Innsatsområde 1 – Fremme seksuelle rettigheter, respekt for mangfold og positive holdninger til seksualitet

Mål

• Norge viderefører sin internasjonale innsats for å sikre seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
• seksualitet og seksuell helse er integrert som en del av det forebyggende arbeidet på tvers av sektorer
• seksualitet og seksuell helse er en integrert del av tiltak for å fremme helse og redusere sosial ulikhet

Norges internasjonale engasjement for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

Å realisere menneskerettighetene er et mål i seg selv og en drivkraft for bærekraftig utvikling, fattigdomsutryddelse, demokratiske samfunn og varig fred. Rett til helse, gode helsesystem og en primærhelsetjeneste som ivaretar hele befolkningen, er sentralt også for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Hovedansvaret ligger hos de nasjonale myndighetene i hvert enkelt land. Innsatsen må være inkluderende og rettighetsbasert for å bidra til varige endringer. Det innebærer å arbeide for at innbyggerne skal kunne kreve sine rettigheter, og at myndighetene skal oppfylle disse.

Norge har lenge vært en forkjemper for de politisk vanskelige temaene innenfor seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Det gjelder blant annet tilgang til prevensjon og veiledning, helhetlig undervisning om kjønn og seksualitet i og utenfor skolen og retten til lovlig og trygg abort. Posisjonen er forankret i retten til helse og i arbeidet med å sikre at seksuell og reproduktiv helse og rettigheter inngår som en integrert del av den offentlige helse- og omsorgstjenesten, slik at tjenestene blir tilgjengelige for alle – i tråd med FNs bærekraftsmål.

Norges gode erfaringer med å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter nasjonalt, sammen med en tydelig og konsistent posisjon internasjonalt, gjør oss til en troverdig og kompetent samarbeidspartner. Vi gir også betydelig finansiell støtte til internasjonalt arbeid på feltet. Både sivilt samfunn og multilaterale organisasjoner er sentrale samarbeidspartnere.

Norges internasjonale arbeid har som mål at alle har rett og mulighet til å bestemme over egen kropp. Innsatsen har tre tematiske delmål:

1. Alle har tilgang til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, inkludert prevensjonsmidler og trygg abort.
2. Barn og ungdom mottar alderstilpasset og helhetlig undervisning om kjønn og seksualitet, i og utenfor skole.
3. Det er internasjonal aksept for seksuelle rettigheter.

Rettigheter under press internasjonalt

Retten til å bestemme over egen kropp er et av de første rettighetsområdene som angripes av antidemokratiske krefter. Seksualitet mellom to av samme kjønn og abort er fortsatt kriminalisert i mange land. Seksuelle og reproduktive rettigheter er under press globalt, også i vestlige land, som følge av kriminalisering, populistiske strømninger og tradisjonelle kjønnsroller.

FNs befolkningsfond (UNFPA) anslår at 257 millioner kvinner mangler tilgang til moderne prevensjon. 3

I lavinntektsland er utrygge aborter en av de viktigste dødsårsakene blant unge kvinner. Den positive utviklingen i svangerskapsrelatert dødelighet har stagnert. 4 Et styrket helsesystem med helhetlig tilnærming til SRHR er avgjørende for å endre dette.

Mange mangler informasjon og tjenester som gjør det mulig å ta trygge valg om egen kropp og helse. Skadelige skikker, hiv, seksuelt overførbare infeksjoner og manglende menstruasjonskunnskap bidrar til dette.

Utdanning er en nøkkelfaktor for jenters helse og rettigheter. Tidlig skoleavbrudd øker risikoen for tenåringsgraviditet og hiv. Barneekteskap hindrer skolegang og øker sårbarheten. 5

Kvinner med funksjonsnedsettelser og eldre kvinner er særlig utsatt for seksuelle overgrep. 6

Klimakrisen, krig og konflikt gir nye flyktningstrømmer

Klimakrisen og væpnede konflikter fører til store humanitære kriser. Svake helsesystemer i lavinntektsland forverrer konsekvensene, særlig for gravide og nyfødte. Ekstremvær øker risikoen for dødfødsler, lav fødselsvekt og kjønnsbasert vold. 7

Mennesker på flukt mister ofte tilgang til helsetjenester, prevensjon, trygg abort og hivbehandling, og er mer utsatt for seksuell vold og infeksjoner.

Seksuell vold brukes som våpen i krig og rammer kvinner, menn og lhbt+-personer. Slike handlinger kan utgjøre krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord. 8

Økt mobilitet gir nye smitteveier. Pandemier som covid-19 og utbrudd av m-kopper viser hvor raskt infeksjoner kan spre seg globalt.

