Neste kapittel
Forrige kapittel

Utredning og behandling av somatiske sykdommer

Målområde

Bedre helsehjelp og tettere oppfølging av somatisk helse og legemiddelbruk, for å redusere risiko for utvikling av alvorlig sykdom

Innsatsområder

Personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer har økt forekomst av somatisk sykdom. Dette skyldes både genetisk sårbarhet og økt forekomst av risikofaktorer. Det er derfor viktig at denne gruppen får oppfølging av sin somatiske helse i helsetjenesten, ikke minst fordi en stor del av sykdommene er mulig å forebygge og behandle. Ansvaret for å kartlegge levevaner og risikofaktorer systematisk, ligger både hos kommunen (fastlegen) og hos spesialisthelsetjenesten.

Nasjonalt pasientforløp for somatisk helse og levevaner ved psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer inneholder blant annet anbefalinger om kardiometabolske risikofaktorer, røyking, ernæring, fysisk aktivitet og søvn. Kunnskapen finnes, men det er behov for bedre implementering av anbefalingene, inkludert økt kunnskap og tydeliggjøring av ansvar om ivaretakelse av somatisk helse og levevaner.

Hjerte- og karsykdommer

Personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer har større risiko for hjerte- og karsykdommer enn den øvrige befolkningen, og gruppen mottar dårligere behandling for disse lidelsene. Ifølge Legeforeningens rapport Bedre helse og lengre liv er hjerte- og karsykdommer den viktigste enkeltårsaken til økt dødelighet.

Det er flere tiltak som bør vurderes, som styrket oppfølging fra fastlegen gjennom følgetjenester og regelmessige kontroller og bedre tilgang til somatiske spesialisthelsetjenester. Samtidig viser erfaringer og kunnskap fra blant annet landsomfattende tilsyn at det ikke er tilstrekkelig med de ordinære tjenestetilbudene for god oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer.

Diabetes type 2

Ifølge Legeforeningens rapport Bedre helse og lengre liv er risiko for å utvikle diabetes type 2 dobbelt så stor hos personer med alvorlige psykiske lidelser sammenlignet med den øvrige befolkningen. Årsakene til dette er blant annet genetiske faktorer, livsstil og bivirkninger av legemidler. Diabetes type 2 er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom, nyresykdom og leversykdom. Risiko for plutselig uventet død er også økt.

Tiltakene for å forebygge hjerte- og karsykdommer vil være effektive også ved diabetes type 2.

For pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer kan det være vanskelig å etterleve generelle råd om forebygging. Derfor er det viktig med tett oppfølging fra helsepersonell. Nasjonalt pasientforløp somatisk helse og levevaner tydeliggjør ansvaret for kartlegging og oppfølging av risikofaktorer. «Hjertefrisk» gir råd og veiledning for tiltak ved fare for forhøyet blodsukker.

Regjeringen vil legge frem en ny nasjonal diabetesplan høsten 2025.

Kreft

Kreftsykdommer rammer en stor andel av befolkningen, og deltakelsen i kreftscreening er lavere blant pasienter med alvorlige psykiske lidelser sammenlignet med den øvrige befolkningen. 50 Dette kan medføre at kreft diagnostiseres på et senere tidspunkt, som igjen kan medføre dårligere prognose. En dansk studie 51 fant at forekomsten av kreft blant personer med alvorlige psykiske lidelser var tilsvarende som i den øvrige befolkningen, men at dødeligheten var betydelig høyere blant dem som fikk kreft. Funnene viser at pasientene ikke fikk optimal behandling.

