Prop. 79 S (2009-2010)

SAS AB – statens deltakelse i kapitalforhøyelse

Til innholdsfortegnelse

3 Økonomisk og finansiell utvikling

SAS har i flere år hatt svake økonomiske resultater. Konkurransen i skandinavisk og i internasjonal luftfart har etter årtusenskiftet økt, samtidig som selskapets kostnadsnivå har vært for høyt sammenlignet med konkurrentene.

Den negative utviklingen var bakgrunnen for at SAS i juni 2007 lanserte en ny strategi, Strategy 2011. Formålet med strategien var å etablere SAS som et konkurransedyktig og selvstendig flyselskap som skulle drives med utgangspunkt fra Skandinavia. En rekke interne og eksterne faktorer forsinket gjennomføringen av strategiplanen og ga selskapet ytterligere kostnadsbelastninger. Blant annet skyldtes dette den finansielle uroen som rammet den globale økonomien i 2008. Uroen i de internasjonale finansmarkedene har medført en betydelig reduksjon i antall flypassasjerer og stort press på billettpriser.

Den sviktende etterspørselen kombinert med høye kostnader, høy gjeld og en raskt minkende egenkapital medførte at selskapet mot slutten av 2008 fikk store finansielle utfordringer. Styret i SAS måtte på den bakgrunn arbeide med å etablere en ny forretningsplan der målsetningen var å sikre SAS som et levedyktig selvstendig skandinavisk flyselskap. Styrets forslag til ny forretningsplan innebar også en oppkapitalisering av selskapet. Den nye forretningsplanen ble kalt Core SAS, og hadde som forutsetning en kapitalutvidelse på omlag 6 mrd. svenske kroner våren 2009.

3.1 Utvikling i 2009

Både trafikktallene og inntektene har utviklet seg svakere enn det som lå til grunn for styrets plan ved lansering av Core SAS. Dette har sammenheng med en dypere økonomisk nedgang enn hva selskapet hadde regnet inn i planen. Fallet i driftsinntekter har vært på hele 7,8 mrd. svenske kroner. Finanskrisen har medført at forretningsreisende jevnt over velger rimeligere løsninger når de reiser. SAS har også opplevd et kraftig fall i passasjertallet, men selskapet har samtidig redusert setekapasiteten slik at kabinfaktoren (eller kapasitetsutnyttelsen) har vært stabil.

Denne situasjonen har påvirket resultatutviklingen i SAS negativt, som for regnskapsåret 2009 ga et negativt resultat før skatt på 3,4 mrd. svenske kroner, inkludert restruktureringskostnader og engangseffekter, og resultat etter skatt på om lag 2,9 mrd. kroner.

Tabell 3.1 Resultatregnskap for SAS, konserntall (mill svenske kroner)

Resultatregnskap1200920082007
Driftsinntekter449185287050338
Driftskostnader2-43910-49591-45313
Driftsresultat3100832795025
Resultat etter skatt-2947-6360636

1 Alle tall er i svenske kroner. SAS rapporterer sine konserntall etter svenske regnskapsregler og i svensk valuta.

2 Driftskostnader regnes eksklusiv leasing kostnader for flyparken.

3 Resultat før finanskostnader og skatter (EBIT).

Kilde: SAS

En viktig forklaring på resultatutviklingen ligger i den negative utviklingen i yielden, som er inntekter per setekilometer. Det har vært et sterkt press på pris for flybilletter i 2009. Med overkapasitet i markedet, sterk konkurranse og endrede reisemønster for forretningsreisende har dette ført til en lavere yield.

Selskapet har i 2009, som følge av implementeringen av Core SAS, hatt betydelige restruktureringskostnader som ytterligere har bidratt til det svake resultatet. Dette er synlig når en ser på resultat før finansposter (EBIT) før og etter engangsposter. Engangspostene er på over 1,6 mrd. svenske kroner, og dette er i all hovedsak restruktureringskostnader. Selskapet hadde i 2009 en negativ kontantstrøm før finansieringsaktiviteter på over 6 mrd. svenske kroner. Selskapets reduserte aktivitet har også medført en kraftig reduksjon i bemanning.

Tabell 3.2 Nøkkeltall for SAS, konserntall

Nøkkeltall200920082007
EBIT1-3082-6961340
EBT margin-7,6%-1,8%2,2%
Soliditet27%17%35%
Utbytte000
Antall ansatte187862463526538
Andel ansatt i Norge617965126791
EBIT før engangsposter-1413-661535

1 Driftsresultat før rentekostnader og skatt. Inkludert engangsposter og restruktureringskostnader

Kilde: SAS

Det opprinnelige kostnadsprogrammet som ble lansert i forbindelse med Core SAS var på 4 mrd. svenske kroner i årlige innsparinger. Når det ble klart at inntektssvikten ville være betydelig i forhold til forretningsplanen ble det annonsert tillegg til kostnadsprogrammet i tre omganger på til sammen 1,3 mrd. svenske kroner slik at det samlede annonserte programmet ble på 5,3 mrd. svenske kroner. Av dette er tiltak med en årseffekt på om lag 3 mrd. svenske kroner implementert ved utgangen av 2009.

Selskapet hadde, basert på regnskapstallene ved utgangen av 2009, tilgjengelig finansielle midler på om lag 8 mrd. svenske kroner. Dette utgjør 18 pst. av ventet omsetning. Selskapets målsetning er at dette måltallet skal være minst 20 pst.

Opprinnelig skulle SAS i løpet av 2010 tilbakebetale 3,4 mrd. svenske kroner i lån. Om lag 2 mrd. av nevnte lån er obligasjonslån som forfaller med en halvpart hver i henholdsvis i april og september. Disse er nå under reforhandling i forbindelse med de forbehold de største eierne har tatt for å delta i en ny egenkapitalutvidelse.

Selskapet ble senest 11. desember 2009 nedgradert av Moody`s, et av byråene som klassifiserer lånerisiko (rating), og SAS har nå en meget svak rating, mye på grunn av den svake balansen. Det er denne situasjonen som i all hovedsak utløser behovet for ny egenkapital. Selskapet har behov for likviditet i en periode med betydelige omstillinger.

Tabell 3.3 Balanse for SAS, konserntall (mill svenske kroner)

Balanse200920082007
Anleggsmidler296362684026663
Omløpsmidler128591652422107
Sum eiendeler424954336448770
Egenkapital11389731217149
Gjeld og forpliktelser311063605231621
Sum gjeld og EK424954336448770

Kilde: SAS