Innsatsområde 2 – Øke kunnskap og kompetanse om seksualitet og seksuell helse

Mål

• seksualitet og seksuell helse er en integrert del av innsatsen for å øke helsekompetanse i befolkningen og tematiseres på tvers av sektorer
• befolkningen har enkel tilgang til kvalitetssikret og tilrettelagt informasjon om seksuell helse og prevensjon
• studenter på barnehagelærer- og lærerutdanning får nødvendig og relevant kompetanse til å understøtte læring i barnehagen og undervise om kjønn og seksualitet i skolen
• ansatte i helse- og omsorgstjenesten har nødvendig og relevant kompetanse for å tematisere seksuell helse
• sikre oppdatert kunnskapsgrunnlag om seksualitet og seksuell helse i befolkningen, inkludert seksualvaner

Alderstilpasset og helhetlig læring om kropp, kjønn og seksualitet

Grunnlaget for god seksuell helse legges allerede tidlig i småbarnsalder. Barna oppdager og utforsker sin egen seksualitet, kjønnsidentitet og seksuelle identitet, og stiller spørsmål om kropp, kjønn og reproduksjon fra de er 3–4 år.

Barn og unge må ha tilgang på korrekt, tilpasset, aldersadekvat og relevant informasjon om seksuell helse og rettigheter før de kommer i situasjoner der kunnskapen skal tas i bruk. Verdens helseorganisasjon definerer undervisning om kjønn og seksualitet som en livslang prosess hvor individet tilegner seg informasjon og danner egne holdninger og verdier.

Læring i småbarnsalder

Barnehagen skal bidra til å fremme barnas helhetlige utvikling. Barna skal bli trygge på egen kropp, få en positiv oppfatning av seg selv og bli kjent med egne følelser. Personalet skal bidra til at barna utvikler et bevisst forhold til retten til å bestemme over egen kropp og respekt for andres grenser. Å lære å respektere andres kropp og grenser er avgjørende for å forebygge krenkelser mellom barn. Kunnskap om variasjon og mangfold i familieformer og kjønnsuttrykk kan forebygge fordommer, mobbing og trakassering. 29

Barn er best rustet til å bestemme over egen seksualitet dersom foreldre/foresatte kan kommunisere åpent med dem om kropp, grenser og seksualitet i barneårene. Helsestasjonen spiller en viktig rolle i å gi tilpasset veiledning til foreldre om barns naturlige seksuelle utvikling. Målet er å styrke helsekompetansen både hos barnet og foreldrene.

Ved å styrke barnets begrepsapparat, selvfølelse, egenverd og respekt for identitet, kropp og grenser, gir man barnet bedre forutsetninger for å skille mellom positiv og problematisk berøring – og for å si ifra til en voksen dersom det utsettes for krenkelser eller overgrep. Ved å styrke foreldrenes kunnskap og bevissthet om barns naturlige seksuelle utvikling og hvordan denne kommer til uttrykk i lek og atferd, får de bedre forutsetninger for å skille mellom naturlig seksuell utvikling og seksualatferd som det kan være grunn til å bekymre seg for. Nettstedet foreldrehverdag.no har kvalitetssikret og kunnskapsbasert informasjon til foreldre med barn i småbarns- og skolealder, blant annet om barn og unges seksuelle utvikling og råd om hvordan man kan snakke om seksualitet på ulike alderstrinn.

Nettstedet «Jeg Vet» (jegvet.no) er en kunnskapsbasert læringsressurs for alderstilpasset opplæring om vold, overgrep, grenser og mobbing. Læringsressursen skal bidra til at barnehager, grunnskoler og videregående skoler gir barn og unge kunnskap som fremmer livsmestring og folkehelse. Innholdet er forankret i rammeplan for barnehager og skolens læreplanverk, og ligger på den digitale læringsplattformen Salaby.no.

