Innledning

Seksualiteten berører alle sider av livet, og er en kilde til god livskvalitet, nytelse og glede. Seksualitet omfatter fysisk kropp og funksjon, men også samliv, fantasier og tiltrekning, kroppslig og mental opplevelse av nærhet, og intimitet er viktig. Seksualiteten angår alle mennesker.

God seksuell helse er en ressurs.

Regjeringens strategi for seksuell helse skal bidra til et samfunn der befolkningen har god seksuell helse, seksuelle rettigheter blir fremmet, og alle har mulighet til å ta informerte valg om egen seksualitet og kropp. Respekt for individets grenser og rettigheter er sentralt.

God seksuell helse – vårt felles ansvar. Strategi for seksuell helse bygger videre på erfaringene fra Snakk om det! Strategi for seksuell helse 2017–2022. Overordnet mål for strategien er god seksuell helse for hele befolkningen – gjennom hele livsløpet. Sentrale forutsetninger for å nå målet er at vi lykkes med å 1) fremme seksuelle rettigheter, respekt for mangfold og positive holdninger til seksualitet, 2) øke kunnskap og kompetanse om seksualitet og seksuell helse, og 3) fremme god seksuell helse og tjenester som når alle.

Strategien er primært avgrenset til seksuell helse og rettigheter, og tar utgangspunkt i Verdens helseorganisasjons (WHO) definisjon av seksuell helse:

Seksuell helse er en tilstand av fysisk, følelsesmessig, mentalt og sosialt velvære relatert til seksualitet. Det er ikke kun fravær av sykdom, dysfunksjon eller funksjonsnedsettelse. Seksuell helse krever en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og seksuelle forhold, herunder muligheten til å ha lystfylte og trygge seksuelle opplevelser, frie for tvang, diskriminering og vold. For å oppnå og opprettholde seksuell helse må det enkelte individs rettigheter respekteres, beskyttes og oppfylles. 1

Seksualitet berører temaer som speiler samfunnets normer og verdier, og preges av betydelige kulturelle forskjeller. Seksuell frihet og seksuelle rettigheter utfordrer ofte tradisjonelle kjønnsroller. Moral og kulturelle normer påvirker hvordan vi forstår og opplever oss selv, og kan begrense både om – og hvordan – vi uttrykker seksualiteten vår. Skam og internalisert stigma knyttet til seksualitet kan gi negative helsekonsekvenser og gjøre det vanskeligere å søke hjelp ved behov. Et samfunn preget av åpenhet, inkludering og respekt for seksuell frihet og rettigheter er derfor en grunnleggende forutsetning for god seksuell helse.

Strategien er forankret i FNs universelle verdier. 2 At ingen skal utelates, er særlig viktig innen seksuell helse, som er et felt med store ulikheter. Grupper med dårligere helse enn majoriteten må identifiseres, slik at man først kan hjelpe dem som har størst behov, med tiltak som er tilpasset målgruppen. Fordi seksualitet er personlig, kreves det en sensitiv og tilpasset tilnærming og en aksept for at mennesker er ulike og har rett til å ta egne valg for, så lenge valgene ikke skader andre.

Seksuelle og reproduktive rettigheter brukes om menneskerettigheter som ivaretar seksuell helse og rett til å bestemme over sin egen kropp. Internasjonalt benyttes begrepet «sexual and reproductive health and rights», forkortet til SRHR. Retten til fritt og selvstendig å velge om og når en ønsker å være seksuelt aktiv står sentralt. Det betyr å velge sin partner i samsvar med egen seksuell orientering uten å bli utsatt for diskriminering eller kriminalisering, og retten til å velge om, når og hvor mange barn en vil ha. Trygge, behagelige seksuelle opplevelser fri fra tvang, trakassering, diskriminering og vold er en viktige seksuelle rettigheter. God helsekompetanse og likeverdig tilgang til helsetjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse er en forutsetning for at den enkelte skal kunne hevde og ivareta disse rettighetene. Selv om det har vært framgang, gjenstår det fortsatt mye før seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er sikret for alle. Det er ikke internasjonal enighet om normer og verdier knyttet til kvinners, jenters og lhbt+-personers rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet.

Sosial ulikhet i helse, utsatthet for trakassering, vold og overgrep, kjønnsforskjeller og livskvalitet påvirker også seksuell helse. Noen grupper utsettes oftere for brudd på sine seksuelle rettigheter. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på særlig utsatte grupper og grupper som kan oppleve sammensatt diskriminering, som skeive med innvandrerbakgrunn samt minoriteter og samer.

Strategien omhandler særlig hvordan de med dårligere forutsetninger for god seksuell helse følges opp. Strategien er tverrdepartemental for å sikre en helhetlig og inkluderende tilnærming til seksuell helse. Viktige samarbeidspartnere er bruker- og interesseorganisasjoner og sivilt samfunn og alle som jobber i offentlige tjenester, politikk og forvaltning.

Erfaringer fra forrige strategi og innspill fra sivilsamfunn

Snakk om det! samlet arbeidet med å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner og forebygge uønskede svangerskap i en felles strategi. Målet var å tydeliggjøre betydningen av seksuell helse, og å integrere seksuell helse som en del av folkehelsearbeidet og i helse- og omsorgstjenestene.

