Bakgrunn
Statsforvalteren i Vestland har i brev datert 20. juni 2025 sendt reguleringsplan for Ådnamarka sør i Bjørnafjorden kommune til Kommunal- og distriktsdepartementet for avgjørelse etter plan- og bygningsloven § 12-13, annet ledd. Bakgrunnen for oversendelsen er uløste innsigelser fra Statsforvalteren i Vestland knyttet til naturmangfold og støy.

Gjeldende reguleringsplan for området er Ådnamarka II fra 2012. Planen er utarbeidet etter plan- og bygningsloven av 1985 og stiller krav om en bebyggelsesplan før utbygging.  Etter pbl. 2008 er dette en detaljregulering.

Planforslaget legger opp til kombinert bebyggelses- og anleggsformål med mulighet for lett industri, logistikk, lager, kontor, verksted og arealkrevende varehandel. Planområdet utgjør om lag 68 dekar. I kommunedelplanen fra 2023 er arealet avsatt til næringsformål, i tråd med kommunens strategi om å styrke tilgangen på næringsarealer. Da Statsforvalteren i Vestland frafalt innsigelsen til kommunedelplanen vedtatt i 2023, varslet de om risiko for innsigelse ved detaljreguleringen for Ådmarka Sør på grunn av elvemusling.

Området består i dag hovedsakelig av skog, inkludert partier med eldre furuskog og mindre myrareal nær vassdraget. Det foreslås en utnyttelse på inntil 60 % bebygd areal (BYA). Planen inkluderer ny adkomstveg som skal krysse en av sidebekkene. Området nærmest Døsjaelva er avsatt til blågrønn struktur og naturområde der det ikke åpnes for andre terrenginngrep eller tiltak, med unntak av tiltak knyttet til overvannshåndtering. Det er satt byggegrenser mot vassdraget på 20 meter.

Statsforvalterens innsigelse er begrunnet i risiko for irreversibel skade på elvemusling i Døsjaelva, samt manglende sikring mot samlet støybelastning for nærliggende støyfølsomme bygg. Statsforvalteren viser til undersøkelser som dokumenterer en svært liten bestand av elvemusling. Bestanden er vurdert som trua, med liten levedyktighet og klassifisert som «snart forsvunnet». Vannkvaliteten i vassdraget varierer fra svært god i øvre del til moderat og dårlig lenger nedstrøms, og tiltaket vurderes å kunne forverre tilstanden gjennom økt avrenning. Statsforvalteren vurderer at det ikke finnes miljøforsvarlige teknikker som kan hindre ytterligere belastning på vannmiljøet, og at den lave levedyktigheten gjør bestanden særlig sårbar selv for små inngrep.

Statsforvalteren vurderer at reguleringsbestemmelsene heller ikke sikrer vurdering av samlet støy for den støyfølsomme bebyggelsen ved Ulvenvegen og Nore Neset ungdomsskole, og at det derfor må fastsettes bestemmelser som hindrer økning i samlet støybelastning.

Mekling ble gjennomført den 19. november 2024 uten at partene kom til enighet.

Bjørnafjorden kommune v/ kommunestyret vedtok planen med innsigelser den 13. februar 2025. Kommunen viser til at Ådnamarka sør allerede er avsatt til næringsformål i kommune­delplanen etter en lang planprosess, og at kommunen har svært få egnede arealer igjen for lager, logistikk, verksted og arealkrevende næringer. Kommunen peker på at mange andre næringsområder i kommunen enten er små, usentralt plassert, kostbare å realisere eller møtt med innsigelse, og at Ådnamarka sør ligger godt til i et såkalt C‑område nær E39 og skal supplere med funksjoner som ikke bør ligge i Lyseparken. Regionen har samlet sett stor mangel på slike arealer.

Kommunen fremhever at bestanden av elvemusling i Døsjaelva er svært liten, eldre og uten rekruttering, og at vassdraget er påvirket av flere andre kilder som landbruk, boligområder, vei og et nærliggende steinknuseverk. Det finnes samtidig store og levedyktige bestander av elvemusling andre steder i kommunen, som Oselva. Kommunen mener derfor at den svært begrensede forekomsten i Døsjaelva ikke alene bør stoppe en viktig næringsutbygging.

Kommunen peker på at avbøtende tiltak vil redusere konsekvensene betydelig. Det er stilt krav om utvidet buffersone fra 10 til 20 meter, tiltaks‑ og avrenningsplan og overvåking, samt tekniske løsninger som rensestasjoner og sandfilter. Kommunen mener at statsforvalteren legger for lite vekt på disse tiltakene. Kommunen mener at samfunnsinteressene må vektlegges sterkere, og at næringsutvikling, arbeidsplasser og regional verdiskaping tilsier at planen bør godkjennes.

