Innledning

Det er for store sosiale helseforskjeller i Norge i dag. Det vil regjeringen gjøre noe med. De sosiale helseforskjellene gjelder for en lang rekke sykdommer og levevaner og for livskvalitet. Dette viser seg også i forventet levealder. Menn i laveste inntektsgruppe lever i snitt 14 år kortere enn menn i den høyeste inntektsgruppen, mens forskjellen for kvinner er rundt 8 år. 1 Personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer er spesielt sårbare, og er sterkt overrepresentert blant de med lav inntekt. 2 3 De har dårligere somatisk helsetilstand, de er oftere bostedsløse, faller oftere ut fra utdanning og yrkesliv, har oftere dårlig økonomi og har større risiko for selvmord og overdose sammenlignet med andre innbyggere. Levealderen er betydelig lavere enn i den øvrige befolkningen. 4

Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer skal ha de samme mulighetene til å leve lange, gode liv som resten av befolkningen. Regjeringen mener at vi, som samfunn, ikke kan godta at mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer har mange år lavere forventet levealder, når vi har virksomme tiltak som vår felles helse- og omsorgstjeneste kan ta i bruk. For å redusere de sosiale helseforskjellene er det også helt nødvendig å legge til rette for gode levekår og gode helsevaner. Å redusere sosiale helseforskjeller er den viktigste prioriteringen i regjeringens folkehelsepolitikk, som presenteres i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga. 5

I Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn (Oppvekstmeldinga) presenterer regjeringen den samlede innsatsen for at barn og unge skal få like muligheter for en trygg oppvekst, og til å utvikle seg, lære, mestre og skape grunnlaget for et godt liv for seg og sine familier. Det gjelder fra starten av livet, gjennom barndom og ungdomstid og inn i arbeidslivet. De 1000 første dagene gis særlig oppmerksomhet, fordi et barns utvikling påvirkes helt fra unnfangelsen. Erfaringene barnet får, både positive og negative, spiller en viktig rolle for hvordan barnet utvikler seg. I arbeidet med å fremme barns helse og utvikling er det viktig med oppmerksomhet både om hvordan risikofaktorer kan reduseres og hvordan viktige beskyttelsesfaktorer i barns liv kan fremmes.

Både Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse og Meld. St. 5 (2024–2025) Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet 6 har som resultatmål å øke levealderen for personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer. Å heve levealderen til målgruppen vil være et viktig bidrag til å utjevne sosiale forskjeller i levealder.

I Opptrappingsplanen for psykisk helse er ett av tre satsingsområder tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov. Det har over lang tid blitt lagt ned en omfattende innsats for å sikre målgruppen god og sammenhengende hjelp, men fortsatt er det behov for ytterligere utvikling for å sikre dette. Regjeringen vil derfor styrke hele behandlingskjeden for mennesker med langvarige og sammensatte behov, og bidra til å heve levealderen og øke livskvaliteten hos mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Å utarbeide en plan for økt levealder er et av tiltakene for å oppnå dette.

Tiltak for å øke levealderen er også sentralt i Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet . Regjeringen vil endre regelverk og vurdere organisering og innretning av tjenestetilbud slik at behandling og oppfølging av rusmiddelproblematikk blir likere innretningen av øvrige helsetjenester. Det skal vurderes tiltak slik at fastleger gjennomfører årskontroll, og det skal vurderes fritak fra egenandeler hos fastlege for pasienter med rusmiddellidelser for å fremme likeverdig tilgang til helsetjenester. Det skal være robuste og tilgjengelige basistjenester i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i alle helseforetak, og det skal prøves ut nærklinikker som yter spesialisert behandling for personer med sammensatte tjenestebehov. Regjeringen vil også utarbeide en handlingsplan mot stigmatisering, og har satt i gang arbeidet med ny handlingsplan mot forebygging av selvmord.

Mange pasienter i døgnbehandling innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skriver seg ut grunnet frykt for reduksjon av trygdeytelser og tap av bolig.

Det er unntak fra reduksjonsreglene for at pasienter skal kunne gjennomføre behandling uten frykt for å miste boligen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil gjennomgå disse reglene for å vurdere om regelverket og praksis i tilstrekkelig grad sikrer dette formålet. I den forbindelse vil det også gjøres en gjennomgang av andre sider ved regelverket om reduksjon i ytelser ved institusjonsopphold, blant annet reduksjonsgradene. Dersom gjennomgangen viser at det er behov for endringer, vil departementet ta initiativ til nødvendige justeringer.

