Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 99 L (2013–2014)

Endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak)

Til innholdsfortegnelse

11 Tilsyn med byggevaremarkedet

11.1 Bakgrunn

Norge er forpliktet til å drive markedstilsyn med byggevarer gjennom forordning 305/2011/EØS (Byggevareforordningen). Ansvaret for å gjennomføre markedstilsyn er delegert til Direktoratet for byggkvalitet.

Byggevareforordningen inneholder både bestemmelser som gjelder generelt for handel innen EØS-området og mer spesifikke bestemmelser knyttet til byggevarer. Bakgrunnen for forordningen er et ønske om å styrke effektiviteten av det indre marked for byggevarer samt lette administrative byrder, særlig for små og mellomstore virksomheter.

Byggevareforordningens bestemmelser om markedstilsyn er harmonisert med forordning 765/2008 om markedstilsyn. Forordningen er en del av den såkalte «varepakken»1, som består av to forordninger og en beslutning. Formålet med «varepakken» er å sikre at varer i det indre marked oppfyller krav til viktige samfunnshensyn som helse, miljø og sikkerhet, samtidig som det frie varebytte ikke hindres i større grad enn nødvendig. «Varepakken» er gjennomført i norsk rett gjennom lov om det frie varebytte i EØS (EØS-vareloven).

11.2 Gjeldende rett

Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett som en egen forskrift hjemlet i plan- og bygningsloven §§ 29-5 og 29-7. Plan- og bygningsloven § 29-5 angir rammen for byggteknisk forskrift. Første ledd omfatter de seks grunnleggende krav som følger av byggevaredirektivets vedlegg 1. Det er plan- og bygningsloven § 29-7 som regulerer krav til byggevarer samt markedskontroll av byggevarer.

Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter for byggverk (DOK), som trådte i kraft 01.01.2014.

11.3 Høringsforslaget

Departementet foreslår enkelte mindre endringer av plan- og bygningsloven §§ 29-5 og 29-7, dels for å bringe bestemmelsene bedre i samsvar med byggevareforordningen og dels for å gi Direktoratet for byggkvalitet nødvendige virkemidler for å drive et effektivt tilsyn med byggevarer.

De største endringene som foreslås er i plan- og bygningsloven § 29-7, som regulerer markedstilsyn med byggevarer. For å forenkle har departementet foreslått å endre bestemmelsen slik at markedstilsynsmyndighetens adgang til å ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr i forbindelse med at markedstilsyn blir direkte hjemlet i denne bestemmelsen. Det er videre også foreslått at det i plan- og bygningsloven § 29-7 tas inn en bestemmelse som vil gi markedstilsynsmyndigheten mulighet til å innhente ellers taushetsbelagte opplysninger fra blant annet Tollvesenet dersom dette er nødvendig i forbindelse med markedstilsynet.

11.4 Hovedpunkter i høringsinstansenes syn

Det er svært få av høringsinstansene som har uttalt seg til forslaget.

Brannfaglig Fellesorganisasjon og LO er av den oppfatning at direktoratet må få de fullmakter og virkemidler de måtte trenge for å få fremlagt nødvendig dokumentasjon i forbindelse med tilsyn på dette området.

Byggmesterforbundet gir sin støtte til at det gjennom de foreslåtte lovendringer gis virkemidler for effektivt tilsyn med byggevarer. Det er stadig større utfordringer knyttet til både byggevarer og moduler og et åpenbart behov for effektivt tilsyn på området.

Byggenæringens Landsforening (BNL) understreker hvor viktig tilsyn i byggevaremarkedet er. Samtidig ønsker BNL å presisere at det bør være Direktoratet for byggkvalitet som skal drive tilsyn på dette området, ikke kommunene. Det er viktig at tilsynet føres av en profesjonell aktør med kapasitet og kompetanse. BNL har for øvrig ingen merknader til endringene som er foreslått.

Norges bygg- og eiendomsforening slutter seg til departementets forslag

11.5 Departementets vurderinger

På bakgrunn av de innkomne høringsuttalelsene opprettholder departementet sitt forslag om endringer av plan- og bygningsloven §§ 29-5 og 29-7.

11.5.1 Plan- og bygningsloven § 29-5 Tekniske krav

I Byggevareforordningen ble det innført et nytt grunnleggende krav om bærekraftighet for at det skal tas hensyn til resirkuleringsmulighetene for byggverk og materialer. For å ta hensyn til dette har departementet valgt å ta inn begrepet bærekraftighet i plan- og bygningsloven § 29-5. Dette er imidlertid kun en endring av ren språklig art.

11.5.2 Plan- og bygningsloven § 29-7

I plan- og bygningsloven § 29-7 første ledd andre punktum, som knytter seg til hvem som har ansvaret for å kunne fremlegge dokumentasjon på at egenskaper til byggevarer er oppfylt, er det foretatt en mindre tilføyelse ved å inkludere importør og distributør. Endringen er foretatt for å bringe bestemmelsen mer i tråd med Byggevareforordningen.

11.5.2.1 Tilsyn med byggevarer

Det er Direktoratet for byggkvalitet som er delegert myndighet til å føre markedstilsyn med byggevarer, herunder produktdokumentasjon, for å påse at disse oppfyller kravene i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk.

