Forebygging av somatiske sykdommer

Målområde

Bedre hjelp til å endre levevaner og forebygge somatiske sykdommer

Innsatsområder

Usunne levevaner er en medvirkende årsak til økt sykelighet og dødelighet hos personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer. Nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus inkluderer anbefalinger for ivaretakelse av somatisk helse og levevaner, inkludert anbefalinger om kommunikasjon og motivasjon. Anbefalingene gjelder uavhengig av behandlingsnivå, og har som mål å bidra til bedre helse, økt livskvalitet og økt levealder.

Det er avgjørende at endring av levevaner er individuelt tilpasset og i tråd med pasientens forståelse, behov og ønsker. Endring av levevaner tar tid, og tilbud for å endre levevaner for personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer bør være langvarige og tilpasset den enkelte. På samme måte som kroniske somatiske sykdommer, som hjertesykdom og diabetes, er ofte alvorlige psykiske lidelser og alvorlige rusmiddelproblemer noe den enkelte lever med. Dette perspektivet ligger til grunn for denne handlingsplanen. Det betyr at også behandlingstiltak og oppfølging av den enkelte må strekke seg over tid.

Fysisk aktivitet

Sammenhengen mellom fysisk kapasitet og risiko for sykdom og tidlig død er godt dokumentert gjennom forskning. Fysisk inaktivitet gir betydelig helsetap, og økt fysisk aktivitet gir viktige helsegevinster. 19 Fysisk aktivitet kan brukes i forebygging og som en del av behandling av over 30 lidelser, blant annet hjerteinfarkt, diabetes type 2, kreft, fedme, depresjon og angst. 20 21 Ifølge nasjonale faglige råd bør veiledet og individuelt tilpasset fysisk aktivitet og trening inngå i behandling og oppfølging ved depresjon. 22

Fysisk aktivitet kan være en effektiv del av behandlingen av rusmiddelproblemer og psykiske lidelser. 23 Retningslinjen for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet 24 har en egen anbefaling om systematisk fysisk aktivitet og treningskontakt. Retningslinjen foreslår bruk av systematisk fysisk aktivitet som del av rusbehandling og at pasienter/brukere med ønske og behov for treningskontakt, kan tilbys dette.

Fysisk aktivitet kan redusere risikoen for depresjon og omfanget av depressive symptomer. Det samme gjelder for personer med angst. Videre ser det ut til at regelmessig fysisk aktivitet kan bedre stressmestring og gi bedre søvnkvalitet. 25

Den fysiske kapasiteten til personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer er kartlagt og dokumentert i flere norske studier. 26 Målgruppen responderer på utholdenhets- 27 og styrketrening på nivå med friske 28 , og det reduserer risikoen for annen somatisk sykdom og tidlig død. 29 Effektiv individuelt tilpasset trening bør brukes for å bedre helsen. Det vil også gi reduserte helsekostnader og belastning på helsetjenestene. 30 Samlet sett er helsegevinstene de samme som hos folk flest. Brukere og pasienter bør få veiledning og hjelp til å bli fysisk aktive. 31 Det er behov for større oppmerksomhet og integrering av kunnskap om de positive effektene trening har for personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer, og å øke tilgjengeligheten til trening og fysisk aktivitet.

Røyking

Tobakksbruk er en av de viktigste årsakene til sykdom og død på verdensbasis. Røyking er en sentral risikofaktor for mange sykdommer, særlig kreft, lungesykdommer, som kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og hjerte- og karsykdommer. Røyking øker også komplikasjoner ved diabetes type 2.

Internasjonale og norske undersøkelser viser at mange personer med psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblemer, får KOLS og hjerte- og karsykdommer flere år tidligere enn den øvrige befolkningen 32 , og at de får mindre behandling, til tross for økt sykelighet. Mange dør for tidlig av slike lidelser uten å være diagnostisert eller behandlet.

En rekke studier og helseundersøkelser viser at mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer som gruppe røyker i større grad enn den generelle befolkningen. Rundt 10 prosent av normalbefolkningen røyker jevnlig, mens blant personer med psykoselidelser er 70–80 prosent jevnlige røykere, 50–70 prosent blant individer med bipolar lidelse og 50–85 prosent blant individer med rusbrukslidelser. Studier har vist at mange ønsker røykeslutt. 33 Derfor bør kartlegging av røykevaner og diagnostisering av nikotinavhengighet gjennomføres systematisk hos alle pasienter i psykisk helsevern og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. For personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer bør rekruttering til røykesluttoppfølging skje i en individuell pasientkonsultasjon. Veiledningen bør i større grad være individuelt tilpasset. Kunnskap og erfaring viser at legemidler øker sjansen for å lykkes med røykeslutt. Pasienter som ikke røyker, har økt sannsynlighet for å gjennomføre rusbehandling. 34 Det finnes en retningslinje for røykeavvenning med faglige råd. 35

