4.1.1 Tiltak – Nordisk samarbeidsprosjekt om kunstgressbaner

Det er flere fellestrekk blant de nordiske landene når det gjelder klima og organisering av idrett. Dette gjør et nordisk samarbeid om å finne de beste helhetlige sportsoverflatesystemene, inkludert alternativer til gummigranulat, fordelaktig og kostnadseffektivt. Det er viktig at alternativene er tilpasset det nordiske klimaet, spesielt med tanke på drift under vinterforhold. De nordiske idrettsorganisasjonene har også klare fellestrekk, og dette gir et godt grunnlag for samarbeid.

Det er allerede igangsatt et forprosjekt under Nordisk ministerråd for miljø og klima (MR-MK) for å sammenstille eksisterende kunnskap som grunnlag for et større prosjekt. Hovedmålet for den neste fasen av prosjektet vil være å bidra til å finne helhetlige kunstgressystemer, inkludert alternativer til gummigranulat, som er funksjonelle, miljøvennlige og kostnadseffektive under nordiske forhold. Forprosjektet ferdigstilles våren 2025, og MR-MK vil deretter ta stilling til videreføring av prosjektet. Regjeringen vil arbeide for å videreføre det nordiske kunstgressprosjektet under Nordisk ministerråd.

4.1.2 Tiltak – Støtte til prosjekt i regi av Norges Fotballforbund

Som redegjort for i kap. 2, er fotball den største barne- og ungdomsidretten i Norge, og antall kunstgressbaner er det høyeste blant de nordiske landene. Før 2024 hadde man ikke en helhetlig oversikt over banenes tilstand. NFF igangsatte i 2024 prosjektet Klargjøring av norske fotballanlegg for en grønn omstilling . Dette er i utgangspunktet et 6 -årig prosjekt med flere faser.

Fase 1 var kartlegging av antall kunstgressbaner og deres tilstand, slik at man kunne danne seg et bilde av behovet for omstilling fra gummigranulat til alternative fyllmaterialer. Videre trinn i NFFs prosjekt omhandler testing av baner med alternative fyllmaterialer, opprettelse av en kunnskaps- og erfaringsbase, samt rådgivning og oppfølging av både medlemsklubber og kommunenettverk, som NFF har etablert.

NFF har mottatt 5,5 millioner kroner i statlig støtte til de to første årene av prosjektet både i 2024 og 2025. Regjeringen har som intensjon å videreføre støtten til prosjektet som en del av de ordinære budsjettprosessene.

4.1.3 Tiltak – Etablering av testbane(r)

Kunstgressystemene på markedet i Norge i dag er ofte utviklet og testet i andre land, med andre klimatiske forhold. Det er derfor viktig å teste ut alternativer til gummigranulat under norske og nordiske forhold. NFF mener det vil være svært viktig å etablere kunstgressflate(r) med formål å teste ulike alternativer, under ulike forhold.

Kultur- og likestillingsdepartementet vil derfor bidra med tilskudd til å etablere testanlegg med den hensikt å teste alternativer til gummigranulat. Departementet vil også vurdere en prøveordning hvor enkelte, utvalgte baner kan søke om rehabilitering etter 5 år (mot 10 år normalt).

Etablering av testanlegg vil gjøres i samarbeid med NFF, aktuell vertskommune og relevante forskningsmiljøer i Norge. Tiltaket finansieres av spillemidlene til idrettsformål.

4.2.1 Tiltak – Veiledning i regelverk

EU-kommisjonen har i samarbeid med EU/EØS-landene utarbeidet et detaljert veiledningsdokument om mikroplastrestriksjonen under REACH 16 . Veiledningen inneholder definisjoner og forklaringer for bruksområder som er omfattet av restriksjonen, med spørsmål, svar og eksempler på aktuelle problemstillinger. Det er viktig at produsenter av fyllmateriale for kunstgressbaner setter seg inn i og følger veiledningen, slik at de kan sikre at produktet deres tilfredsstiller alle krav og kriterier slik at de er lov å omsette i Europa. EU-kommisjonen og det europeiske kjemikaliebyrået ECHA har lagt opp til at veiledningen skal oppdateres fortløpende. Miljødirektoratet deltar aktivt i dette arbeidet og vil spille inn behov for oppdateringer og klargjøringer.