En norsk studie fra 2024 fant høyere forekomst av kreft blant personer med opioidavhengighet sammenlignet med den øvrige befolkningen, og at dødeligheten i denne gruppen var høyere. 52

Overvekt, røyking, fysisk inaktivitet og alkoholbruk gir en betydelig økt risiko for utvikling av mange kreftsykdommer. Regelmessig helsekontroll er nødvendig for å kunne avdekke kreftsykdom tidlig hos personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer. Dette vil være avgjørende for utfallet av kreftsykdommer. Praktisk bistand, som for eksempel følge til helseundersøkelser, kan bidra til deltakelse i screening-programmene.Oppmerksomhet rundt dette er også en oppgave for fastlegen, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Luftveissykdommer

Personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer får KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) og hjerte- og karsykdommer flere år tidligere enn den øvrige befolkningen, og mange dør tidlig av sykdommene uten å være diagnostisert eller behandlet for tilstanden. 53 54 En dansk undersøkelse anslo at luftveissykdommer som lar seg forebygge, utgjør 9,3 prosent av tapte leveår for pasienter med schizofreni. 55

En norsk studie fra 2023 undersøkte dødeligheten blant LAR-pasienter, og fant at død som følge av lungesykdommer (ikke lungekreft) forekommer ofte i denne populasjonen. 56

Nasjonalt pasientforløp somatisk helse og levevaner ved psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer har egne anbefalinger om avdekking og oppfølging ved KOLS. 57

Bruk av legemidler

Mange personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer har nytte av behandling med legemidler. Legemidler som brukes mot psykiske lidelser, kan samtidig medføre bivirkninger og økt risiko for somatisk sykdom. Særlig legemidler i gruppen antipsykotika kan ha bivirkninger i form av vektøkning, økt blodsukker og økning av fettstoffer i blodet. 58 Bruk av noen legemidler er også forbundet med munnhule- og tannhelseproblemer. Det er også mange pasienter som har liten eller ingen nytte av legemiddelbehandling. Personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer som bruker legemidler, trenger derfor tett oppfølging og systematisk vurdering av behandlingen. Siden bruk av antipsykotika medfører økt risiko for diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer, bør somatiske forhold følges opp særskilt. Samtidig er det viktig med en helhetlig vurdering av den enkelte pasientens samlede legemiddelbruk og behandling, også ved smerter eller somatiske sykdommer, for å oppnå god effekt, unngå legemiddelrelaterte skader og sikre at pasientens mål og ønsker for behandlingen ivaretas.

Tiltak

Barrierer for å oppsøke helsehjelp

Mange med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer oppsøker ikke helsehjelp for somatiske sykdommer, og går ikke regelmessig til kontroll hos fastlegen. Dette kan handle om utfordringer med å møte opp til avtale eller vansker med å bestille time hos fastlegen. For noen er økonomi en barriere. Regjeringen vurderer å gi fastlegene insitament for å gjennomføre årskontroll for pasienter med alvorlige psykiske lidelser og alvorlige rusmiddellidelser, og har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan insentivtakstene kan benyttes.

I Meld. St. 23 (2024–2025) Allmennlegemeldingen står det at regjeringen vil legge til rette for tverrfaglige fastlegekontor med god oppgavedeling og tverrfaglig samarbeid. Regjeringen starter denne endringen ved å ta sikte på endringer i stønadsforskriften, slik at fastleger kan utløse refusjon for konsultasjoner som er delegert til sykepleiere.

Fra 2025 er det innført fritak for egenandel for unge under 26 år innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Regjeringen har også innført pasienttilpasset basistilskudd til fastleger som gjør at pasienter med forventet høyere bruk av fastlegetjenester utløser høyere basistilskudd. Endringene i finansieringsmodellen skal bedre kapasiteten, kvaliteten og tilgjengeligheten til fastlegeordningen, særlig for innbyggere med store og sammensatte behov.

Strukturert oppfølging og å avdekke behov for helsetjenester bør være en integrert del av tjenesteytingen. Det samme gjelder for hvordan man kan ivareta behovet for å oppsøke fastlege og andre helsetjenester og undersøkelser. Et oppfølgingsteam, bestående av de tjenestene som til enhver tid yter bistand, vil kunne avdekke behov for fastlegetjenester og annen helsehjelp. Dette bør inkludere bruk av oppfølgingsplan og med god involvering av brukeren.

