Hvordan skal vi bidra til endring?

Handlingsplanen viderefører de lange linjene for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Menneskerettighetene og bærekraftsmålene danner grunnlaget for vår innsats.

Norge er og skal fortsette å være en tydelig og offensiv stemme globalt for å oppnå kjønnslikestilling og sikre alle jenters og kvinners rettigheter. Norge skal være en konsistent bidragsyter i kampen mot alle former for diskriminering på grunnlag av kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Vi vil og må jobbe bredt for å løfte kvinners rettigheter og kjønnslikestilling gjennom bredden av Norges utenriks- og utviklingspolitikk.

Våre viktigste muligheter for å påvirke utviklingen globalt på likestillingsområdet er gjennom strategisk samarbeid med ulike typer partnere, diplomatisk innsats, i multilaterale fora og på landnivå, og finansiering, særlig gjennom bistandsmidler. I politisk dialog og diplomatisk arbeid fokuseres det ofte på globalt normarbeid. Dette kan være i globale fora eller ved å gå i dialog med og søke å påvirke enkeltlands myndigheter slik at de gjennomfører globale konvensjoner, resolusjoner og internasjonale avtaler som de har sluttet seg til. Vi vil søke å bygge allianser på tvers av regioner og søke samarbeid også med land som ikke nødvendigvis er enige med oss om alt.

Menneskerettighetsbasert tilnærming

Å realisere menneskerettighetene er et mål i seg selv og en drivkraft for bærekraftig utvikling, fattigdomsutryddelse, demokratiske samfunn og varig fred. Hovedansvaret ligger hos landenes egne myndigheter. For å bidra til varige endringer må innsatsen være inkluderende og rettighetsbasert. Det innebærer å jobbe for at rettighetshavere skal kunne kreve sine rettigheter og at plikthavere skal oppfylle disse. Kjønnslikestilling er viktig i seg selv, og kan være en god inngang til å ta opp og drøfte menneskerettighetsspørsmål med beslutningstakere og myndigheter generelt.

Det internasjonale normative rammeverket er utgangspunktet både for Norges virke i multilaterale fora og vårt bilaterale arbeid for å bekjempe diskriminering og ekskludering og fremme kjønnslikestilling. Norge skal jobbe på alle nivåer i utenrikstjenesten for å videreutvikle, endre og iverksette globale normer.

Alle må engasjeres og ta ansvar

Jenter og kvinner kan ikke alene ha ansvaret for å endre våre samfunn. Endring for å oppnå kjønnslikestilling angår alle. Holdninger og praksiser læres og overføres fra voksne til barn og mellom generasjoner. Det er derfor viktig å engasjere mennesker i alle aldre, barn, unge og eldre, i holdningsskapende arbeid og innsats for normendring. Individer og organisasjoner med makt og innflytelse, som politiske ledere, akademia, trossamfunn, privat næringsliv, interessegrupper som fagforeninger og sivilt samfunn, har et ansvar i arbeidet for kjønnslikestilling. Religiøse og tradisjonelle institusjoner er sentrale for lokal forankring for å endre diskriminerende kjønnsroller og normer. Nasjonale myndigheter har et særskilt ansvar for at likestilling og ikke-diskriminering forankres i lovverk.

Flere gutter og menn må involveres i arbeidet med kjønnslikestilling. Gutter og menn kan og bør bidra til nye kjønnsrelasjoner og en mer rettferdig fordeling av makt. Både gutter og jenter, menn og kvinner, kan oppleve at tradisjonelle kjønnsroller begrenser deres muligheter. Kvalitetsutdanning er en sentral del av arbeidet med å endre kjønnsrelasjoner.

Det er spesielt viktig at ungdom involveres. Unge mennesker er fremtidens entreprenører, ledere og forskere. Samtidig er de dagens brukere av systemer og tjenester, og de er aktivister, pådrivere og endringsagenter. Å sikre deres reelle medvirkning er derfor avgjørende.