Alkohol

En betydelig andel av sykdomsbyrden i befolkningen skyldes alkoholbruk. 39 I Nasjonal alkoholstrategi og Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet er det flere tiltak som har som mål å komme tidligere inn for å forebygge skader relatert til alkohol. Et av tiltakene er å bidra til at helsepersonell har nødvendig kunnskap om identifisering, forebygging og behandling av rusmiddelrelaterte problemer. For at helsepersonell skal ha riktig kunnskap og kompetanse knyttet til rusmiddelproblematikk, er det viktig at grunn-, videre- og spesialistutdanningene i tilstrekkelig grad vektlegger dette. 40

I Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet framgår det at regjeringen vil legge til rette for at flere får behandling for alkoholbrukslidelser gjennom å

• øke kunnskap om følgeskader av alkohol og ferdigheter hos personell
• øke kunnskapen om legemidler som kan brukes for å behandle alkoholproblemer, herunder om muligheten til å søke individuell stønad etter blåreseptforskriften
• øke personellets oppmerksomhet for å identifisere tilstander der alkohol er en medvirkende årsak til sykdomsbildet
• etablere en ny behandlingsretningslinje for tidlig intervensjon for alkoholproblemer

Mange pasienter med alkoholproblemer kommer i kontakt med helsetjenestene for ulike psykiske og somatiske helseproblemer, uten at den bakenforliggende alkoholbruken nødvendigvis er kjent. En stor andel av pasientene som er innlagt ved somatiske sykehusavdelinger, har rusmiddelrelaterte helseproblemer der rusmiddelbruken kan ha forårsaket eller komplisert innleggelsen. Dette er viktig å få avdekket. Helsetjenesten har blitt oppfordret om å screene pasienter for alkoholproblemer, særlig ved indikasjon på skadelig bruk. Flere studier har vist at kartlegging av risikofylt alkoholbruk, for eksempel ved bruk av AUDIT, og bruk av motiverende intervju (MI) som intervensjon overfor personer som har risikofylt alkoholbruk, har god effekt. Fastleger og annet helsepersonell bør derfor har grunnleggende kompetanse om korte intervensjoner for alkoholproblemer, som for eksempel bruk av motiverende intervju.

Ernæring

Pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer har ofte ernæringsutfordringer, som kan føre til under- eller feilernæring med svekket immunforsvar og redusert fysisk og psykisk helse. Bedre ernæringsstatus kan redusere risikoen for somatiske sykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og leverproblemer. 41 Nasjonalt pasientforløp somatisk helse og levevaner tydeliggjør at alle som har behov for det, bør få tilbud om individuelt tilpasset kostveiledning basert på ernæringsstatus. 42

Søvn

Mange opplever søvnforstyrrelser sammen med psykiske lidelser, og det er også vanlig hos personer med rusmiddelproblemer. 43 Forskning har vist at behandling som retter seg mot søvnproblemer, også kan redusere symptomer på psykiske lidelser. 44 I helsetjenesten behandles søvnvansker og døgnrytmeforstyrrelser ofte med legemidler, selv om det også finnes godt dokumenterte ikke-medikamentelle behandlinger for vanlige søvnlidelser. Det er derfor viktig å fokusere på søvnforstyrrelser hos denne pasientgruppen for å sikre en helhetlig og effektiv behandling. Nasjonalt pasientforløp somatisk helse og levevaner tydeliggjør at alle med søvnvansker bør få veiledning og hjelp til å bedre sine søvnvaner.

Tannhelse

Personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer har ofte svekket tannhelse sammenlignet med befolkningen generelt. Dårlige levekår, utilstrekkelig tannhygiene, bivirkninger av legemidler og vegring for å søke hjelp er noen av de viktigste årsakene. I tillegg kan rusmidler direkte forårsake munnhule- og tannproblemer. Dårlig tannhelse kan føre til økt stigma og sosial isolasjon samt være en kilde til bakterielle infeksjoner som kan spre seg i kroppen. Dårlig tannhygiene påvirker evnen til å spise sunt og fungere normalt i sosiale sammenhenger, noe som kan bidra til å forsterke ensomheten.

Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet omtaler grupper med rusmiddellidelser som har rett til nødvendig tannhelsehjelp. Nasjonalt pasientforløp for somatisk helse og levevaner gir anbefalinger om kartlegging og oppfølging av tannhelse, og beskriver at alle som har psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer, regelmessig bør følges opp av tannhelsepersonell.

Tiltak

Implementering av faglige anbefalinger

Tiltak innen en rekke innsatsområder er relevante for å bedre helsen og øke levealderen for målgruppen, herunder alkohol og andre rusmidler, tobakk, fysisk aktivitet, kosthold, søvn, tannhelse, psykisk helse og seksuell helse. I første fase av handlingsplanen er hovedfokuset på tiltak knyttet til fysisk trening og røykeslutt, som vi vet har stor effekt.

