegne feilanslagenes nettovirkninger for offentlige budsjetter. I henhold til NOU 1998:16 Nytte-kostnadsanalyser skal tapte offentlige inntekter ha med det ressurstap som det blir å erstatte slike tapte offentlige skatteinntekter. Dette blir da 20% påslag på tapte netto offentlige skatteinntekter som også skulle vært med i en mer fullstendig samfunnsøkonomisk analyse.

Den siste aktøren vi har valgt å ta med i tabell 1 er den vi har kalt for lokalsamfunn. Ved kostnadsoverskridelser kan det oppstå belastninger først og fremst gjennom arbeidsstokkens overtidsarbeid som belaster hele lokalsamfunnet. Også slike merkostnader skal være med som samfunnsøkonomiske kostnader. Dette kan det selvfølgelig være vanskelig å kvantifisere, men vi skal bare ha med merkostnader som ikke allerede er fanget opp under kontoen for arbeidstakerne.

Samlet vil vi nå fra tabell 1 se at alle de kostnadene som blir samfunnsøkonomiske kostnader er dem som vi har merket med kursiv (inklusive de som både har kursiv og er uthevet). Forskjellen til den bedriftsøkonomiske analysen er at vi nå vil få med kostnadsoverskridelsene både hos totalkontraktøren, underleverandørene og boreselskapene. I tillegg skal vi også trekke med ekstra helsebelastning samt lokale miljøulemper fra Lokalsamfunn.

En viktig del av en samfunnsøkonomisk analyse er å beskrive alle relevante alternativ. Et prosjekt eller en kostnadsoverskridelse kan beskrives i forhold til det basisalternativet som vi kan lese ut av den nåværende situasjon. Det kan allikevel tenkes at det finnes andre alternativ som er mer lønnsomme enn basisalternativet, og at kostnadsoverskridelsene i forhold til dette blir enda høyere. Det som kan gi en antydning om dette perspektivet, er at vi kan ha gjort relativt dårlige eller for optimistiske foranalyser som har gitt f.eks flytere og ny teknologi som valg og at mer etablert kjent teknologi ville vært valgt dersom vi hadde visst på forhånd hvor store kostnadsoverskridelsen med flytere ville vært. Dersom kostnadsoverskridelsene har vært så store at man med bedre foranalyser og riktigere prising av risiko med ny teknologi ville valgt et annet konsept, så er det dette andre konseptet som skulle vært lagt til grunn for den samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalysen slik at en del av kostnadoverskridelsen skyldes valg av feil konsept. Valg av riktig konsept ville trolig gi et noe høyere kostnadsestimat enn det som ligger til grunn for dagens sammenligningsgrunnlag (basisalternativet blir hentet fra PUD), og dette ville ført til en økning i kostnadene for basisalternativet som også ville gitt et lavere estimat på det vi kan omtale som kostnadsoverskridelsen. I det perspektivet vi har valgt å legget til grunn, er dette ikke samfunnsøkonomiske kostnader når det bare skyldes optimistisk budsjettering eller mangel på prising av risiko, dersom prosjektet ville blitt gjennomført på nøyaktig samme måten og med nøyaktig den samme kostnadsrammen om forarbeidet hadde vært mer realistisk. Dette betinger da at man har hatt insentiver for kostnadseffektiv prosjektgjennomføring noe det er grunn til å tro at vi har hatt med utvikling av insentivkontrakter og såvidt stramme budsjettrammer som har presset plattformbyggeren til det ytterste. Hvis vi ville valgt samme konsept som er faktisk valgt, og fått samme kostnader sett i ettertid, så er det ikke noen grunn til å omtale dette som samfunsøkonomiske kostnadsoverskridelser. Samfunnsøkonomiske kostnader ville blitt dem som faktisk er realisert, men disse skulle også vært synliggjort i forkant. Dersom dette har medført valg av feil konsept eller at prosjektet ikke ville vært realisert fordi det ikke ville vært lønnsomt , så vil registrerte kostnadoverskridelser være samfunnsøkonomiske kostnader. I en kostnadsanalyse som dette vil det derfor være relevant å tenke igjennom spesifisering av basisalternativ og om det finnes alternativer som det hadde vært mer lønnsomt å realisere eller om det er faglige grunner for å si at «vi angrer ingenting». Det er derfor også viktig for forklaring av kostnadsøkninger å finne frem til kostnader som sett nå i ettertid skyldes underbudsjettering eller at vi har priset risiko for lavt. Ny informasjon om slike forhold som gir kostnadsoverskridelser er under vår definisjon ikke samfunnsøkonomiske kostnader. Kostnadsøkninger som skyldes at vi har fått kapasitetsknapphet og derved prisøkninger som vi ville unngått dersom vi hadde visst hvor mye dyrere prosjektene ble, er selvfølgelig å regne som samfunnsøkonomiske kostnader. I en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse skulle vi ha regnet oss frem til en optimal utbyggingsløsning og «ekte» samfunnsøkonomiske merkostnader ville nå være avvik fra denne optimale utbyggingsbanen.