Miljødirektoratet vil i dialog med NFF, utarbeide forenklet veiledning for baneeiere slik at grenseoppgangen mellom hva som er «plastholdig» i henhold til forurensningsforskriften kapittel 23A og hva som regnes som »syntetiske polymere mikropartikler» (mikroplast) under REACH-forskriften blir klarere. Innspillene til handlingsplanen peker på at det ikke er samsvar mellom definisjonen av mikroplast i forurensningsforskriften kapittel 23 A og definisjonen av syntetiske polymere mikropartikler (mikroplast) under REACH-forskriften. Miljødirektoratet vil derfor vurdere definisjonene i regelverkene, om det er hensiktsmessig med en harmonisering mellom de to regelverkene eller om det er behov for utfyllende veiledning for å forenkle etterlevelse av regelverket for baneeiere og produsenter av fyllmateriale til kunstgressbaner.

4.2.2 Tiltak – Tilskudd til Senter for idrettsanlegg og teknologi ved NTNU

Senter for idrettsanlegg og teknologi ved NTNU (SIAT) ble opprettet i 2008. Senteret gis årlige tilskudd fra spillemidlene til idrettsformål. Fagområdene SIAT jobber med er idrettsanlegg og teknologi innenfor idrettsområdet, som f.eks. energibruk, inneklima, byggeprosess, materialer, kunstgress, utstyr og utøvertilpasning.

Gode Idrettsanlegg er et prosjekt som har som formål å bidra til bedre idrettsanlegg i Norge, ved å heve kompetansen innenfor områdene planlegging, prosjektering, bygging og drift av idrettsanlegg. Dette gjøres gjennom nettsiden www.godeidrettsanlegg.no , og databasen for veiledning til prosjektgjennomføring. Her presenteres eksempler på gode idrettsanlegg og gode anleggsprosjekter for en rekke typer anlegg.

Kultur- og likestillingsdepartementet vil gjennom de årlige tilskuddene til SIAT og Gode idrettsanlegg bidra til at det gjennomføres relevant forskning i Norge på temaene bygging og drift av kunstgressbaner uten plastholdig fyllmateriale, samt at relevant informasjon om tekniske løsninger og finansieringsmuligheter tilgjengeliggjøres.

Tiltak – Veiledning i anskaffelser av kunstgressbaner

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har laget en veileder 17 som gir råd til kommuner og idrettslag som skal bygge eller rehabilitere idrettsbaner med kunstgress. Veilederen omtaler både miljø og spillegenskaper. Veilederen er imidlertid ikke oppdatert på det kommende omsetningsforbudet for gummigranulat. DFØ vil derfor, i dialog med NFF, oppdatere anskaffelsesveiledningen.

4.3.1 Tiltak – Økning av tilskuddssatser i spillemiddelordningen

Som redegjort for i punkt 2.2 ytes det statlig tilskudd til bygging av kunstgressbaner fra spillemidlene til idrettsformål. Gjennom regelverket for ordningen om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er det fastsatt tilskuddssatser for de ulike anleggstypene det kan søkes om tilskudd til.

I dagens regelverk gis det allerede høyere tilskuddssats til kunstgress uten plastholdig fyllmateriale enn til baner med plastholdig fyllmateriale (gummigranulat). Dette er et viktig virkemiddel for å stimulere til å velge andre og mer miljøvennlige alternativer enn tradisjonelt plastholdig fyllmateriale.

Både forskning og brukererfaringer viser at det i dag finnes alternative fyllmaterialer med gode bruksegenskaper 18 . Samtidig viser NFFs kartlegging 19 at det kan være mer krevende å finne fullgode alternativer til plastholdig fyllmateriale, særlig vinterstid. En utfordring med ulike typer organisk fyllmateriale, er at de har dårligere isoleringsegenskaper. Dette kan igjen bety at banene fryser tidligere enn baner med gummigranulat, og at brukstiden dermed blir mindre. For å opprettholde brukstiden ved baner uten plastholdig fyllmateriale kan det derfor bli nødvendig at flere baner har undervarme.

Regjeringen mener det er viktig å forsterke innsatsen og ytterligere stimulere til baner uten plastholdig fyllmateriale. Kultur- og likestillingsdepartementet har derfor hevet tilskuddssatsene for bygging og rehabilitering av kunstgressbaner uten plastholdig fyllmateriale. Da baner uten plastholdig fyllmateriale kan ha behov for undervarme for å oppnå samme brukstid som baner med gummigranulat, har departementet samtidig hevet tilskuddssatsene for undervarmeanlegg til baner uten plastholdig ifyll.