Norges prioriteringer i det internasjonale arbeidet for å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

I det internasjonale arbeidet prioriterer Norge å

• fremme retten til å bestemme over egen kropp (SRHR) bilateralt og internasjonalt
• støtte og videreutvikle brede tverregionale allianser for å koordinere innsatsen med å fremme SRHR. Dette inkluderer bilateral og multilateral dialog, samt samarbeid med relevante sivilsamfunnsorganisasjoner.
• samarbeide med ulike aktører om å utvikle og dele forskningsbasert kunnskap om verdien av SRHR, og kostnadene som er knyttet til manglende tilgang til SRHR
• samarbeide med globale, nasjonale og lokale myndigheter og aktører for å fremme informasjon om og tilgang til alders- og kjønnstilpassede seksuelle og reproduktive helsetjenester for alle. Dette inkluderer prevensjon og trygge aborthelsetjenester
• støtte organisasjoner som fremmer trygg seksualitet for god helse og seksuell glede i sine programmer, inkludert for ungdom
• samarbeide med trosbaserte organisasjoner og nettverk som kan bidra til å mobilisere og støtte progressive stemmer og proaktive tiltak lokalt og nasjonalt, inkludert å bidra til dialog for å sikre kvinner tilgang til prevensjon og trygg abort
• støtte helhetlig undervisning om kjønn og seksualitet i og utenfor skolen. Helhetlig undervisning om kjønn og seksualitet i barne- og ungdomsskolen må inkluderes i læreplaner
• støtte pådrivere for tilgang til alders- og kjønnstilpassede seksuelle og reproduktive helsetjenester og helhetlig undervisning om kjønn og seksualitet for ungdom, lhbt+-personer, personer med nedsatt funksjonsevne og andre marginaliserte eller sårbare grupper
• styrke helsesystemer på landnivå slik at primærhelsetjenesten og lands planer for universell helsedekning inkluderer likeverdig tilgang til SRHR

Norges innsats mot seksualisert og kjønnsbasert vold

Jenter, kvinner og lhbt+-personer utsettes i størst grad for kjønnsbasert vold, men gutter og menn rammes også. Gjennom generasjoner kan vold mot mor og barn videreføres. Globalt har 27 prosent av kvinner over 15 år har blitt utsatt for fysisk og seksualisert vold av en ektemann eller partner en gang i løpet av livet. 9

Personer som tilhører flere minoritetsgrupper, er ekstra utsatte for seksualisert og kjønnsbasert vold. Jenter og unge kvinner med funksjonsnedsettelse, særlig personer med utviklingshemming, har større risiko for å bli utsatt for overgrep enn andre. 10 Særlig utfordrende er det for urfolkskvinner og skeive som engasjerer seg i rettighetsspørsmål. Lhbt+-personer kan utsettes for skadelige forsøk på å endre deres seksuelle orientering og/eller kjønnsidentitet. Konverteringsterapi kan utføres både av helsepersonell og religiøse ledere.

Europarådets konvensjon om vern av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk trådte i kraft i Norge 1. oktober 2018. Konvensjonen følges opp i Europarådet gjennom en egen komité hvor Norge deltar.

Norge, ved Justis- og beredskapsdepartementet, deltar også i europeisk og internasjonalt samarbeid om internettrelaterte overgrep mot barn.

Europarådets konvensjon om å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen) trådte i kraft i Norge 1. november 2017. Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) Trygghet for alle skal bidra til gjennomføringen av Istanbulkonvensjonens forpliktelser. Ett av tiltakene i opptrappingsplanen er å fremme og hegne om Istanbulkonvensjonen som et viktig verktøy i arbeidet mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner i relevante internasjonale sammenhenger, herunder i EØS-samarbeidet på dette området. Programsamarbeidet for perioden 2021–2028 inneholder blant annet et eget programområde om vold i nære relasjoner og kjønnsbasert vold. Seksuell og reproduktiv helse er et av områdene det kan gis støtte til innen programområdet for folkehelse.

Norge har en stor innsats mot seksualisert og kjønnsbasert vold i humanitære kriser og væpnet konflikt, inkludert respons til overlevende. Tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester er ofte en viktig del av responsen. Skadelige skikker som kjønnslemlestelse og barne- og tvangsekteskap er også et viktig satsingsområde. Dette er strukturelle problemer som handler om kontroll av jenters og kvinners seksualitet.