Helsedirektoratet har lagt fram en ny handlingsplan mot overdoser.

Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer skal få den behandlingen de har behov for når det gjelder disse problemene. Men skal vi lykkes med å øke levealderen, må vi gjøre mer for å følge opp andre helseutfordringer som denne pasientgruppen ofte har, særlig somatiske helseplager.

Manglende kartlegging og oppfølging av somatisk helse – behov for målrettede tiltak

Det er flere årsaker til lavere levealder blant personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer, som selvmord, ulykker, overdose og somatiske sykdommer. 7 I tillegg til økt forekomst av unaturlig død i målgruppen kan overdødeligheten i stor grad tilskrives somatiske sykdommer. Overdødeligheten knyttet til somatiske sykdommer kan ha flere forklaringer (listen er ikke uttømmende):

• genetisk sårbarhet knyttet til psykisk lidelse
• levevaner, som røyking, skadelig bruk av alkohol og andre rusmidler, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og søvnproblemer
• psykososialt stress i form av ensomhet, dårlig økonomi, lav utdanning, arbeidsledighet, mangel på egnet bolig, manglende støtte i nettverk o.l.
• bivirkninger av legemidler
• infeksjoner og andre sykdomstilstander forårsaket av rusmiddelbruk
• manglende diagnostisering og forsinket behandling

I en helhetlig tilnærming til målgruppen inngår innsatser rettet mot levekår, bolig, arbeid, økonomi, helse, omsorg og koordinering av tjenester på tvers av sektorer. For at barn ikke skal vokse opp med vanskelige levekår, er det særlig viktig med tiltak for å redusere sosioøkonomiske forskjeller. Tiltak for flere av disse områdene inngår i andre planer, slik som Opptrappingsplanen for psykisk helse, Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet, Boligmeldingen, Handlingsplan for forebygging av selvmord, handlingsplan mot overdoser, Oppvekstmeldingen og Regjeringens strategi for barnevernets institusjonstilbud. Disse vil ses i sammenheng med denne handlingsplanen. Det er særlige behov for målrettede og forsterkede tiltak for å forebygge og behandle somatisk sykdom. Handlingsplanen prioriterer derfor tiltak som kan iverksettes av helse- og omsorgstjenesten.

Verdens helseorganisasjon regner bolig som en av de viktigste påvirkningsfaktorene for helse. Boforhold påvirker både den fysiske og psykiske helsen. Opptrappingsplanen for psykisk helse og Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet har tiltak knyttet til boforhold for personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer. Tilgang på bolig, sammen med økonomisk trygghet, er viktig for den enkelte for å kunne starte på endringsprosesser.

Det er manglende kartlegging og oppfølging av somatiske helseproblemer hos personer med psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblemer både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Et landsomfattende tilsyn i kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten i 2017–2018 viser omfattende svikt i tjenestene til personer med psykisk lidelse og samtidig rusbrukslidelse. 8 Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM) kom med en rapport i 2023 om somatisk helse hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. 9 Hovedbudskapet i rapporten er at den største muligheten for å redusere tap av leveår og øke livskvalitet ligger i forebygging før sykdom oppstår. Legeforeningens rapport Bedre helse og lengre liv 10 slår fast at pasienter med alvorlige psykiske lidelser eller rusmiddellidelser og avhengighet har behov for særskilte tiltak og ekstra innsats for å få et likeverdig helsetilbud, sammenlignet med den generelle befolkningen. For å oppnå en reell bedring av disse pasientenes fysiske helse, er det nødvendig å sette inn flere ulike tiltak på flere nivåer samtidig.

Riksrevisjonens rapport om helse- og velferdstjenester til personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse fra 2025 peker også på betydelige utfordringer i helse- og velferdstjenester til personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse. 11 Denne planen er en del av regjeringens innsats for å følge opp Riksrevisjonens rapport.

Ikke-smittsomme sykdommer

Arbeidet med ikke-smittsomme sykdommer (NCD – Non-Communicable Diseases) har vært et viktig utgangspunkt for handlingsplanen. Verdens helseorganisasjon definerer hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes, kroniske luftveissykdommer og psykiske lidelser som NCD. Norge har forpliktet seg til FNs mål om å redusere prematur død (30–70 år) som skyldes NCD-sykdommene kreft, hjerte- og karsykdom, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og diabetes, med en tredjedel innen 2030.

