2 Situasjonsbeskrivelse – kunstgressbaner

Kunstgress benyttes i dag av flere idretter, men det er bruken i forbindelse med fotballaktivitet som er dominerende. Fotball er den desidert største idretten i Norge. Det er også den største barne- og ungdomsidretten, med rett i underkant av 300 000 aktive medlemmer i alderen 6-19 år. 6 Fotball er i tillegg den største jenteidretten her til lands, med ca. 93 500 aktive i aldersgruppen 6-19 år. Norges Fotballforbund (NFF) er det største særforbundet tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF).

Det finnes idretts- og fotballag over hele Norge. Lokale idrettslag er svært viktige arenaer for deltakelse og bidrar til trygge oppvekstvilkår. Idrett er en kilde til glede og overskudd, fysisk og psykisk mestring. Idretten handler også om deltakelse i sosiale fellesskap. Fotball er en viktig felleskapsarena. Det er et mål at alle uavhengig av for eksempel kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, bosted og kulturell, sosial eller økonomisk bakgrunn skal kunne ta del i dette fellesskapet.

En viktig årsak til fotballens utbredelse og muligheten lokale fotballklubber har til å tilby aktivitet er anleggsutviklingen vi har sett de siste tiårene. NFF peker selv på utbredelsen av kunstgressbaner som en av de viktigste årsakene til medlemsveksten de har opplevd. Gode anlegg er avgjørende for bredde- og toppfotball for å skape engasjement og gi barn og unge mulighet til å utvikle ferdigheter og oppleve mestring. Kunstgress har vært avgjørende for økt rekruttering av jenter.

Kunstgressbaner har tilnærmet ubegrenset antall brukstimer per år, mens en tradisjonell gressbane tåler ca. 200 timers bruk. Den store utbyggingen av kunstgressbaner har også medført at fotballsesongen er betydelig utvidet, da banene i mange tilfeller kan benyttes store deler av året.

2.1 Kunstgressbaner i Norge

I Norge finnes det til sammen nesten 2000 kunstgressbaner for fotball. Av disse eies om lag halvparten av kommuner og halvparten av idrettslag. Dette er et høyt antall baner sammenlignet med andre land.

I Sverige finnes det ca. 1 200 kunstgressbaner 7 , med om lag 600 000 aktive spillere totalt. I Danmark finnes det ifølge Dansk Boldspil-Union (DBU) ca. 400 baner 8 , men kapasiteten ventes ifølge DBU, å øke betydelig de nærmeste årene. I Finland er antall baner om lag 500. 9

Det store antallet kunstgressbaner i Norge er et resultat av en bevisst satsing fra både fotballen og landets kommuner de siste 20 årene. I tillegg har statlige tilskudd til bygging og rehabilitering av kunstgressbaner bidratt til noe av veksten.

2.2 Statlig tilskudd til bygging av kunstgressbaner

Idrettsanlegg i Norge bygges, eies og drives primært av kommuner og idrettslag. Fra statens side ytes det tilskudd til bygging av idrettsanlegg gjennom ordningen Tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet . Denne tilskuddsordningen finansieres fra den delen av overskuddet fra Norsk Tipping som går til idrettsformål, vanligvis omtalt som «spillemidler til idrettsformål». Disse midlene fordeles av regjeringen gjennom den årlige «Hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål».

Ved hovedfordelingen i 2024 ble det tildelt i overkant av 2 milliarder kroner til idrettsanlegg fra spillemidlene. Av dette ble 253 millioner kroner tildelt fotballanlegg, og ca. 200 millioner kroner av dette ble tildelt ulike tiltak ved kunstgressbaner. Fra og med 1995 til og med 2024 er det tildelt ca. 4,34 milliarder kroner til utendørs kunstgressbaner og fotballhaller. 10

I tillegg til tilskuddsordningen fra spillemidlene til idrettsformål, finnes det en ordning med kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Dette er en ordning som finansieres over statsbudsjettet. Ordningen er rettet mot idrettslag og foreninger som bygger idrettsanlegg. Ordningen omfatter ikke kommuner, fylkeskommuner eller kommunale foretak som bygger idrettsanlegg. For 2025 er det bevilget 390 millioner kroner til denne ordningen.

Som vi ser av figur 1 har beløpet til kunstgressbaner holdt seg relativt høyt fra og med 2005, med toppårene i 2009 og 2016. Dette korresponderer med tall i figur 2, som viser antall baner det er søkt om tilskudd til tiltak ved.