Forankring av Norges internasjonale arbeid

Det internasjonale normative rammeverket er utgangspunktet både for Norges arbeid i multilaterale fora, og for samarbeid på landnivå for å bekjempe diskriminering og ekskludering, og fremme kjønnslikestilling og SRHR.

Det internasjonale arbeidet for å fremme SRHR og arbeide mot vold og skadelige skikker er forankret i Handlingsplan for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i Norges utenriks- og utviklingspolitikk (2023–2030), Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026), Strategi for norsk humanitærpolitikk (2024–2029) , utenrikstjenestens veileder for å fremme SRHR, Veileder for utenrikstjenestens arbeid med tros- og livssynsfrihet og Norges utviklingspolitiske strategi for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne, og i Norges WHO-strategi (2024–2027).

Frihet til å bestemme over egen kropp

I Norge er sentrale seksuelle og reproduktive rettigheter nedfelt i lovverket, blant annet ved å definere seksuell lavalder, hva som er å regne som overgrep, gjennom forbud mot diskriminering, trakassering og seksuell trakassering, og gjennom rett til abort og rett til helsehjelp.

Stortinget har i juni 2025 vedtatt endringer i straffeloven kapittel 26 om seksuallovbrudd. Lovendringene innebærer blant annet at en bestemmelse om seksuell omgang uten samtykke inntas i straffelovens bestemmelse om voldtekt. Bestemmelsen bygger på den såkalte «bare ja betyr ja»-modellen, og retter seg mot den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det. Bestemmelsen vil ramme den som har seksuell omgang med en person som forholder seg passiv, med mindre det foreligger konkrete holdepunkter for at passiviteten må tolkes som et samtykke. Strafferammen foreslås satt til fengsel inntil 6 år.

Den nye abortloven, som trådte i kraft 1. juni 2025, er et viktig skritt mot å styrke kvinners rettigheter og selvbestemmelse. Loven utvider grensen for selvbestemt abort til utgangen av 18. svangerskapsuke. Grensen for selvbestemmelse gjelder både aborter der hele svangerskapet avbrytes, og aborter der antallet fostre reduseres (fosterantallsreduksjoner). Dette gir kvinner større frihet til å ta informerte beslutninger om egen kropp og helse.

Loven innfører også forbedrede abortnemnder som skal sikre en rettferdig og respektfull behandling av alle søknader om abort etter utgangen av 18. svangerskapsuke. I den nye loven styrkes også selvbestemmelsesretten til personer med funksjonsnedsettelse, barns rett til å bli hørt og foreldrenes involvering.

Den nye loven understreker også viktigheten av å balansere den gravides rettigheter med samfunnets behov for å verne om det ufødte liv. Dette innebærer en helhetlig tilnærming som tar hensyn til både etiske og medisinske aspekter, og som sikrer at kvinners rett til selvbestemmelse over egen kropp blir respektert og verdsatt.

Frihet fra begrensende kjønnsroller

Normer knyttet til kjønn og kjønnsroller kan ha betydning for hvordan man forstår og tenker om egen seksualitet, hvilke forventninger og holdninger en møter fra andre når det gjelder seksualitet, og hvordan man snakker om og forholder seg til seksuell helse.

Kjønn forklares ofte gjennom både biologiske og sosiale modeller. De anatomiske og fysiologiske forskjellene i gener og hormonnivå, kroppsstørrelse, hjernestruktur og reproduktive organer gir et inntrykk av at det finnes to kjønn – kvinne og mann. Samtidig skapes det strukturer i samspillet mellom mennesker som påvirker hvordan vi ser på oss selv og oppfører oss. Slike holdninger og handlinger er basert på kulturelle og sosiale normer, verdier og forventninger til hva som anses som kvinnelig og mannlig, eller feminint og maskulint. Disse kjønnsrollene er ofte ubevisste og varierer over tid og mellom kulturer. For enkelte er opplevelsen av kjønnstilhørighet eller forventninger til kjønnsatferd ikke alltid knyttet til biologiske kjennetegn eller samfunnets normative holdninger til kjønn. Begreper som kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, kjønnskarakteristika og seksuell orientering kan være inkluderende for noen, men fremmedgjørende for andre. Derfor vil de biologiske og sosiale forklaringsmodellene alltid være gjenstand for utfordring og utvikling.

Både Kvinnehelseutvalget og Mannsutvalget peker på at kjønn har betydning for helse, og at kjønnsforskjeller må tas med i utformingen av politikken i større grad. I desember 2024 la regjeringen fram Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025–2030. Et av hovedmålene knytter seg til bedre helse for kvinner og menn og behovet for et tydeligere likestillingsperspektiv i helse.

NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg – Mannsutvalgets rapport viser hvordan menns seksualitet fortsatt formes av tradisjonelle kjønnsroller og begrenset åpenhet. Utredningen peker på at det eksisterer sterke forventninger til at menn for eksempel skal være seksuelt pågående, virile og initiativtakende. Samtidig blir mannlig seksualitet i mindre grad anerkjent som mangfoldig og positiv, og assosieres oftere med former for seksualitet som oppfattes som problematiske eller uønskede. Disse forventningene kan bidra til at menn bagatelliserer symptomer, unngår å søke hjelp og opplever skam knyttet til psykisk og seksuell helse. Dette kan bidra til at menn i mindre grad benytter seg av helsetjenester. NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom – Likestilingsutfordringer blant barn og unge fra UngIDag-utvalget er også tydelig på at snevre normer for maskulinitet begrenser gutters handlingsrom og kan ha betydning for i hvor stor grad gutter og unge menn snakker om problemer og helseutfordringer.

Mannsutvalget påpeker viktigheten av gode rollemodeller for gutter og menn. Utredningen framhever at mange barn vokser opp med få mannlige rollemodeller, og at det er viktig at både gutter og jenter møter menn i ulike roller, for eksempel i barnehage og skole. Gode rollemodeller kan vise at det finnes ulike måter å være mann på, og støtte opp under gutters og menns identitetsprosjekter.

Frihet fra skam og stigma

Stigma, helsetrusler og manglende åpenhet påvirker helse og livskvalitet. Opplevd stigma er assosiert med psykologisk stress, lavere selvfølelse og dårlig psykisk helse.

Norge har kommet langt i å inkludere seksuelle og reproduktive rettigheter i eget lovverk, men tidslinjene er ikke lengre enn at flere grupper i befolkningen i dag har opplevd kriminalisering, patologisering og diskriminering i møte med det offentlige i løpet av livet. Skeive menn over 67 år var ungdommer mens seksualiteten deres fortsatt var både kriminalisert og definert som en psykisk lidelse. I møte med helse- og omsorgstjenester for eldre opplever noen skeive eldre at de ikke lenger kan leve åpent som skeive. 11 Skeive med innvandrerbakgrunn opplever ulik grad av trygghet i å leve det livet de ønsker å leve: fra åpne, til begrensede og til helt stengte muligheter for frie liv. 12 Sannhets- og forsoningskommisjonen viser hvordan fornorskningspolitikken har rammet den samiske befolkningen bredere og mer inngripende enn hva som tidligere har vært kjent. Den kan ha medvirket til taushet og tabu rundt temaer som helse, relasjonsutfordringer og vold og overgrep. 13 Mange unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer opplever at de ikke får leve ut sin seksualitet trygt og åpent, at de selv mangler kunnskap og informasjon om seksualitet og funksjonsevne, og at de møter fordommer og negative holdninger om egen seksualitet og kropp i møte med andre, inkludert offentlige tjenester. 14 Personer som bryter normer for seksualitet, seksuell praksis og tenningsmønstre, for eksempel BDSM, møter fortsatt fordommer knyttet til samtykkende, seksuell praksis mellom voksne. Felles for mange som bryter normer, er en opplevelse av ikke å kunne leve åpent, og være trygge på å søke hjelp for egne behov og utfordringer.

Frihet fra diskriminering og trakassering

Å oppleve aksept og tilhørighet er grunnleggende for helse og trivsel. Norge ligger høyt på statistikken over likestilte land, og flertallet av skeive i Norge lever gode liv med god helse. 15 Til tross for mer åpenhet om seksualitet, er det allikevel fortsatt grupper som opplever fordommer i møte med enkeltmennesker og i møte med samfunnsstrukturer. For personer som bryter normer for kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering eller samlivsform, er det ingen selvfølge å kunne leve åpent og trygt.

Også personer med funksjonsnedsettelser, rusmiddelproblemer, innvandrerbakgrunn, samer og nasjonale minoriteter, personer med stigmatiserte diagnoser, og personer som selger seksuelle tjenester er blant grupper som møter flere barrierer i hverdagen enn andre, også i møte med offentlige tjenester.

Å være en minoritet i minoriteten, gir økt sårbarhet og minoritetsstress. Samer som har blitt utsatt for diskriminering rapporterer oftere om helseproblemer enn de som ikke har opplevd diskriminering. Forståelse av hvordan ulike diskrimineringsgrunnlag samvirker og forsterker hverandre (interseksjonalitet) må derfor ligge til grunn for tiltak for å fjerne stigma, og for å utjevne sosial ulikhet i helse.

