Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Forslag til endringer i mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland

Stortinget behandlet 12. juni Meld. St. 20 (2018-2019) Statens pensjonsfond 2019, se eget brev 26. juni 2019 fra Finansdepartementet til Norges Bank. Det fremgår av brevet at det vil åpnes for at Statens pensjonsfond utland (SPU) kan investeres i unotert infrastruktur for fornybar energi under miljømandatene, at rammen for miljømandatene skal økes samt at det skal vedtas enkelte andre endringer i rammeverket. Det fremgår også at referanseindeksen for fondets obligasjonsinvesteringer skal endres. Finansdepartementets forslag til endringer i berørte bestemmelser i mandatet for forvaltningen av SPU er vedlagt dette brevet. Det er også foreslått enkelte redaksjonelle endringer.

Miljømandatene og investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi

Stortinget har ved behandlingen av meldingen Statens pensjonsfond 2019 sluttet seg til en økning av intervallet for hva markedsverdien av miljømandatene normalt skal være, fra dagens 30-60 mrd. kroner til 30-120 mrd. kroner. Stortinget sluttet seg samtidig til at det skal stilles krav i mandatet for forvaltningen av SPU til hva som utgjør miljørelaterte investeringer, i tråd med departementets beskrivelse av intensjonen med slike investeringer i St.meld. nr. 20 (2008-2009). Departementet legger på denne bakgrunn opp til endringer i mandatet § 2-4, jf. vedlagte forslag. Også de øvrige forslagene til mandatendringer som beskrives i det følgende følger opp stortingsbehandlingen av departementets vurderinger av reguleringen av miljømandatene og investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi i meldingen Statens pensjonsfond 2019.

Investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi har flere likhetstrekk med investeringer i unotert eiendom. Det er derfor lagt opp til en nokså lik regulering i forvaltningsmandatet, herunder at unotert infrastruktur for fornybar energi inkluderes i investeringsuniverset (begrenset til miljømandatene) og defineres som en egen portefølje, og at unotert infrastruktur for fornybar energi ikke inkluderes i referanseindeksen for SPU. Forslaget til definisjon i mandatet av hva som menes med infrastruktur for fornybar energi er i tråd med Norges Banks forslag i brev 29. oktober 2018. I tillegg til innrammingen som følger av intervallet for hva markedsverdien av miljømandatene normalt skal være, er det lagt opp til en særskilt øvre ramme for unotert infrastruktur for fornybar energi på 2 pst. av fondet, for å ramme inn risikoen i dette delsegmentet. Departementet legger på denne bakgrunn opp til endringer i mandatet §§ 1-2, 3-1 og 4-2, samt ny § 3-4 fjerde ledd, se vedlegg.

Det er lagt opp til et til tilsvarende unntak fra eierbegrensningen på 10 pst. for unoterte infrastrukturselskaper innen fornybar energi som for unoterte eiendomsselskap, se § 3-4 ellevte ledd i vedlagte forslag. Det er ikke lagt opp til et tilsvarende unntak fra eierbegrensningen på 10 pst. for noterte infrastrukturselskap for fornybar energi.

I gjeldende mandat for forvaltningen av SPU § 3-5 har Finansdepartementet blant annet stilt krav om at Norges Banks hovedstyre skal fastsette supplerende risikorammer for investeringer i unotert eiendom. Departementet legger opp til om lag tilsvarende krav til investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi, samt at hovedstyret skal fastsette nærmere krav til hvor stor andel av virksomheten som må utgjøres av infrastruktur for fornybar energi for at investeringen skal kunne inngå i den unoterte infrastrukturporteføljen for fornybar energi. For investeringer i både unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi, legger departementet videre opp til nye krav om at hovedstyret skal fastsette en ramme for hvor mye av investeringsporteføljen som kan saminvesteres med én enkelt medinvestor og beløpsgrenser for enkeltinvesteringer som krever godkjenning fra hovedstyret, jf. § 3-5 i vedlagte forslag.

I mandatet for forvaltningen av SPU er det stilt krav til en grundig gjennomgang («due dilligence») i forkant av den enkelte investering i den unoterte eiendomsporteføljen, herunder til ulike typer risiko som skal inngå i vurderingen. Finansdepartementet legger opp til at dette kravet også skal omfatte investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi, jf. § 4-10 fjerde ledd i vedlagte forslag. Departementet har i forslaget til bestemmelse videre lagt opp til å inkludere ytterligere minimumskrav til hvilke typer risiko som skal inkluderes i investeringsgjennomgangene.

Finansdepartementet legger opp til tilsvarende rapporteringskrav for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi som for unotert eiendom samt at resultatene i begge porteføljene skal rapporteres særskilt, jf. § 6-2 i vedlagte forslag. Videre legger departementet opp til at rapporteringskravene for miljømandatene utvides, herunder krav om at banken skal beskrive hvilke investeringer som inngår i mandatene samt kriterier for valg av disse. Det legges også opp til at avkastning og risiko for miljømandatene skal rapporteres samlet samt brutt ned på de respektive porteføljene. Kravet i mandatet § 6-2 tredje ledd bokstav g om at banken skal rapportere særskilt om fornybar energi bortfaller, i tråd med bankens anbefaling. I lys av forslaget til endringer i mandatet § 2-4 er det dessuten lagt opp til at rapporteringskravet om hvordan intensjonen med miljømandatene ivaretas, tas ut.

