4. Betingelser, rettigheter og plikter ved tiltredelse

4.1 Permisjon for å tiltre stilling i politisk ledelse

En arbeidstaker som skal tiltre stilling i politisk ledelse har ikke lovfestet krav på permisjon fra sin stilling. Det er derfor opp til vedkommendes arbeidsgiver om det skal gis permisjon. Selv om nåværende arbeidsgiver gir permisjon, vil en permisjon kunne anses som uforenelig med stillingen i politisk ledelse, for eksempel fordi tilknytningen til tidligere arbeidsgiver påvirker ens habilitet til å behandle saker i departementet eller regjeringen, se del II punkt 2.3. Å beholde sin tidligere stilling gjennom permisjon forutsetter derfor skriftlig samtykke fra statsministeren eller stabssjefen, se reglement om arbeidsvilkår for departementenes politiske ledelse § 4 og del I punkt 4.2.

For statsansatte som går over til stillinger som regjeringsmedlem eller statssekretær, vil permisjon fra vedkommendes stilling i staten vurderes ved utnevnelsen og omtales i den kongelige resolusjonen om utnevnelsen. For statsansatte som skal engasjeres som politiske rådgivere tas det stilling til spørsmålet om permisjon fra vedkommendes stilling i staten i forbindelse med engasjementet. Har en statsansatt fått permisjon fra sin stilling i staten for å bli del av politisk ledelse, gjeninntrer vedkommende i den statlige stillingen umiddelbart etter fratredelse fra politisk ledelse. Den statlige arbeidsgiveren vil derfor være ansvarlig for lønn og andre arbeidsvilkår for vedkommende fra fratredelsestidspunktet. Medlemmer av politisk ledelse som har permisjon fra en statlig stilling, vil derfor ikke ha behov for og dermed heller ikke rett til fratredelsesytelse, se del I punkt 6.1. Hvis noen i politisk ledelse tiltrer eller gjeninntrer i embete eller stilling i departementene, gjelder det regler om saksforbud, se karanteneloven kapittel 3 og del I punkt 6.2.4.

En stortingsrepresentant må ved utnevnelse til stilling i politisk ledelse fratre stortingsvervet midlertidig, jf. Grunnloven § 62 annet ledd. Når en stortingsrepresentant fratrer for å bli del av politisk ledelse, tiltrer vararepresentanten stortingsvervet. Ved fratredelse fra stillingen i politisk ledelse i stortingsperioden, viker vararepresentanten setet og stortingsrepresentanten går tilbake til stortingsvervet. Dette gjelder uavhengig av om fratredelsen fra politisk ledelse kun gjelder vedkommende stortingsrepresentant eller hele regjeringen.

4.2 Adgang til å ha permisjon, inneha bierverv, bistillinger mv. og til å motta honorarer

Politisk ledelse kan ikke ha bindinger som kan så berettiget tvil om deres upartiskhet, eller på annen måte virke hemmende på utøvelsen av de oppgavene som ligger til rollen. Politisk ledelse kan derfor ikke beholde eller ta på seg betalte eller ubetalte bierverv, bistillinger, styreverv eller lignende oppdrag ved siden av tjenesten, med mindre det er klart at dette ikke vil ha slike negative konsekvenser for tilliten til forvaltningens uavhengighet eller utførelsen av oppgavene. Det samme gjelder for betalte eller ubetalte enkeltoppdrag, som for eksempel foredrag, artikler, promotering av produkter, virksomheter e.l.

Å beholde eller å ta på seg betalte eller ubetalte bierverv, bistillinger e.l. forutsetter derfor skriftlig samtykke fra statsministeren for statsrådene, og skriftlig samtykke fra stabssjefen for øvrige medlemmer av politisk ledelse, se reglement om arbeidsvilkår for departementenes politiske ledelse § 4. Unntak fra dette gjelder for verv og oppdrag som åpenbart ikke kan så tvil om upartiskhet eller virke hemmende ved utøvelse av stillingen i politisk ledelse, for eksempel verv som fotballtrener for egne barn, styreverv i en liten barnehage der egne barn går, ubetalte verv i eget sameie e.l.

