3 Regulering av kunstgressbaner

Norge har siden 2021 regulert utforming og drift av kunstgressbaner med gummigranulat og andre fyllmaterialer som inneholder plast. Som følge av en ny restriksjon under det europeiske kjemikalieregelverket REACH vil det fra 2031 være forbudt å omsette fyllmateriale definert som mikroplast i Europa.

3.1 Gjeldende krav for utforming og drift av kunstgressbaner med plastholdig fyllmateriale

I Norge reguleres utforming og drift av kunstgressbaner som bruker gummigranulat eller annet plastholdig fyllmateriale i forurensningsforskriften kapittel 23A. Regelverket har som formål å hindre utslipp og spredning av mikroplast fra idrettsbaner, og stiller flere spesifikke krav til både utendørs- og innendørsbaner. Hva kravene innebærer, avhenger av om idrettsbanen allerede er etablert, eller om det er snakk om rehabilitering eller etablering av en helt ny bane.

Kravene utløses kun der det brukes plastholdig løst fyllmateriale. Alt fyllmateriale som helt eller delvis består av plast er å regne som plastholdig løst fyllmateriale. Dette omfatter blant annet:

• gummigranulat,
• andre plastholdige partikler, korn eller revet plast,
• sand og mineraler som er kledd med polymerer/plast.

For utendørsbaner kreves det blant annet løsninger for håndtering av drensvann og overvann som sikrer oppsamling av fyllmateriale slik at dette ikke spres utenfor banen. Videre må det iverksettes tiltak som hindrer at plastholdig løst fyllmateriale spres via brukere av banen eller via utstyr som brukes ved vedlikehold og snørydding. I tillegg må snøen som ryddes av banen, deponeres på eget område, og det må sikres at fyllmaterialet i snøen ikke spres til miljøet.

Den som bygger en ny bane eller rehabiliterer en eksisterende bane, må vurdere om det finnes alternative fyllmaterialer uten plast. Ved bruk av plastholdig fyllmateriale, må den ansvarlige installere en fysisk barriere rundt banen som hindrer at fyllmateriale spres utenfor banen. Minst 20 centimeter av barrierens høyde, målt fra bakken, skal være tett.

For innendørsbaner kreves det løsninger for å hindre at plastholdig løst fyllmateriale havner i avløpsvannet, samt tiltak som hindrer at dette materialet spres utenfor banen via brukere.

Miljødirektoratet har laget en veileder 12 om regelverket for idrettsforeninger, kommuner og andre som eier, drifter og vedlikeholder idrettsbaner.

3.2 Omsetningsforbud for plastholdig fyllmateriale

En ny restriksjon (EU 2023/2055) under EUs kjemikalieregelverk REACH om omsetning av mikroplast (syntetiske polymere mikropartikler), trådte i kraft i EU i oktober 2023. Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen, gjennomført i REACH-forskriften og gjelder fra 17. mars 2025.

Forskriften gjelder generelt for mikroplast, deriblant gummigranulat som brukes på kunstgressbaner. Gummigranulat og annet fyllmateriale som inneholder plast, f.eks. sandkorn med et kontinuerlig polymer-/plastbelegg, er omfattet. Forbudet har en overgangsperiode på åtte år fra regelverket trådte i kraft i EU, og vil dermed først gjelde fra oktober 2031.

Siden forbudet gjelder omsetning , er selve bruken av gummigranulat ikke forbudt. Det vil med andre ord være mulig å bygge nye eller rehabilitere baner med gummigranulat helt frem til omsetningsforbudet trer i kraft. Når overgangsperioden er over, vil det derimot ikke lenger være mulig å kjøpe gummigranulat til etterfylling av disse banene.

3.3 Detaljert definisjon av mikroplast

Omsetningforbudet i forskriften har en detaljert definisjon av hva som er å regne som syntetiske polymere mikropartikler (SPM), altså mikroplast. Det er kriterier knyttet til konsentrasjonen av solid polymer i eller på partikler, størrelse på partiklene og egenskaper ved polymerene. Aktører blir nødt til å sette seg godt inn i forbudet, eventuelt få bistand, for å forstå om deres virksomhet omfattes.

Det første og enkleste kriteriet å forholde seg til er den øvre størrelsesgrensen på 5 mm. Partikkelen som den solide polymeren befinner seg i eller lager et kontinuerlig belegg på, må måle under 5 mm i alle dimensjoner, eller under 15 mm i lengde for fibre.

Det andre kriteriet går på egenskapene til polymerene. Det er visse polymerer som er unntatt fra forbudet:

• Naturlige polymerer – polymerer som stammer fra polymeriseringsprosesser som finner sted i naturen. Naturlige polymerer som er kjemisk modifiserte regnes som syntetiske polymerer.
• Nedbrytbare polymerer (nedbrytningskriterier er gitt i appendiks 15 13 ).
• Vannløselige polymerer (2 g/L) (kriterier er gitt i appendix 16 14 )
• Polymerer uten karbonatomer i sin struktur.

Det tredje kriteriet er konsentrasjonsgrensene knyttet til selve partikkelen som den solide polymeren befinner seg i eller på. Figur 3 gir noen eksempler på konsentrasjonsgrenser.

Hvis en partikkel inneholder mer enn 1 % solid polymer, så er den solide polymeren å regne som en SPM. Hvis en partikkel inneholder under 1 % solid polymer, så er det ikke en SPM. Derimot, hvis en partikkel har et kontinuerlig belegg av solid polymer, men belegget bare utgjør 0.5 % av vekten til den totale partikkelen, så er den solide polymeren fortsatt en SPM.

EU-kommisjonen har, i samarbeid med EU/EØS-landene, utarbeidet en detaljert veiledning for hele mikroplastrestriksjonen, som også inneholder noe informasjon og eksempler som er relevant for syntetiske polymere mikropartikler (mikroplast) på kunstgressbaner 15 . Første versjon av veiledningen ble publisert 31. mars 2025 og det er lagt opp til at veiledningsdokumentene vil bli oppdatert fortløpende der det er behov. Norge samarbeider tett med de andre EU/EØS-landene og EU-kommisjonen for å sikre lik tolkning av regelverket. Det forventes å komme mer informasjon og flere eksempler relatert til bruk av alternative fyllmaterialer til gummigranulat på kunstgressbaner i en oppdatert versjon av veiledningen.

3.4 Sammenheng mellom forurensningsforskriften og REACH‑forskriften

Forurensningsforskriften kapittel 23A og REACH-forskriften er to uavhengige regelverk og regulerer ulike forhold. Forurensningsforskriften stiller krav til hvordan baner som bruker plastholdig løst fyllmateriale skal bygges og driftes, og definerer slikt fyllmateriale. REACH-forskriften innebærer et omsetningsforbud for mikroplast som brukes med hensikt, og inneholder en detaljert definisjon på hva som regnes som mikroplast (syntetiske polymere mikropartikler).

Baneeiere som rehabiliterer eller bygger nye baner med plastholdig fyllmateriale i overgangsperioden, må forholde seg til både forurensningsforskriften kapittel 23A, og vurdere risikoen for forkortet levetid som følge av omsetningsforbudet under REACH-forskriften.