Det er utarbeidet anbefalinger for ivaretakelse av somatisk helse og levevaner ved psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer i de nasjonale pasientforløpene.

I evalueringen av de nasjonale forløpene for psykisk helse og rus fremkommer det at det er stor variasjon i holdninger og erfaringer hos både fagfolkene og pasientene når det gjelder ivaretakelse av somatisk helse og levevaner. 45 Dette handler trolig om manglende kunnskap om risikofaktorer, manglende kompetanse og rutiner og stor variasjon i koordineringen mellom spesialisthelsetjenesten og fastlegen. Manglende avklaring av ansvar og samarbeid kan føre til at pasientenes somatiske helse og levevaner ikke ivaretas på en helhetlig måte. En studie 46 viser til at viktige risikofaktorer som røyking og inaktivitet ofte blir oversett. Mange kjenner ikke til forebyggingsverktøyet «Hjertefrisk», en sjekkliste der spesifikke risikoområder for hjerte- og karsykdommer er knyttet til konkrete tiltak og mål for behandling. Samlet sett tyder det på et behov for bedre implementering av anbefalinger og økt kunnskap og koordinering av ansvar for å ivareta somatisk helse og levevaner.

Implementering av faglige råd og retningslinjer kan være krevende og omfattende. Helsedirektoratet skal derfor utarbeide en egen plan for implementering av anbefalingene i pasientforløpene, og implementeringen skal skje som et samarbeid mellom Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene og andre relevante aktører.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide faglig retningslinje for utredning og behandling av angst og depresjon i kommunen og spesialisthelsetjenesten, som skal inkludere anbefalinger om fysisk aktivitet som en del av behandlingen.

Sikre god samhandling

Nasjonal helse- og samhandlingsplan beskriver kommunenes ansvar for å tilby hjelp til å endre levevaner og til å mestre livet med sykdom og funksjonsnedsettelser, gjennom det ordinære tilbudet i helse- og omsorgstjenesten, for eksempel i oppfølging på fastlegekontoret eller i hjemmesykepleien og som del av et rehabiliteringsforløp. Satsingen på digital samhandling vil også være viktig for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer. Regjeringen vil legge til rette for at digitale løsninger understøtter helhetlig samhandling mellom personell. De skal også styrke mulighetene pasienter, brukere og befolkningen for øvrig har til å ta aktivt del i spørsmål om egen helse. Tiltakene pasientens legemiddelliste, pasientens prøvesvar og pasientens journaldokumenter vil være særlig relevante for å styrke samhandlingen.

Det er viktig med gode overganger mellom spesialisthelsetjenesten og lokale tilbud, slik at oppfølgingen og endringer i levevaner opprettholdes.

Ordningen med treningskontakt, der en lønnet person får ansvar for å hjelpe brukeren til å komme i gang med eller opprettholde fysisk aktivitet, kan bidra til kontinuitet i en allerede påbegynt trening i spesialisthelsetjenesten. På samme måte kan «Aktiv på dagtid» og landets over tusen treningssentre være viktige for å tilrettelegge for tilpassede lavterskeltilbud for hele målgruppen.

Helsedirektoratet forvalter flere tilskuddsordninger som handler om fysisk aktivitet rettet mot ulike målgrupper. For målgruppene med psykisk helse- og rusmiddelproblemer gis det tilskudd til fysiske og sosiale aktivitetstilbud som drives av frivillig og ideell sektor, for eksempel gatefotball i regi av Frelsesarmeen og Fotballstiftelsen. Denne tilskuddsordningen inngår i den kommende gjennomgangen av tilskuddsordninger på psykisk helse- og rusmiddelfeltet, som ble varslet i Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet .

Kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud

Frisklivssentraler er en kommunal helsetjeneste som gir støtte til endring av levevaner og mestring av helseutfordringer. Kursene er i hovedsak rettet mot fysisk aktivitet, kosthold, søvn, tobakk, alkohol og enkelte former for psykiske plager. Frisklivssentralen benytter kunnskapsbasert metodikk for endring og mestring og samarbeider med andre tjenester, nivåer og sektorer om oppfølging av brukere og overgang til deltakelse i lokale tilbud. Gjennom to piloter er det gitt treningstilbud til pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer på frisklivssentraler.

Gjennom oppfølging av Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet Del I – en ny politikk for forebygging, skadereduksjon og behandling vil regjeringen legge til rette for at friskliv, lærings- og mestringstilbud også omfatter rusmiddel- og avhengighetsproblematikk.