Tjenestemodellen «Somatisk helse i farta»

Pasienter med samtidige rusmiddellidelser og psykiske lidelser (ROP-lidelser) er ofte utfordrende å nå for helsetjenesten. Mange lever med uoppdaget og ubehandlet somatisk sykdom i tillegg til sine psykiske plager. Pasientgruppen har dårligere helse, og dør mellom 15 og 20 år tidligere enn øvrig befolkning. Akershus universitetssykehus ved DPS Groruddalen, seksjon FACT, har startet somatisk kartlegging av alle psykotiske pasienter etter en alvorlig pasienthendelse. FACT er et aktivt oppsøkende behandlingsteam, sammensatt av ansatte fra både bydel og spesialisthelsetjenesten. Ansatte sykler ut i bydelen med utstyr i kurven og tilbyr en somatisk kartlegging der pasienten befinner seg. Somatisk kartlegging skal tilbys minst en gang i året. Kartleggingen inneholder måling av blodtrykk, puls, vekt og utregning av kroppsmasseindeks (KMI). Det tas blodprøver for måling av blodsukker, kolesterol mm. Hensikten med oppsøkende virksomhet er bedre å kunne avdekke og forebygge somatisk sykelighet og sørge for behandling for pasienter med alvorlig psykisk lidelse og rusmiddelproblemer.

Brukergruppen uttrykker at det er vanskelig å benytte seg av ordinære tjenester, og denne nye tjenesten er utviklet i dialog med pasientene.

«Somatisk helse i farta» har bidratt til større oppmerksomhet på at det skal bli tilbudt somatisk kartlegging årlig for pasientgruppen. Arbeidsformen for helsepersonellet er blitt endret. Somatisk kartlegging tilbys nå hjemme og er tilpasset pasientgruppen.

Andelen kartlegginger har økt etter tiltaket. Sykelighet er avdekket og behandling er påbegynt for flere av pasientene. Flere pasienter har nå også fått fastlege, og en støtteperson i FACT-teamet er med og sitter på venterommet, ved krevende somatiske undersøkelser. Denne måten å organisere somatisk kartlegging til pasientgruppen på har spredd seg til andre distriktspsykiatriske sentre, og flere er i gang med å utvikle tilsvarende tjenester.

Tilgjengelige og brukernære tjenestetilbud

I mange kommuner gis det lavterskel helsehjelp til de mest marginaliserte brukerne av rusmidler, såkalt skadereduserende tiltak. Slike tilbud ytes både av kommuner og av ideelle aktører. Det handler ofte om sårstell som følge av injiseringspraksis, utdeling av brukerutstyr for inntak av rusmidler, men også tilbud om vaksinasjoner, særlig mot hepatitt C, og oppfølging av medisinering og somatisk sykdom. Dette er viktige tiltak for å forebygge skade, men også for å kunne gi bedre behandling til grupper som av ulike grunner ikke oppsøker den ordinære helse- og omsorgstjenesten.

Også lavterskeltilbud innen psykisk helse kan være viktige for å fange opp somatiske helseutfordringer og lose videre til annen helsehjelp. Regjeringen har gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse lagt til rette for utvikling og etablering av lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus. I 2024 og 2025 er det bevilget 300 millioner kroner til formålet.

I Oslo og Bergen finnes også brukerrom som har viktig forebyggende betydning, blant annet ved å bidra til tryggere bruk av ulovlige rusmidler, men også som inngangsport til annen helsehjelp. Regjeringen har i forbindelse med gjennomføring av Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet lagt fram forslag til lov- og forskriftsendringer som skal gjøre det enklere for kommuner å etablere brukerrom.

I Oslo og Bergen finnes også Gatehospital drevet av Frelsesarmeen. Gatehospitalet gir tilrettelagt sykehusbehandling for mennesker med alvorlig rusmiddelavhengighet som har store og sammensatte somatiske helseproblemer, eller problemer som ikke ivaretas i den øvrige helsestjenesten.

I Helse Bergen HF jobbes det med å omgjøre den gamle kvinneklinikken til et pasienttilbud innen psykisk helsevern og rusmedisin. Formålet er å samle deler av tilbudet innen psykisk helsevern, rusmedisin og akuttposten i Mottaksklinikken i Helse Bergen, slik at disse tilbudene kommer tettere på de somatiske helsetjenestene ved Haukeland universitetssjukehus.