Arbeid mot seksuell trakassering handler også om arbeid for god seksuell helse. Regjeringen la i 2024 fram stortingsmeldingen Om seksuell trakassering , som gir den første sammenstillingen av kunnskap om omfang av seksuell trakassering på tvers av samfunnsområder – i arbeidslivet, i utdanning og skole, i kultur, fritidsaktiviteter, idrett og frivillighet og på internett. Gjennom likestillings- og diskrimineringsloven er det gitt et absolutt forbud mot seksuell trakassering på alle samfunnsområder. Seksuell trakassering defineres som «enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom». Dette innebærer at alt fra fysiske og verbale til ikke-verbale ytringer og handlinger fanges opp av definisjonen, og at definisjonen kan dekke situasjoner med et vidt spenn i alvorlighetsgrad. Seksuell trakassering er et betydelig samfunnsproblem, noe #metoo har vært med på å synliggjøre. Kvinner utsettes i langt større grad for seksuell trakassering enn menn. I tillegg er unge, skeive, personer med funksjonsnedsettelser og personer som tilhører en etnisk minoritet, mer utsatt enn befolkningen generelt.

Frihet fra vold, overgrep og seksuell utnyttelse

Fysisk og psykisk vold og seksuelle overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for helsen og livsutfoldelsen til den som utsettes. Nyere kunnskapsoppsummering viser at det er høy forekomst av seksuell vold og overgrep, og at unge kvinner, skeive og transpersoner er særlig utsatt. 16 Det er også rapportert om høy og økende forekomst av seksuell vold blant unge i Norge. 17 Det har vært spørsmål om denne økningen kan skyldes økt rapportering, men tjenestene som møter ungdom, peker mot at økningen er reell, og at det har skjedd en endring i ungdoms seksualkultur.

Utsatthet for vold og overgrep i oppveksten varierer i ulike sosiale grupper. Andelen som har opplevd vold og krenkelser er særlig forhøyet blant unge skeive, unge med funksjonsnedsettelser og ungdom som oppgir et høyt nivå av levekårsutfordringer i hjemmet, inkludert rusmiddelproblemer og psykiske lidelser hos foreldrene. Folkehelseinstituttet finner at forekomsten av diskriminering, mobbing, vold og trusler er høyere mot samer enn ellers i befolkningen.

NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg – Mannsutvalgets rapport trekker fram at selv om menn er overrepresentert blant utøvere av ulike former for vold og trakassering, er det behov for i større grad å anerkjenne at menn også utsettes for dette. Utvalget peker blant annet på behovet for å utfordre holdninger og normer for maskulinitet som kan gjøre det vanskeligere for menn å erkjenne eller søke hjelp når de utsettes for vold. Utvalget argumenterer også for at slike normer, som forventningen om at menn skal «tåle mer», er med på å gjøre volden som menn utsettes for, mindre anerkjent.

Arbeidet mot vold og overgrep krever bred innsats. Regjeringen la i desember 2023 fram Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) . Planen legger til rette for mer målrettet forebygging, bedre hjelp til og beskyttelse av utsatte og mer effektiv straffeforfølgning og oppfølging av utøvere. Dette skal oppnås gjennom en mer helhetlig og samordnet politikk på området. Stortinget vedtok planen i mai 2024, og den følges opp av ni departementer.

Voldtektsutvalget var en viktig del av arbeidet for å styrke innsatsen på dette feltet. NOU 2024: 4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem har vært på bred offentlig høring. Utvalgets forslag følges opp i flere spor av de ni departementene, blant annet gjennom tiltak i Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Eksempler er tiltak for å styrke etterforskningen i politiet, kompetansehevende tiltak i tjenestene, forebygging og styrket forskningsinnsats.

Forebygge at barn og ungdom utøver skadelig seksuell atferd

Noen mennesker kan uttrykke sin seksualitet på en måte som skader andre. For å forebygge vold og overgrep er det avgjørende at personer som har, eller står i fare for å utvikle problematisk eller skadelig seksuell atferd, får hjelp til å unngå å handle på seksuelle impulser som kan skade andre.

Forebygging av problematisk og skadelig seksuell atferd bør starte allerede i barneskolen. Familien har størst betydning i tidlige barneår, mens skole og omgivelsene rundt blir viktigere i ungdomsårene.

