Prop. 92 S (2009–2010)

Samtykke til ratifikasjon av luftfartsavtale av 17. desember 2009 mellom USA, Den europeiske union og dens medlemsstater, Island og Norge og tilleggsavtale av 17. desember 2009 mellom Den europeiske union og dens medlemsstater, Island og Norge om anvendelsen av luftfartsavtalen mellom USA, Den europeiske union og dens medlemsstater, Island og Norge

Til innholdsfortegnelse

6 Vurdering

Det er en sentral målsetting i norsk luftfartspolitikk å søke å oppnå de samme ramme­betingelser og konkurransevilkår for norske foretak som det som gjelder for deres europeiske konkurrenter. Gjennom EØS-avtalen er norske foretak sikret like konkurransevilkår innenfor EØS-området, men ikke overfor tredje­land, siden EØS-avtalen ikke omfatter tredje­lands­samarbeid. Gitt be­tyd­ning­en av luftfart mellom USA og Europa, vil tilknytning til avtalen være et viktig tiltak for å sikre like konkurransevilkår i et viktig marked. En til­knyt­ning til luftfartsavtalen mellom EU og USA vil også kunne være et mønster for til­knytning til senere luftfartsavtaler EU inngår med tredjeland, og vil således kunne bidra på bredere grunnlag til å sikre luftfarts­løs­nin­ger utenfor EØS som Norge antakelig ikke ville kunne oppnå ved forhandlinger på egenhånd.

Ingen norske flyselskap trafikkerer for tiden ruter til USA, men en tilknytning til luftfartsavtalen mellom EU og USA er ikke desto mindre av stor betydning for norske luftfartsforetaks muligheter for fremtidig etablering, utvikling og økonomisk drift. Norsk næringsliv er likeledes tjent med at det legges til rette for utvikling av flest mulige hensiktsmessige flyforbindelser mellom markedene i Norge, USA og Europa.

Tilknytningsformen vil innebære at Norge og Island vil få full møterett i felleskomiteen med USA, men at Europakommisjonen i hovedsak vil føre ordet. Dette ansees som akseptabelt siden Norge får samme rettigheter som EU-statene til å delta og bli hørt i forberedelsene. Ordningen vil ikke innebære avgivelse av formell myndighet.

Luftfartsavtalen mellom EU og USA innholder – i likhet med Norges gjeldende avtale med USA og øvrige bilaterale luftfartsavtaler – en toll­artik­kel (artikkel 11) som forutsetter en drøfting og beslutning i felleskomiteen dersom det ønskes innført særavgifter på bl.a. flydrivstoff. Teksten i artikkelen er en ICAO-modell, og er i substans lik tilsvarende artikler i de aller fleste av verdens bilaterale luftfartsavtaler. Samferdselsdepartementet samarbeider med EU for å få inter­nasjonal aksept for innføring av markedsbaserte miljøtiltak for luftfarten, og da helst i regi av ICAO.

Gjennomføringen av tilknytningsavtalen og tilleggsavtalen nødvendiggjør ikke lov- eller forskriftsendring. De vil ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning for det offentlige.

Samferdselsdepartementet tilrår at avtalene inngås. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

Til forsiden