Det er et mål å etablere tverrfaglige behandlingsplasser for mennesker med ROP-lidelser i alle helseregioner. Regjeringen har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å styrke innsatsen overfor denne målgruppen.

Mange av de mest marginaliserte brukerne har behov for samtidige spesialiserte helsetjenester og tjenester fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I Forebyggings- og behandlingsreformen framgår det at regjeringen vil igangsette forsøk med nærklinikker som tilbyr både spesialisert behandling for rusmiddellidelser og kommunale tjenester for personer med sammensatte tjenestebehov og multiavhengighetsproblematikk, pasienter med samtidige rusmiddellidelser og psykiske lidelser (ROP-lidelser). Et av formålene med nærklinikk vil være å gi bedre oppfølging av somatiske og psykiske helseplager. Forsøk med nærklinikk for spesialisert behandling av personer med omfattende rusmiddelproblematikk og/eller ROP-lidelser er et tiltak som er mest nærliggende å ha i større byer og kommuner. Det er viktig at forsøk med nærklinikk ses i sammenheng med ACT, FACT og integrerte ROP-tjenester.

Assertive Community Treatment (ACT) og Flexible Assertive Community Treatment (FACT) er tjenestemodeller for oppsøkende og helhetlige tjenester til personer med alvorlige og sammensatte psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. FACT har en bredere målgruppe med mer varierende hjelpebehov, mens ACT i hovedsak retter seg mot mennesker med psykoseproblematikk. ACT/FACT er samhandlingsmodeller mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Teamene er utviklet for å gi samtidige og helhetlige tjenester til mennesker som har alvorlige psykisk helse eller rusmiddelproblemer i tillegg til andre utfordringer.

I modellbeskrivelsen for ACT og FACT står det at det skal rettes spesiell oppmerksomhet mot pasientenes somatiske helse. Mange av pasientene i FACT sliter med samsykelighet knyttet til somatiske helseproblemer. Dersom man får oppfølging fra FACT, vil det somatiske perspektivet og følge til ulike aktiviteter og tilbud inngå som en del av modellen. Sykepleier/vernepleier vil være aktuelle for en slik rolle i teamet. Viktige oppgaver er å kartlegge somatisk helse, knytte pasienter til fastlege, følge opp somatisk behandling og sikre at ernæring, somatisk undersøkelse og oppfølging blir en del av behandlingsplanen.

På bakgrunn av denne kunnskapen mener regjeringen at FACT-teamene bør videreutvikles, slik at alle team inkluderer somatiske tjenester og følgetjenester til tjenestetilbud og kontroller hos fastlegen. Andre følgetjenester og barrierer som hindrer fastlegekontakt, skal utredes og ses i sammenheng med gjennomføring av Allmennlegemeldingen og Forebyggings- og behandlingsreformen . Samarbeidet med frivillig og ideell sektor skal utvikles.

Følgetilstander ved alkoholbruk

Personer med problematisk alkoholbruk har ofte økt risiko for en rekke somatiske helseproblemer, som leversykdommer, betennelse i bukspyttkjertelen, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom og svekket immunforsvar. Langvarig og høyt alkoholbruk kan også bidra til ernæringsmangler, som vitamin B1-mangel, noe som kan føre til alvorlige nevrologiske tilstander (f.eks. Wernickes encefalopati). Det er avgjørende å ha helhetlig og regelmessig oppfølging av somatisk helse hos denne gruppen, for å forebygge og behandle potensielle følgetilstander. 59

Nasjonalt pasientforløp somatisk helse og levevaner har egne anbefalinger om oppfølging ved somatiske følgetilstander ved problematisk alkoholbruk hos personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. 60

Infeksjoner ved injisering av rusmidler

Hud- og bløtdelsinfeksjoner er en betydelig helseutfordring blant personer som injiserer rusmidler, og er også en hyppig årsak til sykehusinnleggelser i denne gruppen. Ifølge rapporten Bedre helse og lengre liv opplever 50–65 prosent av brukerne i denne gruppen minst én episode med slike infeksjoner i året. Infeksjonene kan variere fra mindre alvorlige til livstruende tilstander. De kan være smertefulle og medfører redusert livskvalitet, og de belaster helsetjenesten. Det er behov for forebyggende tiltak, slik som tidlig identifisering, behandling av sår og adekvat antibiotikabehandling.

