Generelt - Namsmyndighet ved innkreving av avfallsgebyr

Saksnummer: 1996/06661 E LST/JEW

Dato: 29.11.96

 

Namsmyndighet ved innkreving av avfallsgebyr

Vi viser til brev 5 august 1996 med spørsmål om innkreving av avfallsgebyr etter forurensningsloven § 34, i tilfeller hvor en kommune velger å organisere sin renovasjonsvirksomhet etter forurensningsloven kapittel 5 slik at den praktiske utførelsen av renovasjonen foretas av et eget rettssubjekt. Vi beklager at vi ikke har kunnet svare tidligere.

En kommune har adgang til å organisere den praktiske utførelsen av sine renovasjonsplikter etter forurensningsloven kapittel 5 ved å opprette et eget rettssubjekt til å ta seg av oppgaven, jf Ot prp nr 11 (1979-80) side 138. Av dette følger imidlertid ikke at kommunens myndighet i sin helhet kan delegeres til et eget rettssubjekt. Kommunens kompetanse til å gi slik myndighet til andre vil bero på en konkret tolking av lovgrunnlaget for myndigheten. Etter alminnelige forvaltningsrett er hovedregelen at kommuner, i likhet med andre forvaltningsorganer enn regjeringen og departementene, ikke kan delegere kompetanse som er tillagt dem, til andre rettssubjekter uten at loven gir holdepunkter for det (jf Eckhoff, Forvaltningsrett, 5 utgave, Oslo 1994, side 226-227). Det dreier seg i dette tilfellet om delegering av myndighetsutøvelse av inngrepsmessig karakter hvor legalitetsprinsippet tilsier at adgangen til å overføre slik myndighet må ha klar hjemmel i lov.

Lovgrunnlaget for kommunekassererens myndighet til å innkreve ubetalt avfallsgebyr følger av forurensningsloven § 34 siste ledd, som gir lov 6 juni 1975 nr 29 om eigedomsskatt til kommunane §§ 26 og 27 tilsvarende anvendelse. Det følger av disse bestemmelsene at bl a avfallsgebyret kan kreves inn av kommunekassereren etter reglene for innkreving av skatt. Innkreving av skatt er regulert i lov 21 november 1952 nr 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven). Etter skattebetalingsloven § 33 nr 1 kan derfor kommunekassereren beslutte lønnstrekk etter dekningsloven § 2-7 til inndrivelse av avfallsgebyret. Videre kan Kongen bemyndige kommunekassereren til å holde utleggsforretning for krav på ubetalt avfallsgebyr, jf skattebetalingsloven § 36.

Verken forurensningsloven, eiendomsskatteloven eller skattebetalingsloven gir uttrykkelig hjemmel for kommunen til å delegere sin myndighet til å innkreve avfallsgebyr.

Etter Lovavdelingens oppfatning tilsier innkrevingsmyndighetens art at den ikke uten videre skal kunne overføres til et annet rettssubjekt. Tvangsmessig innkreving av skatter og avgifter forutsetter en høy grad av offentlig styring og kontroll. Dersom kommunekassererens myndighet ved innkreving av ubetalt avfallsgebyr skulle kunne overføres til et eget rettssubjekt, ville det offentlige kunne få svekket eller bli fratatt sin mulighet for styring og kontroll. Kommunens styringsmuligheter overfor kommunale selskaper vil variere sterkt alt etter hvilke organisasjonsform det er tale om og hvilken deltakersammensetning denne har. Vi legger også vekt på at reglene om kommunekassererens myndighet i skattebetalingsloven representerer en særnamsmannsordning og utgjør et unntak fra hovedregelen i tvangsfullbyrdelsesloven om organiseringen av den alminnelige namsmyndighet. Av dette følger at myndigheten ikke kan overføres til andre enn dem som særlig er gitt kompetanse etter loven.

Lovavdelingen legger etter dette til grunn at kommunekassererens myndighet til å innkreve ubetalt avfallsgebyr etter forurensningsloven § 34, ikke kan overføres til et eget rettssubjekt. Dette gjelder uten hensyn til om renovasjonsvirksomheten organiseres gjennom et aksjeselskap, interkommunalt selskap med begrenset ansvar, ansvarlig selskap eller annen organisasjonsform.