2 Innledning

2.1 Bakgrunn for utvalgets oppnevning

Investeringsutvalget ble oppnevnt av Olje- og energidepartementet 29. august 1998 for å analysere investeringsutviklingen på kontinentalsokkelen. Bakgrunnen for at Olje- og energidepartementet oppnevnte utvalget var blant annet:

I de senere årene har investeringene på norsk kontinentalsokkel økt kraftig og er i dag på et historisk høyt nivå. Investeringene viser en betydelig økning i forhold til tidligere anslag. En viktig årsak til dette er at investeringene i flere av de seneste utbyggingsprosjektene har vist seg å være langt høyere enn det som ble lagt til grunn i plan for utbygging og drift (PUD). Bakgrunnen for dette synes å være både at prosjektenes omfang er blitt større enn opprinnelig antatt p.g.a tilleggsinvesteringer og at flere prosjekter har opplevd kostnadsoverskridelser.

Etter over 25 år med oljeproduksjon utgjør petroleumssektoren en stor andel av norsk økonomi. Med oppbyggingen av et betydelig petroleumsfond, er de indirekte virkningene på norsk økonomi av svingende petroleumsinntekter redusert. De direkte etterspørselsimpulsene mot fastlandsøkonomien er likevel fortsatt betydelige.

De samlede investeringene på kontinentalsokkelen har økt kraftig de seneste årene og er nå på et historisk høyt nivå. Investeringene viser samtidig en betydelig økning i forhold til tidligere anslag. En viktig årsak til dette er at investeringene i flere av de seneste utbyggingsprosjektene viser seg å bli langt høyere enn det som ble lagt til grunn i plan for utbygging og drift (PUD). De økte investeringene i de enkelte prosjektene synes i hovedsak å skyldes at:

Prosjektenes omfang har blitt større enn opprinnelig antatt med tilleggsinvesteringer som genererer økte inntekter.

Flere prosjekter klarer ikke de budsjetter som er satt, noe som fører til kostnadsoverskridelser. Det vil være mange årsaker til at et prosjekt får kostnadsoverskridelser. Noen eksempler på dette vil være:

• Økte priser på innsatsfaktorene som følge av press i leverandørmarkedene

• Utilstrekkelig underlagsmateriell på grunn av kort gjennomføringstid

• Nye og uprøvde konseptløsninger/-teknologi

• Bruk av nye leverandører

• Optimistisk budsjettering

• Organisering av prosjektgjennomgangen

Flere forhold tilsier at det er behov for en nærmere analyse av hvorfor investeringene i flere av de senere års utbyggingsprosjekter er blitt langt høyere enn det som ble lagt til grunn i PUD:

Ved utformingen av den økonomiske politikken har regjeringen behov for best mulige investeringsanslag. Utbyggingsprosjektenes størrelse gjør at store differanser mellom budsjetterte og realiserte investeringer vil gi feil dimensjonering av regjeringens tiltak.

• Staten dekker gjennom SDØE og petroleumsskattesystemet direkte og indirekte store deler av investeringene på kontinentalsokkelen og vil dermed måtte dekke store deler av kostnadsoverskridelser i utbyggingsprosjektene.

• Myndighetene initierte i sin tid norsok-samarbeidet med sikte på å gjøre kontinentalsokkelen mer konkurransedyktig. Flere av de senere prosjektene har likevel fått økte kostnader sett i forhold til sine opprinnelige planer. Som initiativtaker er det naturlig at myndighetene nå bidrar til å evaluere både de økonomiske resultatene av norsok-samarbeidet og eventuelle konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.

Gjennom behandling av PUD er det ønskelig at Stortinget og regjeringen som myndighetsorgan gis et mest mulig presist og best mulig beslutningsgrunnlag.

De store økningene i investeringene sammenlignet med anslaget som er lagt til grunn i PUD, nødvendiggjør en vurdering av hensiktsmessige tiltak som kan bidra til å øke forutsigbarheten mht. de økonomiske rammebetingelsene for gjennomføringen av utbyggingsprosjektene uten at dette går på bekostning av lønnsomheten, helse, miljø og sikkerhet i prosjektene.

2.2 Investeringsutvalgets mandat

Departementet fastsatte følgende mandat:

I lys av den senere tids utvikling i investeringene i utbyggingsprosjekter på kontinentalsokkelen skal utvalget se på utviklingen i utbyggingsprosjekter som er godkjent siden 1994 og finne hovedårsaker til endringer i investeringene sammenlignet med de anslag som ble lagt til grunn i plan for utbygging og drift (PUD).

Utvalget skal også vurdere hensiktsmessige tiltak som kan bidra til å øke forutsigbarheten mht. de økonomiske rammene for gjennomføring av utbyggingsprosjektene, herunder tiltak som kan sikre et best mulig beslutningsgrunnlag for myndighetene.

Utvalget skal videre vurdere intensjoner og foreløpige resultater av norsok-samarbeidet og vurdere tiltak innenfor dette samarbeidet som kan sikre at hensynet til kostnadseffektive utbygginger på kontinentalsokkelen kombineres med hensynet til helse, miljø og sikkerhet.

Utvalget skal fremme en rapport til Olje- og energidepartementet innen 30. januar 1999.

2.3 Investeringsutvalgets sammensetning og arbeid

Utvalget fikk følgende sammensetning:

1. Professor Knut Kaasen, Universitetet i Oslo, leder.

2. Forsker Iulie Aslaksen, Statistisk sentralbyrå.

3. Konserndirektør Stig Bergseth, Statoil.

4. Direktør Erik Grønner, Kværner Oil & Gas AS.

5. Professor Arild Hervik, Høgskolen i Molde.

6. Ekspedisjonssjef Bjarne Moe, Olje- og energidepartementet.

7. Fellestillitsvalgt Atle Tranøy, Aker Maritime ASA

Til å bistå utvalget i sitt arbeid ble det oppnevnt et sekretariat bestående av avdelingsdirektør Tormod Slåtsveen fra Oljedirektoratet, og førstekonsulent Are Østmo og førstekonsulent Johan Nitter-Hauge fra Olje- og energidepartementet. Sekretariatet ble ledet av ekspedisjonssjef Bjarne Moe.

Utvalget har hatt 19 møtedager. Utvalget har hatt møter med elleve oljeselskaper, fire industriselskaper, ett rederi, Oljedirektoratet, LO og tre næringsorganisasjoner. Dessuten har utvalget vært på to befaringer til henholdsvis Stord og Stavanger og har hatt møter med britiske oljeselskaper i London.