Helhetlig undervisning om kjønn og seksualitet gjennom hele skoleløpet

Ifølge Verdens helseorganisasjon bør undervisning om kjønn og seksualitet omfatte temaer som seksuell utvikling, lyst og velvære, seksuell og reproduktiv helse, relasjoner mellom mennesker, følelser, intimitet, kroppsbilde og kjønnsroller. Undervisningen skal baseres på vitenskapelig informasjon og bør diskutere konsekvenser av at menneskerettigheter og seksuelle rettigheter krenkes. 30

Elever som selv bryter med normer for kjønn og seksualitet, har funksjonsnedsettelser eller tilhører andre minoriteter, er særlig avhengig av at lærerne bidrar til å skape trygge rom i undervisningen. Verdens helseorganisasjon vektlegger at undervisningen skal respektere menneskerettigheter og mangfold, tilpasses barn og unges alder, kunnskapsbehov og kulturbakgrunn, oppmuntre til kritisk tenkning og kommunisere en positiv tilnærming til seksualitet. I Norge brukes gjerne begrepet normkritisk, som betyr at undervisningen skal utforske, drøfte og eventuelt utfordre normative forventninger til kjønn og seksualitet sammen med elevene.

Ungdomsorganisasjoner som har gitt innspill til strategien, legger vekt på at undervisningen må reflektere den hverdagen barn og unge opplever, og kan utsettes for på nett. Det omfatter temaer som porno, samtykke, grensesetting, internettrelaterte krenkelser og overgrep, og hvilke muligheter som finnes for å rapportere.

Skolen har et særskilt ansvar for å gi seksualitetsundervisning og undervisning om kjønn og likestilling på en måte som gir barn og unge kunnskap og kompetanse til å være trygge i egen kropp og seksualitet – og til å respektere andres grenser og uttrykk. Læreplanene som ble tatt i bruk høsten 2020, har en bred tilnærming til seksualitetsopplæringen, og omfatter blant annet tema som kropp, seksuell orientering, kjønn, grensesetting, prevensjon og overgrep, og hvordan identitet, selvbilde og egne grenser utvikles og utfordres i ulike fellesskap.

Seksualitetsopplæringen inngår i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring som skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som skal gi dem muligheter til å ta gode livsvalg.

Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet samarbeider om utviklingen av en nasjonal kompetansepakke om folkehelse og livsmestring, for å støtte arbeidet i skolen med det tverrfaglige temaet. Kompetansepakken skal med utgangspunkt i læreplanverket bidra til refleksjon om hva arbeid med folkehelse og livsmestring i og på tvers av fag kan handle om, og skal dekke bredden i det tverrfaglige temaet. Seksualitet og kjønn, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner faller inn under denne tematikken og er aktuelle områder for kompetansepakken.

Elevene møter seksualitetsopplæringen på flere trinn og i flere fag, og skal lære om ulike aspekter ved seksualiteten allerede fra tidlig alder. Allerede på 1. eller 2. trinn skal elever lære å snakke om følelser, kropp, kjønn og seksualitet og hvordan egne og andres grenser kan uttrykkes og respekteres (samfunnsfag).

Etter 10. trinn skal elevene kunne reflektere over hvordan identitet, selvbilde og egne grenser utvikles og utfordres i ulike fellesskap, og presentere forslag til hvordan man kan håndtere påvirkning og uønskede hendelser (samfunnsfag).

I samfunnskunnskap etter VG1/VG2 skal elevene kunne reflektere over utfordringer i sammenheng med grensetting og drøfte ulike verdier, normer og lover som gjelder kjønn, seksualitet og kropp.

Undervisning om kjønn og seksualitet bør også ses i sammenheng med undervisning om rusmidler, mediebruk og kildekritikk, verdivalg og mellommenneskelige relasjoner.

Boks 8 Spør Først!

«Spør Først!» er et helhetlig undervisningsopplegg for barn og ungdom, med mål om å forebygge seksuelle overgrep og fremme en positiv og trygg seksualitet. Undervisningen er forankret i skolehelsetjenesten, og lærerne er viktige samarbeidspartnere. Opplegget er utviklet av helsesykepleiere med støtte fra Kompetansesenteret for kriminalitetsforebygging og Helsedirektoratet. Undervisningen er pilotert på 2 000 elever og 600 foresatte, og flere hundre helsesykepleiere har bidratt med tilbakemeldinger underveis.

I tillegg til undervisningen i skolen og skolehelsetjenesten, er det viktig å involvere foresatte. «Spør Først!» inneholder derfor informasjon til foresatte om hvordan de kan snakke med barna sine om kropp, grenser og seksuell helse.

