Avgjørelse i klagesak - utslipp ved Norsk Hydros boring av letebrønn 11/5-1 Loshavn (PL317)

Miljøverndepartementet har foretatt en samlet vurdering av klagen og opprettholder SFTs vedtak i saken med følgende endring:

Hydro skal oppdatere sin plan for strandsoneberedskap for å spesifisere hvordan håndteringen av oljeskadet sjøfugl og vilt skal ivaretas på en forsvarlig måte. Før boring i potensielt hydrokarbonførende lag skal Hydro sende SFT en bekreftelse på at det foreligger en oppdatert strandsoneberedskapsplan. Av planen skal det framgå hvordan Hydro sikrer at det foreligger tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta forsvarlig håndtering av oljeskadet sjøfugl og vilt.

Etter departementets vurdering er konsekvensene av boringen tilstrekkelig utredet, og det er stilt strenge krav til beredskap og utslipp. 


1. Sakens bakgrunn

Miljøverndepartementet viser til Statens forurensningstilsyns (SFT) tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring av letebrønn 11/5-1 Loshavn av 8.6.2007. Vi viser videre til e-post fra Alliansen for et oljefritt Skagerrak av 6.7.2007 med klage på nevnte vedtak, og til SFTs oversendelse av klagen til Miljøverndepartementet av 12.7.2007. Vi viser også til Miljøverndepartementets vedtak om oppsettende virkning av 13.7.2007.

Saken gjelder Norsk Hydros (Hydro) planlagte boring av letebrønn 11/5-1 Loshavn, som er lokalisert i den sørøstlige delen av Nordsjøen 49 km fra Lindesnes fyr og 51 km fra Lista. Den aktuelle lisensen ble tildelt i 18. konsesjonsrunde i 2004 av Bondevik II regjeringen. Boringen skal utføres ved bruk av den halvt nedsenkbare boreriggen Polar Pioneer, som er bygget spesielt for krevende operasjoner, og som tidligere er benyttet ved flere boringer i Barentshavet.

Hydro har gjennom SFTs vedtak av 8.6.2007 fått tillatelse til utslipp av kaks boret med vann¬basert borevæske fra boring av topphullet. Topphullet er den øverste delen av brønnen og omfatter ved denne boringen 36” (tommer) seksjonen og 26” seksjonen, totalt 200 meter av brønnen. Mengde kaks ved boring av topphullet er anslått til 288 tonn. Topphullet bores før utstyr for oppsamling av kaks og borevæske installeres. Ved boring av topphullet vil sjøvann i hovedsak bli benyttet som borevæske, og natriumklorid (koksalt) vil bli tilsatt før installasjon av lederør og overflaterør. Ved boring av de øvrige seksjonene vil det bli benyttet annen vann¬basert borevæske. Det vil ikke være utslipp av kaks eller borevæske fra boring av disse seksjonene. Dette er tilsvarende krav som for leteboring i Barentshavet.

SFT har også gitt tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier (riggkjemikalier, gjengefett, sementkjemikalier mv.) i grønn og gul kategori. Utslippet i fm boringen omfatter 2 kg stoff i gul kategori og 1278 tonn stoff i grønn kategori. Det er ikke gitt tillatelse til bruk eller utslipp av kjemikalier i rød eller svart kategori.  Det er videre gitt tillatelse til injeksjon av kaks, væsker/vaskevann og rester av borevæske som ikke er egnet for gjenbruk etter endt boring.

Tillatelsen omfatter også utslipp til luft av CO2, NOx og nmVOC (flyktige organiske forbindelser) som følge av kraftgenereringen på Polar Pioneer.

Det er i tillatelsen også stilt særskilte krav til beredskap mot akutt forurensning.

Oppstart av boring var planlagt før Miljøverndepartementet hadde anledning til å avgjøre klagen. Dette kunne innebære at klageadgangen i saken fikk begrenset realitet. Miljøverndepartementet besluttet derfor den 13.7.07 at klagen fra Alliansen for et oljefritt Skagerrak skulle gis oppsettende virkning. Boring kunne således ikke starte opp før saken er endelig avgjort av departementet.


2. Innholdet i klagen

Alliansen for et oljefritt Skagerrak mener at det ikke bør gis utslippstillatelse til denne boringen, at Skagerrak må forbli petroleumsfritt i fremtiden, at det må gjennomføres utredning av naturen langs sørlandskysten, at oljevernberedskapen må forsterkes, og at det skal tas hensyn til klimagassutslipp i utslippstillatelsene.

Alliansen anfører at dersom det likevel blir gitt utslippstillatelse i denne konkrete saken, må reaksjonstiden til oljevernberedskapen mellom kilde og kyst settes til maksimalt to timer. De skriver i sin klage at kravene som er stilt til oljevernberedskapen ikke er gode nok, og viser til at økosystemet i området er sårbart. Alliansen viser til at Listastrendene landskapsvernområde innehar natur av både nasjonal og internasjonal verdi. De peker videre på at det ikke finnes noen beredskapsordning for å samle inn og rehabilitere oljeskadet sjøfugl, og de mener derfor at oljeskadet sjøfugl må inkluderes i den offentlige oljevernberedskapsordningen. Detaljerte planer for dette må i følge alliansen utarbeides før en eventuell leteboring igangsettes. Klageren anfører videre at utslippstillatelsen også bør omfatte utslipp av CO2, og at kommende oljeplattformer i dette området må elektrifiseres.
 
3. Departementets vurderinger

Loshavn ble tildelt i 18. konsesjonsrunde i 2004 av Bondevik II regjeringen. Området er således åpnet for letevirksomhet. Departementet har derfor ikke ytterligere kommentert klagers krav til at området må forbli petroleumsfritt.

3.1 Oljevernberedskapen
Klager anfører at kravene som er stilt til oljevernberedskapen ikke er tilstrekkelige, og at olje vil kunne nå land i løpet av 24 timer. Det vises videre til at ved uvær vil oljevernberedskapen ikke være i stand til å fungere godt nok. Alliansen mener at reaksjonstiden til oljevernberedskapen mellom kilde og kyst bør være to timer.

Departementet viser til at det i vilkår for tildeling av blokk 11/5 i 18. konsesjonsrunde ble pekt spesielt på at det kunne være aktuelt å stille særskilte beredskapskrav ved leteboring i dette kystnære området. På grunn av kort drivtid til miljøsårbare områder/ressurser vil boring i dette området stille særlig store krav til beredskap. Håndtering av eventuelle akutte utslipp av olje vil kreve rask responstid og effektive beredskapstiltak.

Departementet viser til at kravene til beredskap i tillatelsen fra SFT er strenge. Vilkårene i tillatelsen omfatter krav til ytelse og responstid for mekanisk oppsamling av oljeemulsjon, krav til fjernmåling og etterkantundersøkelser, og krav til etablering av detaljert beredskapsplan. Sammenlignet med tidligere boringer i miljøfølsomme områder stilles det nå generelt sett strengere krav enn tidligere.

Ved denne boringen vil det være god tilgang på havgående beredskapsmateriell, og at utstyr vil kunne være på plass ved Loshavn innen kort tid. Hydro har anført at de innen 20 timer vil kunne ha første til sjette opptakssystem i Barriere 1 (bekjempelse på hav nær kilden) på plass i området. I tillegg har SFT stilt krav om at ressursene som skal benyttes i Barriere 2 (bekjempelse på åpent havn mellom kilde og kyst) også skal være havgående, og dermed kunne settes inn i Barriere 1 om nødvendig. Departementet vil også påpeke at sterk vind og høye bølger vil gi større fordamping og større grad av naturlig dispergering. Det er ikke scenariene med størst bølgehøyde som gir størst mengde strandet olje.

