Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Halvårsrapport for miljø og klima, høst 2018

Rapport fra miljørådene Stine Svarva og Hege Olbergsveen, EU-delegasjonen.

  • Enighet om alle deler av klima- og miljøregelverket for 2030
  • Krevende diskusjoner i transportsektoren, forhandlinger av CO2-utslipsstandarder for tungtransporten fortsetter
  • EUs lavutslippsstrategi for 2050 lagt frem emd en visjon om et klimanøytralt Europa
  • Sirkulær økonomi høyt prioritert, også i lavutslippsstrategien
  • Oppløpet til diskusjon av ambisjonsøking av utslippsmålet 2030 er i gang
  • Enighet om regelverk om plast og rapportering på miljøregelverk

Juncker-kommisjonen er inne i sitt siste år og det har vært et halvår med innspurt og intense forhandlinger av klima- og miljørettsakter. Presset på å komme i mål har vært stort. Det østeriske EU-formannskapet kan si seg godt fornøyd med å ha avsluttet forhandlingene av flere sentrale rettsakter. Enighet har vært avgjørende for å få endelig vedtak før Europaparlamentet oppløses og EU går til valg i mai 2019.

Hele klima- og energipakken for 2030 ferdigforhandlet

Denne høsten er forhandlingene av de siste rettsaktene i EUs klima- og energipolitikk for 2030 avsluttet. De åtte rettsaktene i Kommisjonens ren-energipakke, Clean Energy Package, er ferdigfohandlet. Gjennomføringen av klimaregelverket for 2021 – 2030 er i gang. Det skal levere en samlet reduksjon i CO2-utslippene på 40 prosent gjennom regelverket for kvotepliktig sektor, bokføringsregelverk for utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk (LULUCF) og innsatsfordelingsforordningen (Effort Sharing Regulation). Landene er også i gang med å innlemme både det reviderte fornybardirektivet, som skal gi en fornybarandel på 32 prosent i EU, og det reviderte energieffektiviseringsdirektivet med et mål på 32,5 prosent. Den felles overbygningen er styringssystemet på klima- og energi, styringssystemforordningen (governance). Den setter formelle krav til planer og rapportering. Landene leverte utkast til klima- og energiplaner til Kommisjonen i desember 2018, og endelige planer skal leveres i løpet av 2019. Disse skal gjennomgås og kommenteres av Kommisjonen. Planene skal vise hvordan og i hvilke sektorer landene skal redusere utslippene for perioden 2021 – 2030.

Norge og EU med tettere samarbeid i klimapolitikken frem til 2030

Norge og EU har en intensjon om felles gjennomføring av reduksjonsforpliktelsen under Paris-avtalen. Felles gjennomføring betyr at de tre klimarettsaktene, og deler av styringssystem-forordningen, også vil gjelde for Norge. I høst har Norge og Island hatt dialog med EU om tilslutning til klimaregelverkene. Under klimakonferansen COP24 i Polen i desember møtte miljøministrene fra Norge og Island EUs klima- og energikommissær Arias Cañete til samtaler om det videre samarbeidet. Det jobbes videre med formalisering av samarbeidet og ferdigstillelse av avtaleteksten.

Utslippsreduksjoner i transportsektoren - nesten i mål med regelverket for 2030

Samtidig med at «de gule vestene» mobiliserte til gateprotester mot nye drivstoffavgifter i Frankrike, forhandlet EU det nye regelverket for utslippsreduksjoner fra transportsektoren. I desember`18 kom de til enighet om CO2-krav til nye biler og varebiler. Regelverket skal formelt vedtas første halvår 2019. Det betyr at alle bilprodusenter som leverer nye biler i det europeiske markedet må imøtekomme nye bindende utslippsstandarder for perioden 2021 – 2030. I 2030 skal utslippene være 37,5 prosent lavere enn i 2021, med et delmål for 2025 på 15 prosent. Det er lagt inn en bonusordning for bilprodusentene, som skal stimulere til å få flere null- og lavutslippsbiler ut i markedet.

Forhandlingene av forslag til utslippsstandarder for tungtransporten fortsetter første halvår 2019. Miljøministrene går i sin posisjon inn for at utslippene fra tungtransporten skal reduseres med 15 prosent i 2025 og 30 prosent i 2030, sammenlignet med 2019. Flere av EU-landene med Luxemburg, Nederland og de nordiske landene i spissen, ønsker et høyere mål, men valgte å inngå et kompromiss for å komme videre i forhandlingene. Europaparlamentet går i sin posisjon inn for et mål på 35 prosent i 2030. Romania som formannskapsland får ansvaret for å få enighet i trilogforhandlingene som starter i januar`19. 