Det er skoleeiere som har ansvar for at skolene har nødvendig og relevant kompetanse for å ivareta målene i skolen, slik det kommer fram av læreplanverket for skolen og rammeplanen for skolefritidsordningen (SFO). Nasjonale myndigheter har tilbud om kompetanseutvikling, blant annet satsing på videreutdanning, tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling og veiledning for nyutdannede lærere. Det er skoleeierne som vurderer behovet for kompetanse og prioriterer kompetanseutvikling, sammen med ansatte i skolen og ofte i samarbeid med universiteter og høyskoler. Dette forsterkes i det nye helhetlige systemet for kompetanse- og karriereutvikling som fases inn i 2025 og 2026, jf. strategien System for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehage og skole . Det vil fortsatt være gode ordninger for kompetanseutvikling, samtidig som det åpnes for at flere grupper ansatte i barnehage og skole skal kunne få videreutdanning.

Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har utviklet en veileder om kjønn og seksualitet som viser hvordan kjønn og seksualitet er en del av læreplanverket, både i grunnskolen og i videregående opplæring. Veilederen kan brukes av skolens ansatte som utgangspunkt for planlegging og felles refleksjon. Kultur- og likestillingsdpartementet har gitt tilskudd til utvikling av nettressursen Unges kunnskaper om seksuell trakassering og grensesetting.

Læringsmateriellet må være tilpasset målgruppens språkferdigheter, kulturelle bakgrunn og kognitive funksjonsnivå. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig med mer individtilpasset undervisning eller undervisning i mindre grupper. Skolehelsetjenesten kan være en samarbeidspartner, både i praktisk undervisning og i planlegging av alderstilpasset undervisning eller undervisning tilpasset ulike målgrupper. Planlegging, organisering og gjennomføring av undervisningen skjer lokalt ved den enkelte skole. Vurderinger om hvordan lærere kan samarbeide med helsesykepleiere eller andre må skje lokalt.

Kunnskapsbasert og kvalitetssikret informasjon til hele befolkningen

Den norske befolkningen har generelt høy tillit til offentlige tjenester og informasjonstilbud, men det offentlige konkurrerer med andre medier om å gi råd og veiledning.

Framveksten av sosiale medier og digitale flater har gjort kunnskap om helse tilgjengelig på nye måter. Det gir nye muligheter til å nå brukerne, men også behov for å tydeliggjøre hva som er kvalitetssikret innhold. Det at folk i mindre grad enn før forholder seg til redaktørstyrte medier og i større grad får nyheter via sosiale medier, gjør at ulike grupper kan ha veldig forskjellig opplevelse av virkeligheten. Informasjon fra myndighetene må derfor være tilgjengelig på de samme plattformene som brukerne benytter.

Informasjon og kunnskap om kropp, helse og helsetjenester som kan bidra til å styrke befolkningens helsekompetanse, tilbys gjennom folkehelsekampanjer, på kvalitetssikrede offentlige nettsteder som helsenorge.no, Ung.no og Zanzu.no, i tjenester, barnehage og skole, via tjenester rettet mot ulike minoritetsgrupper og i opplæring av nyankomne flyktninger og innvandrere. Særlig helsestasjons- og skolehelsetjenesten er relevant for barn og unge, gravide og nye foreldre. Koronapandemien ga viktig erfaring om betydningen av å nå ut med informasjon, særlig til innvandrerbefolkningen, jf. Koronakommisjonens og Koronautvalgets tre rapporter om myndighetenes håndtering av pandemien.

Regjeringen har besluttet at nettstedet ung.no skal være den foretrukne kanalen for kvalitetssikret informasjon til unge i aldersgruppen 13–20 år, se boks 10.

