1 Innledning
Gummigranulat som benyttes som fyllmateriale på kunstgressbaner er en betydelig kilde til mikroplastforurensning 1 . Det anslås at omtrent seks prosent av gummigranulatet havner utenfor banene hvert år, noe som utgjør årlige utslipp av mikroplast på omtrent 6 000 tonn i Norge. Granulatet fra kunstgressbaner kan lett spres til omkringliggende områder gjennom vind og regn, ved snørydding og vedlikehold av baner og ved at det fester seg til klær og sko. Dette fører til at mikroplast ender opp i jord, vannveier og til slutt i havet.
Mikroplast er svært tungt nedbrytbart og hoper seg opp i miljøet. Når plasten først har havnet i miljøet, er den tilnærmet umulig å fjerne. Siden partiklene er veldig små, kan mikroplast og nanoplast 2 lett tas opp i organismer og dermed komme inn i næringskjeder. Et eksempel er at mikroplast er gjenfunnet i fisk som spiser dyreplankton. Flere studier har også påvist mikroplast og nanoplast i mennesker.
Plastforurensning er et av vår tids raskest voksende miljøproblemer, og i Norge har vi lenge arbeidet for å redusere miljøproblemene plast forårsaker. Utslipp av gummigranulat antas å være den nest største kilden til mikroplastutslipp i Norge, og det er derfor viktig å gjøre noe for å stanse dette utslippet. I 2021 ble det i forurensningsforskriften innført krav til utforming og drift av idrettsbaner. Formålet med regelverket er å stanse spredningen av gummigranulat fra norske idrettsbaner, slik at vi unngår store mengder plastforurensning. Ved tilsyn i 2022 brøt 72 av 88 kontrollerte kommuner og idrettslag kravene til håndtering av gummigranulat i forurensningsforskriften, kapittel 23A. Det er derfor betydelig risiko for fortsatt forurensning fra gummigranulat fra idrettsbaner 3 .
I Europa er også virkemidler for å stanse den store spredningen av gummigranulat til miljøet vurdert. Kunstgressbaner står for 40% av det totale beregnede utslippet av mikroplast tilsatt i produkter i EU. Å stille krav til utforming og drift av idrettsbaner ble også vurdert som et alternativ, men siden utslippene likevel ville blitt svært store 4 , ble det enighet om at det ikke ville gi god nok miljøbeskyttelse. Derfor er gummigranulat på kunstgressbaner inkludert i et større forbud mot kjøp og salg av tilsatt mikroplast i stoffer og stoffblandinger på det europeiske markedet. Restriksjonen under kjemikalieregelverket REACH om omsetning av mikroplast (syntetiske polymere mikropartikler), trådte i kraft i EU i oktober 2023 og er i Norge gjennomført i REACH-forskriften. Det betyr at fra oktober 2031 vil det bli forbudt å selge syntetiske polymere 5 mikropartikler (mikroplast), herunder gummigranulat, til bruk på kunstgressbaner i Europa. Næringen vil derfor måtte gjennomgå en betydelig omstilling og utvikle nye underlagsmaterialer som ikke inneholder plast og som samtidig er gode nok for spillere og brukere av kunstgressbanene. Omstillingen skal ikke svekke aktivitetstilbudet eller den frivillige aktiviteten i idrettsklubber.
På bakgrunn av mikroplastrestriksjonen behandlet Stortinget et representantforslag om forurensningsfri fotballglede fremmet av MDG 14. november 2023. Følgende forslag ble enstemmig vedtatt: Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for omstilling fra bruk av gummigranulat i Norge, som sikrer vår oppnåelse av det vedtatte omsetningsforbudet mot gummigranulat fra REACH-forordningen i EU fra oktober 2031.
Denne handlingsplanen skisserer tiltak Regjeringen vil bidra med i omstillingen til miljøvennlige fyllmaterialer på kunstgressbaner. Tiltakene i handlingsplanen finansieres innenfor gjeldende budsjettrammer. Eventuelle nye initiativ eller økt finansiering av eksisterende tiltak må vurderes videre. Unntaket er enkelte nye tiltak som finansieres gjennom spillemidlene til idrettsformål. Tiltakene er nærmere beskrevet i kapittel 4.
