Bakgrunn
Utfordringsbildet
Et seriøst og anstendig arbeidsliv er en forutsetning for at arbeidstakere skal ha forsvarlige lønns- og arbeidsvilkår og at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse. Derfor er det nødvendig med en vedvarende innsats mot sosial dumping i arbeidslivet.
Arbeidslivskriminalitet representerer en betydelig utfordring for arbeidstakere, virksomheter og samfunnet, og har alvorlige konsekvenser. Kriminaliteten utføres både i organisert form og av enkeltaktører, og skjer ofte gjennom utnyttelse av utenlandske arbeidstakere og unndragelse av skatter og avgifter. Andre typiske former for arbeidslivskriminalitet er bedragerier, trygdesvindel, bruk av fiktiv og falsk informasjon, konkurskriminalitet og unndragelse av arbeidsgiveransvar. Grov utnyttelse, tvangsarbeid og menneskehandel kan også forekomme.
I «Felles årsrapport 2024 for etatenes innsats mot arbeidslivskriminalitet» pekes det på at kriminaliteten ikke er direkte observerbar og omfanget påvirkes av mange og sammensatte forhold. Det er derfor nødvendig med et godt tverretatlig samarbeid for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Ifølge Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten (Nav), politiet og Skatteetaten er det fortsatt indikasjoner på at omfanget av arbeidslivskriminalitet utgjør et alvorlig samfunnsproblem.
Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet henger sammen med økonomisk kriminalitet. Økonomisk kriminalitet defineres gjerne som profittmotiverte, lovstridige handlinger som ofte begås innenfor eller med utspring i en økonomisk virksomhet som i seg selv er, eller gir seg ut for å være, lovlig. Hvitvasking, bedragerier, trygdesvindel, konkurskriminalitet, skatte-, avgifts- og tollunndragelser, regnskapskriminalitet og verdipapirkriminalitet faller inn under denne definisjonen. De kriminelle handlingene kan også være nært knyttet sammen. Eksempelvis kan kriminelle aktører, som utnytter arbeidstakere, ofte også misbruke offentlige velferdsordninger og sårbarheter i systemene for tillitsbaserte ordninger.
Økokrims trusselvurdering
Økokrims siste trusselvurdering ble lagt frem i 2024. Her pekes det på at skillet mellom kriminelle nettverk og lovlig næringsliv gradvis har blitt visket ut.
Politiet mottar jevnlig informasjon om hvitvasking av penger gjennom det som betegnes som kapitalintensive foretak. Det er spesielt fra næringene bygg og anlegg, servering og transport at politiet mottar informasjon om at betaling eller utbytte fra kriminalitet gjemmes, verdier ikke blir bokført og ansatte lønnes svart.
En av kriminalitetsutfordringene er gjengangere som unndrar skatter og avgifter og som ofte slår sine selskaper konkurs for å fortsette aktiviteten i nye virksomheter. Slike gjengangere er også hovedaktører i virksomheter hvor det forekommer utnyttelse av utenlandske arbeidstakere, som for eksempel lønnstyverier, misbruk av identiteter, lange arbeidsdager uten lønnskompensasjon og mangelfulle og uverdige boforhold. Bransjer som bygg og anlegg, bilpleie og verksted, varetransport og sesongarbeid i jordbruket peker seg ut som bransjer der dette kan forekomme.
Økokrim viser videre til at aktørene stadig blir mer profesjonelle, og at kriminelle aktører og nettverk blant annet benytter seg av tilretteleggere for at kriminaliteten skal fremstå lovlig. Kriminaliteten blir dermed mer utfordrende å oppdage. Skal denne typen kriminalitet avdekkes stilles det høye krav til tverrfaglig kompetanse, evne til prioritering og samarbeid internt i politiet, i tillegg til samhandling med kontrolletater og næringslivet.
Felles årsrapport 2024 for etatenes innsats mot arbeidslivskriminalitet
Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten (Nav), politiet og Skatteetaten gir i sin årsrapport for 2024 flere eksempler på områder der felles innsats har bidratt til å redusere handlingsrommet for arbeidslivskriminalitet.
I perioden 2022 til 2024 har et a-krimsenter gjennomført omfattende kontroller og tilsyn innen hyttebygging, med mange utenlandske arbeidere. Det ble blant annet avdekket flere tilfeller av brudd på arbeidstidsbestemmelsene, lønnstyveri, manglende rapportering av lønn til Skatteetaten og store utestående beløp hos Skatteetaten. Kontrollene har resultert i politianmeldelser, overtredelsesgebyr og innkreving av skatter og avgifter.
