Innledning
Den norske samfunnsmodellen bygger på at vi har et trygt, seriøst og organisert arbeidsliv. Dette kjennetegnes ved anstendige lønns- og arbeidsvilkår, sterke organisasjoner i arbeidslivet og et oppdatert regelverk med oppfølgende kontroll og tilsyn.
Likevel settes det seriøse arbeidslivet stadig under press. Kriminelle aktører finner smutthull i regelverket, som er ment å forhindre ulovlig virksomhet. Dette påfører samfunnet store kostnader, ikke bare økonomisk, men også i form av alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner som rammes. Det rapporteres om at kriminelle aktører blir mer profesjonelle, noe som gjør kriminaliteten mer kompleks og vanskeligere å avdekke.
Det er økende aktivitet i nye deler av arbeidslivet der kriminelle utnytter andre måter å organisere og utføre oppgaver på til ulovlige formål. Arbeidslivskriminalitet omfatter et bredt spekter av lovbrudd, fra brudd på arbeidsmiljøloven og skatteunndragelse til grov utnyttelse av sårbare grupper.
Norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for alle som er i landet for å jobbe. Kriminalitet skal ikke lønne seg. Det er nødvendig med vedvarende oppmerksomhet og samarbeid mellom myndighetene, arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden for å dele kunnskap om utfordringene og for å forebygge og bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Regjeringen mener derfor det er nødvendig med en forsterket innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Arbeidslivskriminalitet er en del av økonomisk kriminalitet og det er ikke et klart skille mellom de to kriminalitetsformene. Regjeringen la i 2024 frem stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet, der mye er direkte eller indirekte relevant for innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Det er derfor viktig at innsatsen mot arbeidslivskriminalitet ikke avgrenses mot økonomisk kriminalitet, men ses i sammenheng.
Etter at regjeringen la frem handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet høsten 2022 er de fleste av tiltakene igangsatt eller gjennomført. Derfor legges det nå frem en ny handlingsplan, som viderefører innsatsen og har nye tiltak for å styrke det seriøse og organiserte arbeidslivet. Dette er avgjørende for å sikre et arbeidsliv preget av like rettigheter og rettferdig konkurranse.
Hovedområder i handlingsplanen
Handlingsplanen omfatter tiltak på følgende hovedområder:
- Organisert arbeidsliv og et styrket trepartssamarbeid
- Styrke arbeidstakerrettigheter og hindre utnyttelse av arbeidstakere
- Mobilisere forbruker- og innkjøpsmakt
- Øke kunnskapen om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
- Kontroll, oppfølging og tverretatlig samarbeid
- Internasjonalt samarbeid
Tiltakene i handlingsplanen skal gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.
Departementene som har ansvar for de enkelte tiltakene følger disse opp overfor etatene i egne prosesser. Regjeringen vil fortsette å utarbeide årlige rapporter om hvordan handlingsplanen følges opp, og benytte rapportene som grunnlag for drøftinger med partene i arbeidslivet om utfordringer og videre innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Hva menes med sosial dumping og arbeidslivskriminalitet?
Med sosial dumping menes særlig at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere. Dette kan være tilfeller hvor det skjer brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og/eller når lønn og andre ytelser er uakseptabelt lave sammenlignet med hva norske arbeidstakere normalt tjener, eller ikke er i tråd med allmenngjøringsforskrifter der slike gjelder.
Arbeidslivskriminalite t innebærer ulike former for profittmotivert kriminalitet i arbeidslivet. Denne kriminaliteten skjer på bekostning av arbeidstakeres arbeidsvilkår og rettigheter, men rammer også skattefundamentet og velferdssystemet. Useriøse og kriminelle aktører som utnytter skatte- og trygdeordninger til egen fordel, bidrar til å undergrave tilliten til norske myndigheter og velferdssystemet.
Arbeidslivskriminalitet er en samlebetegnelse for handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen.
Der arbeidslivskriminalitet dreier seg om straffbare forhold, kan sosial dumping også dreie seg om useriøse arbeidsforhold uten å bryte regelverket.