Informasjon og tjenester for barn under 13 år

Barn under 13 år mangler i dag et offentlig tilbud på nett som de kan kontakte om egne utfordringer og stille spørsmål. Med unntak av Alarmtelefonen er det få som har de yngre barna som egen målgruppe. Samtidig erfarer tjenestene at yngre barn i økende grad tar kontakt, også om alvorlige problemstillinger, som vold, selvmord og psykiske utfordringer. Det kreves særskilt kompetanse for å snakke med yngre barn, og informasjon og råd må tilpasses gruppen. Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har gjennomført et innsiktsarbeid for å samle kunnskap blant annet om hva barn under 13 år ønsker av informasjon og hjelpetilbud på nett. De fikk bekreftet at barn har begrenset kjennskap til eksisterende hjelpetjenester, hvordan de kontakter dem og hva de kan få hjelp med. Det kom også fram at barn i alderen 9–12 år har ulike og individuelle preferanser knyttet til hjelpetjenester. Dagens innretning av tjenestetilbudet treffer ikke alle barns behov. Det er blant annet forskjeller i jenter og gutters bruk av tjenestene og tjenestene er i liten grad aldersdifferensiert. Det rapporteres om få henvendelser fra barn med minoritetsbakgrunn og om vold og overgrep. Forslag til tiltak på kort sikt kan være å gjøre dagens tjenester til barn og unge mer synlige, og å forbedre brukeropplevelsen til de under 13 år som allerede bruker digitale hjelpetjenester, som for eksempel ung.no. Videre ble det foreslått å gjennomføre en juridisk utredning av personvern og samtykke knyttet til informasjons- og hjelpetjenester for barn i alderen 9–12 år, og å utrede en innretning av fleksible hjelpetjenester som møter barns ulike behov og preferanser. Regjeringen vil følge opp innsiktsarbeidet.

Trygg digital oppvekst i møte med seksualitet og sosiale medier

Sosiale medier gir folk en større kontaktflate når det gjelder å finne et fellesskap, for eksempel for seksuell orientering, seksuelle preferanser, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet. Mulighet for å finne digitale fellesskap kan være særlig verdifullt dersom det er langt til fysiske møteplasser, fellesskap eller likepersonstjenester. Dette kan være særlig viktig for personer som lever med funksjonsnedsettelser, eller bryter normative forventninger til kjønn og seksuell orientering.

Innholdet på sosiale medier og hvordan disse plattformene brukes, kan også ha uheldige konsekvenser for barn og unges fysiske og psykiske helse. I tillegg kan slike tjenester føre til avhengighet. Det er en sikkerhetsrisiko at mange sosiale medieplattformer benytter kunstig intelligens, maskinlæring og algoritmer for å anbefale innhold. Disse plattformene fungerer som «lukkede rom» på internett, hvor tilbyderne har stor innflytelse på hvilket innhold brukerne eksponeres for, og hvordan data om brukernes interesser og atferd kan misbrukes.

Sosiale medier gir også risiko for seksuelle overgrep. Barn og unge er sårbare for å bli utsatt for overgrep på nett.

Sosiale medier er også en arena for kontakt mellom barn og voksne. At barn og unge i større grad utforsker sin seksualitet på internett, gjør dem sårbare for å bli utsatt for ulike typer seksuelle overgrep. Det kan være vanskelig for foreldre å ha oversikt over hvem barnet er i kontakt med, og like vanskelig for barnet selv å vite om personen er den hen gir seg ut for å være. Politiet trekker fram at økt digitalisering gir kriminelle et økt handlingsrom, blant annet for å utnytte barn og unge på nett. 32

Deling av seksualiserte bilder og videoer av barn er et økende problem. Seksuell utpressing av barn og unge med økonomisk motiv er en økende form for kriminalitet.

Regjeringen la i juni 2025 fram en stortingsmelding om trygg oppvekst i et digitalt samfunn. Den skal bidra til en politikk som balanserer de positive og negative sidene av barns internettbruk. Foreldre, omsorgspersoner, voksne som jobber med barn, næringslivet og myndighetene har alle et ansvar for å beskytte barn i deres digitale liv. Regjeringen vil blant annet bidra til at tilbydere av digitale tjenester tar større ansvar for å beskytte barn mot overgrep og krenkelser.

Unges møte med porno og konsekvenser for seksuell helse

Det finnes lite god statistikk over voksne nordmenns bruk av porno, men det som finnes, indikerer at porno er en svært vanlig del av manges sexliv. 33 Porno kan være en positiv og berikende aktivitet, og for noen kan det være en måte å utforske sin seksualitet eller sitt tenningsmønster på, enten alene eller sammen med partnere.

