Godkjenning av Kulturminner for Hedmarks framtid - Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

1. Innledning

Miljøverndepartementet viser til brev fra Hedmark fylkeskommune av 07.11.06 med oversendelse av ”Kulturminner for Hedmarks framtid”, fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer for sentral godkjenning. Fylkesdelplanen er utarbeidet etter plan- og bygningsloven og vedtatt i Hedmark fylkesting 15.02.05.

Godkjenningen av fylkesdelplaner er delegert Miljøverndepartementet i hht. kgl. res. av 16. mars 1990. Denne fylkesdelplanen er behandlet i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet.

Med de forbehold og merknader som er nevnt nedenfor, godkjenner Miljøverndepartementet fylkesdelplan for kulturminner i Hedmark, se vedtak til slutt i godkjenningsbrev.

Beskrivelse av planen

Den nye fylkesdelplanen bygger på ”Fylkesdelplan for kulturvern 1999-2002”, med en videreføring av hovedmålene i denne, og med vekt på utvikling i tillegg til vern. ”Fylkesplan for Hedmark 2005-2008”, godkjent 19.05.04, har retningslinjer for regionalt og kommunalt plan- og utviklingsarbeid som bl.a. viser til arbeidet med ny fylkesdelplan for kulturminner. Planprosessen har vært omfattende, med to høringsrunder og mange innspill. Høringsuttalelsene var i hovedsak positive til planen.

Hedmark fylkesting vedtok 15.02.05 ”Kulturminner for Hedmarks framtid” slik den forelå i høringsutkastet, men ga samtidig fylkesrådet fullmakt til å foreta redaksjonelle endringer og til å innlemme innspill fra høringsrunden. Denne fullmakten ble benyttet til å bearbeide planen før oversendelse for godkjenning.

Hedmark fylkeskommunes visjon for kulturminnevernet er - å gjøre Hedmarks fortid til en levende og meningsfylt del av framtida. Utfordringen for planen beskrives å ligge i skjæringspunktet mellom vern og utvikling. På forespørsel fra Riksantikvaren fikk Hedmark fylkeskommune status som prøvefylke i arbeidet med å lage en fylkesdelplan for både vern og utvikling, som oppfølging av St.melding nr. 58 (1996-97) Miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling.  Både Riksantikvaren og Miljøverndepartementet har vært representert i styringsgruppen for planen.

I planens verdigrunnlag fremheves bl.a. at kulturminner er ressurser for stedsutvikling, kan gi grunnlag for miljøvennlig ressursbruk, og er verdifulle i markedsføring og merkevarebygging. I mandatet for planprosessen er det bl.a. lagt vekt på at planen skal være helhetlig og legge vekt på kulturmiljøbegrepet, at den skal inneholde et Lokal Agenda 21-perspektiv som bidrar til lokalt samarbeid, og at planen skal stimulere til økt bruk av plan- og bygningsloven for å sikre kulturminner og kulturmiljøer.

Fylkesdelplanen trekker opp mål og strategier for arbeidet med kulturminnevernet i Hedmark, gir en oversikt over prioriterte tema, viser til status og utfordringer i arbeidet, lister opp virkemidler, gir retningslinjer for forvaltningen av kulturminner, og viser et handlingsprogram for arbeidet.

Planen har ikke hatt til hensikt å gi en fullstendig oversikt over verdifulle kulturminner i Hedmark, men fremhever noen viktige kategorier og innsatsfelt. En del typer kulturminner og kulturmiljøer som allerede er behandlet i nasjonale sektorplaner og listeføringer er, med enkelte unntak, ikke behandlet spesielt i fylkesdelplanen. På samme måte er en del andre felt der det også finnes vedtatte planer, samt administrativt fredete bygninger, i hovedsak nedtonet i planen.

