Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Halvårsrapport for utdanning, Brussel, høst 2018

Rapport fra utdanningsråd Ragnhild Skålid, EU-delegasjonen.

I mars 2017 inviterte Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker til en bred og åpen diskusjon om EUs framtid – Future of Europe. Diskusjonen har brakt utdanning høyt på den politiske dagsorden.

Erasmus+, det europeiske samarbeidsprogrammet for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, er en viktig merkevare for EU: Programmet har et sterkt og positivt renommé, og mennesker over hele Europa kjenner programmet. I en periode da EU diskuterer hva EU skal være framover, er det naturlig å satse på utdanning som en framtidsrettet sektor, og på Erasmus+ som er nært innbyggerne, og som dermed tydelig viser befolkningen noe av merverdien av det europeiske samarbeidet.

Erasmus+ og programmets etterfølger har vært hovedtema for utdanningsdebatten i Brussel høsten 2018.

Høstens viktigste saker

Nytt program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett – Erasmus(+)

Europakommisjonen la fram sitt forslag langtidsbudsjett for perioden 2021-2027 primo mai 2018. I forslaget lå blant annet en dobling av budsjettet til neste samarbeidsprogram for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, fra 14,7 milliarder euro i inneværende langtidsbudsjett, til 30 milliarder euro i neste.

30. mai kom Kommisjonens forslag til neste program. Inkludering og mobilitet står helt sentralt i Kommisjonens forslag, og mens dagens Erasmus+ har som mål å tilby mobilitet for fire millioner mennesker, er ambisjonen for neste programperiode å nå tolv millioner mennesker.

Programforslaget fra Europakommisjonen er en forordning som skal forhandles både i Rådet og Europaparlamentet. Når begge institusjonene har utviklet sine posisjoner, skal forordningen gjennom såkalte trilogforhandlinger mellom Rådet, Europaparlamentet og Kommisjonen, før det vedtas endelig.

Forhandlingene i Rådet

Forhandlingene om programforslaget har vært den viktigste saken for rådsarbeidsgruppen for utdanning høsten 2018.

Etter at Østerrike som formannskapsland i Det europeiske råd hadde ledet forhandlingene gjennom høsten, oppnådde Rådet Partial General Apporach (PGA) for programforslaget i rådsmøtet for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 26. november. Med dette menes at utdanningsministrene vedtok sin posisjon til forslaget til nytt program, med unntak av bestemmelsene som er markert med hakeparentes i dokumentet. Dette er bestemmelser som foreløpig ikke er avklart og gjelder blant annet bestemmelser med budsjettimplikasjoner.

Posisjonen innebærer ikke vesentlige endringer i forhold til Kommisjonens forslag, men enkelte problemstillinger har blitt diskutert i rådsarbeidsgruppen. De viktigste diskusjonssakene har vært:

Programnavnet: Kommisjonens forslag var å kalle programmet «Erasmus», altså fjerne «+»-en i dagens navn. Da Erasmus+ ble innført i 2014, innebar det en sammenslåing av sju utdanningsprogrammer, i tillegg til ungdoms- og idrettsdelene av programmet. Erasmus var navnet på det eldste programmet, som omfattet høyere utdanning, og «+»-en skulle signalisere at programmet omfattet mer enn høyere utdanning, som skole, fag- og yrkesopplæring, voksnes læring, ungdom og idrett. Da Kommisjonen foreslo å fjerne «+»-en i neste programperiode, ble dette begrunnet med at programmet og hva det omfatter nå er godt kjent, og at det ikke lenger er behov for «+»-en. I Rådets posisjon opprettholdes navnet «Erasmus+».

Jean Monnet: Gjennom Jean Monnet-aktiviteter skal programmet støtte undervisning, læring, forskning og debatt om europeisk integrasjon. Blant annet gis det støtte til en del institusjoner som er navngitt i forordningen. En del medlemsland har vært kritiske til at enkeltinstitusjoner skal være nevnt i forordningen og mener at alle midlene innenfor Jean Monnet bør være konkurranseutsatt. Til tross for diskusjoner om dette, er Kommisjonens forslag opprettholdt i PGA-en.

Tolv land støttet imidlertid en såkalt statement, som følger protokollen fra rådsmøtet. I dokumentet ber de tolv landene om at Europakommisjonen evaluerer institusjonene som er nevnt i fordordningen, og som dermed får automatisk støtte. I tillegg bes det om en europeisk kartlegging av hvilke institusjoner som har denne typen fagmiljøer. På grunnlag av evalueringen og kartleggingen ber landene om at Kommisjonen utvikler kriterier for utlysninger under Jean Monnet som skal gjelde for det etterfølgende programmet, post 2027.