Bruker- og pårørendemedvirkning

Personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer kan være ambivalente til behandling. Mange ønsker hjelp, men kan ha utfordringer med tillit til hjelpeapparatet eller redusert evne til å følge opp behandling på grunn av sykdommens karakter eller en ustabil livssituasjon. Levekårsutfordringer kan også være et hinder for å følge opp behandling. Det er derfor svært viktig å vektlegge brukermedvirkning, slik at man sammen med den som mottar hjelp, treffer godt med individuelt tilpassede tiltak. 12 Tillit til hjelperne er ofte avgjørende. I 2025 lanserte Helsedirektoratet nye nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet. 13

Mange pårørende opplever at de i liten grad involveres i planlegging og beslutninger når det gjelder brukerne/pasientene, samt i utforming av tjenestene. Samtidig bidrar pårørende i stor grad i oppfølgingen av personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Belastningene for pårørende kan være omfattende. Det er behov for bedre samarbeid mellom pårørende og helse- og omsorgstjenesten. Et verktøy som nylig er utviklet, er pårørendeavtaler. Målet med pårørendeavtaler 14 er å ivareta den pårørende og bedre samhandlingen og dialogen mellom pårørende og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er også utarbeidet verktøy for familiefokusert praksis. 15

Å ivareta og støtte pårørende er viktig for å sikre bærekraften i velferdsstaten. Målet er å tilrettelegge for at pårørende kan være en ressurs, og samtidig leve gode liv og ivareta egen helse og livskvalitet.

Det er godt dokumentert at mange pårørende står i krevende situasjoner, mange over tid. Både rapporter, undersøkelser og studier understreker pårørendes behov for informasjon og betydningen av god samhandling med tjenestene. Det er derfor viktig fremover å sikre informasjon, støtte til og veiledning av pårørende, og å legge til rette for godt samarbeid mellom pårørende og tjenestene.

Helsedirektoratet vil få i oppdrag å revidere pårørendeveilederen, å gjennomgå og utbedre informasjonen på Helsenorge, og iverksette andre relevante tiltak for å nå pårørende med informasjon, blant annet om deres rettigheter.

Pårørendes perspektiv skal integreres i alle planer og strategier i helse- og omsorgspolitikken.

Personell, kompetanse og kunnskap

God kompetanse om rusmiddelproblemer og psykiske lidelser i kombinasjon med somatiske lidelser kan bidra til å forebygge skade hos den enkelte, og bidra til bedre helhetlig behandling i helse- og omsorgstjenesten.

Helsekompetanse

Personer med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser har behov for god kunnskap om egen helsetilstand, både når det gjelder forebygging og å leve med egen lidelse og somatisk sykdom. Helsemyndighetene har et særskilt ansvar for å utvikle, formidle og tilgjengeliggjøre kvalitetssikret informasjon, slik at disse gruppene får styrket egen helsekompetanse på en måte som bidrar til at de kan ta informerte valg i spørsmål som angår egen helse. Det betyr at myndighetene må legge til rette for at folk med ulik grad av helsekompetanse, språkkompetanse og digital kompetanse har tilgang til tilpasset informasjon. Regjeringen vil derfor forsterke innsatsen for å øke helsekompetansen i befolkningen, og det skal utarbeides en ny strategi om helsekompetanse.

Stigmatisering og forskjellsbehandling

Manglende kompetanse hos personell kan også være uttrykk for ubevisste holdninger som fører til at disse bruker- og pasientgruppene opplever at de blir stigmatisert og forskjellsbehandlet. Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet omtaler at stigma og utenforskap rammer personer med rusmiddeldiagnoser og psykiske helseproblemer. Negative holdninger til personer med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser finnes både i befolkningen generelt og blant personell i helse- og omsorgstjenestene. Det kan bidra til at disse menneskene ikke får nødvendige undersøkelser og helsehjelp for somatiske lidelser, noe som kan utgjøre brudd på forbudet mot diskriminering. 16 17 18 Det er nødvendig å øke bevisstheten om diskriminering og stigma, forbedre tilgangen til behandling, og implementere politikk som beskytter rettighetene til personer med psykiske helseutfordringer og alvorlige rusmiddelproblemer. Regjeringen har varslet at det skal utarbeides en handlingsplan mot stigmatisering, jf. Meld. St. 5 (2024–2025) Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.