Spørsmål om hvilke bierverv mv. som kan så berettiget tvil om upartiskhet, eller på annen måte virke hemmende på utøvelsen av de oppgavene som ligger til rollen, bør først drøftes med eget departement og stabssjefen ved Statsministerens kontor. Søknad om samtykke skal fremmes skriftlig, se vedlegg 11 «Søknad om samtykke til å ha permisjon, inneha bierverv, bistilling mv. eller til å motta honorar». Det er viktig at all relevant informasjon om vervet e.l. oppgis, slik at den kan tas inn i vurderingen av om samtykke skal gis. Spørsmål om permisjon, og om å beholde bierverv, bistilling e.l. må avklares før tiltredelse. Endelig samtykke gis etter tiltredelse. Spørsmål om å ta på seg bierverv, bistilling e.l. underveis i tjenestetiden må avklares så raskt som mulig etter at det har blitt aktuelt. Både skriftlig forespørsel om og samtykke til å beholde eller å ta på seg et bierverv, bistilling e.l., vil være saksdokumenter som omfattes av arkivregelverket og offentleglova.

Statsministeren eller stabssjef ved Statsministerens kontor vurderer søknadene. Samtykke gis skriftlig. Hvilke permisjoner, bistillinger, bierverv e.l. som kan være egnet til å så berettiget tvil om upartiskhet, eller på annen måte virke hemmende på utøvelsen av rollen i politisk ledelse. Om samtykke skal gis, vurderes konkret i den enkelte sak. Retningslinjer for statsansattes rett til ekstraerverv, jf. Statens personalhåndbok punkt 9.7.1 kan gi veiledning. Statsansatte har i utgangspunktet rett til å ta ekstraarbeid for en annen arbeidsgiver eller drive privat ervervsvirksomhet i sin fritid. Unntak fra dette gjelder der biervervet skader tjenestestillingens eller den offentlige arbeidsgivers anseelse. De samme utgangspunktene kan legges til grunn ved vurderingen for medlemmer av politisk ledelse, men det må sees hen til politisk ledelses særskilte rolle, herunder at politisk ledelse er avhengig av tillit, se del II punkt 1.1 og del II kapittel 2.

Det bør legges særlig vekt på om vervet vil kunne medføre interessekonflikter i forhold til ansvaret og oppgavene vedkommende har som medlem av politisk ledelse. Men også andre forhold av mer allmenn karakter kan medføre at det ikke er anledning til å beholde eller ta på seg bierverv mv. I vurderingen av om det skal gis samtykke til for eksempel å ha permisjon fra stilling i en virksomhet, må det blant annet legges vekt på hvilken type stilling det dreier seg om (lederstilling eller en annen type stilling med mindre innflytelse på drift, beslutninger mv. hos arbeidsgiver). Videre vil stillingen i politisk ledelse ha betydning. Regjeringsmedlemmer deltar i behandlingen av saker som regjeringen som kollegium behandler (i r-konferanser og i Kongen i statsråd), det vil si saker fra alle departementene. For regjeringsmedlemmer vil det derfor i flere saker kunne sås berettiget tvil om upartiskhet enn for statssekretærer eller politiske rådgivere.

For politisk ledelse som har verv i kommuner og fylkeskommuner, følger det av kommuneloven § 7-9 annet ledd at kommunestyret eller fylkestinget etter søknad kan frita den folkevalgte for vervet midlertidig eller for resten av valgperioden. Vilkåret for fritak er at vedkommende ikke kan utøve vervet « uten at det fører til vesentlig ulempe for han eller henne» . Det følger av domstolsloven § 71 nr. 2 at ingen i departementenes politiske ledelse kan velges til lagrettsmedlem eller meddommer.

4.3 Sikkerhetsklarering

Statsministeren og statsråder sikkerhetsklareres ikke, jf. sikkerhetsloven § 1-4 annet ledd som sier at bestemmelsene i sikkerhetsloven kapittel 8 «Personellsikkerhet» ikke gjelder for blant annet regjeringens medlemmer. Unntaket bygger på at den enkeltes bakgrunn vil være godt opplyst før vedkommende utnevnes til statsråd, se Prop. 97L (2015-2016) kapittel 3.