Departementet viser til at det i SFTs krav er lagt vekt på å sikre rask respons for havgående opptakssystemer som kan operere i drivbanen mot land. Korteste drivtid til land fra denne blokken er beregnet til 38 timer og ikke 24 timer som anført i klagen. Hydro skriver i sin tilbakemelding på klagen at ved en oljevernaksjon vil enhetene i Barriere 1 og 2 stå under felles ledelse. SFT har stilt skjerpede krav om at ressursene som benyttes i Barriere 2 også skal være havgående, dvs. ha kapasitet tilsvarende NOFO (Norsk Oljevernforening For Operatørselskap) systemer og kunne settes inn i Barriere 1 om nødvendig. Tilsvarende vil opptakssystemene i Barriere 1 kunne benyttes i drivbanen om nødvendig. Dette innebærer at det er mulighet til å foreta bekjempning i drivbanen før det har gått 24 timer. NOFO-systemet vil ifølge SFT kunne operere i større bølgehøyder enn øvrige lense- og opptaksmateriell. SFT har stilt som krav at responstiden for første opptakssystem i Barriere 1 skal være 2 timer, responstiden for andre opptakssystem skal være 6 timer, og responstiden for tredje opptakssystem skal være 12 timer. Det er også oppgitt i Hydros beredskapsplan at fjerde opptakssystem i Barriere 1 vil kunne være på plass ved Loshavn innen 12 timer fra Balderfeltet, det femte opptakssystemet vil kunne være på plass fra Troll/Osebergfeltene innen 16 timer, og det sjette opptakssystemet vil kunne være på plass innen 20 timer fra Mongstad. Hydro påpeker også at det ikke er hensiktsmessig å mobilisere ressurser i drivbanen inn mot land (Barriere 2) etter 2 timer slik klager har anført, da oljen på dette tidspunktet fortsatt vil befinne seg nær kilden.

Departementet viser videre til SFTs vurdering av at sannsynligheten for akutte uslipp til sjø av betydning vil være liten. Miljørisikoanalysen viser at miljørisikoen er lavest i vår- og sommersesongen hvor boringen skal foregå. SFT anser på denne bakgrunn at aktiviteten samlet sett er forsvarlig.

Samlet sett finner departementet derfor at de vilkår som er stilt gir et akseptabelt beredskapsnivå.

3.2 Økosystemene
Klager anfører at områdene ved blokk 11/5-1 har svært rik natur med 25 kommersielle fiskearter og en svært rik bestand av sjøfugl. En eventuell ulykke i området vil få fatale konsekvenser for svært mange arter. Klager mener også at det må igangsettes en større utredning av den sårbare naturen langs sørlandskysten. Det pekes også på nedgang i sukkertare langs denne kyststrekningen.

Departementet viser til at SFT anser sannsynlighetene for utslipp av betydning som liten ved denne leteboringen, og mulige konsekvenser for det ytre miljøet i den aktuelle boreperioden som relativt begrenset. SFT påpeker at det i hovedsak er næringssaltutslipp (fosfor og nitrogen), økt havtemperatur og nedslamming som har betydning for den omfattende sukkertaredøden i Sør-Norge. Det vises videre til at utslippene knyttet til boring i hovedsak vil være uorganiske salter som finnes naturlig i sjøvann. SFT fremhever også at partikkelspredningen ved boringen kun vil være knyttet til utslipp av borekaks ved boring av topphullet, og at overvåkings¬undersøkelser ved tidligere boringer viser at disse partiklene sedimenterer i umiddelbar nærhet av borehullet.

Departementet finner ikke at det er grunnlag for å omgjøre tillatelsen på bakgrunn av nedgang i forekomst av sukkertare. I forbindelse med plan for utbygging og drift ved eventuelle funn, kan det imidlertid være aktuelt å stille krav med spesiell vekt på å ivareta hensynet til det marine miljøet. 

3.3 Listastrendene
Klager anfører at Listastrendene landskapsvernområde omfatter natur av både nasjonal og internasjonal verdi. Det vises videre til at det forekommer sjeldne arter av fugl i området, og at det ikke finnes noen beredskapsordning for å samle inn og rehabilitere oljeskadet sjøfugl. Klager mener at oljeskadet sjøfugl må inkluderes i den offentlige beredskapsordningen, og at det må utarbeides detaljerte planer for beredskap av fugl før en eventuell leteboring. 