Rammeverket og referanseindeksen for obligasjonsinvesteringene

Ved behandlingen av meldingen Statens pensjonsfond 2019 sluttet Stortinget seg til at obligasjoner utstedt av stater og selskaper hjemmehørende i fremvoksende markeder skal tas ut av SPUs referanseindeks for obligasjoner samt at det fastsettes en ramme på 5 pst. av obligasjonsporteføljen for investeringer i slike obligasjoner. Stortinget sluttet seg også til at det bør fastsettes utvidede krav til rapportering. Stortinget sluttet seg videre til at dagens vektingsprinsipp basert på brutto nasjonalprodukt (BNP) for statsobligasjoner i referanseindeksen bør videreføres, men med enkelte tekniske justeringer av dagens referanseindeks for å legge til rette for lavere transaksjonskostnader og økt investerbarhet.

Departementet har på denne bakgrunn lagt opp til at landvektene i statsdelen av obligasjonsindeksen skal beregnes med utgangspunkt i BNP-vekter, men begrenset til to ganger markedsvekt for hvert enkelt land. Videre er det lagt opp til at landvektene tilbakevektes årlig, i motsetning til dagens bestemmelse om full månedlig tilbakevekting. Sistnevnte innebærer at sammensetningen innad i statsdelen vil følge markedsutviklingen gjennom året.[1] Departementet har i forslag til nye bestemmelser lagt opp til å videreføre gjeldende beregningsmetode for fastsettelse av årlige BNP-vekter, basert på reglene i Bloomberg Barclays Global Treasury GDP Weighted by Country Index. Finansdepartementets forslag til endringer i mandatet § 3-2 er vedlagt.

Det er lagt opp til at selskapsobligasjoner fortsatt skal utgjøre 30 pst. av den strategiske referanseindeksen for obligasjoner i SPU. I meldingen ble det imidlertid pekt på at Finansdepartementet i samråd med Norges Bank vil vurdere om det er behov for enkelte mindre justeringer av bestemmelsen om tilbakevekting av selskapsobligasjonsandelen i indeksen, som i dag gjøres månedlig, med sikte på å redusere transaksjonskostnader i forvaltningen. Finansdepartementet har i vedlagte forslag til endringer i mandatet § 3-2 lagt opp til at dagens bestemmelse om månedlig tilbakevekting videreføres. Departementet ber om Norges Banks vurderinger.

Finansdepartementet ber Norges Bank om å foreslå en tidsplan for utfasing av obligasjoner utstedt av stater og selskaper hjemmehørende i fremvoksende markeder fra den strategiske referanseindeksen for SPU. Landtilhørighet og klassifisering av markeder skal være i samsvar med klassifiseringen til indeksleverandøren Bloomberg L.P. Departementet vil etter å ha mottatt bankens vurderinger fastsette en plan for utfasing av slike obligasjoner, jf. vedlagte utkast til § 1-5 tredje ledd.

Finansdepartementet viser for øvrig til omtalen i meldingen av rammeverk og referanseindeks for obligasjonsinvesteringene i SPU. Departementet vil komme tilbake med forslag til øvrige endringer i bestemmelsene i mandatet for SPU når utfasingen av obligasjoner utstedt av stater og selskaper hjemmehørende i fremvoksende markeder er gjennomført.

Norges Bank har i henhold til mandatet for forvaltningen av SPU anledning til å uttale seg før det foretas vesentlige endringer i mandatet, jf. § 1-4 tredje ledd. Det bes om at banken oversender eventuelle merknader til de foreslåtte endringene i mandatet vist til i dette brevet innen 13. september 2019. Vi ber samtidig om bankens vurderinger av     § 3-2 om månedlig tilbakevekting av selskapsandelen av referanseindeksen for obligasjonsporteføljen og forslag til tidsplan for utfasing av obligasjoner utstedt av stater og selskaper hjemmehørende i fremvoksende markeder fra den strategiske referanseindeksen for SPU.

 

Med hilsen

 

Espen Erlandsen  e.f.
ekspedisjonssjef

 

Vibeke H. Bakken
fagsjef

 

 

[1] BNP-vektene (hensyntatt relativ markedsvekt for hvert land i statsdelen) konverteres til årlige faste justeringsfaktorer som tilordnes markedskapitaliseringsvekter. Departementet legger samtidig opp til at en for nominelle statsobligasjoner endrer underliggende indeksprodukt fra Bloomberg Barclays Global Treasury GDP Weighted by Country Index til undergruppen statsobligasjoner, «Treasuries», av flaggskipindeksen Bloomberg Barclays Global Aggregate Bond Index.