Å se på porno er også vanlig blant barn og ungdom. Over halvparten av norske 13–18-åringer har sett porno på nettet, en økning med ti prosentpoeng siden 2018. 34 Mange ser porno flere år før de debuterer seksuelt, og innholdet de ser kan forme deres syn på hvordan sex skal være. 35 Ungdom oppgir at de både oppsøker og blir ufrivillig eksponert for porno. Ung.no får mange spørsmål om porno, som også viser at mange unge er inspirert av porno i sin forståelse av seksualitet.

Det meste av pornografien formidler et objektiverende bilde av seksualitet, særlig av kvinner. Porno kan også bidra til å flytte grensene for hva som oppfattes som en forventet del av sex. Særlig jenter kan få inntrykk av at sex handler om å tilfredsstille partner, ikke om egen nytelse. 36 Samtidig kan gutter, som ofte eksponeres for porno i ung alder, utvikle holdninger der respekt og gjensidighet nedtones, og der tydelig kommunikasjon og samtykke ikke framstår som nødvendige forutsetninger for seksuell omgang.

Dette er særlig aktuelt i lys av den nye samtykkeloven, som bygger på prinsippet «bare ja betyr ja». Loven tydeliggjør at seksuell omgang krever frivillig, entusiastisk og uttrykt samtykke, og at det er den som initierer sex, som har ansvar for å forsikre seg om at den andre parten faktisk ønsker det. Når ungdoms forventninger til sex i stor grad formes av pornografi, understreker det behovet for seksualitetsundervisning som fremmer kritisk refleksjon, respekt og god kommunikasjon. Uten dette risikerer man at det som startet som frivillig sex, går over i et overgrep – for eksempel ved introduksjon av voldelige elementer eller overgang fra én form for sex til en annen, uten samtykke.

Kvalitetssikret informasjon til personer med innvandrerbakgrunn og flyktninger

Innvandrere og flyktninger som er nye i Norge, kan mangle nødvendige språkkunnskaper og kjennskap til det norske samfunnet og offentlige tjenester. Det kan også være behov for informasjon om helsetjenester i Norge og opplæring i grunnleggende temaer som gjelder seksuell helse.

I dag undervises det kortfattet om seksuell helse i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap og i introduksjonsprogrammet gjennom kurs i livsmestring. Temaene er retten til å leve et fritt og selvstendig liv, kjønns- og seksualitetsmangfold, negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, familieplanlegging, prevensjon og abort, forståelse og respekt for seksuell identitet og kjønnsuttrykk, og grensesetting og relevant lovverk. Læringsressursen samfunnskunnskap.no har innhold om disse temaene på norsk og 22 andre språk.

Mange voksne, både innvandrere og personer som har vokst opp i Norge, har ikke fullført opplæring tilsvarende grunnskole. De kan derfor ha behov for å delta i opplæring på nivået under videregående opplæring. Læreplanene har kompetansemål knyttet til temaer som prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner og abort, samt kjønn, identitet og grensesetting for egen kropp.

Enkelte deltakere i voksenopplæringen kan være underlagt negativ sosial kontroll. Da er det viktig at lærer eller andre som eleven kommer i kontakt med, har kompetanse til å avdekke dette og til å varsle. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har utarbeidet retningslinjer for varsling mellom offentlige etater ved negativ sosial kontroll for voksenopplæringen. Retningslinjene er et av tiltakene i slike saker.

Nettsiden Zanzu.no har informasjon om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, som særlig er rettet mot personer med kort botid i landet. Målet med Zanzu.no er å tilby omfattende og lett tilgjengelig informasjon om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter for innvandrerbefolkningen. Målet er å øke lesernes seksuelle autonomi, helse og velvære.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) drifter nettsiden Ny i Norge, som blant annet har lenker til offentlig helseinformasjon (nyinorge.no). Direktoratet har også laget en veileder om hvordan man kan nå ut med informasjon til personer med innvandrerbakgrunn som kan leses på direktoratets nettsider (imdi.no).