Helhetlig tilnærming for å bekjempe flerdimensjonal diskriminering

Vår innsats tar hensyn til at kvinner kan utsettes for diskriminering på flere grunnlag som forsterker hverandre. Eksempelvis opplever kvinner med nedsatt funksjonsevne ofte å bli dobbelt diskriminert. Kvinner kan møte en rekke sammensatte, strukturelle og institusjonelle barrierer. Lhbt+-rettigheter er en del av likestillingsagendaen og en integrert del av hvordan vi jobber med denne handlingsplanen. Innsatsen for kjønnslikestilling, særlig overfor de som er utsatt for flerdimensjonal diskriminering, må bestå av helhetlige tilnærminger på tvers av flere sektorer og aktører for å bekjempe sammensatte og komplekse former for diskriminering.

Allianser og partnerskap

Norge skal inngå brede allianser for å nå målene våre. Effekten av internasjonale normer og konvensjoner for kjønnslikestilling er best der sterke og autonome kvinnebevegelser aktivt engasjerer seg for politiske endringer. Vi vil styrke vårt samarbeid med og støtte til kvinne- og ungdomsorganisasjoner, sosiale bevegelser og organisasjoner som arbeider for å bedre kjønnslikestilling og som representerer marginaliserte grupper, som for eksempel skeive, urfolk, og personer med nedsatt funksjonsevne.

Kvinneorganisasjoner og andre sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider for å bedre kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i sine egne land vil være sentrale samarbeidspartnere. Norske sivilsamfunnsorganisasjoner er viktige partnere for å fasilitere samarbeid med lokale organisasjoner. Også endringsaktører i myndighetsapparatet i land kan være gode partnere.

Vi vil søke samarbeid med andre norske departementer og styrke faglig samarbeid mellom norske institusjoner og land som etterspør kunnskap og norske erfaringer. I disse samarbeidene kan Norge, blant annet gjennom kunnskapsprogrammet Likestilling for utvikling, og ved å integrere kjønnslikestilling i andre kunnskapsprogram, bidra til å utveksle erfaringer mellom norske og partnerlands myndigheter på likestillingsfeltet.

Vi skal også jobbe gjennom multilaterale og regionale fora som pådrivere for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling. FN-systemets normative arenaer vil stå sentralt i Norges arbeid for å forsterke og beskytte de globale normene om jenters og kvinners rettigheter. Gjennom alliansebygging med andre land og vår deltakelse i FN-organisasjoner, utviklingsbankene og globale fond skal vi være en pådriver for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling, inkludert fremme av skeives rettigheter. Sentrale arenaer er FNs menneskerettighetsråd, Kvinnekommisjonen, Befolkningskommisjonen og FNs 3. komité under FNs generalforsamling, som behandler sosiale, kulturelle og menneskerettslige spørsmål. Disse organene setter en internasjonal standard og angir forpliktelser for den politikken som utformes på nasjonalt nivå. Norske og internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner er sentrale partnere i dette arbeidet.

Arbeidet for kjønnslikestilling internasjonalt skjer i dialog med våre samarbeidspartnere, som for eksempel UN Women, Verdens helseorganisasjon (WHO), Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), FNs høykommissær for menneskerettigheter og FNs befolkningsfond (UNFPA). Vi skal basere vår innsats på kunnskap og vi skal støtte endringsagenter som viser til resultater. I tillegg til lokale og multilaterale tilnærminger er partnerskap og institusjonelt samarbeid med nasjonale myndigheter nødvendig for å oppnå handlingsplanens mål. Handlingsplanen skal vise våre samarbeidspartnere og det internasjonale samfunnet hvilke prioriteringer vi har.

Lokalt, nasjonalt og internasjonalt næringsliv vil også være relevante samarbeidspartnere. Næringslivet har en avgjørende rolle i jobbskaping og teknologiutvikling, men også i oppfølging av FNs veiledende prinsipper for ansvarlig næringsliv og åpenhetsloven. Integrering av kjønnsperspektiv i aktsomhetsvurderinger, virksomhetsplaner og rapportering fra aktører som mottar norsk næringslivsstøtte er viktig for å sikre bidrag til likestilling globalt.