2. Departementenes merknader

Departementene vil fremheve Hedmark fylkeskommunes arbeid med kulturminner og kulturmiljøer gjennom revisjonen av fylkesdelplanen som svært positivt. Satsningen på vern og utvikling ved helhetlig planlegging er fortjenestefull, og Hedmark er et foregangsfylke på dette området. Som det fremgår av kulturminneplanen er plan- og bygningsloven et vesentlig redskap i arbeidet med å sikre bruk og vern av kulturminner og kulturmiljøer, og kommunenes viktigste virkemiddel. Departementene slutter seg til planens mål og strategier for å sikre Hedmarks kulturminner og kulturmiljøer for framtiden.

St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner ble lagt fram mens arbeidet med kulturminneplanen pågikk, det er derfor forklarlig at fylkesdelplanen ikke fullt ut tar opp i seg stortingsmeldingens innhold og føringer. Departementene finner likevel grunn til å peke på at universell utforming samt utvikling og verdiskaping med grunnlag i kulturminner og kulturmiljøer bør vektlegges spesielt i det videre arbeidet med oppfølging av fylkesdelplanen. Følgende dokumenter er aktuelle i denne sammenheng: Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne, St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljømål og rikets miljøtilstand om bevaring og bruk av kulturminner, og Strategi for Riksantikvarens arbeid med universell utforming 2007-2010.

Leve med kulturminner peker på at det er en utfordring i forbindelse med den regionale forvaltningen å se hvordan kulturminnefeltet kan bidra i samfunnsutviklingen og hvilke muligheter som er til stede for verdiskaping. Verdiskaping og utvikling er tydelig vektlagt i fylkesdelplanens mål, strategier og verdigrunnlag, men dette kommer ikke like tydelig fram i handlingsplanen eller i de kapitlene som omhandler de enkelte temaer og områder. I det videre arbeid med planlegging og ved gjennomføring av konkrete tiltak er det behov for å rette spesiell fokus på hvordan kulturminner og kulturmiljøer kan utnyttes aktivt som en ressurs i steds- og næringsutvikling. Det er viktig at føringene for reiselivsnæringen som de er trukket opp i Fylkesdelplan reiseliv for Hedmark (2005-2008), jf. Miljøverndepartementets godkjenningsbrev av 05.11.07, følges opp. I denne reiselivsplanen fremheves bruk og vern av kulturminneressurser som viktige for en bærekraftig reiselivsnæring.

Prosessen er gjennomført med bred medvirkning, hvor kommuner og museer synes godt trukket inn. Det er noe uklart i hvilken grad ulike sektorer har vært involvert i planarbeidet, bl.a. fremgår det ikke av planen om representanter for næringslivet har hatt en aktiv rolle i spørsmål om utvikling og verdiskaping.

Kulturminnevernet knyttet til urfolk og nasjonale minoriteter synes godt ivaretatt. Dette fremgår av kapittel 7G, hvor det slås fast at man vil samarbeide med Sametinget, Elgå reinbeitedistrikt, romanifolkets/taternes organisasjoner og skogfinske organisasjoner, og gjennom beskrivelsen av minoritetenes kulturminner i kapittel 4G. Det er imidlertid noe uklart hvorvidt nevnte organisasjoner har vært involvert i selve planarbeidet.

Hedmark har et stort antall kulturminner knyttet til utmarksnæring. Landbrukets kulturminner og kulturmiljøer synes godt ivaretatt i planen. Departementene vil peke på viktigheten av samhandling med store sektorer som samferdsel og jordbruk i forbindelse med tiltak i skog og utmark. Noe tilsvarende gjelder for Forsvaret. Fylkesdelplanen omhandler Forsvarets egne kulturminner og kulturmiljøer, men tar i liten grad for seg hvordan Forsvarets aktiviteter i skyte- og øvelsesområder kan påvirke andre kulturminner.

Det kan tilføyes at Statens landbruksforvaltning, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet har lagt fram en rapport om utvalgte kulturlandskap i jordbruket. De to departementene har i hovedsak sluttet seg til rapportens anbefalinger. Oppdragsbrev om igangsetting av arbeidet med utvelgelsen er sendt direktoratene. I første omgang skal det pekes ut 20 områder som skal utgjøre et representativt utvalg av norske kulturlandskap. Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark vil også bli involvert i dette arbeidet.

Pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim og gjennom Østerdalen er ikke spesielt omtalt i planen. Pilegrimsleden er et av pilotprosjektene i det statlige Verdiskapingsprogrammet for kulturminner. Berørte kommuner i Hedmark er med som formelle deltakere i programmet, selv om Hedmark fylkeskommune ikke er det. De felles retningslinjene i prosjektet gjelder således for både Oppland og Hedmark. Departementene ser på arbeidet med Pilegrimsleden som viktig i reiselivssammenheng.

Til kapittel 5C Økonomiske virkemidler kan tilføyes at tilskuddsordningene ved arkeologiske undersøkelser er blitt gunstigere etter at planen ble laget, jf. Rundskriv T-02/2007 Dekning av utgifter til arkeologiske arbeider ved mindre, private tiltak.

Retningslinjene i fylkesdelplanens kapittel 6 har fått en god form med naturlig balanse mellom nedfelte statlige, nasjonale føringer og bestemmelser og regionale retningslinjer. Av retningslinjene vil Departementene fremheve følgende temaer spesielt viktige for oppfølging:

  • Anbefaling om å utarbeide stedsanalyser som grunnlag for stedsforståelse og utvikling av tettsteder og bygdesentra
  • Anbefaling om at kulturminner og kulturmiljø tas opp som et selvstendig tema i kommuneplanen, gjennom temautredninger eller egne kulturvernplaner, og gjerne ved samarbeid mellom flere kommuner
  • Anbefaling om at reguleringsplaner vedtatt før 1990 tas opp til revisjon når tiltak i planen kan føre til ødeleggelse eller forringelse av et verneverdig objekt eller miljø.

Til retningslinjenes 11 og 33 bemerkes at MDs veileder T-1382 er erstattet av den nettbaserte ”Plan og kart etter plan- og bygningsloven”, under www.planlegging.no.

Handlingsplanen er en viktig del av dokumentet, og det er positivt at den peker ut konkrete tiltak med ansvarlige og samarbeidspartnere. Den er imidlertid lite offensiv når det gjelder bruk og verdiskaping. Under kapittel 4 Utvalgte tema og verneområder er verdiskaping og utvikling beskrevet som utfordringer eller tiltak for bl.a. Folldal gruver med næringsutvikling (s 84), Tolga med aktive gårdsbruk (s 91) og Glomdalsmuseet med restaurantdrift (s 94). Verdiskapingsaspektet gjenspeiles imidlertid i liten grad i handlingsplanen, som i hovedsak har oppmerksomheten rettet mot istandsetting og bevaring. Etnisk mangfold har fått en tydelig plass i planen for øvrig, men dette temaet bør kunne inngå i en mer offensiv reiselivs- og markedsføringsstrategi.

Kapittel 8 med ordliste og begrepsavklaringer er nyttig for oppfølgingen av planen og generelt i forvaltningen av kulturminner.

Samlet sett danner fylkesdelplanen med retningslinjer og handlingsplan et godt grunnlag for videre fylkeskommunal og kommunal planlegging og forvaltning, og for statlig oppfølging.

3. Avslutning

Godkjenning av fylkesdelplaner omfatter ikke konkret ressursbruk. Prioritering og tildeling av ressurser blir vurdert ved de årlige budsjettprosessene. Fylkeskommunen må ta kontakt med de aktuelle statlige myndigheter for å sikre gjennomføring og oppfølging av planen.

Plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger vil gjelde for tiltak omfattet av bestemmelsene uavhengig av om de er i tråd med fylkesdelplanen.

Departementene har ved gjennomgang av planen ikke funnet grunnlag for å foreta endringer, jf. plan- og bygningslovens § 19-4, tredje ledd.


Miljøverndepartementet vedtar:

Med de forbehold og merknader som er nevnt ovenfor, godkjenner Miljøverndepartementet i medhold av § 19-4 i plan- og bygningsloven og kongelig resolusjon av 16.03.90, Kulturminner for Hedmarks framtid, Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer, vedtatt i fylkestinget 15.02.05.

 

 

Med hilsen


Erik Solheim