Skeiv og ny i landet

Skeive personer rapporterer betydelig lavere livskvalitet enn den øvrige befolkningen, og skeive med innvandrerbakgrunn erfarer rasisme, homofobi og fordommer. 37 Forholdene på asylmottak, i introduksjonsprogram og voksenopplæring er trukket fram som særlig utfordrende for skeive flyktninger. 38 Bruk av tolk framheves også som utrygt.

Skeive personer som deltar i introduksjonsprogrammet og voksenopplæringen, skal oppleve disse arenaene som en trygg plass der det er godt å være menneske og lærende. De som underviser i samfunnskunnskap for voksne innvandrere om temaet kjønns- og seksualitetsmangfold, skal ha nødvendig kompetanse om tematikken og føle seg trygge i undervisningssituasjonen. Flerspråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap, får tilbud om å delta på etterutdanningskurs, som er lagt til Norges teknisk-naturvitenskapelige fakultet i Trondheim. Temaene er både didaktiske og mer knyttet til læreplanens faginnhold, blant annet seksuell helse.

Kompetanseheving om kjønns- og seksualitetsmangfold i introduksjonsprogram og voksenopplæring

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse utvikler en kompetansepakke om kjønns- og seksualitetsmangfold sammen med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og frivillige organisasjoner. Kompetansepakken vil bli lansert i 2025, jf. Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026 ).

Kompetansepakken vil være et viktig verktøy for kompetanseheving innen lhbt+ og kjønns- og seksualitetsmangfold for alle som jobber med opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven, i introduksjonsprogrammet og andre lærere og ansatte i voksenopplæringen. Skoleeiere og ledere bør sette av tid til å benytte kompetansepakken som en fast del av lærernes, veiledernes og andre ansattes kompetanseheving. Dette er viktig for å sikre at alle deltakere har et trygt læringsmiljø.

Det er også ønskelig at skoleeiere og ledere har god kjennskap til retningslinjene for varsling mellom offentlige etater ved negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, slik at de er bedre rustet til å forebygge, avdekke og håndtere disse sakene. En del av kompetansepakken vil derfor handle om disse retningslinjene.

Kunnskapsgrunnlag om kjønn, seksualitet og seksuell helse

Hva som telles og måles innenfor temaområdet seksuell helse er preget av at innsatsen særlig har vært rettet mot å forebygge uønskede svangerskap og spredning av hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner. Dette er data som ofte sier noe om negative helseutfall. De positive aspektene ved seksualitet er sjeldnere kartlagt i forskning.

Norge har gode befolkningsundersøkelser og helseregistre. Seksualvaner er ikke en del av nasjonale undersøkelser, og tidligere undersøkelser har hatt lav svarprosent. Regjeringen vil legge til rette for å gjennomføre undersøkelser for å få bedre kunnskap om befolkningens seksuelle vaner og helse.

Spørsmål om kjønn, seksualitet og seksuell helse har vært inkludert i nasjonale befolkningsundersøkelser, som SSBs livskvalitetsundersøkelse, Ungvold og Ungdata de siste årene. Svarene har gitt verdifull kunnskap om sosial ulikhet i helse knyttet til kjønn og seksuell orientering. Undersøkelsene synliggjør omfanget av ulikhet i livskvalitet, sosial ulikhet i helse og utsatthet for diskriminering, vold og overgrep, og gir et tydeligere bilde av omfanget av helseutfordringer for personer som bryter normer for seksualitet. Datamaterialet er ikke stort nok til å gi informasjon om personer som bryter normer for kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller utsatthet for personer som har flere minoritetsmarkører. Erfaringer med hvordan spørsmål om seksuell orientering og ulike parametere knyttet til seksuell helse har blitt ivaretatt, kan gi verdifull innsikt om hvordan kjønn, seksualitet og seksuell helse kan inkluderes i store befolkningsundersøkelser.

I Handlingsplan mot hets og diskriminering av samer 2025-2030 beskriver regjeringen at de vil styrke kunnskapen om kjønns- og seksualitetsmangfold i samiske samfunn. Kunnskapsgrunnlaget skal være relevant for samiske samfunn, og skal støtte sektormyndigheter og tjenestetilbydere i deres innsats for likestilling av skeive med samisk bakgrunn.

Statistisk sentralbyrå har utviklet en veileder for spørsmål om seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika i tverrsnittsundersøkelser.