Statsforvalteren tilrår i sin oversendelse at innsigelsen tas til følge, og at planen ikke godkjennes. Statsforvalteren vurderer at de samfunnsmessige fordelene ved å etablere næringsområder ikke veier tyngre enn de nasjonale naturmangfoldinteressene knyttet til elvemuslingen i Døsjaelva. Statsforvalteren vurderer at det foreligger stor risiko for ytterligere forringelse av en allerede svært sårbar bestand.

Møte og befaring ble gjennomført den 9. oktober 2025 med deltakelse fra Bjørnafjorden kommune, Statsforvalteren i Vestland, Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Klima- og miljødepartementet (KLD) anbefaler i sitt brev av 2. desember 2025 at innsigelsene begrunnet i hensynet til elvemusling tas til følge. Vannforekomsten har dårlig økologisk tilstand og er negativt påvirket av jordbruk, avløp og avrenning fra vei. Kravet i vannforskriften § 4 er å beskytte mot forringelse, forbedre og gjenopprette til minst god tilstand. På bakgrunn av konsekvensutredningen og fagmyndighetenes vurderinger er det rimelig å anta at tiltaket vil forringe tilstanden. Unntak etter vannforskriften § 12 anses som aktuelt å anvende. KLD har forståelse for kommunens behov for plasskrevende nærings­arealer, men kan ikke se at samfunnsnytten av planlagt virksomhet i Ådnamarka sør veier tyngre enn hensynet til elvemusling som ansvarsart og kravene i vannforskriften § 4.

 

Kommunal- og distriktsdepartementets vurdering
Kommunal- og distriktsdepartementet skal etter plan- og bygningsloven § 12 13 andre ledd ta stilling til om innsigelsene fra statsforvalteren skal tas til følge, eller om kommunens vedtak skal godkjennes. Departementet kan gjøre nødvendige endringer i planen.

Det går fram av Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging at kommunene skal legge til rette for tilstrekkelige næringsarealer for å utvikle et variert arbeidsmarked og legge til rette for bærekraftig næringsutvikling. Planleggingen skal samtidig bidra til å sikre naturverdier og god miljøtilstand i vann, blant annet ved å unngå tiltak i og nær vassdrag når det finnes gode alternativer. Rundskriv T 2/16 fra Klima- og miljødepartementet tydeliggjør nasjonale miljøinteresser og slår fast at innsigelse skal vurderes når planforslag kan være i strid med krav til vannmiljø, naturtyper eller truede arter og deres leveområder.

Statsforvalterens innsigelser er knyttet til risiko for irreversibel skade på den kritisk truede bestanden av elvemusling i Døsjaelva og til mangelfull ivaretakelse av sumstøy i området. Statsforvalteren vurderer at samfunnsnytten av planlagt næringsutbygging ikke veier opp for de miljømessige konsekvensene. 

Innsigelsen knyttet til elvemusling
Planforslaget åpner for etablering av et næringsområde i kort avstand til Døsjaelva og sidebekker, innenfor en vannforekomst som i dag har dårlig økologisk tilstand. Konsekvens­utredningen viser at tiltaket vil innebære økt risiko for tilførsel av partikler, næringsstoffer og forurensning, samt økt risiko for uforutsette hendelser som kan påvirke vassdraget negativt. Statsforvalteren vurderer at disse belastningene kan føre til ytterligere forringelse av vann­forekomsten og med stor sannsynlighet vil kunne utrydde elvemuslingen i Døsjaelva.

Departementet vurderer at kunnskapsgrunnlaget i saken er godt, jf. naturmangfoldloven § 8. Det foreligger nye kartlegginger som viser at bestanden av elvemusling i Døsjaelva er svært liten, estimert til om lag 30 individer, uten tegn til rekruttering, og klassifisert som kritisk truet. Døsjaelva inngår i en vannforekomst med dokumentert dårlig økologisk tilstand, preget av påvirkning fra avrenning, næringsstoffer og partikler. Bestanden er dermed særlig sårbar for ytterligere miljøbelastning.

Det er foreslått flere avbøtende tiltak i planen, herunder byggegrense, overvannstiltak og krav om tiltaksplan. Statsforvalteren vurderer likevel at tiltakene ikke vil være tilstrekkelige til å hindre forringelse av vassdraget eller sikre leveområdet for elvemusling. Problemstillingen er i hovedsak knyttet til nærheten til vannforekomsten og til vannforekomstens begrensede tåleevne. Faggrunnlaget viser at selv små endringer i hydrologi og vannkvalitet kan være kritisk for en bestand som allerede er på grensen til å forsvinne.