Kompetanse i helse- og omsorgstjenestene

Lav kompetanse hos personell i helse- og omsorgstjenestene om sammensatte helseutfordringer hos dem med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser, kan føre til utilstrekkelig kartlegging og avdekking av somatiske helseproblemer hos pasienter og brukere. Dette kan føre til negative konsekvenser for pasientenes og brukernes prognoser, behandlingstilbud og pasientrettigheter.

For å nå målet om å heve levealderen for personer med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser, må det skje et kontinuerlig kunnskaps- og kompetanseutviklingsarbeid innenfor de etablerte systemene for forskning, kunnskapsformidling og kompetanseutvikling. Det er også sentralt at kvalitetssikret kunnskap gjøres tilgjengelig, spres og tas i bruk.

Flere av tiltakene i handlingsplanen har dette som utgangspunkt, og derfor er blant annet implementering av faglige anbefalinger et sentralt tiltak. Spredning av kunnskap gjennom fagnettverket for intensiv trening er et eksempel. Tiltak som har vist seg effektive må deles, samtidig som det er viktig med fagutvikling der kunnskapen er svakere.

Helsedirektoratet arbeider med å gjennomgå læringsmål i medisinske spesialiteter og videreutvikle spesialitetsstrukturen for å innrette spesialiseringen mot pasientenes og tjenestens behov. Behovet for medisinsk breddekompetanse skal vektlegges. I denne sammenheng vil det være aktuelt å gjennomgå det faglige innholdet i spesialitetene psykiatri, barne- og ungdomspsykiatri og rus- og avhengighetsmedisin samt andre relevante spesialiteter. Hensikten er å ivareta behovet for kunnskap om somatisk sykdom. Helse- og omsorgsdepartementet tar også sikte på å etablere offentlig spesialistgodkjenning for sykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet, og det må påses at slik spesialisering også vil gi tilstrekkelig kompetanse innen somatisk sykdom.

Forskning og kunnskapsutvikling

For å redusere levealdersforskjellen mellom personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer og den øvrige befolkningen, er det viktig å kombinere målrettede tiltak med økt forskningsinnsats. Økt kunnskap om årsaker og effektive intervensjoner vil gi bedre og mer treffende tiltak. Det er viktig at helse- og omsorgstjenestene har tilgang på ny kunnskap, og at tjenesteledelse og fagpersoner sammen arbeider målrettet for å implementere nye metoder.

Vi må få mer kunnskap om årsaker til overdødelighet, som sammenhengen mellom psykisk helse, rusmiddelbruk, somatiske sykdommer og sosiale faktorer. Det er nødvendig å evaluere tiltak nasjonalt og internasjonalt for å identifisere de mest effektive strategiene og tiltakene for å oppnå vellykket implementering. Videre bør forskningen kartlegge helsetjenestebruk, barrierer for somatisk helsehjelp og hvordan boforhold, økonomi, arbeid og sosial støtte påvirker helse. Formålet er å utvikle en helhetlig innsats som inkluderer forebygging, behandling og forskning, for å sikre at tiltakene bygger på et solid kunnskapsgrunnlag og har tilsiktet effekt.

Bærekraftig bruk av arbeidskraft

Regjeringen vil at tiltakene i handlingsplanen skal være kunnskapsbaserte, og bygge opp under en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i kontinuerlig utvikling. Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste slo fast at det skal stilles krav om at utredning av personellkonsekvenser alltid skal være en del av beslutningsgrunnlaget for tiltak innenfor Helse- og omsorgsdepartementets sektoransvar. Departementet har derfor stilt krav til underliggende etater og virksomheter om at personellkonsekvenser skal utredes som en del av kunnskapsgrunnlaget for alle tiltak innenfor departementets sektoransvar. Utredning av personellkonsekvenser er en viktig føring også for denne handlingsplanen.

Føringene for å fremme bærekraftig bruk av arbeidskraft fra Meld. St. 9 (2023–2024) gjelder også for denne planen. Den fastslår at det er nødvendig med en samtidig innsats innen områdene i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår ii) oppgavedeling og effektiv organisering, og iii) rekruttering, kvalifisering og kompetanseutvikling. Forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene skal alltid vektlegges. Regjeringen legger også til grunn at digitale løsninger og innføring av ny teknologi fortrinnsvis skal være personellbesparende, og bidra til redusert vekst i personellbehov.