Et annet eksempel som blir trukket frem i årsrapporten er et a-krimsenter som har hatt innsats mot nettverk av trusselaktører som opererer på tvers av flere bransjer. Det ble gjennomført tverretatlige kontroller og tilsyn mot virksomheter tilknyttet nettverkene. Da ble det blant annet avdekket feilutbetalinger av ytelser, som ble stanset av Nav, i tillegg til fiktive timelister, som kan skjule svart arbeid, brudd på arbeidstidsbestemmelsene og lønnstyveri. Innsatsen ble gjort i samarbeid med plan- og bygningsetaten i den aktuelle kommunen og med el-tilsynet, som brukte sine virkemidler og hjemler.
Regjeringens innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
Samarbeid mellom myndigheter er helt avgjørende for å lykkes med å forebygge, avdekke og bekjempe både økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Derfor er a-krimsamarbeidet mellom Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten (Nav), politiet og Skatteetaten sentralt.
Arbeidstilsynet veileder og foretar tilsyn for å forebygge at det skjer sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Dette viktige arbeidet er styrket med om lag 90 millioner kroner siden 2021.
Det organiserte arbeidslivet er førstelinjeforsvaret mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Regjeringen har derfor mer enn doblet skattefradraget for fagforeningskontingenten for å bidra til høyere organisasjonsgrad. Andre viktige tiltak gjennomført av regjeringen er styrking av arbeidstakernes rettigheter i arbeidsmiljøloven, blant annet ved endringer i arbeidstakerbegrepet, og ved innføring av regler som sikrer tydeligere og mer forutsigbare arbeidsvilkår for arbeidstakere.
For å bekjempe kriminelle nettverk som benytter seg av profesjonelle tilretteleggere, er det gjennomført tiltak som gjelder endringer i advokatregelverket og opprettelse av en ny enhet under Finanstilsynet som skal styrke oppfølging av hvitvaskingsregelverket, med fokus på tilretteleggerne.
Politiets bemanning og kompetanse er styrket, blant annet med spesialetterforskere i politidistriktene og økt satsing på Økokrim. Dette inngår også i en samlet satsing mot gjengkriminalitet, organisert kriminalitet og kriminelle nettverk. Oppmerksomheten skal særskilt rettes mot den mest samfunnsskadelige, organiserte og profittmotiverte gjengkriminaliteten, og mot behovet for bedre verktøy i kampen mot økonomisk kriminalitet.
Økt inndragning av økonomiske verdier er en av hovedprioriteringene i oppfølgingen av stortingsmelding om økonomisk kriminalitet. Regjeringen vil legge frem en lovproposisjon til Stortinget om sivilrettslig inndragning som vil gi politiet mulighet til å inndra utbytte uavhengig av straffesak, og til en lavere bevisbyrde. De nye hjemlene forventes å ha betydning for innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og inndragning av utbytte fra denne typen lovbrudd.
Gjennomførte tiltak fra handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet (2022)
De fleste tiltakene i handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet fra 2022 er igangsatte eller gjennomførte. Noen av tiltakene vil være kontinuerlig arbeid.
Siden handlingsplanen ble lagt frem har regjeringen:
- Økt skattefradraget for fagforeningskontingenten.
- Styrket samarbeidet mot svart økonomi (SMSØ).
- Innført støtte til Fair Play Bygg Norge.
- Gjeninnført kollektiv søksmålsrett for fagforeninger ved ulovlig innleie.
- Tydeliggjort arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven.
- Sikret arbeidstakere tydeligere og mer forutsigbare arbeidsvilkår.
- Tydeliggjort kravene til innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet for arbeidstaker.
- Styrket Arbeidstilsynet.
- Styrket nettbasert informasjon om arbeidsforhold i Norge.
- Innført ny godkjenningsordning for bemanningsforetak.
- Videreutviklet Skatteetatens samarbeidsavtaler med offentlige oppdragsgivere og private entreprenører.
- Formidlet informasjon til forbrukere gjennom «Tett på» og handlehvitt.no.
- Forbedret statistikk om bruk av innleie.
- Fått bedre kunnskap om bruk og omfang av ubetalt arbeid.
- Foreslått og fått vedtatt norsk deltakelse i ELA – den europeiske arbeidsmarkedsmyndigheten.
- Forsterket samarbeidet mellom arbeidstilsynene i Norden og Baltikum.
