6 Arbeidsgruppens forslag til tiltak for bedre måloppnåelse

I kapittel 4 så arbeidsgruppen på formålene med åpen gruppe, og gruppens vurderinger er kort oppsummert i kap. 5.1. Videre i kapittel 5 ble det drøftet en rekke mulige tiltak som kan øke måloppnåelse. I dette kapittelet tar arbeidsgruppens medlemmer konkret stilling til ulike alternativ drøftet i kapittel 5, og da spesielt til mulige tiltak beskrevet med understrekning i kapittel 5.2 – 5.8.

Det bemerkes at arbeidsgruppens medlem Inger Marie Høyland ikke kunne delta på de to siste møtene i arbeidsgruppen, og hun er derfor ikke er blant medlemmene som i dette kapittelet tar konkret stilling til det som er utredet i kapittel 5. Det er bare medlemmene Camilla Brattland, Elisabeth Mikalsen, Espen Ottem, Jan Morten Hansen, Jarle Lunde Grande, Sindre Hansen, Steinar Friis og arbeidsgruppens leder Bernt Bertelsen som i dette kapittelet gir uttrykk for sine synspunkter. Omforente forslag beskrives f.eks. som «Arbeidsgruppen mener …», mens det ellers fremkommer konkret hvem som mener hva.

Synspunkter fra øvrige deltakere i arbeidsgruppen (sekretariatet og observatører, jf. kap. 1.1) inngår ikke i dette kapittelet, ettersom det var ønskelig at eksterne medlemmer skulle være mest mulig fristilt i sine innspill.

6.1 Fartøystørrelse

Arbeidsgruppen mener at dagens størrelsesbegrensning på 11 meter fartøylengde er rimelig og bør videreføres, inntil eventuell omlegging fra fartøylengde til annen størrelsesparameter for slike kystfartøy.

Arbeidsgruppen mener videre at unntakene i deltakerforskriften § 13 annet ledd pkt. c og d – som åpner for bruk av vesentlig større fartøy – bør avvikles. Alternativt at det tas inn i deltakerforskriften § 13 tredje ledd at eventuelle unntak ikke gjelder for fartøy over 14 meter. Dette er fartøy som i liten grad bidrar til formålene med åpen gruppe, og fartøy med slik størrelse bør uansett ha sitt driftsgrunnlag i andre fiskerier.

Når det gjelder kvotestige mener gruppen at denne er godt innarbeidet og akseptert i næringen. Like kvoter uavhengig av fartøystørrelse vil kunne medføre økt deltakelse fra små åpne fartøy, noe som vil være negativt sikkerhetsmessig. Dersom kvotestigen eventuelt endres, bør det i alle fall fortsatt skilles mellom fartøy over og under 8 meter.

6.2 Geografisk tilhørighet

Arbeidsgruppens kartlegging av åpen gruppe har vist at kystfiskekvoten – som fordeles som tilleggskvote til fartøy i åpen gruppe i torskefisket innenfor et geografisk virkeområde – har hatt betydelig innvirkning på utviklingen i åpen gruppe. Justering av kystfiskekvotens virkeområde vil kunne utjevne uheldige virkninger innad i åpen gruppe, og slik ha en mer grunnleggende betydning enn andre tiltak i åpen gruppe.

Arbeidsgruppen mener det er behov for å utvide virkeområdet for kystfiskekvoten. Et flertall i arbeidsgruppa bestående av medlemmene Bernt Bertelsen, Espen Ottem, Jan Morten Hansen, Jarle Lunde Grande og Sindre Hansen støtter i utgangspunktet en utvidelse av virkeområdet for kystfiskekvoten som beskrevet i alternativ 2 skissert i kap. 5.3. Et sammenhengende virkeområde for kystfiskekvoten vil gi like vilkår i åpen gruppe innenfor samme region og styrke ordningens legitimitet. En slik justering bør gjennomføres uavhengig av størrelsen på årlig avsetning til ordningen. Dette flertallet mener videre at dersom avsetningen til ordningen økes tilsvarende det som deltakelsen forventes å øke (28 %), bør virkeområdet utvides som i alternativ 3, altså til Saltfjellet som beskrevet i kap. 5.3.

Medlemmet Camilla Brattland påpeker at utgangspunktet for kystfiskeordningen er kulturbevaring basert på samiske rettigheter til kulturutøvelse. Dersom man ekskluderer Lofoten, Vesterålen og kommunene videre sørover til Saltfjellet vil dette kunne medføre samme diskusjoner om rettferdighet og legitimitet som ved dagens ordning. Ved utvidet område må derfor også kvantumet økes om ordningen skal ha noe reelt innhold for alle fiskere innenfor et samlet geografisk område uavhengig av forskjeller mellom etnisitet, by og land, innland og kyst.

Sametinget har definert et eget samisk fiskerettighetsområde for ordningen (SFR-området50) basert på deltakerlovens § 21, som også er relevant ved endring av virkeområdet for kystfiskekvoten. Både SFR-området og dagens STN-område er begge innenfor ovennevnte alternativ 3, mens alternativ 4 er større enn de eksisterende ordningene. Det kan også bemerkes at Fjordfiskenemnda, som har som mandat å styrke forvaltningen av fjordfiskeriene med særlig vekt på betydningen for samiske lokalsamfunn, har fylkene Finnmark, Troms og Nordland som virkeområde og skal uttale seg om endringer i utstrekningen til virkeområdet for kystfiskekvoten. Medlemmet Brattland støtter en utvidelse av virkeområdet som i alle tilfeller bør følges av en økning av kvantum, og støtter da primært alternativ 3.

Et mindretall bestående av medlemmene Elisabeth Mikalsen og Steinar Friis ønsker også at det geografiske virkeområdet for kystfiskekvoten blir utvidet, men primært slik at alle aktører i åpen gruppe likebehandles. Geografiske forskjeller må helst unngås. Dette kan innebære at kystfiskekvoten bortfaller, og at mengden torsk som da frigjøres legges til gruppekvoten for åpen gruppe. Virkeområdet bør i hvert fall flyttes til Saltfjellet, uavhengig av om ordningen tilføres økt kvantum.

Medlemmene Camilla Brattland, Elisabeth Mikalsen, Jan Morten Hansen og Sindre Hansen foreslår også en endring for bruken av kystfiskekvote slik at det enkelte fartøy først belastes for sin kystfiskekvote (tillegget), før fartøyet kan utnytte kvoten i åpen gruppe. Dette vil bidra til å oppfylle intensjonen i deltakerloven § 21 om rett til fiske for denne gruppen på en bedre måte enn om kystfiskekvoten fordeles sist, slik som i dagens ordning. Dette vil medføre større press på avsetningen til kystfiskekvote, men bidra til å frigjøre noe torsk for aktører uten kystfiskekvote i åpen gruppe, og dermed redusere den geografiske differensieringen i fartøyenes fangstmuligheter. Medlemmet Espen Ottem støtter ikke en slik omlegging, og viser til at dagens ordning innebærer at enkelte sparer litt torsk fra kystfiskekvoten til sent på høsten for å kunne ha litt innblanding ved fiske etter sei og hyse – i tråd med formålene for ferskfiskordningen om økte landinger i denne perioden. Ottem mener at dersom kystfiskekvoten belastes først, vil et maksimalkvoteregulert fiske i åpen gruppe kunne medføre økt kappfiske tidlig på året og dermed for lite torsk igjen til høsten til at det kan gjennomføres et forsvarlig fiske innenfor ferskfiskordningen.

6.3 Rekrutteringsarena

En fjerning av ordningen med rekrutteringskvotebonus vil kunne virke negativt for aktører som da ikke kan få dette. Samtidig vil kvantumet til ordningen kunne nyttes til liknende formål innenfor åpen gruppe. Dagens ordning med rekrutteringskvotebonus har også blitt kritisert for å virke uhensiktsmessig og lite målrettet51, samt at slike tildelinger medfører forskjeller som kan oppleves som urimelig forskjellsbehandling. Arbeidsgruppen støtter at ordningen avsluttes, under forutsetning av at kvantumet til ordningen tilføres åpen gruppe.

Medlem Espen Ottem og Jan Morten Hansen vil samtidig poengtere at det å kunne starte som mannskap om bord på et annet fartøy også er en god måte å rekruttere på. I så måte er det viktig at avsetning til ordningen med lærlingkvoter52 økes til et nivå som letter mulighetene for sjarkfiskere til å ha med mannskap.

Arbeidsgruppen mener alderstillegget i åpen gruppe er et godt virkemiddel for rekruttering. Alderstillegget gir et ekstra kvotegrunnlag for yngre etablerere og bidrar dermed til å lette etableringsprosessen for disse, og er slik direkte i tråd med formål som arbeidsgruppen har identifisert. Arbeidsgruppen mener alderstillegg for ungdom i åpen gruppe bør videreføres, men at det bør gjelde en felles grense (uavhengig av kjønn) på 30 år. En slik alder hensyntar at ikke alle etablerer seg i fiske rett etter utdanning, samtidig som tidlig etableringsfase til en viss grad prioriteres. Alderstillegget belastes gruppekvoten for åpen gruppe, og dersom flere omfattes av ordningen vil det medføre større reduksjon i kvoten til øvrige deltakere i gruppen og/eller et lavere kvotetillegg for de det gjelder.

6.4 Mulighetsrom for kombinasjonsdrift, med prioritering av «heltidsfiske» med fartøyet

Dagens ferskfiskordning for åpen gruppe kan endres til en helårig bonus-/bifangstordning som spisses mht. hvilke fiskeslag som skal gi uttelling. Hensiktsmessig avregningsperiode og eventuell periodisering kan tilpasses etter hvilken økt aktivitet som ønskes, noe som bør utredes nærmere gjennom høring. En slik ordning kan være et godt virkemiddel for å øke fartøyenes aktivitet etter andre fiskeslag – eksempelvis hyse og sei, samtidig som de fartøyene som driver mest «heltids fiske» slik blir belønnet med høyere torskekvote. Dette vil innebære en større kobling mellom fartøyets aktivitet og fartøyets torskekvote. En slik ordning vil være mer treffende og enklere å administrere, enn det å f.eks. skulle redusere torskekvoten for fartøyeiere som er lottmottakere på annet fartøy eller har blitt pensjonister. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det innføres en slik bonusordning for åpen gruppe, men at det som nevnt vil være behov for en nærmere utredning av hensiktsmessige kriterier. Det vil blant annet kunne være aktuelt å unnta torsk fra bonusgrunnlaget i en slik ordning for å oppnå større effekt. Man bør også være oppmerksom på at en slik ordning kan medføre økt beskatning av potensielt sårbare kystnære ressurser, og at det i denne sammenheng kan være grunn til å unnta ulike arter fra bonusgrunnlaget.

Medlemmene Jan Morten Hansen og Sindre Hansen ønsker å fremheve at det er både legitimt og ønskelig å ha et klart skille kvotemessig mellom heltidsfiskere og deltidsfiskere i åpen gruppe, og at det er beklagelig at dagens manntallsforskrift ikke er bedre egnet til å skille på disse gruppene (kap. 5.5.1).

6.5 Utlendinger i åpen gruppe

Arbeidsgruppen anser det som viktig at fiskerne bidrar til aktivitet og utvikling i lokalsamfunnene, og statsborgerskap eller hvor man kommer fra skal i utgangspunktet ikke ha noen betydning. Samtidig er det viktig å sikre at tilflyttere som etablerer seg i åpen gruppe er reelt bosatt, det vil si at registrert tilflytting ikke bare er en pro forma registrering for å oppnå adgang til å delta i dette fiskeriet. Arbeidsgruppen ser derfor behov for at det innføres vilkår om en viss botid i Norge før slik etablering som fartøyeier i åpen gruppe, som eksempelvis settes til to år. Dette vil heve terskelen for pro forma registrerte tilflyttinger med formål å kunne fiske torsk i åpen gruppe, og fiskerimyndighetene får et grunnlag for å kunne vurdere hvorvidt registrert bosted i Norge har vært reelt. Et slikt vilkår vil også kunne bidra til at tilflyttere rekker å opparbeide et visst erfaringsgrunnlag som kan øke sikkerheten på havet.

6.6 Bruk av leieskipper i åpen gruppe

For å unngå omgåelser av bestemmelsen om at samme eier kan delta i fiskeriet med bare ett fartøy, gjelder det et generelt forbud mot bruk av leieskipper i åpen gruppe. I kapittel 5.7 er det redegjort for ulike unntak fra dette «leieskipperforbudet», og at det for noen av unntakene ikke er satt vilkår om forutgående etablering/aktivitet. Arbeidsgruppen vurderer at et krav om forutgående erverv og aktivitet bør gjøres gjeldende for alle typetilfellene hvor det åpnes for at leieskipper kan tillates. I motsatt fall vil dispensasjonsadgangen kunne utnyttes for å tilegne seg ekstra kvote i dette fiskeriet.

6.7 Kvantum til åpen gruppe

Arbeidsgruppen mener at åpen gruppes viktighet for allemannsretten, sysselsetting, bosetting, rekruttering og ikke minst beredskap i kystsamfunn tilsier at mengden som avsettes til åpen gruppe med fordel kan økes.

Arbeidsgruppen mener at mengden torsk som avsettes gjennom ordningen for rekrutteringskvotebonus bør benyttes til å styrke gruppekvoten for åpen gruppe, og at gruppekvoten økes til 7,0 % ved en slik omlegging.

Arbeidsgruppen mener også at det bør fastsette et årlig minstekvantum til åpen gruppe, altså et bunnivå som slår inn de årene totalkvoten er på et lavt nivå. Dette på bakgrunn av formålene med åpen gruppe og den viktige funksjonen denne har for kysten. Et minstekvantum kan settes til 12 500 tonn, og må gjelde ny kvotetildeling de enkelte år (forskriftskvote).

Ved utvidelse av virkeområdet for kystfiskekvoten vil det være rimelig at mengden som avsettes til kystfiskekvote økes. Ved utvidelse av virkeområdet til et sammenhengende område nord for Saltfjellet bør det årlige minstekvantumet til kystfiskekvoten økes fra 3000 til 4000 tonn torsk.

Arbeidsgruppen vil også påpeke at ved eventuell omlegging eller avvikling/omfordeling av trålernes pliktkvoter, tilsier formålsbestemmelser i både havressursloven og deltakerloven at åpen gruppe må prioriteres. Arbeidsgruppen mener dagens pliktkvoteordning for trålerflåten i begrenset grad har gitt den samfunnsmessige måloppnåelsen som lå til grunn for ordningen. For å øke måloppnåelsen kan deler av dette kvantumet omfordeles til åpen gruppe, der kvantumet knyttes til fartøy og aktører som bidrar til reell helårig aktivitet. Arbeidsgruppen vil ellers vise til at regjeringen har satt ned et utvalg for å vurdere leveringspliktordningen for torsketrålere.

Videre mener arbeidsgruppen at rekreasjonsfisket må reguleres innenfor bærekraftige rammer, herunder beskatningen av kysttorsk i et omfattende turistfiske. Dette vil kunne øke kvotegrunnlaget for åpen gruppe, gjennom en styrking av bestanden og ved at åpen gruppe får tilført eventuelt frigjort kvantum.

Blankstilla ved Storklakken i Andfjorden, med bl.a. Kjerringberget, Strya og Leikeneset på ytre Senja i bakgrunnen.

Foto: Bernt Bertelsen

Avslutningsvis bemerkes viktigheten av at fangstkvanta som belastes åpen gruppe reelt sett er fisket med fartøy i åpen gruppe, dvs. at gruppekvoten ikke belastes for fangstkvanta som omskrives fra andre fartøy. Innføring av krav om sporing (automatisk posisjonsrapportering) også for fartøy under 8 meter i torskefisket vil redusere risikoen for ulovlig omskriving av fangster som i realiteten fiskes med annet fartøy, og dermed frigjøre slikt kvantum til øvrige aktører i åpen gruppe.

6.8 Andre relevante tiltak

Medlemmene Espen Ottem, Jan Morten Hansen, Sindre Hansen og Steinar Friis foreslår at det stilles krav om en fartstid som fisker i en periode før det kan innvilges erverv av fiskefartøy. Dette kan eksempelvis være 12 måneder i løpet av de siste fem år, og skolegang innenfor blå linje må gjerne telle med. Dette skal sikre at den som etablerer seg har et visst erfaringsgrunnlag før etablering, noe som vil være gunstig sikkerhetsmessig ettersom en høy andel av ulykkene i fiskeflåten skjer på mindre fartøy. For å øke mulighetene for opparbeidelse av nødvendig praksis, vil det kunne tildeles tilleggskvote/lærlingkvote til fartøy som tar om bord rekrutter. Disse medlemmene mener videre at ved eventuell innføring av et slikt krav vil omsetningskravet (for forhøyet kvote) i kongekrabbefisket kunne fjernes, ettersom terskelen for nyetableringer økes. Bortfall av omsetningskravet i kongekrabbefisket vil kunne redusere fiskepresset på torsk, og dermed bidra til romsligere kvotesituasjon for aktører i åpen gruppe i torskefisket.

En eventuell innføring av et krav om fartstid vil kunne komme i konflikt med deltakerloven § 21 fjerde ledd, hvor fiskere i Finnmark og Nord-Troms er gitt en lovbeskyttet rett til å fiske torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskap. Dette må eventuelt undersøkes nærmere.

Medlem Jarle Lunde Grande støtter ikke et slikt tiltak og påpeker at et slikt krav om fartstid vil vanskeliggjøre etablering for aktører som ikke har gode kontakter i fiskerinæringen. Videre vil forskjellene langs kysten kunne gjøre det vanskeligere for aktører som kommer fra områder med lite fiskeriaktivitet, typisk lenger sør i landet. Medlemmene Elisabeth Mikalsen og Jan Morten Hansen fremhever viktigheten av at det ved eventuell innføring av et slikt krav må tilrettelegges for at aktører kan skaffe den nødvendige erfaringen.