UngVold-undersøkelsen viste at angitt gjerningsperson ved seksuell vold var en jevnaldrende ungdom i 82 prosent av tilfellene. 18 God helsekompetanse om seksuell helse gir gode holdninger om autonomi, samtykke og respekt for egne og andres grenser. Dette er særlig viktig i en tid med mange konkurrerende kilder til informasjon.

Mange barn og ungdom har fri tilgang til pornografi på nettet, og dette blir også en kilde til å lære om sex. 19 Mange har tilgang til hele internettets innhold av porno lenge før deres egen seksualitet og tenningsmønster er etablert. Vold er vanlig i porno, og en del av materialet på pornosider er overgrepsmateriale. 20 Overgrepsmottak melder om at overgrep blant ungdom begått av jevnaldrende er blitt grovere, og at ungdom selv relaterer dette til porno. Politiet advarer mot at økt deling og eksponering for grovere seksualisert materiale kan bidra til holdningsendringer og normalisering av overgrep, som kan fungere som en driver for nye seksuallovbrudd. 21

Helsedirektoratet leder arbeidet med et felles faglig rammeverk for barn og unge som er i risiko for å skade andre. Sju direktorater fra justis-, helse-, barneverns- og utdanningssektoren samarbeider om tiltaket, som også involverer over 20 kompetansemiljøer. Formålet med et felles faglig rammeverk er å styrke tjenestene i å jobbe systematisk og kunnskapsbasert i møte med barn og unge som er i risiko for å skade andre. Målet er å skape en felles forståelse av kunnskap, metoder og verktøy som kan brukes i arbeidet på tvers av sektorene. En felles tilnærming vil bidra til en mer helhetlig og koordinert innsats der barn og unge som er i risiko for å skade andre, får hjelp som er tilpasset deres utfordringer og behov.

Forebygge at voksne begår overgrep

Noen voksne har seksuell interesse for barn. Det er viktig at de får hjelp til å unngå å handle på disse impulsene. Lavterskeltilbudet Det finnes hjelp er et anonymt chat-tilbud for personer over 18 år med seksuell interesse for barn. Dette tilbudet gir også mulighet for videre behandling i spesialisthelsetjenesten ved ønske og behov.

Noen mennesker utøver seksuelle handlinger mot dyr. Det er lite forskning på mennesker som utøver seksuelle handlinger mot dyr, men det er et fenomen som har eksistert til alle tider. 22 Seksuell mishandling av dyr er forbudt etter dyrevelferdsloven.

Etter et pilotprosjekt fra 2016–2019 ble behandlingsmodellen BASIS etablert i alle helseregioner i 2020. Programmet identifiserer personer som er dømt for seksuallovbrudd med høy risiko for tilbakefall, med mål om å forebygge nye lovbrudd. Formålet er å utvikle et helhetlig behandlingstilbud og øke kunnskapen på området. Behandlingen fokuserer på å skape positiv endring i den enkeltes liv.

Felles for alle typer ulovlig seksualitet er at den er skambelagt og knyttet til ensomhet. For å forebygge må man skape fordomsfrie og trygge rom der det er mulig å åpne seg. Personer som har utøvd seksuell vold, er en heterogen, men sårbar gruppe. Dette er et gjennomgående funn i forskningslitteraturen. Mange har traumatiske erfaringer med selv å ha vært utsatt for vold, omsorgssvikt eller seksuelle overgrep. Vold og overgrep er derfor også et symptom på deres egne relasjonelle vansker. 23

Mange opplever at livet faller i grus og at de mister nettverket sitt når det blir kjent at de har en seksualitet som er problematisk, eller at de har begått overgrep. Samtidig representerer livskriser ofte et vindu for endring, og en sårbar fase der det er ekstra viktig å forebygge selvmord.

Helsehjelp etter overgrep

Seksuelle overgrep kan få alvorlige konsekvenser for den utsattes psykiske helse – både på kort og lang sikt. Å ha vært utsatt for overgrep er blant annet forbundet med angstlidelser, depresjon, bulimi, tvangslidelser, posttraumatisk stresslidelse (PTSD), rusmiddelbruk og forhøyet selvmordsrisiko, også lenge etter overgrepet. 24 I tillegg er det økt risiko for å oppleve nye overgrep. 25

Overgrepsmottakene skal ha et helsetilbud til alle voksne og ungdom over 16 år som er utsatt for seksuelle overgrep. Etter avtale med det aktuelle helseforetakets barne- og ungdomsklinikk kan overgrepsmottaket ivareta overgrepsutsatte fra og med 14 år. Få overgrepsutsatte oppsøker helsehjelp etter overgrep. Overgrepsmottaket skal tilby akutt psykososial ivaretakelse og oppfølging samt akutt medisinsk undersøkelse, behandling og oppfølging.