Figur 2 viser at antall baner det er tildelt midler til er jevnt høyt fra og med 2004/2005. Antall baner korresponderer relativt godt med tildelt beløp, som vist i figur 1. 2024 utgjør et unntak, noe som indikerer at det var flere rehabiliteringer det året enn i enkelte år med høyere tildelt beløp. Det kan indikere at det er flere rehabiliteringer i 2014 enn i enkelte tidligere år med høyere tildelt beløp.

2.3 Kartlegging av eksisterende baner

I statsbudsjettet for 2024 ble det bevilget 5,5 millioner kroner til NFF for kartlegging av eksisterende kunstgressbaner. Samme beløp ble bevilget også i 2025. Hensikten med prosjektet var i første omgang å få kartlagt alle kunstgressbanene for å danne et så nøyaktig bilde som mulig over kunstgressbanenes tilstand. Dette dannet grunnlaget til å beregne fremtidige kostnader til utskifting. Videre tas det gjennom prosjektet sikte på å skaffe og formidle kompetanse om kunstgressystemer og gjennomføre brukertesting med mer. Denne fasen er NFF nå i gang med.

I 2024 kartla NFF 1779 baner, både de eid av det offentlige (kommuner, fylkeskommuner) og av idretten. Kartleggingen viste at 1554 av 1779 baner i dag har plastholdig fyllmateriale som vil omfattes av omsetningsforbudet.

Det ble videre gjort en levetidsvurdering av 1742 baner (98 prosent av alle kartlagte baner). Denne vurderingen viste at ca. 400 baner vil ha behov for rehabilitering de kommende to årene. NFF peker på dette som en stor økonomisk utfordring, samtidig som de mener at det ikke er alternativer til gummigranulat som fungerer like godt for fotballspillere i alle aldre, på alle nivåer og i hele spekteret av norsk vær og klima. NFF mener at omstillingen ikke kan løses utelukkende med dagens alternativer til plastholdig fyllmateriale, fordi de ikke tåler klimaet og antall brukstimer like godt.

På oppdrag fra NFF har Samfunnsøkonomisk Analyse AS vurdert de samfunnsøkonomiske konsekvensene av omsetningsforbudet. Resultatene av kartleggingen ble presentert høsten 2024. 11

Følgende hovedpunkter ble pekt på:

• Det er 1 554 eksisterende baner med plastholdig fyllmateriale.
• Ved omlegging til fyllmateriale uten plast vil flere baner ha behov for undervarme for å opprettholde dagens drift.
• Samlede kostnader ved å rehabilitere alle banene med plastholdig fyllmateriale ble beregnet til 7 351 millioner kroner. Dette inkluderer alle kostnader til rehabilitering.
• Merkostnadene til omlegging ble beregnet til 1 267 millioner kroner. Dette omfatter både ekstrakostnader ved selve dekket og til undervarme.

En av egenskapene som har gjort gummi egnet som fyllmateriale i kunstgressbaner, er at det ikke er vanngjennomtrengelig og at fyllmaterialet beholder sine spillmessige egenskaper både i høye og lave temperaturer. Organisk fyllmateriale påvirkes mer av vann og temperatursvingninger. Derfor vil man i mange tilfeller være avhengig av undervarme. Dette for å unngå at vannet som trenger inn i fyllmaterialet, og som ligger i bakken, fryser til is og at underlaget dermed mister mykheten og de støtdempende egenskapene. Hardt, isete underlag vil også kunne øke faren for skader.

Som nevnt over er det i første rekke kommuner og idrettslag som eier og driver kunstgressbaner. Kartleggingen til NFF viser at kommuner eier og drifter 60 % av anleggene med behov for rehabilitering de kommende to årene.

2.4 Andre idretter som benytter kunstgress

Det er flere idretter som benytter kunstgress. Det brukes også kunstgress på nærmiljøanlegg som benyttes til egenorganisert aktivitet, i skolegårder, i parker og på lekeplasser. Det er imidlertid fotballen som er den dominerende idretten, og derfor blir det ofte fotballens krav til både utforming og egenskaper som veier tyngst når det skal anlegges kunstgressbaner.

Det finnes noen få landhockeybaner i Norge, blant annet to i Oslo. Disse banene er kunstgressbaner, men med annen type kunstgress enn det som brukes til fotball. Av de to banene i Oslo er den ene helt uten fyllmateriale, mens den andre har sand som fyllmateriale. I tillegg finnes det noen få utslagsområder for golf som er belagt med kunstgress.

Øvrige idretter som også kan spilles på kunstgress er blant annet amerikansk fotball, baseball og lacrosse. I Norge benytter disse idrettene nesten utelukkende kunstgressbaner for fotball, eller gressbaner.