Stortingsmelding om økonomisk kriminalitet
I 2024 la regjeringen frem stortingsmeldingen Felles verdier – felles ansvar. Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet , Meld. St. 15 (2023–2024). Meldingen er det første samlede politiske dokumentet om økonomisk kriminalitet på mange år, og det har vært viktig å analysere utfordringene samlet. Tiltakene favner bredt og spenner over mange sektorer og utfordringer. Regjeringen skriver i meldingen at et av flere mål med tiltakene er at «det skal være lett å gjøre rett og mer risikabelt å begå lovbrudd».
Meldingen peker på at økonomisk kriminalitet er dynamisk og at de kriminelle har evne til omstilling. Videre gir økt digitalisering og globalisering mulighet til å gjennomføre transaksjoner og etablere legale virksomheter på tvers av landegrenser. Det er derfor viktig at økonomisk kriminalitet ses i et helhetlig perspektiv. Stortingsmeldingen har 47 konkrete tiltak som skal iverksettes over en fireårsperiode, og som følges systematisk opp av regjeringen. Meldingen og tiltakene setter søkelys på tverrgående temaer som skal bidra til å styrke innsatsen for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Flere av tiltakene i meldingen har både direkte og indirekte relevans for innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.
Stortingsmelding om økonomisk kriminalitet
Felles verdier – felles ansvar
«Å bekjempe og begrense omfanget av økonomisk kriminalitet er ikke bare et spørsmål om å forhindre økonomiske tap, men også om vern av våre felles samfunnsverdier.»
Meld. St. 15 (2023–2024)
Stortingsmeldingen har 47 tiltak knyttet til følgende hovedtemaer:
- Styring og prioritering av økonomisk kriminalitet
- Rekruttering og kompetanse i politiet og kontrolletatene
- Samordnet innsats for bedre forebygging
- Åpenhet og kvalitet i offentlige registre
- Teknologi
- Administrative sanksjoner eller straff?
- Inndragning og innkreving av inndragningskrav
- Hvitvasking, heleri og pengespor
- Internasjonalt samarbeid
- Mer kunnskapsbasert politikkutvikling
Nasjonal strategi mot menneskehandel
Menneskehandel til tvangsarbeid representerer et angrep på grunnleggende menneskerettigheter og sentrale samfunnsinteresser. Innsatsen mot denne alvorlige kriminaliteten inngår i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Menneskehandel innebærer å bli tvunget, utnyttet eller forledet til ulike utnyttelsesformål, blant annet tvangsarbeid og tjenester. Strafferammen for menneskehandel er fengsel i inntil seks år, og for grov menneskehandel inntil ti år. Menneskehandel kan begås av en eller flere enkeltpersoner eller av organiserte kriminelle nettverk.
Utenlandske arbeidstakere i ulike bransjer har høyere risiko for å bli utsatt for menneskehandel til tvangsarbeid. Dette er deler av arbeidslivet hvor handlingsrommet for utnyttelse kan være stort og der det kan forekomme ulike metoder for å kontrollere arbeidstakere, bruke tilretteleggere og generelt handle i strid med lover og regler. Politiet peker særskilt på risikoforhold i bransjer som bygg og anlegg, fiskeri, fartøy, transport, servering, bilverksted/bilpleie og renhold.
Regjeringen har våren 2025 lagt frem en nasjonal strategi for å forebygge og bekjempe menneskehandel, samt bistå ofrene. Dette skal skje gjennom en koordinert innsats, der offentlige myndigheter og ideelle organisasjoner jobber sammen for å redusere handlingsrommet for slik utnyttelse.
Nasjonal strategi mot menneskehandel 2025–2030
Strategiens fire innsatsområder med tilhørende hovedmål og tiltaksområder:
Helhetlig og samordnet nasjonal innsats
Målet er å bekjempe menneskehandel på en helhetlig og effektiv måte, ved samspill mellom ulike politikkområder, koordinering av tiltak, og samordning av tiltaksaktører på tvers av sektorer og etater og ved et systematisk samarbeid med sivilt samfunn.
Forebygging
Målet er effektiv forebygging, ved kunnskap om utviklingstrekk, kompetanse i tjenestene og målrettede risikoreduserende tiltak.
Bistand og beskyttelse
Målet er forutsigbar bistand og beskyttelse til barn og voksne som kan være ofre for utnytting i menneskehandel ved koordinerte, tilrettelagte og tilgjengelige beskyttelsestiltak og tjenester.
Straffeforfølgning
Målet er effektiv straffeforfølgning av de som står bak utnyttelse i menneskehandel, ved gjennomgang av lovbestemmelser, styrket innsats i politiet og påtalemyndighet, og styrking av tverretatlige samarbeid.