Statsforvalteren framhevet under møte og befaring at de har erfaringer med at avbøtende tiltak i anleggsfasen nær elver med elvemusling ikke fungerer etter hensikten, særlig når terreng må bearbeides og store utfyllinger inngår i prosjektet. Selv om det i planen er gjort flere grep for å hindre forringelse av vannkvaliteten og dermed ivareta hensynet til elvemuslingen, vil behovet for å fylle opp planområdet gjøre at tiltakene ikke er tilstrekkelige. Terrenginngrepene vil bli betydelige, og fyllingsfoten vil ligge i byggeforbuds-/buffersonen mot elva.

Det ble på befaringen kommentert at bestemmelsene i planforslaget, for eksempel om fordrøyningsbasseng, vil bli vanskelig å realisere på grunn av plassmangel. Bortsett fra en brukryssing innebærer utbyggingen få inngrep i selve elva, men opparbeiding av terreng og avrenning mot elva kan likevel gi betydelige utfordringer for vannkvaliteten. Det er dermed usikkert om bestemmelsene i planen vil sikre at utbyggingen ikke påvirker miljøtilstanden og elvemuslingen negativt, både i anleggs- og driftsfasen.

Når anleggsarbeid skjer tett på vassdraget, øker risikoen for partikkelpåvirkning som kan skade elvemuslingens filtreringssystem og redusere overlevelsen. Masseflytting, planering og større fyllinger kan i tillegg endre vannføring og strømningsforhold, og anleggsfasen innebærer økt risiko for uforutsette hendelser som utslipp eller svikt i midlertidige tiltak. Dette er forhold som kan være kritiske for en allerede liten og truet bestand.

Departementet legger vekt på at elvemusling er en ansvarsart for Norge, og at Vestland fylke har mistet flere bestander de siste tiårene. Av 37 historiske bestander i fylket er 14 allerede tapt, og 22 er klassifisert som truede. Bare én bestand i fylket regnes som livskraftig. Dette innebærer at også små og sårbare forekomster har betydning i et nasjonalt og regionalt perspektiv. Et tap av bestanden i Døsjaelva vil være irreversibelt og i strid med nasjonale mål for arten. De foreslåtte avbøtende tiltakene reduserer ikke risikoen til et nivå som er forenlig med kravene i naturmangfoldloven §§ 9–12.

På denne bakgrunn vurderer departementet at planen ikke kan godkjennes, og at innsigelsen fra statsforvalteren må tas til følge.

Vannforskriften
Etter vannforskriften § 4 skal vannforekomster beskyttes mot forringelse og forbedres slik at de minst oppnår god økologisk tilstand. Den berørte vannforekomsten, Bekker Lysekloster–Hagevik, er i dag klassifisert som dårlig. Konsekvensutredningen viser at tiltaket vil kunne forverre tilstanden ved økt avrenning, partikkeltransport og påvirkning av hydrologi. Siden planen ikke godkjennes, vurderer ikke departementet vannforskriftens forbud mot forringelse nærmere.

Innsigelsen knyttet til støy
Departementet viser til at støyinnsigelsen kan håndteres gjennom justerte planbestemmelser som sikrer at ny virksomhet ikke bidrar til økning i samlet støynivå ved støyfølsom bebyggelse, og at grenseverdiene i retningslinje T‑1442 overholdes. På denne bakgrunn finner departementet ikke grunn til å vurdere støyspørsmålet nærmere i denne saken.

 

Behov for næringsområder
Departementet viser til at Bjørnafjorden kommune har begrenset tilgang på næringsarealer, og at kommunen har pekt på behovet for et område for arealkrevende virksomheter som kan supplere Lyseparken. Kommunens dokumentasjon viser at store deler av planreserven er bundet opp i små, usentralt beliggende områder eller arealer med innsigelser. Ådnamarka sør ligger i et C område med nærhet til det overordnede vegnettet og er egnet for virksomheter med få ansatte og stort arealbehov. Departementet anerkjenner kommunens utfordringer med å sikre tilstrekkelige og hensiktsmessige næringsarealer i kommunen og regionen. Samtidig vurderer departementet at behovet for næringsareal ikke kan tillegges avgjørende vekt i denne saken, ettersom tiltaket vil innebære uakseptabel risiko for forringelse av en kritisk truet art og en allerede sterkt belastet vannforekomst.

Vedtak

I medhold av plan- og bygningsloven § 12-13 andre ledd godkjenner ikke Kommunal- og distriktsdepartementet detaljregulering for Ådnamarka sør, vedtatt av Bjørnafjorden kommunestyre 13 februar 2025.

Departementets vedtak kan ikke påklages, jf. plan- og bygningsloven § 12-13 siste ledd. Kommunen er orientert om vedtaket gjennom kopi av dette brevet.

Med hilsen
Bjørnar Selnes Skjæran

Kopi til:
Bjørnafjorden kommune
Klima- og miljødepartementet
Miljødirektoratet