Lokalt ledet utvikling

Vi skal bidra til å forflytte og fordele beslutnings- og påvirkningsmakt mer rettferdig mellom kjønn. Da trenger vi kontekstuell forståelse og tilpasning gjennom lokalt ledet utvikling for å skjønne hvorfor jenter og kvinner er diskriminert, hvem som ikke er representert, hvem som opprettholder strukturene og hvem som er endringsagentene. Da er det viktig med et mangfold av jenter og kvinner som organiserer seg og bygger sosiale bevegelser som får innflytelse i lokale og nasjonale beslutningsprosesser, og i globale forhandlings- og beslutningsfora. Norske utenriksstasjoner har stor betydning for vår kontekstuelle forståelse i gjennomføringen av handlingsplanen.

Integrering av kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i alle sentrale satsinger

Norge finansierer både målrettede og integrerte innsatser for kjønnslikestilling i utenriks- og utviklingspolitikken. Vi viderefører målet om at minst 50 pst. av all bilateral bistand skal ha likestilling som hoved- eller delmål. Vi vil jobbe for integrering av kjønnsperspektivet i alle sentrale satsinger. Dette inkluderer klima, ren energi, matsikkerhet, helse, utdanning, fred og humanitær innsats, og i arbeidet for et anstendig arbeidsliv.

Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til økonomisk og sosial utjevning i 15 land i Europa, og til styrking av bilaterale relasjoner. Respekt for grunnleggende rettigheter, rettsstat og demokrati er førende prinsipper for samarbeidet. For inneværende periode er det to programområder som direkte fremmer likestilling; bekjempelse av vold mot kvinner og kjønnsbasert vold, og harmonisering av arbeidsliv og familie. Flere andre programområder inkluderer også likestillingskomponenter, blant annet justis, næringsliv og innovasjon, forskning og helse, lokal utvikling, sivilt samfunn, inkludering av rom-folk og migrasjon, og fremme av rettigheter for skeive. Fokus på kjønnsbasert vold og vold i nære relasjoner vil styrkes for neste finansieringsperiode, samtidig som innsats for kjønnslikestilling vil integreres i alle programområder.

Vi må fortsette med målrettede tiltak for å fremme jenters, kvinners og skeives rettigheter, deltakelse og posisjon i samfunnet. Vi må styrke vår innsats for å bidra til at de deltar i og får reell innflytelse på beslutninger knyttet til politikkutforming og samfunnsutvikling av betydning for sentrale satsinger i utenriks- og utviklingspolitikken.

Likestilling og menneskerettigheter som tverrgående hensyn

Likestilling og menneskerettigheter er to av fire tverrgående hensyn i alt norsk utviklingssamarbeid. Hensikten med disse tverrgående hensynene er å hindre at norsk støtte gjør skade eller har utilsiktede negative effekter mht. menneskerettigheter og likestilling. De tverrgående hensynene er obligatoriske minimumskrav som gjelder uavhengig av sektor, partner og type tiltak. De to øvrige tverrgående hensynene er anti-korrupsjon og klima/miljø.

Virkemidler for å styrke kjønnslikestilling og kvinners rettigheter

I utenriks- og utviklingspolitikken benytter vi ulike virkemidler, kanaler og partnere for å bidra til endinger globalt og i samarbeidsland. Påvirkningsarbeid, rådgivning, bevisstgjøring og myndiggjøring kan gjøres av ulike aktører. Det kan være oss selv, norske utenriks- og utviklingspolitiske aktører, multilaterale-, regionale-, nasjonale- og/eller lokale aktører. Norge samarbeider med og gir finansiell støtte til et bredt spekter av nasjonale og lokale aktører, inkludert sivilsamfunnsorganisasjoner. I tillegg bruker vi og våre samarbeidspartnere flere typer virkemidler for å fremme kjønnslikestillingsagendaen og styrke kvinners rettigheter. Noen av de viktigste er:

• Påvirkningsarbeid og faglig rådgivning gjerne rettet mot nasjonale myndigheter for å bidra til lovendringer og ny politikk.
• Bevisstgjøring og myndiggjøring av jenter og kvinner, eller andre aktører og grupper som bidrar til at disse kan jobbe for egne rettigheter.
• Opplæring og kapasitetsbygging både av jenter, kvinner, gutter og menn, og deres organisering for å styrke deres påvirkningskraft og beslutningsmakt.
• Kunnskapsproduksjon som skal styrke kunnskaps- og datagrunnlaget for endringsagendaen.
• Tjenesteleveranser, for eksempel innen helse og utdanning, for å bidra til at jenter og kvinner kan realisere sine rettigheter.
• Prinsipper for næringslivssamarbeid for å sikre kvinners tilgang til anstendig arbeid gjennom lokal næringsutvikling og ikke-diskriminerende praksiser.
• Innovasjon og digitalisering som både er et virkemiddel for å fremskynde utviklingen, men også et mål i seg selv, ved å gi jenter og kvinner lik tilgang til teknologi og digitale løsninger.