De oppjusterte satsene ble fastsatt og kunngjort i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet – 2025 , publisert 16. juni 2025. De nye satsene vil gjelde for tilskudd i 2026.

4.3.2 Tiltak – Forhåndsvarsling om å redusere tilskudd til kunstgressbaner med plastholdig fyllmateriale

Regjeringen forhåndsvarsler at det innen omsetningsforbudet trer i kraft vil kunne bli en reduksjon i tilskudd fra spillemidlene til nye baner, eller til rehabilitering av baner med plastholdig fyllmateriale. Kultur- og likestillingsdepartementet kommer tilbake til hvilket år dette vil gjelde fra.

4.3.3 Tiltak – Støtteordninger for frivillige gjennom Enova

Flere av Enovas støtteordninger er relevante for frivilligheten. Særlig støtteprogrammet for varmesentraler er et relevant program for kunstgressanlegg. Innenfor dette programmet tilbyr Enova støtte til aktører som ønsker å investere i varmesentral for å utnytte fornybare energikilder til oppvarming av bygninger, idrettsanlegg og industrielle formål. Varmesentralene medfører både redusert energibruk, effektavlastning og gir økt fleksibilitet i energisystemet.

Flere idrettsanlegg har de siste årene fått støtte gjennom disse programmene. For anlegg som har overskuddsenergi, kan det også søkes om støtte til utnyttelse av denne overskuddsenergien gjennom programmet Klima- og energisatsinger i industrien. Klima- og miljødepartementet vil jobbe sammen med NFF for å informere og veilede frivilligheten gjennom NFFs kanaler om Enovas støtteordninger og hvordan det kan søkes støtte.

4.3.4 Tiltak – Innovasjon Norge – Tilskudd til fremtidens kunstgressbaner

Innovasjon Norge har invitert norske bedrifter som ønsker å utvikle nye løsninger for kunstgressbaner, inkludert alternativer til gummigranulat som fyllmateriale, til å søke om tilskudd. Tilskuddet skal bidra til at norske bedrifter kan utnytte mulighetene innenfor bioøkonomien og den bredere sirkulærøkonomien som resultat av EUs forbud mot gummigranulat.

Målgruppen er små og mellomstore bedrifter, men også store bedrifter kan være prosjektdeltakere. Både enkeltbedrifter og bedrifter som samarbeider gjennom bedriftsnettverk, klynger eller konsortier kan søke. Det oppfordres også til å involvere kompetanseaktører som kan bidra til å styrke prosjektet.

Det kan søkes støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter med hensikt å utvikle, teste, pilotere eller demonstrere løsninger for alternativer til gummigranulat. I tillegg åpnes det for prosjekter som utforsker muligheten for gjenbruk/ombruk av innsamlet gummigranulat og kunstgressbaner. Prosjektene skal bidra til:

• å utvikle nye produkter, produksjonsprosesser eller prosessomlegging som bidrar til økt utnyttelse av råvarer og naturressurser
• økt levetid, oppsirkulering og gjenbruk av produkter, komponenter og materialer
• nye prinsipper for design og produksjon som gir økt sirkularitet

Innovasjon Norges totale verktøykasse vil kunne benyttes for prosjekter innen tematikken, for eksempel tilskudd, lån eller kompetanse- og rådgivningstjenester avhengig av prosjektenes behov.

4.3.5 Tiltak – Handelens Miljøfond og Norges Fotballforbund oppretter »Fotballens miljøfond»

Handelens Miljøfond har opprettet en støtteordning for tiltak som bidrar til å redusere plastforurensning fra kunstgressbaner utendørs. I dag kan idrettsklubber og kommuner som eier idrettsanlegg søke om støtte til fysiske barrierer og gummilister for å hindre spredning av plastholdig løst fyllmateriale utenfor banen.

Handelens Miljøfond og Norges Fotballforbund samarbeider om opprettelsen av «Fotballens miljøfond» som skal gi utvidet støtte til omstillingen fra gummigranulat på idretts- og kunstgressbaner. Formålet med samarbeidet er å utvikle finansieringsmekanismer som bidrar til å dekke merkostnadene ved å utvikle alternative kunstgressystemer og implementere disse i en overgangsperiode.