Et klimanøytralt Europa 2050

Kommisjonen la den 28. november 2018 fram en melding med en ny og oppdatert lavutslippsstrategi for 2050 (LTS2050): “A Clean Planet for all». A European strategic long-term vision for a prosperous, modern, competitive and climate neutral economy”. Meldingen tar utgangspunkt i at EU skal oppfylle Paris-avtalens forpliktelse og Kommisjonen har vektlagt budskapet om «urgency» som er formidlet i FNs klimapanels spesialrapport om 1,5 graders global oppvarming. Hovedbudskapet er at alle deler av samfunnet må omstilles slik at netto-nullutslipp av klimagasser oppnås i 2050. Samtidig ble det lagt fram en omfattende dybdeanalyse, et om lag 400-siders grunnlagsdokument som meldingen baserer seg på. 2050-strategien var på dagsorden både til miljø- og energiministrene da de hadde rådsmøte i desember. Den skal nå diskuteres i flere rådskonstellasjoner (transport, forskning, landbruk etc). Den vil også bli løftet opp på Det Europeiske Råd (DER). Det er statslederne som skal gi de politiske føringene, «guidance», for det videre arbeidet. De kom med en første uttalelse, i form av en rådskonklusjon, på møte i desember`18 der de oppfordrer Rådet til å diskutere meldingen slik at EU kan levere en 2050-strategi til FN i 2020 slik Paris-avtalen oppfordrer til. DER skal i første del av 2019 komme tilbake med mer konkrete politiske føringer for arbeidet med 2050-strategien. Ti av landene i Green Growth Group (DK, SE, FIN, FR, IT, NL, PT, ES, SI, IRL og LUX) skrev i november under på et felles brev til klima- og energikommissær Arias Cañete der de går inn for at EU skal ha et mål om netto-nullutslipp i 2050.  

Diskusjon av en ambisjonsøking av 2030-målet

I oppløpet til behandlingen av LTS 2050 vil det også komme en diskusjon av 2030-målet. Det er ventet at diskusjonen av klimapolitikken og ambisjonsøking vil komme på dagsorden på toppmøte i Sibiu i mai`19 som del av den bredere «Future of Europe»-debatten. I Europaparlamentets resolusjonen utarbeidet til COP24 gikk de inn for å øke EUs klimamål til 55 prosent utslippsreduksjon i 2030. I september 2019 har FNs generalsekretær invitert til klimatoppmøte «the UN Climate Summit» og flere land mener at EU må ta stilling til ambisjonsøking av 2030-målet før dette møte.

Forskning og innovasjon for grønn omstilling

Europakommisjonen offentliggjorde i november en rapport, Final report of the High-Level Panel of the European Decarbonisation Pathways Initiative, utarbeidet av en høynivågruppe som har sett på rollen som forskning og innovasjon kan ha for å nå målene i Paris-avtalen. Rammen er hvordan omstillingen kan gi EU et konkurransefortrinn.

Programsamarbeidet skal bidra til at EU når målene i klima- og miljøpolitikken

EU forhandler nå neste periode for miljø- og klimaprogrammet LIFE. Både Europaparlamentet og Rådet har kommet med sine posisjoner i høst og trilogforhandlinger kan starte i januar 2019.   Enighet ventes første halvår 2019. Klima- og energi er en viktig del av det nye LIFE-programmet og det er foreslått at delprogrammet «Clean energy transition» som tidligere var en del av forsknings- og innovasjonsprogrammet Horizon 2020 skal overføres til LIFE. Program-samarbeidet skal samlet stimulere til innovasjon, bidra til nyskaping og utløse investeringer på tvers av sektorer. Innovasjon vil være en viktig del av LIFE-programmet og det skal skapes synergi med prosjekter finansiert gjennom forskningsprogrammet Horisont Europa.

Rapporter og evalueringer

I oktober 2018 la Kommisjonen frem en ny bioøkonomi-strategi, «A new bioeconomy strategy for a sustainable Europe». Den reviderte strategien skal forbedre og øke bruken av bærekraftig fornybare ressurser. Den er sektorovergripende med DG Reasearch and Innovation som leder for arbeidet. Kommisjonen publiserte i november 2018 en evaluering av EUs klimatilpasningsstrategi. Rapporten viser hvor det har vært god progresjon, men påpeker også at Europa fortsatt er sårbar for konsekvensene av klimaendringer.