Kommunene kan også føre tilsyn med produkter til byggverk innenfor rammen av plan- og bygningsloven § 29-7, se Ot.prp. nr. 45 (2007–2008) side 335. Kommunens tilsyn med produkter til byggverk vil primært omfatte produktdokumentasjon som skal vise samsvar med forskriftskrav, jf. byggesaksforskriften §§ 12-3 bokstav a (prosjekterendes ansvar for produktdokumentasjon) og 12-4 bokstav c (utførendes ansvar for produktdokumentasjon). Tilsynet kan også omfatte monteringsanvisninger og selve monteringen. Er kommunen imidlertid i tvil om produktdokumentasjon oppfyller kravene som stilles for byggevarer i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk, vil de måtte henvende seg til Direktoratet for byggkvalitet for nærmere avklaring.

11.5.2.2 Begrensninger i plikten til å iverksette markedstilsyn

Det følger av forordning 765/2008 (del av «varepakken») artikkel 19 nr. 1 andre ledd, som regulerer markedstilsynstiltak, at markedstilsynsmyndighetene skal utføre egnede kontroller i tilstrekkelig stor skala hvor det tas hensyn til etablerte prinsipper om risikovurdering, klager og annen informasjon.

Denne bestemmelsen gir et visst handlingsrom for å foreta prioriteringer ut fra ressursrammer. I plan- og bygningsloven § 29-7a første ledd siste punktum er det derfor tydeliggjort at markedstilsynsmyndigheten har adgang til å avgjøre hvilke produkter det skal føres tilsyn med. Beslutningen tas med bakgrunn i vurdering av blant annet risiko, tilgjenglige ressurser og kapasitet. Beslutning om ikke å iverksette markedstilsyn er ikke gjenstand for klage.

11.5.2.3 Innhenting av opplysninger

For å kunne føre et effektivt tilsyn er det blant annet viktig at tilsynsmyndigheten får tilgang til nødvendige opplysninger. Dette følger også av forordning 765/2008 om markedstilsyn. Etter forordningens artikkel 19 nr. 1 andre ledd kan markedstilsynsmyndighetene i betydelig utstrekning kreve fremlagt dokumentasjon og informasjon som de anser som nødvendig for å kunne utføre sin virksomhet, samt, når det er nødvendig og berettiget, å få adgang til lokaler og rett til å ta nødvendige stikkprøver av produktene. Denne adgangen fremgikk for øvrig tidligere av byggteknisk forskrift § 3-142. For å sikre at det er samsvar mellom EØS-vareloven og plan- og bygningsloven fremgår det nå direkte av plan- og bygningsloven § 29-7a fjerde ledd andre punktum at markedstilsynsmyndigheten har hjemmel til å kreve fremlagt dokumentasjon og informasjon som direktoratet anser som nødvendig for utførelse av markedstilsyn med byggevarer.

Byggevaremarkedet er internasjonalt med mye import fra både europeiske og såkalte tredjeland. Ettersom EØS-avtalen ikke omfatter innlemmelse i EUs tollunion, må det foretas tolldeklarering av blant annet byggevarer ved import til Norge. Dette er opplysninger som i enkelte tilfeller kan være nødvendig for markedstilsynsmyndigheten når det føres tilsyn med byggevarer. Slike opplysninger er imidlertid underlagt taushetsplikt, jf. tolloven § 12-1 (1). Unntak fra taushetsplikten krever særskilt hjemmel. I plan- og bygningsloven § 29-7a fjerde ledd er derfor markedstilsynsmyndigheten gitt den nødvendige hjemmel for å få tilgang til å innhente opplysninger fra blant annet Tollvesenet som direktoratet anser som nødvendig i tilknytning til deres utførelse av tilsyn med byggevarer, jf. også tolloven § 12-1 (2) bokstav h.

11.5.2.4 Reaksjoner og sanksjoner

Markedstilsynsmyndighetens adgang til å ilegge reaksjoner og sanksjoner er foreslått regulert i to nye bestemmelser, plan- og bygningsloven § 29-7b og § 29-7c. Markedstilsynsmyndighetens adgang til å gi pålegg om retting fremgår nå direkte av plan- og bygningsloven § 29-7a andre ledd første punktum. Denne adgangen for markedstilsynsmyndigheten fremgikk tidligere av plan- og bygningsloven § 32-3 første ledd.

Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr er regulert i plan- og bygningsloven § 29-7c. Adgangen fulgte tidligere av plan- og bygningsloven § 32-8 andre ledd. Bestemmelsen er i det alt vesentlige utformet tilsvarende som overtredelsesgebyr ilagt av kommunen, jf. plan- og bygningsloven § 32-8. En viktig forskjell er at det fremgår av plan- og bygningsloven § 29-7c andre ledd at overtredelsesgebyr tilfaller staten.

Reglene om straff fremgår fortsatt av plan- og bygningsloven § 32-9. Det er ikke foreslått endringer i denne bestemmelsen.

11.6 Administrative og økonomiske konsekvenser

De foreslåtte endringene bringer plan- og bygningslovens bestemmelser om krav til og tilsyn med produkter til byggverk bedre i overensstemmelse med de forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom EØS-avtalen. Endringen vil effektivisere og forenkle markedstilsynsmyndighetenes gjennomføring av tilsyn med byggevarer.

De foreslåtte endringene antas ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av negativ betydning for det offentlige eller private.

Fotnoter

1.

Ansvaret for gjennomføringen av «varepakken» er lagt til Nærings- og handelsdepartementet. Varepakken er gjennomført i norsk rett gjennom Lov om det frie varebytte i EØS (EØS-vareloven) som trådte i kraft 12.04.2013.

2.

Opphevet fra 1. januar 2014 ved forskrift av 17. desember 2013 nr. 1579.

Til dokumentets forside