Delegated acts vs. implementing acts: Det har vært diskusjoner om bruk av delegated acts vs. implementing acts i implementeringen av programmet. I PGA-en er Kommisjonens forslag opprettholdt. Det betyr at annexet til forordningen er underlagt delegated acts, mens det for øvrig vil benyttes implementing acts.

Mobilitet for voksne: Innenfor sektoren «voksenopplæring», gis det kun støtte til ansattmobilitet, og ikke til mobilitet for elevene/studentene. Enkelte land har framholdt at også voksne som tar utdanning bør kunne reise på utvekslingsopphold med støtte gjennom programmet. Andre land har vist til at det er snakk om en betydelig gruppe, og at det ikke ligger nok midler i programmet til å tilby dette. I Rådets posisjon er det ikke gjort endringer i forhold til Kommisjonens forslag på dette punktet.

Budsjettfordeling: Selv om bestemmelsene med budsjettimplikasjoner avventes til forhandlingene om langtidsbudsjettet er avklart, er det lagt inn endringer i bestemmelsene som fordeler budsjettet mellom sektorer i programmet. I PGA-en framgår både beløp og prosentandel. I tillegg er det lagt vekt på at hele budsjettfordelingen skal framkomme i forordningen, slik at summen tilsvarer det foreslåtte budsjettet på 30 milliarder euro.

Sentraliserte vs. desentraliserte utlysninger: Programmet har både sentralt utlyste prosjekter, altså midler som forvaltes direkte fra Kommisjonen, og desentralisert utlyste prosjekter, altså prosjekter om lyses ut av nasjonalkontorene i det enkelte land. Det er de desentraliserte prosjektene som i dag utgjør den største andelen av budsjettet. Enkelte land har en tydelig posisjon på at programmet hovedsakelig bør være desentralisert, og det har vært diskusjoner i rådsarbeidsgruppen om hvorvidt en andel mellom sentraliserte og desentraliserte midler bør framgå i forordningen. I PGA-en er det tatt inn en formulering i innledende recital om at minst 75 pst. av budsjettet bør forvaltes desentralisert av nasjonalkontorene.

DiscoverEU: DiscoverEU er en ny aktivitet i ungdomsdelen av programmet, og har vært en av de mest kontroversielle sakene i forhandlingene. DiscoverEU er etablert etter initiativ fra Europaparlamentet inneværende år og gir unge mennesker (18-åringer i årets ordning) støtte til å reise rundt i EU. I 2018 er forsøksordningen finansiert med 12 millioner euro. Kommisjonen har foreslått å integrere ordningen i Erasmus fra 2021, og har foreslått 700 millioner euro til ordningen i sjuårsperioden programmet skal gjelde for. En del land er sterkt kritiske til tiltaket, og enkelte har ønsket å fjerne det fra programmet. Landene mener blant annet at tiltaket er svært kostbart, at det er lite treffsikkert, og at det mangler læringselementet som skal ligge i alle aktiviteter i programmet. I Rådets posisjon er tiltaket markert med hakeparentes og dermed ikke del av PGA-en, i påvente av at langtidsbudsjettet er avklart. Det signaliserer at det kan være aktuelt å kutte tiltaket dersom budsjettet reduseres i forhold til Kommisjonens forslag.

Til tross for diskusjoner om punktene over og en del andre, innebærer endringene i PGA-en begrensete justeringer i forhold til Kommisjonens forslag. Kommisjonens forslag inneholdt vesentlig færre detaljer enn forordningen som regulerer dagens Erasmus+, og selv om det er gjort en del endringer gjennom forhandlingene, framstår forordningen fortsatt et som et fleksibelt rammeverk, uten for mye detaljer.

Alle statements til PGA-en finnes her.

Forhandlingene i Europaparlamentet

Det har også foregått forhandlinger om forslaget til programforordning i Europaparlamentet (EP). EPs posisjon er foreløpig ikke klar. Rapportør Milan Zver la fram sitt utkast til rapport, altså forslag til EP- posisjon, medio oktober 2018.

Endringsforslagene i rapportør Zvers rapportutkast, sammenlignet med Kommisjonens forslag, er blant annet knyttet til budsjett, programmets European Added Value, tiltak for å styrke inkludering i programmet, bruk av delegated acts vs. implementing acts i implementeringen av programmet – og navnet. Også EP synes å gå inn for at programmet fortsatt skal hete «Erasmus+».

Når det gjelder budsjettet, har EP en klar holdning om at budsjettet til programmet bør tredobles sammenlignet med gjeldende programperiode, bl.a. for å møte målet om økt mobilitet i programmet.

Framdriftsplanen tilsier at utdannings- og kulturkomiteen (CULT) skal stemme over EPs posisjon i januar, mens posisjonen skal vedtas endelig i EPs plenumssesjon i mars eller april 2019.

Alle EPs dokumenter knyttet til saken finnes her.