Statssekretærer og politiske rådgivere må påregne at de må sikkerhetsklareres for å kunne inneha stillingene. Sikkerhetsklarering skjer etter at vedkommende er utnevnt til statssekretær/engasjert som politisk rådgiver. Det er Sivil klareringsmyndighet (SKM) som sikkerhetsklarerer.

4.4 Adgangskort til regjeringskontorene

Det kreves adgangskort med bilde og personlig kode for å få adgang til regjeringskontorene. Det enkelte departement bistår sin politiske ledelse med anskaffelse av slike kort.

Adgangskort og kode er en viktig del av tilgangsstyringen og sikkerheten for regjeringskontorene. Dersom kortet mistes, må Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) straks varsles på tlf. 22 24 97 88 (vaktsentralen), slik at kortet kan bli sperret. Nytt kort vil bli utstedt.

Også eget departement må varsles ved tap av adgangskort.

4.5 Taushetsplikt

Politisk ledelse er omfattet av taushetsplikten i forvaltningsloven § 13 første ledd. Bestemmelsen pålegger enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det vedkommende i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om «noens personlige forhold» og forretningshemmeligheter.

Politisk ledelse er også omfattet av taushetsplikten i sikkerhetsloven § 5-4 andre ledd. Bestemmelsen pålegger alle som får tilgang til sikkerhetsgradert informasjon som ledd i arbeidet eller tjenesten for en virksomhet som omfattes av loven, taushetsplikt om innholdet. Taushetsplikten etter begge bestemmelser gjelder også etter at arbeidet eller tjenesten er avsluttet.

Politisk ledelse kan også være omfattet av andre og særlige regler om lovfestet taushetsplikt som gjelder på vedkommendes ansvarsområde. I tillegg til å være omfattet av lovfestet taushetsplikt, undertegner alle i politisk ledelse en taushetserklæring ved tiltredelse.

4.6 Retningslinjer for eierskap og handel med aksjer og andre finansielle instrumenter

Utgangspunktet er at medlemmer av politisk ledelse selv bestemmer over egen privatøkonomi og kan disponere sin egen formue slik de selv ønsker. Dette er utslag av den private eiendomsretten og retten til selv å forvalte egne midler og egen formue. Den private eiendomsretten har i sin kjerne både et grunnlovsmessig og menneskerettslig vern.

At medlemmer i politisk ledelse eier eller investerer i aksjer og andre finansielle instrumenter kan imidlertid i enkelte sammenhenger føre til interessekonflikter og/eller være egnet til å svekke tilliten til politikerens upartiskhet. Det er derfor behov for å fastsette retningslinjer for politisk ledelses eierskap, kjøp og salg av aksjer og andre finansielle instrumenter.

Målet er at retningslinjene skal redusere risikoen for feil knyttet til håndtering av innsideinformasjon, se del II punkt 2.4, habilitetsspørsmål, se del II punkt 2.3 og overholdelse av skattereglene, se del I punkt 5.2.

Målet er videre at retningslinjene ikke skal hindre personer med eierinteresser fra å stille til valg eller å søke politiske verv. Begrensninger i retten til demokratisk deltakelse vil kunne bryte med menneskerettslige regler. Retningslinjene må derfor være forholdsmessige og ikke gå lengre enn det som er nødvendig for å ivareta de foran nevnte målene.

Følgende retningslinjer gjelder for politisk ledelses eierskap og handel med aksjer og finansielle instrumenter:

Politisk ledelse skal utvise aktsomhet ved investeringer og privatøkonomiske disposisjoner, slik at det ikke kan sås berettiget tvil om at blant annet reglene om håndtering av innsideinformasjon, habilitetsreglene og skattereglene overholdes.

Retningslinjene her gjelder alle aksjer og andre finansielle instrumenter, som for eksempel egenkapitalbevis, obligasjoner, opsjoner, tegningsrettigheter, derivater og lignende knyttet til selskaper. Retningslinjene her gjelder også aksjer og finansielle instrumenter som eies indirekte gjennom investeringselskap, holdingselskap eller lignende hvis personen har bestemmende innflytelse i selskapet.