Barn under 14 år som er utsatt for seksuelle overgrep, ivaretas gjennom døgntilbud ved helseforetakets barne- og ungdomsklinikk.

Skam, stigma og forventninger om ikke å bli møtt på en god måte kan hindre noen grupper i å oppsøke hjelp. Dette gjelder særlig ungdom, menn, skeive, samer og nasjonale minoriteter, personer med innvandrerbakgrunn, personer som selger seksuelle tjenester, personer med en funksjonsnedsettelse, personer med rusmiddelproblemer og personer uten gyldig oppholdstillatelse (papirløse). Det kan også være vanskeligere å oppsøke hjelp i de tilfellene der det startet med frivillig sex, eller der rusmiddelbruk var involvert.

Mennesker med rusmiddelproblemer, spesielt kvinner, er særlig utsatt for vold og overgrep. Kun ni av 43 krisesentre gir et tilbud til kvinner med rusmiddelproblemer, mens 29 sentre vurderer dette i hvert enkelt tilfelle. Stortinget vedtok i juni 2025 endringer i krisesenterloven, jf. Prop. 122 L (2024–2025) Endringar i krisesenterlova. Det ble tydeliggjort i loven at kommunen har plikt til å sørge for likeverdige alternative krisesentertilbud for brukere som ikke kan benytte det vanlige botilbudet ved krisesenteret.

Det er i alt 21 lavterskeltilbud i Norge, for eksempel SMISO-sentrene (Støttesentre mot incest og seksuelle overgrep) og DIXI Ressurssenter mot voldtekt. Sentrene er en del av det nasjonale hjelpetilbudet, og går ofte under fellesbetegnelsen Nok.-sentrene. Der kan personer som er utsatt for seksuelle overgrep, og deres pårørende få råd, støtte og veiledning. Tilbudet er gratis, og man trenger ikke henvisning.

Seksuell utnyttelse

Menneskehandel til seksuell utnyttelse rammer både voksne og barn, og skjer ofte i skjulte og kontrollerte omgivelser.

Politiet opplyser at flertallet av potensielle ofre for menneskehandel til prostitusjon er utenlandske kvinner, ofte med bakpersoner eller tilretteleggere som tar en større andel av inntektene enn det som er avtalt. Nettverkene framstår som profittmotiverte og kyniske i rekruttering og organisering. De utnytter personer i sårbare situasjoner, utnytter avhengighetsforhold, setter ofrene i en gjeldssituasjon eller bruker andre kontrollmidler. Prostitusjonen skjer i hovedsak på innemarkedet, som i utleieleiligheter, massasjeinstitutter og gjennom annonser på kommersielle nettsteder og sosiale medier. Det er mindre vanlig at denne typen utnyttelse foregår åpent i det offentlige rom.

Seksuell utnyttelse i menneskehandel kan innebære kjøp, salg eller bytte av seksuelle tjenester, også når det skjer mot andre ytelser enn penger.

Barn og unge kan også bli utnyttet til prostitusjon eller andre seksuelle ytelser i menneskehandel. Med seksuelle ytelser menes å utnytte barn og unge seksuelt til seg selv eller andre. De kan bli tvunget, utnyttet eller forledet via digitale flater. Det følger av straffeloven at der barn blir utnyttet til seksuelle formål, er det menneskehandel selv om det ikke er utøvd vold eller trusler, misbruk av barnets sårbare situasjon, eller gjort bruk av annen utilbørlig atferd. Barn og unge kan være sårbare for rekruttering på ulike internettplattformer, særlig sosiale medier. Selve utnyttelsen kan skje både på internett og fysisk.

Menneskehandel er alvorlig kriminalitet og et angrep på grunnleggende menneskerettigheter. Utnyttelse i menneskehandel rammer ofrene svært hardt, og menneskehandel som retter seg mot barn, er særlig alvorlig. Regjeringen la i mai 2025 fram Nasjonal strategi mot menneskehandel 2025–2030 , som fem departementer står bak.

Frihet fra negativ sosial kontroll og æresmotivert vold

Samtidig som samfunnet er blitt mer åpent om kjønn og seksualitet, har Norges befolkning endret seg betydelig. Økt kulturelt mangfold har også ført til større mangfold i holdninger og forventninger til seksualitet, kjønnsroller og det offentliges rolle. Seksuell frihet og seksuelle rettigheter utfordrer ofte tradisjonelle kjønnsroller, og oppleves av noen som en trussel mot etablerte kulturelle normer og verdier.

Regjeringen lanserte våren 2025 handlingsplanen Sjef i eget liv – styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold 2025–2028 . Åtte departementer samarbeider om gjennomføringen. Handlingsplanen bygger blant annet på anbefalingene fra NOU 2024: 13 Lov og frihet , og skal bidra til å sikre at alle barn, unge og voksne i Norge kan leve frie og trygge liv – uten trusler, tvang eller vold.

Negativ sosial kontroll brukes som en samlebetegnelse om press, oppsyn, trusler, tvang eller annet som systematisk begrenser noen i deres livsutfoldelse, eller hindrer dem i å treffe selvstendige valg om eget liv og egen framtid.

Æresmotivert vold brukes om fysisk og psykisk vold som utøves mot en person med sikte på å forebygge ærestap eller gjenopprette ære i familier, slekt eller samfunn der sosial anseelse anses som et kollektivt anliggende. Jenter og kvinner er særlig utsatt for æresmotivert vold fordi familiens eller gruppens ære ofte er knyttet til kontroll av kvinners seksualitet.

Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold kan innebære å begrense individets rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet. Slike former for kontroll og vold kan forekomme i ulike miljøer og befolkningsgrupper.

Holdningene til lhbt+ i samfunnet har gjennomgått en positiv endring. Likevel kan det fortsatt være svært vanskelig å være skeiv i noen innvandrermiljøer, i noen samiske miljøer, blant noen nasjonale minoriteter og i lukkede miljøer med strenge æreskoder. Kulturelle normer knyttet til kjønn og seksualitet kan begrense den enkeltes rettigheter og frihet til å leve i tråd med egen identitet.

Alle barn og unge skal oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelpen og støtten de har behov for. Skolen skal utvikle et trygt og inkluderende fellesskap som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring for alle. Mangfoldsrådgivere kan bidra til å skape et tryggere skolemiljø gjennom veiledning om negativ sosial kontroll, slik at elever blir klar over hvordan dette kan begrense noens frihet og påvirke deres seksuelle helse. Dette inkluderer blant annet samtaler om hvordan press fra venner, familie eller kultur kan føre til skam, frykt eller tvang.

Helsehjelp etter kjønnslemlestelse

Kjønnslemlestelse er en fellesbetegnelse på ulike typer inngrep som skader jenter og kvinners kjønnsorgan. Kjønnslemlestelse innebærer alvorlige brudd på menneskerettighetene og er forbudt etter straffeloven. Retten til frihet, retten til fysisk og psykisk integritet og retten til reproduktiv og seksuell helse blir satt til side når jenter og kvinner blir utsatt for kjønnslemlestelse.

Kjønnslemlestelse kan ha store fysiske og psykiske konsekvenser for den som er utsatt, og er blant annet forbundet med smerter, underlivsplager og seksuelle plager. Kjønnslemlestelse kan blant annet føre til infeksjoner, kroniske smerter, seksuelle problemer, fødselskomplikasjoner og økt fare for dødfødsel.

I Norge brukes begrepet kjønnslemlestelse i lovverk og retningslinjer for å markere inngrepets alvorlighetsgrad. I samtale med berørte anbefales det å bruke begrepet «kvinnelig omskjæring» for å unngå at de som ha gjennomgått dette, skal føle seg ydmyket, fordømt og skamfulle. 26

Kjønnslemlestelse utføres vanligvis før pubertet (median alder i et norsk utvalg var sju år) og uten bedøvelse. For mange er det derfor også et psykologisk traume, med følelser som redsel, avmakt, frykt og sjokk. 27

Det er fremdeles behov for økt kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten om kjønnslemlestelse og om behandlingstilbudet som finnes for denne gruppen. Mange kommer ikke til behandling før de er gravide, selv om de kan ha hatt plager i mange år.

Arbeid for å forebygge kjønnslemlestelse skal ikke føre til at de som allerede har vært utsatt for et slikt inngrep, føler seg mer stigmatisert. Det er lagt ned betydelig innsats for å forhindre at barn som er bosatt i Norge, utsettes for kjønnslemlestelse, og det har vært viktig. Innsats for å hjelpe dem som allerede har vært utsatt, har ikke blitt prioritert i like stor grad. 28 Vi trenger å få bedre innsikt i hvilke årsaker som gjør at kvinner ikke tar imot behandling. Samtidig må helsepersonell bli tryggere på å ta opp seksuelle spørsmål med pasienter med ulik bakgrunn.