Personer som injiserer rusmidler, kan dele injeksjonsutstyr. Dette medfører høy risiko for blodbårne virusinfeksjoner. Hepatitt C har lenge vært endemisk blant personer som injiserer rusmidler, men prevalensen har gått ned, i takt med økende behandlingsopptak i denne gruppen. Dette innebærer blant annet rutinemessig testing av personer med høy risiko for smitte og rask behandling dersom infeksjon påvises.

Den nasjonale strategien mot hepatitter har vært en viktig del av en fornyet behandlingsoptimisme de siste årene, og har bidratt til betydelig reduksjon i forekomst av hepatitt C blant personer som injiserer rusmidler. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet skal Folkehelseinstituttet, i samarbeid med Helsedirektoratet, gjennomgå gjeldende strategi for forebygging av virale hepatitter, og legge fram et oppdatert utkast. Arbeidet koordineres av Folkehelseinstituttet. Som en del av arbeidet med strategien vil regjeringen sørge for at Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene og helseforetakene utnytter mulighetsrommet for å identifisere personer med ubehandlet kronisk hepatitt C, slik at de får tilgang til behandling, og smittefaren reduseres.

INTRO-HCV studien ved Haukeland universitetssjukehus viste at integrert hepatitt C-behandling av pasienter med injiserende rusavhengighet ga bedre behandlingsresultater for denne gruppen sammenlignet med standard behandling. 61 Studien konkluderte med at dette kan bidra til å eliminere hepatitt C blant personer som injiserer rusmidler.

Nasjonalt pasientforløp somatisk helse og levevaner har egne anbefalinger om oppfølging av somatiske komplikasjoner ved injisering av rusmidler.

Modeller for oppfølging av risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer

Regjeringen tar initiativ til å pilotere ulike modeller for oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer som er i risikogruppen for hjerte- og karsykdommer. Dette er basert på kunnskap om betydningen av å følge opp risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.

Modellene kan ta utgangspunkt i å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer i målgruppen, men det vil også være relevant å vurdere oppfølging av andre alvorlige somatiske sykdommer på sikt.

For personer som allerede er i behandling i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling, vil det ligge til rette for å ta imot oppfølging av risikofaktorer i et system de allerede er kjent i. Det kan imidlertid være geografiske årsaker til at helseforetakene vurderer at det er bedre å organisere seg annerledes, for eksempel der døgntilbudene i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er samlokalisert med somatiske tjenester, eller der det er kort vei til somatiske helsetilbud. Det primære formålet må være å sikre at kjente risikofaktorer blir avdekket og fulgt opp.

Erfaringer fra Canada og Danmark

Enheter for oppfølging av pasienter med høy risiko for hjerte- og karsykdommer er etablert blant annet i Canada, og er under utprøving i Danmark. Enhetene er dimensjonert til å kunne vurdere og starte legemiddelbehandling og å følge opp pasienter i den første fasen av et behandlingsforløp med sikte på å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer. Tilstander som følges opp, er blant annet høyt blodtrykk, høyt kolesterol, overvekt og ukomplisert diabetes type 2.

For å oppnå bedre behandling av risikofaktorer og etablerte hjerte- og karsykdommer for personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer, er det nødvendig med kompetanseheving i psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og somatisk helsetjeneste.

Behandling med legemidler

I 2025 ble ny nasjonal faglig retningslinje for legemiddelbehandling ved psykoselidelser utgitt. Retningslinjen skal bidra til at personer med psykoselidelser som trenger legemiddelbehandling, får en trygg og god oppfølging. I tillegg har den som mål å redusere uønsket variasjon i tjenestene. 62 Retningslinjen anbefaler regelmessig og systematisk vurdering av behandlingen, det vil si om den er virksom, om den medfører bivirkninger og om behandlingen bør fortsette. Det bør foreligge en plan for behandling med legemidler, blant annet for å tydeliggjøre ansvar for oppfølging.