I desember presenterte Kommisjonen sin årlige karbonmarkedsrapport, «2018 carbon market report». Den viser at det er en svak økning i utslippene i kvotepliktig sektor, men at utslippene i kraftsektoren går ned for sjette året på rad. Den vedtatte reformen av EUs klimakvotesystem har gitt utslag i markedet ved at kvoteprisen har økt fra om lag 5 til om lag 20 euro per tonn CO2. Karbonprising som virkemiddel er fortsatt høyt på dagsorden og på initiativ fra Frankrike har en gruppe av GGG-landene (FR, UK, DK, FIN, SE, IRL, IT, NL og PT) kommet med en felles uttalelse «Statement to strenghten and extend carbon pricing in Europe». Landene tar til ordet for å jobbe sammen «…to support the uptake of a set of broader and more ambitious carbon pricing measures,..”. En gruppe energiselskaper har gått sammen om en erklæring der de tar til ordet for å innføre prisgulv i kraftsektoren.

EUs miljøbyrå EEA la i høst frem sin årlige rapport Environmental indicator report 2018. Den gir et overblikk over fremdriften på de 29 miljømålene som er knyttet til gjennomføringen av EUs 7. miljøhandlingsprogram og viser hvilke områder EU samlet vil nå 2020-målene. Det er god fremdrift på flere områder, men utslippene fra transportsektoren øker.

Brexit

Det er ennå uvisst hvilken avtale Storbritannia skal ha med EU når de trer ut av EU 30. mars 2019, til tross for at det er brukt mye politiske krefter i Brussel. Det er uavklart hvordan samarbeidet blir på klima og miljø, men det er foretatt en «Brexit-proofing» av EU ETS for å unngå at UKs uttreden forstyrrer kvotemarkedet. CO2-kvoter som EU utsteder til virksomheter i UK vil fra 1. januar 2019 øremerkes og vil kunne trekkes fra markedet dersom UK trer ut av EU uten en forhandlet avtale.

Sirkulær økonomi

EUs institusjoner kom 19. desember til  enighet under forhandlinger om direktivet som skal redusere effekten av enkelte plastprodukter på miljøet (COM (2018) 340). Direktivet adresserer utstyr fra fiskeri- og oppdrettsnæringen og 10 engangsprodukter i plast, som tilsammen utgjør 70 % av plast­gjenstandene som finnes på Europeiske strender, og produkter i oxo-nedbrytbar plast. Det skal redusere negative effekter på miljø, klima og helse, fremme en innovativ sirkulær økonomi og sikre et velfungerende indre marked med konkurranse på like vilkår. Enigheten inneholder bl.a. krav om at medlemslandene skal sikre målbar kvantitativ reduksjon i bruk av engangs kopper og matbeholdere i plast; forby engangs plastprodukter der det finnes gode alternativer til plast (bl.a. ørepinner, bestikk, tallerkener, sugerør, engangsbeholdere for mat/drikke av plasttypen EPS og produkter av oxo-nedbrytbar plast) og gi produsentene økt ansvar for sine produkter, også når de havner i miljøet, gjennom utvidet produsentansvar for ulike typer engangsplast og fiskeri- og oppdretts­utstyr. Regelverket vil trolig trå i kraft mai/juni 2019.

For revidert skipsavfallsdirektiv (COM(2018)33) kom EU til enighet under ­forhandlinger 12. desember. Direktivet skal sikre innlevering, materialgjenvinning og annen behandling av avfall fra skip til havn, og dermed redusere marin forsøpling. Diskusjonene har bl.a. vært knyttet til hvordan avgifter for innlevering av avfall skal bygges opp for å redusere insentiver for marin forsøpling, regimet for tilsyn og om små havner skal unntas fra deler av kravene. Arbeidet har vært fulgt tett fra norsk side for å sikre at direktivet er tilpasset norske forhold. Endelig vedtak ventes i april/mai 2019.  

Også det reviderte drikkevannsdirektivet (COM(2017) 753) er knyttet til EUs arbeid for plast i en sirkulær økonomi. Direktivet skal sikre innbyggerne i Europa tilgang til trygt drikkevann, og gjennom dette også vil bidra til å redusere bruk av engangsplastflasker til drikkevann. Europa­parlamentets posisjon ble vedtatt 1. oktober. Rådet har ikke klart å enes om sin forhandlingsposisjon, og det er krevende diskusjoner om hvorvidt en slik rettighet skal nedfelles i EU-regelverket og hvilke krav som skal stilles til materialer som er i kontakt med drikkevann (eks. rør).

Europaparlamentet vedtok 13. september en resolusjon om plast (2018/2035) som respons på EU-kommisjonens strategi om plast i den sirkulær økonomien. Resolusjonen trekker fram bærekraftig produksjon, design, bruk og håndtering som reduserer plastavfall, mikroplast og miljøgifter i plastprodukter og som fremmer sirkulær økonomi. Forbrukernes rolle og behovet for felles og koordinert innsats understrekes, i tillegg til behovet forskning, innovasjon, et stabilt indre marked for avfallsbasert råvare og økt tillit til slik råvare.

