Godkjenning av Fylkesdelplan Reiseliv Hedmark 2005-2008 (10)

1. Innledning

Miljøverndepartementet har i oversendingsbrev av 03.10.2005 mottatt Fylkesdelplan Reiseliv Hedmark 2005–2008 (10) til sentral godkjenning. Fylkesdelplanen er utarbeidet etter plan- og bygningsloven og vedtatt i Hedmark fylkesting 19.-20.09.2005.

Godkjenning av fylkesdelplaner er delegert Miljøverndepartementet i hht. kgl. res. av 16. mars 1990. Godkjennelsen av denne fylkesdelplanen er foretatt i samråd med Finansdepartementet, Samferdselsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regional-departementet. Departementenes merknader er knyttet til de enkelte punkter i planen.

Med de merknader som er nevnt nedenfor, godkjenner Miljøverndepartementet Fylkesdelplan Reiseliv Hedmark 2005-2008 (10), se vedtak til slutt i godkjenningsbrev.

2. Regjeringens merknader

A. Om planprosessen

Hedmark Reiseliv har utarbeidet planen, etter vedtak i Fylkesutvalget  27.05.2003. Hedmark Reiseliv har brukt ekstern kompetanse og rådgivning. Det ble avviklet fire regionale møter. Det ønskes bredt og aktivt eierskap, og reiselivsnæringen er trukket med. Det er viktig at næringen får eierskap. Det var en bred styringsgruppe, og faglig prosjektgruppe. Regionråd, fylkeskommune, reiselivsnæring, fylkesmann og Innovasjon Norge har vært med. Den brede deltakelsen kan bidra til å sikre en god gjennomføring av planen.

B. Om fylkesdelplanen

Innlandet har en næringsstruktur og demografisk struktur som stiller store krav til omstilling for å kunne møte fremtidens utfordringer i forhold til verdiskapning, bosetting og regional utvikling. Satsing på reiselivsutvikling er viktig her. Fylkesdel-planen vil være styrende for fylkeskommunens involvering i fremtidig reiseutvikling og skal være et plandokument med bredt og aktivt eierskap fra alle relevante aktører.

Fylkesdelplanen består av en strategisk del med innledning/bakgrunn og prinsipper/ mål/programområder, samt en beskrivende del. Visjonen tar utgangspunkt i merke-varebygging av ”Villmarksriket”. Hovedmålet er å øke verdiskapningen innen reiselivs-produksjonen. Det foreslås fire programområder: 1. produkt, 2. kompetanse/kvalitets-utvikling, 3. profilering/markedsføring/salg, 4. organisering.

C. Om fylkesdelplanens innhold

Som ledd i regjeringens arbeid utarbeides nå en strategi for reiselivsnæringene i Norge. Denne vil legges frem i løpet av 2007 og vil legge føringer for den fremtidige satsingen på reiseliv. Opplevelser og grønt reiseliv vil være sentrale elementer i strategien. Det utredes også et kvalitetssikringssystem for reiselivsnæringene. Begge arbeidene foregår i nært samarbeid med næringene. Det er i år også gitt penger til et forsknings-program for reiselivsnæringene og markedsføringsbevilgningen er økt til 200 mill. kr. Det er Innovasjon Norge som har ansvaret for reiselivssatsingen i Norge og reiselivs-bedrifter kan på lik linje med andre bedrifter søke om støtte her.

Fylkesdelplanens hovedprioriteringer på samferdselsområdet er i all hovedsak i tråd med de føringer som er gitt i St. meld. nr. 24 / Inst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015, og videreført i Jernbaneverkets og Statens vegvesens handlingsprogrammer for perioden 2006-2009. Det presiseres at de endelige økonomiske rammene vil bli fastsatt gjennom hvert enkelt års statsbudsjett.

Det er viktig at man i fylkesdelplanen legger opp til et samarbeid med Oppland om reiselivsutviklingen i fylket. Dette er i tråd med de strategier som ble trukket opp gjennom i prosjektet ”Innlandet 2010” og konkretisert i underprosjektet ”Reiseliv, landbruk, opplevelser i Innlandet 2010”. Utviklingen av reiselivstilbudet i Hedmark er nært knyttet opp til landbruksinteressene i fylket og en god dialog med aktuelle landbruksmiljø, både når det gjelder skogbruk og jordbruk, er avgjørende.

Regjeringen etterlyser en oversikt over ulike offentlige aktørers virkemidler overfor reiselivet og om samarbeidet mellom de ulike aktørene om disponering. Videre burde planen ha gitt et bedre bilde av det offentlige og det privates roller ved gjennomføring. Det listes opp en rekke tiltak, men det er uklart hvem som har et hovedansvar. Det hadde også vært en fordel dersom planen hadde gitt en nærmere utdyping av rolle og ansvar i forhold til det foreslåtte partnerskap for reiselivsutvikling.