Videre har nasjonale pasientforløp 63 innen psykisk helse og rus klare anbefalinger til tjenestene om legemiddelbehandling:

  • Drøft mulige alternativer til legemiddelbruk med pasienten før oppstart med legemidler.
  • Gjennomgå legemidler sammen med pasienten, dersom pasienten bruker legemidler. Sørg for trygg og effektiv bruk av legemidler. Kartlegg og eventuelt forebygg bivirkninger.
  • Drøft fordeler og ulemper med pasienten før oppstart av ny legemiddel-behandling og ta hensyn til pasientens tidligere erfaringer med bruk av legemidler ( Nasjonale faglige råd om legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang).

Implementering av faglige råd og retningslinjer kan være krevende og omfattende. Regjeringen vil gi Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide en plan for implementering av retningslinjene. Implementeringen må skje i samarbeid mellom Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene.

I dagens anbefalinger er det krav om dokumentert rusfrihet ved klinisk vurdering og urinprøver de siste 3 måneder før oppstart av behandling med sentralstimulerende middel. Det har vært stilt spørsmål ved denne anbefalingen både fra pasienter og brukere og fra faglig hold hold om at dette kravet er urealistisk og utestenger personer med hjelpebehov.

For å følge opp dette, har vi bedt Helsedirektoratet starte et innsiktsarbeid om ADHD, og vil få i oppdrag å gjøre en samlet vurdering av revisjon av faglige anbefalinger, herunder av utredning, medisiner og rusmiddelbruk.

Samvalg er en form for brukermedvirkning på individnivå, og gjøres sammen med helsepersonell. Samvalgsverktøy kan være til stor hjelp i denne valgprosessen. Verktøyene gir relevant og pålitelig informasjon om ulike tilstander og valgmulighetene som finnes i behandling av dem. Opptrappingsplanen for psykisk helse omtaler bruk av samvalgsverktøy og behov for å videreutvikle disse. Innen psykisk helsevern er det utarbeidet et nasjonalt samvalgsverktøy ved psykose. De regionale helseforetakene er gitt i oppdrag å utvikle flere slike verktøy. 64

Legemiddelfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern ble etablert i alle helseregioner i 2017 etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Tilbudet er basert på behandling av psykisk lidelse uten bruk av legemidler, men med vekt på psykososiale tiltak. Det er store variasjoner i hvordan helseforetakene har valgt å organisere tilbudet om legemiddelfri behandling. Ifølge en rapport fra Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling er mange brukere fornøyd med tilbudet om legemiddelfri behandling, men tilbudet oppleves ikke like tilgjengelig som andre behandlingstilbud innen psykisk helsevern. 65

En norsk kohortstudie av akuttinnlagte pasienter med schizofreni viser økt dødelighet knyttet til pasienter som ikke brukte antipsykotika etter utskrivning. Risikoen var aldersbetinget og størst hos yngre pasienter. 66

Helse Bergen HF har evaluert tilbudet om legemiddelfri behandling og konkludert med at legemiddelfrie forløp er mulig å gjennomføre i ordinære psykosepoliklinikker, og skriver at «Suksessfaktorer er sannsynligvis tett oppfølging, et godt psykososialt behandlingstilbud og reell brukermedvirkning». 67

Det er viktig at pasienters autonomi ivaretas, og at den enkelte får ta del i beslutningen om valg av behandling.

Mange personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer har også smertetilstander. Riktig og god behandling av smertetilstandene er nødvendig for å sikre god livskvalitet og bedre helse. Helsedirektoratet har flere produkter innen tverrfaglig smertebehandling. Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet omtaler også behandling ved langvarige smerter og legemiddelavhengighet, og Handlingsplan mot overdoser inneholder flere tiltak på området.

