Prop. 71 L (2013–2014)

Oppheving av lov om tilvirkning og omsetning av alkoholholdige drikkevarer på Svalbard og endringer i helsetilsynsloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr

Til innholdsfortegnelse

4 Gjeldende rett

Norsk privatrett og strafferett samt rettspleielovgivning gjelder for Svalbard og Jan Mayen med mindre annet er fastsatt. For andre typer lovgivning er utgangspunktet det motsatte, jf. lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard (Svalbardloven) § 2 og lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen § 2. Helsemessige forhold på Svalbard reguleres i dag i hovedsak av en egen forskrift fra 1928 om læge- og sundhetsforholdene på Svalbard (sunnhetsforskriften). For Jan Mayen har man ikke tilsvarende regulering.

En rekke lover på helseområdet inneholder egne lovbestemmelser som åpner for at loven kan gis anvendelse for Svalbard eller Jan Mayen. Helsetilsynsloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr har imidlertid ingen slik bestemmelse som gir hjemmel for å gi loven anvendelse for Svalbard eller Jan Mayen.

Tilvirkning av alkoholholdig drikk (brennevin, øl, fruktvin og mjød) er ikke tillatt på Svalbard. Dette følger av lov 29. mai 1928 nr. 7 om tilvirkning og omsetning av alkoholholdige drikkevarer på Svalbard § 1 første ledd. Etter lovens § 1 annet ledd, kan Kongen gi unntak fra forbudet. Ifølge Ot.prp. nr. 51 (1927) ble unntaksbestemmelsen tatt inn i tilfelle «uforutsette forhold» skulle gjøre unntak fra forbudet ønskelig. Det er ikke gitt noen unntak, og det er derfor ingen lovlig tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard i dag.