Retningslinjene her gjelder ikke:

bolig, fritidseiendom, sekundærbolig og annen fast eiendom, samt begrensede rettigheter knyttet til fast eiendom,

innbo og løsøre,

bankinnskudd og valuta,

aksjefond, obligasjonsfond, pengemarkedsfond og lignende fond som tilbys allmennheten,

livsforsikringer og pensjonspareprodukter,

aksjeinnhav av symbolsk art hvor formålet med eierskapet ikke er avkastning eller verdistigning (verdi under kroner 20 000), eller

aksjer og andre finansielle instrumenter knyttet til utenlandske selskaper under forutsetning av at selskapet ikke har virksomhet i Norge eller at virksomheten i Norge kun utgjør en ubetydelig andel av selskapets omsetning og resultat.

Selge. Salg skal gjennomføres så snart som mulig og senest innen én måned etter tiltredelse. Unntak fra fristen kan avtales særskilt mellom den enkelte og stabssjefen på SMK. Før salget er gjennomført må habilitetsspørsmål knyttet til eierskapet vurderes på vanlig måte, se del II punkt 2.3.

Fryse. Dette innebærer et forbud mot å handle (kjøpe og selge) i det finansielle instrumentet i tiden vedkommende er statsråd, statssekretær eller politisk rådgiver. Den enkelte og stabssjefen ved Statsministerens kontor kan avtale unntak, for eksempel ved salg i forbindelse med ekteskapsoppgjør/generasjonsskifte, emisjon for å opprettholde relativ eierandel, oppkjøp av selskapet eller andre vesentlige forhold. Dersom eierskapet omfatter en plikt til å delta på generalforsamling i selskapet, kan deltakelse utløse habilitetsspørsmål knyttet til for eksempel selskapets planlagte disposisjoner. Habilitetsspørsmål knyttet til eierskapet vurderes på vanlig måte, se del II punkt 2.3.

Etablere en forvalterordning. Dette innebærer at den enkelte i samråd med Statsministerens kontor etablerer en forvalterordning hvor en forvalter basert på prinsipper om uavhengighet og armlengdes avstand ivaretar forvaltning av eierskap og investeringer. Ved forvalterordning, må habilitetsspørsmål vurderes på vanlig måte, se del II punkt 2.3.

Med mindre det er etablert en forvalterordning etter punkt 4 c, krever kjøp av aksjer eller finansielle instrumenter i tjenestetiden samtykke fra stabssjefen ved SMK.

Aksjer og finansielle instrumenter som et medlem av politisk ledelse blir eier av i tjenestetiden, for eksempel som følge av mottatt arv, arveforskudd, fisjon eller lignende, håndteres i dialog mellom den enkelte og stabssjef ved Statsministerens kontor.

Familiemedlemmer og andre nærstående til medlemmer av politisk ledelse er ikke omfattet av disse retningslinjene og står fritt til å eie, kjøpe og selge aksjer og andre finansielle instrumenter. Når det gjelder spørsmålet om hvilken plikt politisk ledelse har til å skaffe seg kunnskap om nærstående sine eierinteresser som kan lede til inhabilitet i saker som behandles i eget departement, regjeringen eller Kongen i statsråd, se del II punkt 2.3.3.

Medlemmer av politisk ledelse skal registrere opplysninger om blant annet eierskap og økonomiske interesser, se del I punkt 4.7.

4.7 Registrering av verv og økonomiske interesser

Medlemmer i politisk ledelse skal registrere opplysninger om verv og økonomiske interesser i et register som er tilgjengelig for allmennheten.

Reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser gjelder tilsvarende for alle i politisk ledelse, men med tilpasningene som følger av forskrift om registrering av regjeringsmedlemmers, statssekretærers og politiske rådgiveres verv og økonomiske interesser .

Regjeringsmedlemmene har plikt til å registrere sine verv og økonomiske interesser i den til enhver tid gjeldende registreringsordning som gjelder for stortingsrepresentantene.

Statssekretærer og politiske rådgivere skal registrere verv og økonomiske interesser i et register som føres av Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.

Medlemmer av politisk ledelse har selv ansvar for å sikre at relevant informasjon blir registrert.