Samme dag vedtok Parlamentet også en resolusjon om grensesnittet mellom regelverkene for kjemikalier, produkter og avfall (2018/2589), der de bl.a. oppfordrer til rask handling slik at «substances of concern» ikke inngår i nye materialsykluser, det sikres konsistens mellom regelverkene, regelverkene overholdes og at hull i regelverkene adresseres for å ikke utgjøre barrierer for en bærekraftig sirkulær økonomi (eks. importerte artikler). Kommisjonen har gjennomført en høring av «options» for videre arbeid. Resolusjonen og høringen spiller inn i diskusjonene om hvordan utfordringene kan adresseres på en tilfredsstillende måte, en diskusjon Norge følger tett.

Kommisjonen gjennomgår hvordan produktpolitikken bidrar til en sirkulær økonomi, og som del av arbeidet har de lagt ut en høring som rettet mot elektriske og elektroniske artikler, møbler, tekstiler og leker. Arbeidet resulterer i et arbeidsdokument fra Kommisjonen, ventet i februar.

Kjemikaliepolitikk

Rådet og Europaparlamentet har vedtatt sine forhandlingsposisjoner for revidert forordning om persistente og organiske miljøgifter (POPs) (COM(2018) 144). Revideringen skal sikre gjennomføring av vedtak fra møter (COP) under Stockholm­konvensjonen og omfatter også rollen til EUs kjemikaliebyrå ECHA. Industri og enkelte land har presset på for et mindre ambisiøst regelverk enn Kommisjonen foreslo, og det har bl.a. vært store diskusjoner om grenseverdiene for enkelte stoffer sett opp mot mulighetene for materialgjenvinning av særlig avfall fra biler og elektronisk og elektrisk utstyr. Det ble ikke enighet under forhandlingene rett før jul. Dette innebærer at EU ikke rakk fristen for gjennomføring av vedtakene under Stockholmkonvensjonen.

Kommisjonens melding om kjemikalier med hormonforstyrrende virkninger (COM (2018) 734) ble lagt fram 7. november. Meldingen har tre hovedprioriteringer; eksponering av mennesker og miljø skal minimeres, Horizon Europe skal bidra til økt kunnskapsgrunnlag og dermed viktig grunnlag for politikkutvikling og det skal etableres et forum for å sikre aktiv dialog mellom vitenskapsmiljøer, offentlige myndigheter og private aktører. Relevant EU-regelverk skal gjennomgås for å se om det gir tilstrekkelig høy grad av beskyttelse av mennesker og miljø, og for å sikre konsistens mellom de ulike regelverkene som regulerer slike kjemikalier. Rådet og Europa­parlamentet har nå mulighet til å respondere på meldingen. 

Rapporteringskrav og overholdelse av miljøregelverk

17. desember kom EUs institusjoner til enighet i forhandlingene om forordningen som endrer rapporteringskrav for ulike miljøregelverk (COM(2018)381), deriblant miljøansvars­-, INSPIRE- og slamdirektivet. Kommisjonen ønsker å modernisere og effektivisere rapporteringen og sikre høy transparens, noe som bl.a. er viktig for å vurdere overholdelse av miljøregelverket. Enigheten innebærer noen endringer fra Kommisjonens forslag, særlig for miljøansvarsdirektivet der flere land inkl. Norge var bekymret for unødvendig stor administrativ byrde.

Arbeid for å sikre overholdelse av miljøregelverket er høyt på agendaen hos DG miljø, og det andre møtet i høynivåforum for «compliance og governance» var 7. desember. EØS/EFTA-landene er nå sikret deltagelse i forumet, og både Norge og Island deltok på møtet. På dagsorden stod status for oppfølging av EU-kommisjonens handlingsplan om overholdelse av miljøregelverk fra januar 2018, med særlig fokus på arbeid med bruk av satelittdata og arbeid i nettverk for samarbeid mellom miljømyndigheter (IMPEL og NEPA), politi (EnviCrimeNet), påtalemyndigheter (ENPE), dommere (EUFJE) og revisorer (EUROSAI) som muliggjør deling av kunnskap, kompetanse og beste praksis.

Deltagelse på politiske møter

Norge har deltatt på følgende politiske møter innen miljø og klima i EU andre halvår 2018: 

  • Ministermøte i Green Growth Group (GGG) 9. oktober i Luxemburg, Norge deltok på embetsnivå
  • Uformelt ministermøte i Østerrike 29. – 30. oktober, klima- og miljøminister Ola Elvestuen deltok
  • Ministermøte i Green Growth Group (GGG) 21. desember og møte for landene i likesinnetnettverket Reach Up 20. desember i Brussel, statssekretær Rotevatn deltok