Rådsanbefaling om automatisk gjensidig godkjenning av utdanning

Den andre saken som har blitt diskutert i rådsarbeidsgruppen høsten 2018, er Kommisjonens forslag til rådsanbefaling om automatisk gjensidig godkjenning av utdanning. Forslaget ble lagt fram 22. mai
2018, som del av en større pakke. Pakken var Kommisjonens andre leveranse inn mot implementeringen av visjonen om et europeisk utdanningsområde innen 2025.

Formålet med rådsanbefalingen er å sikre at alle studenter, lærlinger og elever som gjennomfører en utdanning eller et studie- eller læringsopphold i utlandet, får dette godkjent automatisk som grunnlag for videre studier. Utdannings- og opplæringsinstitusjoner skal imidlertid fortsatt kunne sette særskilte opptakskrav for studier.

De viktigste diskusjonene under forhandlingene om rådsanbefalingen har vært:

Begrepet «automatisk»: Det har vært betydelige diskusjoner om hva som mener med «automatisk» gjensidig godkjenning. Gjennom diskusjonene har man kommet fram til en definisjon, som framgår i ordlisten som er utviklet i et annex. I ordlisten defineres ulike begreper, i tillegg til å orientere om allerede eksisterende instrumenter og verktøy.

Høyere utdanning vs. videregående opplæring: Gjennom forhandlingene har det blitt tydeliggjort at det det legges opp til forskjellige tilnærminger og ambisjonsnivåer for høyere utdanning og videregående opplæring. Dette skyldes blant annet at man har mindre erfaring med gjensidig godkjenning på videregående opplærings nivå enn innen høyere utdanning. I tillegg er det gjennomgående spesifisert at rådsanbefalingen gjelder «upper» secondary education.

Subsidiaritet, med andre hvorvidt rådsanbefalingen går for langt ift. hva som er EUs vs. landenes kompetanse.

Utdanningsministrene oppnådde enighet om rådsanbefalingen i rådsmøtet for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 26. november 2018.

European Universities

Ett av de nye samarbeidstiltakene innen utdanning som har kommet i forbindelse med diskusjonene om Future of Europe, er flaggskipinitiativet European Universities. Ideen om etablering av europeiske universitetsnettverk ble lansert av Frankrikes president Emmanuel Macron i oktober 2017, i en tale knyttet til diskusjonene om EUs framtid.

Både EUs stats- og regjeringssjefer og Europakommisjonen har støttet ideen, og European Universities har blitt et sentralt tiltak i implementeringen av Kommisjonens visjon om et europeisk utdanningsområde.

European Universities har blitt drøftet bredt gjennom hele 2018, og det skal gjennomføres en pilot for initiativet i inneværende program, før initiativet skal implementeres for fullt i neste programperiode.

Vårens viktigste saker

Nytt program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett – Erasmus(+)

Neste program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett vil også bli debattert våren 2019. Europaparlamentet vil votere over sin posisjon i løpet av våren. Sannsynligvis vil trilogforhandlingene om forordningen først begynne under det finske formannskapet høsten 2019, på grunn av europaparlamentsvalget i mai. Forhandlingene om programmet er dessuten avhengige av forhandlingene som foregår om EUs langtidsbudsjett for perioden 2021-2027.

Rumensk formannskap i Det europeiske råd våren 2019

Romania tar over formannskapet i Det europeiske råd våren 2019, under mottoet «Cohesion, a common European value». Hovedprioriteringene på utdanningssiden vil være mobilitet, inkludering og eksellense.

Det rumenske formannskapet vil lede forhandlingene om de to gjenstående forslagene til rådsanbefalinger i utdanningspakken som Europakommisjonen la fram 22. mai 2018: Forslag til rådsanbefaling om språkopplæring og forslag til rådsanbefaling om barnehagesystemer. Når det gjelder førstnevnte sak, har forhandlingene allerede startet under det østerrikske formannskapet høsten 2018.

Det tas sikte på å ferdigbehandle begge sakene i rådsmøtet for utdanning, opplæring, ungdom og idrett i mai 2019.

Europaparlamentsvalg og ny Europakommisjon

I slutten av mai 2019 er det europaparlamentsvalg i alle EUs medlemsland. Det betyr at det sittende Europaparlamentet har sine siste møter i april. Det er knyttet stor spenning til valget, som ikke bare har betydning for sammensetningen i Europaparlamentet, men også for lederkabalen i de europeiske institusjonene.

På grunn av valget, er det ikke ventet at Europakommisjonen legger fram policy-dokumenter på utdanningsområdet våren 2019.

Avslutning

Det har vært nok et begivenhetsrikt halvår for europeisk utdanningssamarbeid. Videre forhandlinger om neste program, diskusjoner om språkopplæring og kvalitet i barnehage, europaparlamentsvalg og brexit indikerer at også våren 2019 blir interessant.