Regjeringen kan ikke se at det i planen er beskrevet noen konkrete tiltak knyttet til målsetningen om å bidra til å utvikle et nasjonalt lovverk for finansiering av reiselivets fellesgoder. Under ”strategiske utfordringer” går det frem at Hedmark fylkeskommune vil bidra til en konstruktiv prosess i samarbeid med sentrale myndigheter for å sikre etablering av en slik finansieringsordning. Dersom dette betyr et ønske om å etablere en avgiftsfinansiering gjør vi oppmerksom på at det er Finansdepartementet som fagmyndighet for skatter og avgifter som er ansvarlig myndighet.

Vi kan ikke se at det stilles konkrete forventninger til staten som har konsekvenser for utgiftssiden i planen. Under ”strategiske utfordringer” etterlyses imidlertid økt statlig innsats for stabile rammevilkår og langsiktige finansieringsordninger samt systematisk kompetanseutvikling og nasjonale kvalitetsstandarder. Her nevnes også fylkets prioriteringer til NTP. Regjeringen forutsetter at evt. forslag til oppfølging som medfører bevilgningsøkninger bringes inn i den vanlige budsjettprosessen.

Kompetanse/kvalitet er nevnt som et av fire hovedprogramområder, og det legges opp til å ”trekke relevante utdannings- og forskningsmiljøer mer aktivt inn for å styrke en systematisk kompetanseutvikling i reiselivsnæringene” (s. 20). Planen ser ikke ut til å beskrive forventninger til at staten skal bidra utover å utvikle lokalt og regionalt samarbeid med utdannings- og forskningsmiljøer som allerede er etablert. Denne type samarbeid er for øvrig et viktig element i kunnskapsløftet, og en gjensidig forutsetning for å utvikle gode reiselivsprodukter og gode utdanninger innen reiseliv. Dette kan dreie seg om utplasseringsordninger i videregående skole, bruk av prosjekt til fordypning, inntak av lærlinger i reiselivsfaget osv. Vi viser også til Høgskolen i Hedmark har en rekke studietilbud innen reiseliv.

Reiseliv er et viktig tema i fylkesdelplanene for Dovrefjellområdet som nå er til sluttbehandling, og for Rondane-Sølnkletten som er under oppstart. Disse planene inngår i regjeringens arbeid med å få oppdatert regionalt plangrunnlag for en helhetlig forvaltning av alle de viktigste villreinområdene i Norge. Reiseliv er et viktig tema i disse planene, både i forhold til areal- og brukskonflikter, og med hensyn på villreinen som ressurs og kvalitetsstempel for reiselivet. Det er vesentlig for den videre utvikling av reiselivet at disse fylkesdelplanene gir en avklaring av arealpolitikken i randsonene til villreinområdet, bl.a. for reiseliv og hyttebygging.

St. meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand gir føringer for reiselivet som del av verdiskaping basert på natur- og kulturgrunnlaget. Kommuneplanen vil være det viktigste styringsverktøyet kommunene har for den videre reiselivsutvikling, og det er viktig å stimulere til at kommunene reviderer kommuneplanene jevnlig og sikrer at nasjonale og regionale føringer blir vektlagt her. Regjeringen slutter seg til planens punkter om at reiselivsnæringen må trekkes aktivt inn i kommunal arealplanlegging (nederst s. 14) og at stedsutvikling er viktig for reiselivet (midt på s. 14).

Det er også viktig at reiselivet må samplanlegges med fritidsboliger. Fritidsboliger bør inngå som en viktig del av reiselivsutbyggingen, både i tilknytning til destinasjonene og fordi arealbruken vil kunne påvirke reiselivsproduktet (veger, tilgjengelighet, barrierer mot turområder, inngrep i villmarksområder osv.)

3. Avslutning

Godkjenning av fylkesdelplaner omfatter ikke konkret ressursbruk. Prioritering og tildeling av ressurser blir vurdert ved de årlige budsjettprosessene. Fylkeskommunen må ta kontakt med de aktuelle statlige myndigheter for å sikre gjennomføring og oppfølging av planen.

Plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning vil gjelde for tiltak omfattet av bestemmelsene uavhengig av om de er i tråd med fylkesdelplanen.

Departementene har ved gjennomgåelse av planen ikke funnet grunnlag for å foreta endringer, jfr. plan- og bygningsloven § 19-4, tredje ledd. 

Miljøverndepartementet vedtar:

Med de merknader som er nevnt ovenfor, godkjenner Miljøverndepartementet i medhold av § 19-4 i plan- og bygningsloven og kongelig resolusjon av 16. mars 1990 Fylkesdelplan Reiseliv Hedmark 2005-2008 (10).

Med hilsen

 

Heidi Sørensen
Statssekretær

Kopi :
Fylkesmannen i Hedmark
Samferdselsdepartementet
Finansdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet