8 Merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget

Til § 1-3

Forslaget er omtalt i punkt 6.3 i proposisjonen og medfører at fylkeskommunen i forskrift kan pålegges plikt til å sørge for tannhelsetjenester til voksne betalende personer. Plikten gjelder bare i områder av fylket hvor det ikke foreligger annet tilstrekkelig behandlingstilbud hos private tjenesteytere. Dette er områder uten et fungerende marked for slike tjenester.

Forskriftshjemmelen begrenser myndigheten til å gi bestemmelser om pliktens varighet og geografiske omfang. Når det gjelder det geografiske virkeområdet, vises det til departementets generelle merknader under punkt 6.3.3.

Plikten til å sørge for et tjenestetilbud i slike områder er avgrenset til å gjelde tannbehandling til voksne pasienter mot betaling. Dette er pasienter som ikke har rett til helt eller delvis vederlagsfri tannhelsehjelp fra fylkeskommunen. Med formuleringen «mot betaling» menes tilfeller der pasienten betaler fullt vederlag for behandlingen i henhold til fastsatte takster. Dette er i tråd med dagens bestemmelse, som benytter begrepet «betalende» (klientell). Endringen er nærmere kommentert nedenfor.

Plikten til å sørge for tjenester til voksne mot betaling i utkantområder, begrenses av bestemmelsen i tannhelsetjenesteloven § 1-1 første ledd, hvor det fremgår at fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester «i rimelig grad» er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket.

Forslaget bygger på at fylkeskommunen har et sørge for ansvar når det gjelder ytelse av tannhelsetjenester. Bestemmelsen i § 1-3 regulerer i første rekke situasjonen der fylkeskommunen selv må utføre tjenestene ved bruk av eget personell, som følge av at det ikke finnes tilstrekkelig private tjenestetilbud i det aktuelle distriktet. Bestemmelsen omfatter i tillegg situasjonen der fylkeskommunen inngår avtale om kjøp av tjenester fra private tjenesteytere for å oppfylle sitt ansvar for å sørge for et tannhelsetilbud i slike områder. Fylkeskommunen kan i den forbindelse også leie ut lokaler og utstyr til privat tannhelsevirksomhet, for eksempel ambulerende spesialister, eller til egne ansatte utover ansettelsesforholdet.

Forslaget medfører at gjeldende bestemmelse i § 1-3 andre ledd, hvor fylkeskommunen gis adgang til å yte tannhelsetjenester til voksne betalende pasienter, i praksis kun vil få anvendelse i områder der det er et fungerende marked for denne type tjenester. I slike områder kan fylkeskommunen fortsatt velge å tilby tannhelsetjenester til voksne i konkurranse med private tjenesteytere. Imidlertid kan offentlige midler ikke benyttes til å finansiere disse tjenestene.

Forslaget innebærer heller ikke at fylkeskommunen pålegges å subsidiere tannhelsetjenester til voksne i områder hvor det ikke er et annet tilstrekkelig tilbud. Forslaget legger til rette for at fylkeskommunen fortsatt kan velge å subsidiere tjenestene. Et alternativ til dette er å operere med ulike priser innad i fylket.

Formuleringen «voksent betalende klientell» i § 1-3 andre ledd foreslås erstattes med formuleringen «voksne pasienter mot betaling». Dette er mer i tråd med moderne språkbruk. Endringen innebærer ingen realitetsendring i forhold til gjeldende rett. Det vises også til merknadene til § 2-2.

Til § 2-2

I § 2-2 andre ledd er begrepet «klientell» endret til «grupper». Forslaget er en rent språkteknisk oppdatering og innebærer ingen innholdsmessige endringer. Se også merknadene til § 1-3.

Til § 5-3

Forslaget er omtalt i punkt 6.4 og innebærer at fylkeskommunen kan pålegges å etablere et regnskapsmessig skille mellom tannhelsetjenester som ytes i og utenfor et fungerende marked. Formuleringen «atskilte regnskaper» innebærer at fylkeskommunen for hvert regnskapsår må utarbeide en oppgave med resultatoppstillinger for fylkeskommunens lovpålagte tjenester og de kommersielle tjenestene som ytes mot betaling. Plikten innebærer som et minimum en todeling av regnskapene. Dersom fylkeskommunen i tillegg tilbyr tjenester til betalende voksne i utkantområder uten et fungerende marked, må det foretas en regnskapsmessig tredeling. Det vil i forskrift til § 5-3 bli gitt utfyllende bestemmelser om plikten til å føre atskilte regnskap.

Formålet med å føre atskilte regnskaper er å unngå kryssubsidiering. Med «kryssubsidiering» menes tilfeller der fylkeskommunen anvender offentlige midler til å subsidiere tannhelsetjenester som ytes til pasienter mot betaling, slik at fylkeskommunen oppnår en konkurransemessig fordel i forhold til private tjenesteytere. Begrepet kryssubsidiering vil bli definert i forskrift.

Uttrykket «private tjenesteytere» er i tråd med oppdatert begrepsbruk i andre deler av helselovgivningen som retter seg mot kommunesektoren, jf. blant annet lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester §§ 3-1 og 3-2. Tannhelsetjenesteloven benytter i dag gjennomgående formuleringen «privatpraktiserende tannlege». Etter departementets vurdering bør imidlertid loven i størst mulig grad være profesjonsnøytral. Den foreslåtte formuleringen tar høyde for at det kan tenkes å oppstå en konkurransesituasjon ikke bare mellom fylkeskommunens tilbud og private tannleger, men også mellom fylkeskommunen og tannpleiere som har etablert privat praksis i fylket. Dette kan særlig være aktuelt når det gjelder tilbud om tannhelseundersøkelser og forebyggende tannhelsetiltak overfor den voksne delen av befolkningen. Tannpleiere har en sentral rolle i det forebyggende tannhelsearbeidet og i behandling av tannkjøttsykdommen periodontitt. Ved behandling for denne sykdommen hos tannpleier, ytes det stønad fra folketrygden til dekning av behandlingsutgiftene.

Opplistingen i § 5-3 av forhold som kan fastsettes i forskrift er ikke uttømmende. «Andre krav» enn de som er uttrykkelig nevnt i lovteksten, kan for eksempel være bestemmelser om tilbakekreving av for mye utbetalt støtte.