Departementet viser til at SFT peker på at det er knyttet tvil til hvor stor andel av de oljeskadede fuglene som blir vasket som klarer seg etter at de er satt tilbake i naturen. Det er mulig å rehabilitere skadet sjøfugl av en del arter, men behandlingen er ressurs og kostnadskrevende. SFT viser også til at Kystverket har nedsatt en gruppe som skal utrede myndighetenes håndtering av skadet vilt som følge av akutt forurensning, men at det per i dag ikke foreligger en endelig plan for hvordan offentlig håndtering av skadet vilt bør foregå. Departementet viser til at Hydro i sin kommentar til klagen skriver at de vil håndtere rehabilitering av oljetilsølt fugl etter de samme prinsippene som Kystverket benyttet under Server-aksjonen. Departementet viser til at denne boringen er planlagt i en periode hvor miljørisiko for sjøfugl generelt sett er lavere enn i andre deler av året. Sårbarheten for sjøfugl i dette området er vurdert å være høyest for vinterbestander i åpent hav.

Departementet finner det imidlertid riktig å kreve at Hydro oppdaterer sin plan for strand¬soneberedskap for å spesifisere hvordan håndteringen av oljeskadet sjøfugl og vilt skal ivaretas på en forsvarlig måte. Før boring i potensielt hydrokarbonførende lag, skal Hydro sende SFT en bekreftelse på at det foreligger en oppdatert strandsoneberedskapsplan. Av planen skal det framgå hvordan Hydro sikrer at det foreligger tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta forsvarlig håndtering av oljeskadet vilt.

3.4 Utslipp av klimagasser
Klager anfører at det bør stilles krav til utslipp av CO2 i utslippstillatelsene.

Tillatelsen til boring av brønn 11/5-1 omfatter utslipp av CO2 i tillegg til utslipp av NOx og nmVOC som følge av kraftgenereringen på riggen. SFT har vurdert utslippene til luft fra denne leteboringen til ikke å medføre effekter av betydning.

Departementet ser det som viktig at det settes økt fokus på utslippsreduserende tiltak også på de flyttbare innretningene som benyttes ved leteboring, men finner ikke at det er grunnlag for å gjøre om tillatelsen på dette punktet.


4. Andre forhold

4.1 Elektrifisering av oljeplattformer
Klager anfører at det må stilles krav til elektrifisering av kommende oljeplattformer i området.

Departementet viser til at SFT ved en eventuell utbygging av feltet vil be om at alternative løsninger for kraftgenerering utredes. Departementet viser også til Stortingsmelding 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk hvor det er nedfelt at kraft fra land/utslippsfri kraft til offshore skal vurderes ved nye utbygginger og større utviklingsprosjekter.


5. Konklusjon

Det er etter departementets vurdering stilt strenge krav både til utslipp og til beredskap ved denne boringen. Det vil kun være utslipp til sjø av borekaks fra topphullsseksjonen under boring, slik det er krav om ved boring i Barentshavet. Departementet viser også til at det er god tilgang på havgående beredskapsmateriell slik at utstyr vil kunne være på plass ved Loshavn innen kort tid ved et eventuelt akutt utslipp. De vilkår som er stilt til beredskap vil etter departementets vurdering gi et akseptabelt beredskapsnivå. Miljøkonsekvensene ved boringen er vurdert som små.

Departementet finner etter en samlet vurdering av saken at klagen ikke kan tas til følge. SFTs vedtak av 8.6.2007 opprettholdes med følgende endring:

Hydro skal oppdatere sin plan for strandsoneberedskap for å spesifisere hvordan håndteringen av oljeskadet sjøfugl og vilt skal ivaretas på en forsvarlig måte. Før boring i potensielt hydrokarbonførende lag skal Hydro sende SFT en bekreftelse på at det foreligger en oppdatert strandsoneberedskapsplan. Av planen skal det framgå hvordan Hydro sikrer at det foreligger tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta forsvarlig håndtering av oljeskadet vilt.

 

Med hilsen


Knut Fredrik Kroepelien (e.f.)
avdelingsdirektør 

Ingvild Marthinsen
 sjefsingeniør

 

 

Likelydende brev:

Statens forurensningstilsyn, Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo
Alliansen for et oljefritt Skagerrak v/Natur og Ungdom, Postboks 4783 Sofienberg, 0506 Oslo
Norsk Hydro Produksjon, Postboks 7190, 5020 Bergen


Kopi:

Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Postboks 8019 Dep, 0030 Oslo
Olje- og energidepartementet, Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo
Petroleumstilsynet, Postboks 599, Stavanger
Oljedirektoratet, Postboks 600, 4003 Stavanger