Vi vil løpende vurdere hvilke typer virkemidler som er best egnet og som gir best effekt for å nå målene. Ulike partnere vil ha ulike fortrinn og være mer egnet i allianser eller samarbeid for å få til endring i felleskap.

Forstørr bilde

Figur: Innsatsområder, endringsdrivere og sentrale virkemidler i handlingsplanen.

I tillegg til særskilte prioriteringer under hvert målområde vil vi under alle målområdene prioritere:

1. Normative rammeverk, strukturer og institusjoner som fremmer kjønnslikestilling og bekjemper flerdimensjonal diskriminering
• Bidra til styrket globalt normverk, herunder konvensjoner og resolusjoner.
• Aktivt jobbe for at kvinne-, lhbt+- og ungdomsorganisasjoner, feministiske og sosiale bevegelser og menneskerettighetsforsvarere får innflytelse og påvirkning på utvikling og gjennomføring av normative rammeverk.
• Bidra til at trosbaserte aktører fremmer kjønnslikestilling i sine institusjoner.
• Påvirke beslutninger i styrer som FN-organisasjoner, utviklingsbanker, globale fond og finansieringsmekanismer om normative rammeverk og implementering av disse.
• Ha direkte dialog med nasjonale myndigheter og regionale aktører om nasjonale lovverk og kunnskapsbasert ikke-diskriminerende og kjønnslikestilt nasjonal politikk, budsjettprioriteringer og planer.
• Støtte forskning og kunnskap om teknologi og innovasjon som bidrar til endring i kjønnsroller og mer likestilte samfunn.
• Styrke innsamling av, tilgang til og bruk av kjønns- og aldersdisaggregerte data og statistikk generelt, inkludert styrking av sørbasert forskning.
• Støtte utvikling og bruk av teknologi og innovasjon som bidrar til normativt rammeverk for kjønnslikestilling og som bekjemper flerdimensjonal diskriminering.
2. Maktrelasjoner som fremmer kjønnslikestilling og bekjemper flerdimensjonal diskriminering
• Ha dialog med myndighetspersoner, lokale, religiøse og tradisjonelle ledere om normer, holdninger og praksiser som fremmer kjønnslikestilling og hvordan de kan bruke sin makt til å bekjempe diskriminering.
• Samarbeid med sivilt samfunn i arbeidet med å fremme kjønnslikestilling og forebygge diskriminerende normer, holdninger og praksiser.
• Bidra til forskning og kunnskap, inkludert fra det globale sør, om maktrelasjoner som fremmer og begrenser kjønnslikestilling og flerdimensjonal diskriminering.
3. Kvinner har effektiv påvirknings- og beslutningsmakt
• Støtte tiltak som bidrar til at kvinnelige ledere, politikere, forhandlere og aktivister har tilgang til og påvirkningskraft på beslutningsarenaer.
• Støtte tiltak som bidrar til at jenter og kvinner har kapasitet og kunnskap til å ta og påvirke beslutninger som angår dem.
• Gi støtte til organisasjoner ledet av og for kvinner, ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne, skeive og urfolk, for at de skal bygge kapasitet, få tilgang til verktøy og handlingsrom til å påvirke norm- og lovendring lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt.
• Støtte kvinnelige menneskerettighetsforsvareres kapasitet til å påvirke beslutninger.
• Bidra til at jenter og kvinner får lik tilgang til informasjon, kunnskap, tjenester, og digitale verktøy.
• Bidra til at kvinner deltar aktivt i forskningsproduksjon og at kjønnsperspektiver integreres i all forskning.
• Bidra til at forskning og kunnskap utvikles og brukes av kvinner, særlig fra det globale sør.