I 2019 gjennomførte Nasjonalt nettverk for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) en midtveisevaluering av Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2021) .

I 2021 ble det arrangert en innspillskonferanse, Framsnakk!, for å løfte fram arbeidet med seksuell helse. Innspillene fra konferansen støtter nettverkets anbefalinger og danner grunnlaget for målområdene i den nye strategien.

Det er også gjennomført møter med sivilsamfunnsaktører i SRHR-nettverket, en digital innspillsrunde, og høring av foreslåtte målområder med forslag til tema. Barn og unge har gitt innspill gjennom ungdomsorganisasjoner.

Anbefalinger fra fag- og kompetansemiljøer, bruker- og interesseorganisasjoner og sivilsamfunnsaktører understreker behovet for at en ny strategi for seksuell helse får en tydeligere tverrdepartemental forankring.

Bruker- og interesseorganisasjoner og kompetansemiljøer melder om at de ønsker mer oppmerksomhet rundt de positive sidene ved seksualitet, som nytelse, utfoldelse, spenning og den kraften seksualitet representerer. Politikken for å fremme seksuell helse er derfor rettet mot å sikre og fremme rettigheter, og å motvirke ulikhet, diskriminering og barrierer.

Tett samarbeid på tvers av statlig forvaltning, helsetjenester og bruker- og interesseorganisasjoner er et suksesskriterium. Gjennom likepersonsarbeid og lavterskeltilbud sikrer organisasjonene at blant annet personer som lever med hiv, personer som selger sex, personer med rusmiddelrelaterte problemer og papirløse får verdifull støtte, og bidrar til at flere av nøkkelpopulasjonene som helsetjenestene ikke lykkes med å nå, får tilgang til prevensjon, oppsøker test og rekrutteres til behandling. Sivilsamfunnsaktørene har også hatt en viktig rolle i å utfordre politikkutvikling og forvaltning, og de har bidratt til at flere verktøy er tatt i bruk, som for eksempel forebyggende medikamentell behandling for personer med økt risiko for hivsmitte (PrEP). Sivilsamfunn er også sentrale i å oppdage samfunnstrender og bidra til å nå ut med informasjon og andre tiltak. Utbruddet av m-kopper i 2022 viste hvor avgjørende dette samarbeidet er, for å nå raskt og effektivt ut til målgruppene med informasjon.

Oppfølging av strategien

I arbeidet med å utvikle et åpent og inkluderende samfunn – der det er trygt å leve ut sin identitet og seksualitet uten skam og stigma, er sivilsamfunnsaktører og befolkningen helt sentrale samarbeidspartnere for å nå målene.

For å sikre en helhetlig og målrettet oppfølging av strategien, vil det jevnlig lanseres tiltakspakker som svarer på ny kunnskap og identifiserte behov innenfor de prioriterte innsatsområdene. Helsedirektoratet har det operative ansvaret for å følge opp strategien, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningene «Seksuell helse» og tilskudd i henhold til forskrift om tilskudd til arbeid innen feltet hiv og seksuelt overførbare infeksjoner. Regjeringen tar sikte på å gjøre endringer og slå disse sammen til et nytt tilskudd fra og med 2026 for å følge opp mål i strategien.

Strategiens innsatsområder og mål

Innsatsområde 1

Fremme seksuelle rettigheter, respekt for mangfold og positive holdninger til seksualitet

Mål

• Norge viderefører sin internasjonale innsats for å sikre seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
• seksualitet og seksuell helse er integrert som en del av det forebyggende arbeidet på tvers av sektorer
• seksualitet og seksuell helse er en integrert del av tiltak for å fremme helse og redusere sosial ulikhet

Innsatsområde 2

Øke kunnskap og kompetanse om seksualitet og seksuell helse

Mål

• seksualitet og seksuell helse er en integrert del av innsatsen for å øke helsekompetanse i befolkningen og tematiseres på tvers av sektorer
• befolkningen har enkel tilgang til kvalitetssikret og tilrettelagt informasjon om seksuell helse og prevensjon
• studenter på barnehagelærer- og lærerutdanning får nødvendig og relevant kompetanse til å understøtte læring i barnehagen og undervise om kjønn og seksualitet i skolen
• ansatte i helse- og omsorgstjenesten har nødvendig og relevant kompetanse for å tematisere seksuell helse
• sikre oppdatert kunnskapsgrunnlag om seksualitet og seksuell helse i befolkningen, inkludert seksualvaner

Innsatsområde 3

Fremme god seksuell helse og tjenester som når alle

Mål

• helsepersonell tar opp spørsmål om seksuell helse, inkludert seksuelt overførbare infeksjoner, med alle mennesker, uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn, seksuell orientering, og funksjonsnedsettelse
• forebygge uplanlagte svangerskap og aborter
• videreføre enkel tilgang til prevensjon
• videreutvikle det forebyggende arbeidet innen hiv og seksuelt overførbare infeksjoner
• jevne ut kjønnsforskjeller i bruk av helsestasjons- og skolehelsetjenesten og andre lavterskeltilbud
• ansatte i helsetjenestene har kunnskap om seksuell helse ved kjønnsidentitetsutfordringer
• seksualitet og seksuell helse er en integrert del av behandling og oppfølging i helse- og omsorgstjenestene der det er relevant