I 2023 hadde 236 kommuner frisklivssentral. 87 prosent av befolkningen bor i disse kommunene. Totalt hadde tjenesten 358 årsverk. I gjennomsnitt hjelper en 100 prosent stilling i frisklivssentral 80–100 personer til endring og mestring hvert år. 48 I mange kommuner har frisklivssentraler begrenset bemanning. Det bør sikres strukturer for å utvide tilbudene i frisklivssentralene, inkludert til gruppen med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer. Det anbefales fortsatt stimulering til videreutvikling av frisklivs-, lærings- og mestringstilbudene i kommunen samt stimulering til å øke antall utviklingssentraler. Evaluering av frisklivstilbud viser positiv effekt av tilbudene, både på fysisk og psykisk helse.

Treningskontakt

En rekke kommuner tar i bruk treningskontakter for å følge opp målgruppen med målrettet trening. Dette er en ordning som har stort potensial, og kan ta i bruk et bredt spekter av kommunens ressurser gjennom hele dagen og uken. En treningskontakt er en person som støtter en annen person til regelmessig trening et visst antall timer i måneden, for eksempel to til tre ganger i uken og 8–12 timer per måned. For noen kan en slik ordning være avgjørende for å kunne delta i kommunale tilbud, i offentlig, privat eller frivillig regi. Treningen tilpasses personens interesse og nivå. Treningskontakt legger til rette for glede og mestring i aktivitet og veileder til økt selvstendighet i treningen.

Treningstilbud i privat regi

I Norge finnes det over tusen treningssentre. Her ligger det et stort ubenyttet potensial. Treningssentrene kan være en betydelig ressurs for å følge opp målgruppen. Helsedirektoratet gjorde i 2024 en kartlegging av antall helsepersonell i treningssenterbransjen. Den viser at det er mye helsepersonell som jobber i bransjen, eller at bransjen har samarbeidsavtaler med ulike helsetjenester i nærmiljøet, eller med kommunen. I tillegg er det en rekke andre tilbud i regi av enkeltstående aktører som har treningsgrupper utendørs, for eksempel i parker og i skog og mark. Mange av aktørene har dette som en ekstrajobb, og de har ofte lang erfaring med trening. Mange har helsefaglig bakgrunn eller yrke.

Tilbud drevet av frivilligheten

En rekke frivillige aktører gjennomfører ukentlig trening og aktivitet ulike steder med pasienter/brukere, for eksempel utendørs, i grendehus eller i idrettslagets lokaler. Tilbudet kan være i regi av idretten, frivillighetssentralene, Røde Kors, Norske Kvinners Sanitetsforening, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag , Nasjonalforeningen for folkehelsen, Den Norske Turistforening og Tjukkasgjengen. Her er det ofte erfarne trenere og aktivitetsledere. «Aktiv på dagtid» er et tilbud forankret i frivilligheten og ofte drevet av idretten. I Oslo har det i mange år vært et populært tilbud for målgruppen med betalte og erfarne trenere, som ofte har utdanning fra høgskole eller universitet. 49

Strukturert trening i behandling – trening som medisin

Det finnes flere positive erfaringer med å tilby strukturert trening i behandling, blant annet ved St. Olavs hospital, Solli DPS og Blå Kors i Skien. Dagens tilbud bør utvides slik at systematisk trening blir en del av behandlingstilbudet i helseforetakene. Regjeringen mener det vil være effektivt og kostnadsbesparende å prioritere denne typen tiltak.

Sentrale suksessfaktorer fra drift av eksisterende treningspoliklinikker er forankring i ledelse og planverk, tverrfaglighet, høy fagkompetanse, individuell kartlegging og testing, systematisk trening over tid og måling av progresjon. Behandlingsstedene som i dag tilbyr intensiv trening, vektlegger at kompetansekrav er viktig i møte med målgruppen. Fagkompetansen som er tilknyttet treningsklinikkene, er i hovedsak fysioterapeuter, idrettspedagoger og treningsfysiologer. Eksisterende erfaringer bør ligge til grunn for kompetanseutvikling og utvikling av flere tilbud. I tillegg vil lærings- og mestringssentrene være viktige ressurser i utviklingsarbeidet.

Endring av levevaner tar tid, og etter avsluttet tilbud med intensiv trening er det viktig at pasientene får støtte til å følge opp atferdsendring på kommunalt nivå. Tilbudene må ta utgangspunkt i den enkeltes behov.

Tiltak

• Implementere anbefalingene knyttet til forebygging i nasjonale pasientforløp om somatisk helse og levevaner
• Utarbeide faglig retningslinje for utredning og behandling av angst og depresjon, som inkluderer fysisk aktivitet som en del av behandlingen
• Bidra til etablering av treningstilbud for målgruppen i kommunene
• Trening skal bli en del av behandlingstilbudet i alle helseforetak
• Tilby hjelp med røykeslutt til målgruppen og vurdere egnet finansiering av legemidler ved røykeslutt
• Vurdere hvordan ABC for god psykisk helse kan komme målgruppen til gode