9 Mindre transportbehov og mer energieffektive transportformer senker energibruken
Energieffektivisering innen transport kan oppnås ved å redusere transportbehovet, overføre transport fra energiintensive til mindre energiintensive transportformer og ved å innføre mer energieffektive teknologier. Store deler av transporten i dag er drevet av fossile energikilder, og mål og virkemidler for energieffektivisering sammenfaller godt med mål og virkemidler for reduserte klimagassutslipp fra transport. CO2-avgiften er det viktigste virkemidlet for å redusere transportutslippene, og stimulerer både til mindre transport totalt og en overføring fra energiintensiv til energieffektiv transport.
9.1 Redusert transportbehov reduserer energibruken
Redusert transportbehov oppnås blant annet gjennom samordnet transport- og arealplanlegging og logistikktiltak innen godstransporten. I byområdene er byvekstavtalene statens viktigste virkemiddel for å nå nullvekstmålet for persontransport med bil, blant annet gjennom en areal- og transportplanlegging der hovedtyngden av vekst i boliger og arbeidsplasser kommer i, eller i nærheten av, større knutepunkter innenfor avtaleområdene.
9.2 Fra energiintensive til energieffektive transportmidler
Innen persontransport vil en overføring fra energiintensive til energieffektive transportmidler ofte innebære å erstatte vei-, sjø- og flytransport med jernbane, annen energieffektiv kollektivtransport, sykkel og gange. I budsjettforslaget for 2024 legger regjeringen opp til en fortsatt satsing på kollektivtransport, sykkel og gange i byområdene. Bedre vedlikehold av jernbanen og fullføringen av igangsatte prosjekter vil gi et bedre togtilbud gjennom flere avganger og raskere tog. Innen godstransport vil en flytting av gods fra vei til jernbane og sjøtransport kunne føre til lavere energibruk. Det finnes en tilskuddsordning på Samferdselsdepartementets budsjett til godstogoperatørene for å kompensere for deler av kostnadene ved å frakte gods på jernbane. Potensialet for godsoverføring fra vei til bane er imidlertid begrenset selv ved bruk av sterke virkemidler.
9.3 Elektrifisering av transportsektoren er energieffektivisering
Energieffektivisering pågår kontinuerlig i alle transportsektorer gjennom introduksjon av mer energieffektiv teknologi, også for transportmidler som bruker konvensjonelle drivstoff som diesel og bensin. De største stegene mot mer effektiv bruk av energi til transport er likevel gjennom elektrifisering, fordi det er lavt energitap når elektrisitet brukes i en elmotor. Regjeringen har høye ambisjoner for innfasing av nullutslippskjøretøy, og Norge har hatt sterke virkemidler for å stimulere til dette over lang tid. Målet i inneværende Nasjonal transportplan er at nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslipp i 2025, og nye tunge varebiler skal være nullutslipp i 2030. Nye bybusser skal benytte nullutslippsteknologi eller biogass fra 2025. Innen 2030 skal 75 prosent av nye langdistansebusser og halvparten av nye lastebiler være nullutslipp. Innen veitransport har nullutslipp så langt med få unntak betydd elektrisk.
Elektrifiseringen av personbilparken har kommet langt allerede. Ved utgangen av august 2023 var 82 prosent av personbilsalget og 22 prosent av personbilparken elektrisk. Innføringen av merverdiavgift på de dyreste elektriske personbilene fra 2023 gir et kraftig insentiv til å anskaffe rimeligere kjøretøy, som ofte også er lettere og bruker mindre energi.
Det er også satt i gang tiltak for å bidra til rask innfasing av tunge elektriske kjøretøy. Som en oppfølging av regjeringens nasjonale ladestrategi leverte Statens vegvesen og Nye Veier AS våren 2023 en plan for lading av tunge kjøretøy langs riksveinettet. Samtidig lanserte Enova et støtteprogram for etablering av offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy. Enova hadde fra før et støtteprogram for bedriftsintern tungbillading, samt et program som dekker deler av merkostnaden ved innkjøp av tunge elektriske kjøretøy. Statens vegvesen og Nye Veier AS vil fortsette å legge til rette for lading ved døgnhvileplasser og rasteplasser langs riksveinettet.
I internasjonal sammenheng har norsk maritim næring kommet langt i utvikling og implementering av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten. Spesielt er bruken av batterier høy i fergesegmentet og for offshorefartøy. Enova har støttet utbygging av land- og ladestrøm i over 100 havner, og antallet elektriske skip er økende. Regjeringen arbeider med å innføre lav- og nullutslippskrav i flere skipsfartsegmenter, som vil bidra til økt bruk av batterier og energieffektivisering gjennom flåtefornyelse. Innen luftfart regner man med at de første flyrutene kan være elektrifisert fra 2027–2028, og i større omfang i ordinær rutetrafikk fra omkring 2030.
I Norge er omtrent 80 prosent av jernbanen elektrisk. En rekke tiltak er på plass for å redusere elektrisitetsbruken, blant annet et nytt signalsystem og ved anskaffelser av nytt togmateriell. I trafikkavtaler med togoperatører er det krav om at leverandøren skal arbeide for kontinuerlig reduksjon av energiforbruk i alle ledd og drive et aktivt energieffektiviseringsarbeid. Jernbanedirektoratet har fått i oppdrag å utrede tiltak for å redusere utslippene fra jernbanesektoren og leverte sine anbefalinger høsten 2023. Slike tiltak vil ofte også redusere energibruken. Utredningen skal kvalitetssikres og sendes på høring før Samferdselsdepartementet behandler saken.
I 2024 vil regjeringen legge fram en nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2025–2036. Her vil regjeringens transportpolitikk for de neste årene bli presentert. Et viktig mål for transportpolitikken som presenteres i NTP er å bidra til å nå Norges klima- og miljømål. Dette vil også bidra til energieffektivisering.
Regjeringen vil
- vurdere tiltak og virkemidler for energieffektivisering i transportsektoren i Nasjonal transportplan 2025–2036
Foto: Getty Images/SimonSkafar