Riktig legemiddelbruk er et mål for alle pasientgrupper, også de med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer. Helsedirektoratet har i Nasjonal helse- og samhandlingsplan fått i oppdrag å utarbeide, følge opp og koordinere en nasjonal plan for riktig legemiddelbruk.

Tiltak

  • Forbedre oppfølging av vanlige somatiske sykdommer ved å:
    • implementere anbefalingene knyttet til behandlingstilbud i nasjonale pasientforløp om somatisk helse, inkludert implementering av «Hjertefrisk»
    • systematisk bygge ned og fjerne barrierer som står i veien for å søke helsehjelp, for eksempel stigma, svak helsekompetanse og økonomiske forhold
    • videreutvikle FACT-teamene slik at alle team på sikt inkluderer somatiske tjenester og følgetjenester til treningstilbud og til kontroller hos fastlege
    • samarbeide med frivillig og ideell sektor om å utvikle andre følgetjenester til helseundersøkelser/kontroller
  • Pilotere ulike modeller som sørger for at pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling får oppfølging av risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer
  • Involvere pårørende der det er relevant, gjennom pårørendeavtaler og ved å innhente informasjon før, under og etter et behandlingsopphold
  • Utarbeide og gjennomføre en plan for å implementere faglige råd og anbefalinger i tjenesten, blant annet:
    • ny nasjonal faglig retningslinje for legemiddelbehandling ved psykoselidelser
    • anbefalingene om bruk av legemidler i nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus
  • Videreutvikle samvalgsverktøy og tilbud om legemiddelfri behandling

Fotnoter

50  Den norske legeforening (2023). Bedre helse og lengre liv.
51  Toender A, Munk-Olsen T, Vestergaard M, Larsen J, Suppli N, Dalton S, et al. (2018). Impact of severe mental illness on cancer stage at diagnosis and subsequent mortality: a population-based register study. Schizophrenia Research. 201: 62-9.
52  Kostovski et al. (2024). Increased cancer incidence and mortality among people with opioid use-related disorders: A nation-wide cohort study. Addiction. 119(9): 1575-84. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38775233/
53  Heiberg IH, Nesvag R, Balteskard L, Bramness JG, Hultman CM, Naess O et al. (2020). Diagnostictests and treatment procedures performed prior to cardiovascular death in individuals with severe mental illness. Acta Psychiatr Scand. 141(5): 439-51.
54  Solmi M, Fiedorowicz J, Poddighe L, Delogu M, Miola A, Høye A et al. (2021). Disparities in screening and treatment of cardiovascular diseases in patients with mental disorders across the world: systematic review and meta- analysis of 47 observational studies. American Journal of Psychiatry. 178(9): 793-803.
55  Kugathasan P, Stubbs B, Aagaard J, Jensen SE, Munk Laursen T, Nielsen RE. (2019). Increased mortality from somatic multimorbidity in patients with schizophrenia: a Danish nationwide cohort study. Acta Psychiatr Scand. 140(4): 340-48. doi: 10.1111/acps.13076.
56  Eide et al. (2023). Cause-Specific Mortality among Patients in Treatment for Opioid Use Disorder in Multiple Settings: A Prospective Comparative Cohort Study. EurAddict Res. 29(4): 272-284.
57  Helsedirektoratet (2022). Nasjonalt pasientforløp somatisk helse og levevaner ved psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer.
60  Somatisk helse og levevaner ved psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer – Helsedirektoratet
62  Psykoselidelser – legemiddelbehandling – Helsedirektoratet
63  Helsedirektoratet (2024). Nasjonalt pasientforløp psykiske lidelser voksne. Behandling og oppfølging,https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/psykiske-lidelser-voksne/behandling-og-oppfolging#behandling
64  Velg riktig behandling for psykose
65  Pasienterfaringer med legemiddelfri behandling – Erfaringskompetanse.no
66  Strømme MF et al. (2021) Mortality and non-use of antipsychotic drugs after acute admission in schizofrenia: A prospective total-cohort study. Schizophrenia Research 235 29-35.
67  Medikamentfrie behandlingsforløp for pasienter med psykoselidelser. Helse Bergen HF (2019)
Neste kapittel
Forrige kapittel