Oversikt over tiltak i handlingsplanen
|
Nr. |
Tiltak |
Ansvarlig departement |
|---|---|---|
|
Organisert arbeidsliv og et styrket trepartssamarbeid |
||
|
1 |
Øke skattefradraget for fagforeningskontingent |
Finansdepartementet |
|
2 |
Bidra til økt organisasjonsgrad og tariffavtaledekning i samarbeid med partene i arbeidslivet |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
3 |
Styrke samarbeidet mot svart økonomi (SMSØ) på regionalt og nasjonalt nivå |
Finansdepartementet |
|
4 |
Videreføre støtte til Fair Play Bygg Norge |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
5 |
Nytt treparts bransjeprogram for jordbruk- og gartnerinæringen |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet |
|
6 |
Videreføring av treparts bransjeprogram |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
Styrke arbeidstakerrettigheter og hindre utnyttelse av arbeidstakere |
||
|
7 |
Bekjempe konkurskriminalitet og sikre arbeidstakeres rettigheter ved konkurs |
Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
8 |
Styrke arbeidstakeres rettigheter ved arbeid for digitale plattformer og ved algoritmestyring |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
9 |
Styrke allmenngjøringsordningen |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
10 |
Foreslå endringer i utlendingsregelverket for å hindre utnyttelse av utenlandske arbeidstakere |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
11 |
Utvide og skjerpe straffebestemmelsen i utlendingsloven om utilbørlig utnyttelse av utlendinger i arbeids- og boligforhold mv. |
Justis- og beredskapsdepartementet |
|
12 |
Tiltak mot lønnstyveri – evaluere straffebestemmelse |
Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
13 |
Tiltak mot lønnstyveri – rettshjelp ved lønnsinndrivelse |
Justis- og beredskapsdepartementet |
|
14 |
Styrke nettbasert informasjon om arbeidsforhold i Norge |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet |
|
15 |
Benytte sentrale møtepunkter som Skatteetatens ID-kontroll og Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) til å formidle informasjon til utenlandske arbeidstakere |
Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet |
|
16 |
Målrettede tiltak som kan styrke bistanden til ofre for grov utnyttelse i arbeidslivet |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet |
|
17 |
Innføring av HMS-kort for varebiltransport og forslag om å innføre et oppdragsgiveransvar |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
18 |
Vurdere innføring av registreringsordning for utsendte arbeidstakere |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
19 |
Forbedret digital informasjon om arbeidsforhold og arbeidskontrakter |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
20 |
Tiltak mot misbruk av identiteter |
Justis- og beredskapsdepartementet (koordinerer) og Finansdepartementet |
|
Mobilisere forbruker- og innkjøpsmakt |
||
|
21 |
Deling av seriøsitetsinformasjon og digitale lommebøker |
Nærings- og fiskeridepartementet (koordinerer) og Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
22 |
Videreutvikle Norgesmodellen og tydeliggjøre regelverket om offentlige anskaffelser |
Nærings- og fiskeridepartementet (koordinerer) og Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
23 |
Felles innsats fra offentlige byggherrer mot arbeidslivskriminalitet i anskaffelser innen bygg og anlegg |
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (koordinerer), Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet |
|
24 |
Videreutvikle Skatteetatens samarbeidsavtaler med offentlige oppdragsgivere og private entreprenører |
Finansdepartementet |
|
25 |
Formidle informasjon til forbrukere gjennom «Tett på» og handlehvitt.no |
Finansdepartementet |
|
26 |
Publisering av stansingsvedtak og tilsynsrapporter slik at innkjøpere og forbrukere lettere kan velge bort useriøse og kriminelle aktører |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
27 |
Forbedre informasjon og oppfølging knyttet til godkjenningsordninger |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
Øke kunnskapen om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet |
||
|
28 |
Styrket kunnskap om ut- og innleie av arbeidskraft |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
29 |
Sammenstille tidligere evalueringer av tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og kartlegge hvordan regelverk på arbeidslivsområdet etterleves og følges opp |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
30 |
Bedre kunnskapsgrunnlag og økt forskning om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
31 |
Mer strukturert og effektiv oppfølging av analyse- og etterretningsprodukter fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) |
Justis- og beredskapsdepartementet |
|
Kontroll, oppfølging og tverretatlig samarbeid |
||
|
32 |
Styrke og videreutvikle det tverretatlige samarbeidet for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet (koordinerer), Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet |
|
33 |
Styrke mulighetene for informasjonsdeling mellom offentlige myndigheter |
Justis- og beredskapsdepartementet (koordinerer), Finansdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
34 |
Styrke Arbeidstilsynet |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
35 |
Sikre effektiv bruk av sanksjoner |
Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Finansdepartementet |
|
Internasjonalt samarbeid |
||
|
36 |
Delta i samarbeidet i den europeiske arbeidsmarkedsmyndigheten (ELA) |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
37 |
Forsterke samarbeidet med kontrollmyndighetene i Norden og Baltikum |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
38 |
Bruk av EØS-midler for å fremme anstendig arbeid og trepartssamarbeid |
Utenriksdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet |