Tiltak

Organisert arbeidsliv og et styrket trepartssamarbeid

Det organiserte arbeidslivet står helt sentralt i den norske arbeidslivsmodellen. Organiserte arbeidstakere og arbeidsgivere utgjør førstelinjeforsvaret mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det skal være enkelt å være organisert. Derfor har regjeringen mer enn doblet det maksimale skattefradraget for innbetalt fagforeningskontingent. Det er også innført tilskudd til Fair Play Bygg Norge over statsbudsjettet.

Organisasjonsgraden i arbeidslivet har økt de siste årene, men er fortsatt lavere enn i de andre nordiske landene. Regjeringen vil fortsette å fremme et organisert arbeidsliv og vil i samarbeid med partene jobbe for høyere tariffavtaledekning.

Tiltak 1: Øke skattefradraget for fagforeningskontingent

Regjeringen vil fortsette økningen av skattefradraget for fagforeningskontingent i en ny stortingsperiode. Siden 2021 er det maksimale skattefradraget for fagforeningskontingent blitt mer enn doblet. Ordningen med skattefradrag for fagforeningskontingent kan bidra til høy organisasjonsgrad, noe som er en forutsetning for den norske arbeidslivsmodellen.

Ansvarlig: Finansdepartementet

Tiltak 2: Bidra til økt organisasjonsgrad og tariffavtaledekning i samarbeid med partene i arbeidslivet

Regjeringen vil, i nært samarbeid med partene, jobbe for å sikre et seriøst og organisert arbeidsliv, ved blant annet å bidra til å øke organisasjonsgraden og tariffavtaledekningen. Organisasjonsgraden blant arbeidstakere er om lag 52 prosent, og har økt noe de senere årene. Organisasjonsgraden blant arbeidsgivere har også vært økende. Nærmere to tredjedeler av lønnstakerne arbeider i virksomheter med tariffavtale.

Det skal legges frem jevnlige kartlegginger av utviklingen av det organiserte arbeidslivet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har løpende FoU-prosjekt som kartlegger utviklingen av det organiserte arbeidslivet. Departementet vil fortsette å invitere til årlige konferanser for å rette oppmerksomheten mot tiltak myndighetene og partene kan samarbeide om for å bidra til økt organisering og tariffavtaledekning.

Forskning peker på at en av de viktigste årsakene til at arbeidstakere ikke er fagorganisert er at de ikke har blitt spurt. Myndighetene og partene må samarbeide for å finne gode kommunikasjonskanaler for å informere om den norske arbeidslivsmodellen, særlig til utenlandske arbeidstakere.

Det skal være attraktivt å inngå tariffavtaler. Regelverket skal gi virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett utvidet handlingsrom sammenlignet med uorganiserte virksomheter, blant annet når det gjelder adgangen til å avtale seg frem til innleie eller fleksible arbeidstidsordninger.

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 3: Styrke samarbeidet mot svart økonomi (SMSØ) på regionalt og nasjonalt nivå

I Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) arbeider Skatteetaten og sentrale parter i arbeidslivet med tiltak for å bidra til like konkurransevilkår, gode arbeidsplasser og etterlevelse av regelverk. Andre relevante aktører og interessenter blir involvert i enkeltsaker for å sikre et godt erfaringsgrunnlag i arbeidet.

SMSØs regionale ledd utnytter kunnskap om risikofaktorer lokalt, og kjennskap til organisasjoner og arenaer som kan benyttes for å bidra til å øke seriøsitet i arbeids- og næringslivet. Det er også etablert et samarbeid mellom flere a-krimsentre og tilhørende regionale SMSØ-samarbeid. Regionene deler erfaringer om måter å arbeide på for å redusere risiko og å øke seriøsiteten i arbeids- og næringsliv. De regionale leddene bygger på samarbeidet i SMSØ, og åpner for samarbeid med regionale aktører og interessenter.

Ansvarlig: Finansdepartementet

Tiltak 4: Videreføre støtte til Fair Play Bygg Norge

Etter forslag fra regjeringen er det innført tilskudd over statsbudsjettet til Fair Play Bygg Norge. I samsvar med statsbudsjettet for 2025 skal tilskuddet videreføres frem til 2027. I Fair Play Bygg samarbeider partene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden om å forebygge arbeidslivskriminalitet og gjenreise en seriøs byggenæring. Tilskuddsordningen bidrar til å styrke partenes arbeid med informasjon og veiledning til arbeidsgivere og utsatte arbeidstakere, og bistå myndighetene med tips om useriøse aktører i næringen. I 2024 sendte Fair Play Bygg-gruppene over 1000 tips og varsler til myndighetene om mulig arbeidslivskriminalitet og annen kriminalitet.

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 5: Nytt treparts bransjeprogram for jordbruk- og gartnerinæringen

Regjeringen skal etablere et treparts bransjeprogram for jordbruk- og gartnerinæringen. Dette vil sikre en formell samarbeidsarena med et særlig fokus på å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet for organisasjonene som representerer arbeidstakere og arbeidsgivere i næringen, organisasjonene i grøntsektoren og myndighetene.

Bransjeprogrammet vil ha som formål å dele og innhente informasjon om bransjen og utforme tiltak for å fremme godt arbeidsmiljø og hindre arbeidslivskriminalitet i næringen. Et treparts bransjeprogram for jordbruk- og gartnerinæringen vil gi deltakerne en arena for å løfte frem bransjens særegenheter og behov, og hvor deltakerne kan utvikle omforente initiativ og tiltak.

I jordbruk- og gartnerinæringen er det ansatt mange utenlandske sesongarbeidere, og de kommer i økende grad fra land utenfor EØS-området. Disse er sårbare arbeidstakere, som kan ha lav kompetanse om sine rettigheter som arbeidstakere i Norge. Arbeidstilsynet har ved risikobaserte kontroller avdekket alvorlige tilfeller av arbeidslivskriminalitet hos enkelte virksomheter, som viser at det er behov for fortsatt innsats mot denne næringen. Bransjeprogrammet vil starte i 2025.

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet

Tiltak 6: Videreføring av treparts bransjeprogram

Treparts bransjeprogram er et viktig virkemiddel for å fremme gode arbeidsforhold i bransjer med utfordringer knyttet til sosial dumping og useriøsitet. Programmene gir en ramme for samarbeid mellom partene og myndighetene der hensikten er å mobilisere arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter til å dokumentere og ta fatt i felles, erkjente utfordringer. Målsettingen er å utvikle nye innfallsvinkler og arbeidsformer, og gjennomføre konkrete tiltak som bidrar til bedre resultater enn det partene og myndighetene oppnår hver for seg. Treparts bransjeprogram for renhold, uteliv, transport og bil vil bli videreført.

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Styrke arbeidstakerrettigheter og hindre utnyttelse av arbeidstakere

Regjeringens mål er et arbeidsliv med hele og faste stillinger. Det er gjennomført flere endringer i regelverket for å motvirke usikre og uforutsigbare arbeidsforhold som kan skape grobunn for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Den generelle adgangen til midlertidig ansettelse er fjernet. Arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven er blitt tydeligere og det er innført en presumsjonsregel om at arbeidstakerstatus skal legges til grunn med mindre en oppdragsgiver kan bevise at det foreligger et oppdragsforhold.

Arbeidstakernes rett til tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår er styrket. Nye bestemmelser har strammet inn kravene til boforholdene når arbeidsgiver stiller innkvartering til rådighet for arbeidstakere. Regelverket for innleie er strammet inn og kollektiv søksmålsrett ved ulovlig innleie er blitt gjeninnført. Utviklingen følges gjennom flere kartleggingsprosjekter.

Utnyttelse av sårbare arbeidstakere, som i mange tilfeller har en løs tilknytning til arbeidslivet, forekommer ofte i saker om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Utenlandske arbeidstakere med lite kjennskap til sine rettigheter og plikter er særlig utsatt. Det er viktig at myndighetene er særlig oppmerksomme på utfordringer som kan komme av plattformarbeid og sikre rettighetene til arbeidstakere som utfører arbeid gjennom digitale plattformer.

Det finnes flere frivillige interesseorganisasjoner, som bistår personer som er blitt utnyttet i arbeidslivet. Det er viktig for regjeringen å anerkjenne den viktige jobben som gjøres av sivilsamfunnet.

Tiltak 7: Bekjempe konkurskriminalitet og sikre arbeidstakeres rettigheter ved konkurs

Regjeringen vil bekjempe at useriøse aktører utnytter ordninger i forbindelse med konkurs. For å hindre virksomheter fra å utøve konkurskriminalitet og misbruke konkursinstituttet for å fri seg fra ansvar og forpliktelser, vil regjeringen vurdere endringer i, blant annet, konkurskarantenereglene, arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse ved konkurs og reglene i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven om solidaransvar ved konkurs. Regjeringen vil videre vurdere å gjennomføre nødvendige endringer i lønnsgarantiloven. Som ledd i regjeringens arbeid med å styrke innsatsen for forebygging og bekjempelse av økonomisk og organisert kriminalitet, herunder konkurskriminalitet, vil regjeringen også vurdere endringer i straffeloven. De nevnte prosessene skal gjøres i samarbeid med partene.

Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 8: Styrke arbeidstakeres rettigheter ved arbeid for digitale plattformer og ved algoritmestyring

Regjeringen vil styrke rettighetene for de som utfører arbeid som formidles gjennom digitale plattformer, eller som på andre måter har en arbeidshverdag som styres gjennom bruk av algoritmer. Arbeidsgivere skal ikke kunne organisere seg bort fra sitt ansvar, og rettigheter for arbeidstakere skal ikke kunne defineres bort ved å regne dem som selvstendige oppdragstakere. Det er ikke aktuelt å innføre nye mellomkategorier mellom det å være arbeidstaker og selvstendig oppdragstaker.

Den enkeltes rett til informasjon om algoritmebruk og beskyttelse mot å bli overvåket skal styrkes. Dette gjelder også for de som reelt arbeider som selvstendige. Større beslutninger som påvirker arbeidsforhold skal tas av mennesker og ikke av maskiner. Regjeringen vil vurdere behovet for endringer i arbeidsmiljøloven i lys av blant annet gjennomføringen av EUs plattformdirektiv og forordningen om kunstig intelligens. Dette inkluderer også hvordan håndhevingen av regelverket kan styrkes på dette området.

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 9: Styrke allmenngjøringsordningen

Allmenngjøringsordningen er et viktig tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Allmenngjøringsregelverket har flere regler som til sammen skal gjøre ordningen effektiv og sikre etterlevelse av gjeldende lønns- og arbeidsvilkår, samt motvirke arbeidslivskriminalitet. En evaluering gjennomført av Samfunnsøkonomisk analyse i 2021 konkluderte med at allmengjøringsordningen fungerer etter hensikten gjennom å bidra til å redusere sosial dumping og konkurransevridning.

Regjeringen vil foreslå endringer i allmenngjøringsloven som kan effektivisere saksbehandlingen i Tariffnemnda ved videreføring av allmenngjøringsvedtak.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har videre satt ut et FoU-oppdrag for å kartlegge hvordan informasjons- og påseplikten og solidaransvaret i allmenngjøringsordningen fungerer. Eventuelle behov for justeringer i regelverket vil bli vurdert i etterkant, og særlig relevant vil det være å vurdere utvidelse av solidaransvaret til bestiller samt å vurdere å forlenge tidsfristene for å fremme krav. Partene i arbeidslivet vil bli involvert i dette arbeidet.

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 10: Foreslå endringer i utlendingsregelverket for å hindre utnyttelse av utenlandske arbeidstakere

Regjeringen vil komme med forslag om endringer i vilkårene for oppholdstillatelse for arbeidsformål for å hindre at utenlandske arbeidstakere blir utnyttet. Innskjerping av karantenebestemmelsen i utlendingsloven § 27 vil bli vurdert. Regjeringen vil også se på tiltak som kan sikre at utenlandske arbeidstakere har forsvarlige boforhold i tilknytning til arbeidsoppholdet i Norge.

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 11: Utvide og skjerpe straffebestemmelsen i utlendingsloven om utilbørlig utnyttelse av utlendinger i arbeids- og boligforhold mv.

Justis- og beredskapsdepartementet hadde i 2024 på høring et lovforslag om å utvide og skjerpe straffebestemmelsen om utilbørlig utnyttelse av utlendinger i arbeids- og boligforhold mv. En slik lovendring vil styrke vernet for blant annet utenlandske arbeidstakere som opplever ulike former for utnyttelse, men som ikke faller inn under straffebestemmelsene om menneskehandel. Forslaget har fått bred støtte i høringen, og departementet arbeider med å ferdigstille et endelig lovforslag.

Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet

Tiltak 12: Tiltak mot lønnstyveri – evaluere straffebestemmelse

Regjeringen vil evaluere lønnstyveribestemmelsen, og vurdere tiltak, herunder eventuelle regelverksendringer og/eller andre tiltak i politi, påtalemyndighet og andre berørte etater. Formålet med evalueringen er å undersøke om bestemmelsene virker etter hensikten.

Straffebestemmelser om lønnstyveri ble vedtatt i 2022, men det er avsagt relativt få dommer om lønnstyveri. Innspill fra fagforeningene og interesseorganisasjoner tilsier at lønnstyveri er utbredt, og har alvorlige konsekvenser for den som rammes.

Politiets erfaring med lønnstyverisaker, som i hver enkelt sak kan utgjøre relativt sett mindre beløp sammenholdt med annen profittmotivert kriminalitet, viser at lønnstyverisakene ikke har nådd opp i prioriteringene mot annen mer alvorlig kriminalitet. Videre erfarer politiet at det har vært krevende å dokumentere at vilkårene for straff er oppfylt, hensyntatt strafferettens høye beviskrav og forsettkravet om uberettiget vinning.

Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 13: Tiltak mot lønnstyveri – rettshjelp ved lønnsinndrivelse

Som oppfølging av regjeringens forslag i Prop. 103 L (2024–2025) Endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.), og Stortingets behandling, vil saker om inndrivelse av lønn bli gjort til en prioritert sakstype for fritt rettsråd. Forslaget er dels begrunnet i at manglende lønnsutbetalinger har en sterk sammenheng med generell arbeidslivskriminalitet, og at rettshjelp i saker om utbetaling av lønn derfor kan bidra til å forebygge sosial dumping. Lønnstyveri kan ha store konsekvenser for de som rammes og endringene styrker rettssikkerheten til ofrene for lønnstyveri.

Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet

Tiltak 14: Styrke nettbasert informasjon om arbeidsforhold i Norge

Regjeringen vil fortsette innsatsen for å informere utenlandske arbeidstakere om deres rettigheter og plikter, gå gjennom de ulike informasjonskanalene og vurdere hvorvidt informasjonen kan samordnes bedre.

Arbeidstilsynet skal videreføre arbeidet med å gjøre informasjon digitalt tilgjengelig på flere språk gjennom videreutvikling av chatboten på arbeidstilsynet.no, slik at utsatte arbeidstakere kan få veiledning om regelverk og rettigheter på eget språk uavhengig av etatens åpningstider og fysiske lokasjoner.

Politiet skal synliggjøre etatens allerede eksisterende nettbaserte informasjon. I tillegg må den nettbaserte informasjonen som formidles gjennom Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere (SUA) styrkes og forbedres. Dette kan innebære informasjonsguider som er bransjespesifikke og kortere informasjonsvideoer som distribueres på sosiale medier.

Det er også behov for mer nettbasert informasjon og veiledning om reglene knyttet til lønnstyveri og hvordan arbeidstakere kan gå frem dersom de mener seg utsatt for lønnstyveri.

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet

Tiltak 15: Benytte sentrale møtepunkter som Skatteetatens ID-kontroll og Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) til å formidle informasjon til utenlandske arbeidstakere

Berørte etater skal, sammen med partene i arbeidslivet, utforme og videreutvikle lett tilgjengelig informasjonsmateriell om rettigheter og plikter i norsk arbeidsliv. Det bør også utvikles tiltak for å skape bevissthet om misbruk av identitet og betydningen av det tildelte fødsels- og d-nummer. Berørte etater har også et ansvar for å gi informasjon om det organiserte arbeidslivet, med relevant kontaktinformasjon.

Aktuelle møteplasser mellom utenlandske arbeidstakere og myndighetene, slik som identitetskontroll hos Skatteetaten og på Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA), kan benyttes til å formidle slik informasjon. Andre aktuelle møteplasser kan være myndighetenes egne utekontroller.

Ansvarlig: Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet

Tiltak 16: Målrettede tiltak som kan styrke bistanden til ofre for grov utnyttelse i arbeidslivet

I samsvar med Norges internasjonale forpliktelser gjennomfører myndighetene tiltak for å bekjempe menneskehandel til tvangsarbeid. Innsatsen skal følges opp gjennom Nasjonal strategi mot menneskehandel 2025–2030 (se faktaboks i punkt 2 om bakgrunn).

Det kan forekomme arbeidslivskriminalitet som ikke er alvorlig nok til å bli kategorisert som menneskehandel, men som er i en gråsone mellom sosial dumping og menneskehandel til tvangsarbeid. Personer kan være særlig utsatt for utnyttelse på grunn av for eksempel fattigdom, alder, arbeidsløshet, manglende språkkunnskaper eller oppholdsgrunnlag. Regjeringen ønsker mer informasjon om omfanget av denne type kriminalitet og mer informasjon om hvem som er ofre og hvem som begår slik arbeidslivskriminalitet.

For å styrke kunnskapsgrunnlaget har Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet igangsatt et FoU-prosjekt om arbeidstakere i gråsonene mellom sosial dumping og menneskehandel til tvangsarbeid. En rapport vil foreligge mot slutten av 2025. På bakgrunn av rapporten skal det vurderes hvilke tiltak som kan forebygge og bekjempe denne type grov kriminalitet og styrke situasjonen for de som er ofre. Regjeringen vil videreføre og styrke ordningen med økonomisk tilskudd til blant annet frivillige organisasjoner som bistår utsatte arbeidstakere, og på bakgrunn av rapporten vurdere endringer.

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet

Tiltak 17: Innføring av HMS-kort for varebiltransport og forslag om å innføre et oppdragsgiveransvar

Det innføres krav om HMS-kort for varebiltransport. Plikten til å ha HMS-kort vil gjelde både for sjåfører og hjelpearbeidere, uavhengig av om de er ansatt som arbeidstakere eller er tilknyttet som selvstendige oppdragstakere. Det er virksomheten som skal sørge for at de som er ansatt eller utfører oppdrag for dem har gyldige HMS-kort.

For å styrke oppfølgingen skal det også innføres et særskilt ansvar for virksomheter som kjøper transporttjenestene til å kreve bruk av HMS-kort i sine kontrakter og kontrollere at de som utfører oppdrag har HMS-kort. Arbeids- og inkluderingsdepartementet tar sikte på å fremme forslag til lovhjemmel for et slikt oppdragsgiveransvar for Stortinget våren 2026.

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 18: Vurdere innføring av registreringsordning for utsendte arbeidstakere

Arbeidstakere som sendes ut på oppdrag til andre land er særlig utsatt for å bli utnyttet. For å følge opp denne gruppen skal Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurdere om det bør innføres en særskilt registreringsordning for arbeidstakere som sendes ut på oppdrag i Norge fra sine arbeidsgivere i hjemlandet.

Skattelovgivningen stiller i dag krav om at oppdragsgivere skal rapportere alle oppdrag som gis til utenlandske oppdragstakere i Skatteetatens Oppdrags- og arbeidsforholdsregister. Arbeidstilsynet har tilgang til opplysninger fra dette registeret.

Flere land har egne registreringsordninger for utsendte arbeidstakere. EU-kommisjonen har foreslått å innføre en frivillig digital registreringsportal for utsendingsoppdrag (eDeclaration). Forslaget er til behandling i EU. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurderer om denne ordningen kan innføres i Norge. Et av formålene med å ta i bruk en slik løsning er å bedre mulighetene for å føre tilsyn med at utsendte arbeidstakere får de arbeidsvilkårene de har krav på.

Flere europeiske land opplever en betydelig økning i antall arbeidstakere fra land utenfor EU/EØS-området som er på utsendingsoppdrag fra virksomheter i EU/EØS, eller som utsendte selvstendige oppdragstakere. Dette er en gruppe som er særlig utsatt for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Gjennom deltakelse i den europeiske arbeidsmarkedsmyndigheten (ELA) arbeider norske myndigheter sammen med andre land om felles innsats for å forhindre dette (jf. tiltak 36).

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 19: Forbedret digital informasjon om arbeidsforhold og arbeidskontrakter

Arbeidstilsynet har fått i oppdrag å utrede om det kan være hensiktsmessig å etablere en digital oversikt over arbeidskontrakter. Oppdraget gjennomføres i samarbeid med Skatteetaten og Nav. Det vil bli lagt frem anbefalinger til mulige tekniske løsninger, organisering av eierskap og forvaltning av løsning. Det skal også vurderes hvilke juridiske endringer som eventuelt kreves, samt samfunnsøkonomisk beregning av kostnaden ved innføring av løsningen. På bakgrunn av utredningen vil departementet vurdere eventuelle tiltak for å forbedre den digitale informasjonen om arbeidskontrakter og arbeidsforhold.

Hovedhensikten med digitale arbeidsavtaler er at det skal gi bedre muligheter til å sikre at arbeidsgiver overholder sine lovpålagte og avtalte plikter, i tillegg til forenkling, likere konkurransevilkår og ivaretagelse av arbeidstakernes rettigheter. Det skal òg gjøre det vanskeligere å gjennomføre registermanipulasjon, som har alvorlige konsekvenser for offentlig sektor, det private næringslivet og privatpersoner.

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 20: Tiltak mot misbruk av identiteter

Forslag om at utenlandske statsborgere med d-nummer får tilbud om nasjonalt ID-kort var på høring våren 2022. ID-tyverier, bruk av falske identiteter og registrering av uriktige opplysninger i ulike registre muliggjør økonomisk kriminalitet og særlig arbeidslivskriminalitet. Deler av arbeidslivet preges av midlertidighet og arbeidstakere på kortere oppdrag i Norge. Disse vil i stor grad tildeles et d-nummer fra Folkeregisteret. Det er en utfordring at utenlandske borgere på det norske arbeidsmarkedet ikke har mulighet til å dokumentere eierskap til sitt tildelte d-nummer. Myndighetene og aktørene i arbeidslivet har i praksis begrenset mulighet til å kontrollere at den som bruker d-nummeret, er den samme personen som ble tildelt nummeret.

Å gi utenlandske statsborgere som arbeider i Norge tilgang til et nasjonalt ID-kort som er påført det norske tildelte identitetsnummeret kan gi mulighet til å etterspørre rett identitet i kontrollsammenheng, noe som vil kunne redusere og avdekke tilfeller av ID-tyverier og misbruk av identitet i arbeidsmarkedet. Høringen i 2022 er så langt fulgt opp ved at utlendinger med fødselsnummer er gitt rett til å søke om ID-kort, likevel slik at politiets tilbud om ID-kort foreløpig kun er lansert for borgere fra land innen EØS eller EFTA. Regjeringen vil vurdere å utvide den forskriftsfestede retten til å søke om nasjonale ID-kort til også å gjelde utenlandske statsborgere med d-nummer, i første omgang EØS-borgere med d-nummer. For den enkelte er det viktig å få mulighet til å bevise eierskap til sitt tildelte d-nummer og kunne beskytte egen identitet mot ID-tyveri.

Det er også behov for å styrke koordineringen av myndighetenes arbeid i ID-forvaltningen. Regjeringen vil vurdere hvordan myndighetenes innsats kan koordineres bedre, for eksempel ved hjelp av veikart som viser sammenhengen mellom sentrale utviklingstiltak.

Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet (koordinerer) og Finansdepartementet

Mobilisere forbruker- og innkjøpsmakt

Forbrukere, private virksomheter og offentlige innkjøpere skal settes i stand til å ta informerte valg av seriøse leverandører. Mange kommuner, fylkeskommuner og offentlige virksomheter stiller seriøsitetskrav i sine kontrakter. Regjeringen har fulgt opp dette gjennom Norgesmodellen, hvor nye seriøsitetskrav for bygg- og anleggsnæringen og renholdsbransjen trådte i kraft fra 2024. For å gjøre det enklere å utforme og følge opp kontrakter er det utformet digital veiledning. Arbeidstilsynet har innført ny godkjenningsordning for bemanningsforetak og følger opp de etablerte godkjenningsordningene for virksomheter innen renhold og bilpleie/dekkskift.

En forutsetning for å mobilisere forbruker- og innkjøpsmakt er å gi disse gruppene verktøy i form av tilgjengeliggjøring av seriøsitetsinformasjon. Dette krever god registerkvalitet gjennom oppdaterte og korrekte data før deling av seriøsitetsinformasjon. Det er behov for en ytterligere satsning for å sikre informasjonsdeling.

Tiltak 21: Deling av seriøsitetsinformasjon og digitale lommebøker

Informasjon fra offentlige etater gir verdifull informasjon som kan brukes i arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet – spesielt når den er kvalitetssikret og enkelt tilgjengelig. EU gjør rask fremgang i arbeidet med å innføre digitale lommebøker. Det er derfor viktig at Norge setter av ressurser til å utforske hvordan digitale lommebøker og datadeling kan bidra til å styrke kunders mulighet til å kontrollere om leverandører følger regelverket og opptrer seriøst.

Det er satt i gang et arbeid med å etablere en felles regulatorisk og teknisk sandkasse for lommebøker til både personer og virksomheter. En teknisk sandkasse er et trygt og avgrenset testmiljø der nye løsninger kan prøves ut uten å påvirke eksisterende systemer eller komme i konflikt med gjeldende regelverk. Slike sandkasser brukes blant annet for å teste ny teknologi, avdekke svakheter og vurdere sikkerhet, før man eventuelt tar løsningen i bruk i full skala. Brønnøysundregistrene og Digitaliseringsdirektoratet vil, i samarbeid med andre relevante aktører som Skatteetaten, igangsette et arbeid for å utforske hvilket handlingsrom som finnes for bruk av seriøsitetsinformasjon når sandkassen etter planen blir klar for uttesting høsten 2025.

Ansvarlig: Nærings- og fiskeridepartementet (koordinerer), Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Finansdepartementet

Tiltak 22: Videreutvikle Norgesmodellen og tydeliggjøre regelverket om offentlige anskaffelser

Norgesmodellen er en dynamisk modell som blir utviklet i trinn. I første trinn er det vedtatt at oppdragsgivere skal stille krav i kontrakter om blant annet lønnsutbetaling via bank, obligatorisk tjenestepensjon, HMS-kort og krav til språkferdigheter. Kravene gjelder for kontrakter med leverandører innenfor bygg, anlegg og renhold. I trinn to er det vedtatt nytt krav til lærlinger og det er også utviklet ulike veiledere til offentlige oppdragsgivere. Videre skal det arbeides med å vurdere krav til digitale mannskapslister og videreutvikling av eBevis, som blant annet skal knyttes til digitale lommebøker, jf. tiltak 21.

Ansvarlig: Nærings- og fiskeridepartementet (koordinerer) og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 23: Felles innsats fra offentlige byggherrer mot arbeidslivskriminalitet i anskaffelser innen bygg og anlegg

Regjeringen vil gi de statlige etatene og selskapene som er ansvarlige for store anskaffelser innen bygg og anlegg i oppdrag å videreføre og videreutvikle sitt samarbeidsforum for å fremme seriøsitet i offentlige anskaffelser. I dette samarbeidet deltar blant annet Statsbygg, Statens vegvesen og Bane NOR. Formålet er å utveksle erfaringer og forebygge arbeidslivskriminalitet i forbindelse med oppdrag for det offentlige.

Ansvarlig: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (koordinerer), Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet

Tiltak 24: Videreutvikle Skatteetatens samarbeidsavtaler med offentlige oppdragsgivere og private entreprenører

Skatteetaten har inngått en rekke samarbeidsavtaler med offentlige oppdragsgivere og private entreprenører. Siden 2021 er det inngått tolv nye landsdekkende samarbeidsavtaler. Formålet er å sette avtaleparter bedre i stand til å forhindre arbeidslivskriminalitet på sine kontrakter og nekte useriøse aktører adgang til ressurser, oppdrag og markeder. Årlige evalueringer gjennomført siden 2021 av Oslo Economics viser at useriøse aktører avvises/utestenges fra oppdrag som et direkte resultat av samarbeidet, og at avtalene bidrar til en forbedret seriøsitetskultur i markedet. Samarbeidet bidrar også til deling av verdifull kunnskap om markedet og erfaringer om risiko. Tiltaket skal videreføres og videreutvikles i samarbeid med andre offentlige myndigheter.

Ansvarlig: Finansdepartementet

Tiltak 25: Formidle informasjon til forbrukere gjennom «Tettpå» og handlehvitt.no

Markedet for tjenester til forbrukere er stort. Forbrukere som velger seriøse tilbydere kan bidra til å begrense sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Regjeringen vil prioritere tiltak som setter forbrukere i stand til å gjøre informerte valg. Nettstedet handlehvitt.no skal videreutvikles som portal for å formidle informasjon og veiledning til forbrukere. For eksempel ved utvikling av e-guider for forbrukere i risikoutsatte bransjer.

«Tettpå» er et tiltak utviklet i samarbeid med offentlige etater, partene i arbeidslivet, byggenæringen, eiendomsmeglerbransjen, finansnæringen og forbrukernes interesseorganisasjoner. Det skal hjelpe forbrukere til å velge seriøse håndverkere. Det oppnås gjennom blant annet følgende aktiviteter; Tettpå-veilederen, telefontjenesten, kampanjefilmer og brev i Altinn. Som hovedansvarlig for tiltaket skal Skatteetaten blant annet utvikle en løsning for automatisk dataflyt i byggesøknader og videreutvikle konseptet «Tettpå boligkjøper» og utvide satsingen sammen med finansnæringen. Siden 2021 er det inngått fem «Tettpå»-boligkjøperavtaler mellom Skatteetaten og finansinstitusjoner med formål å mobilisere forbrukermakten i privatmarkedet.

Ansvarlig: Finansdepartementet

Tiltak 26: Publisering av stansingsvedtak og tilsynsrapporter slik at innkjøpere og forbrukere lettere kan velge bort useriøse og kriminelle aktører

Arbeidstilsynet skal publisere tilsynsdokumenter og sine stansingsvedtak på eInnsyn, som er en digital søketjeneste for dokumenter fra offentlige postjournaler. Arbeidstilsynet vil gjøre løsningen synlig og lett tilgjengelig på sine nettsider. Dette vil bidra til at virksomheter, innkjøpere og forbrukere får bedre tilgang til informasjon som gjør det mulig å velge bort useriøse og kriminelle aktører. Arbeidstilsynet skal arbeide videre med løsninger for å gjøre den publiserte informasjonen tilgjengelig for innkjøpere og forbrukere på en enklere måte.

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 27: Forbedre informasjon og oppfølging knyttet til godkjenningsordninger

Regjeringen vil styrke informasjonen om, og oppfølgingen av, godkjenningsordningene som er innført for virksomheter innen renhold, bilpleie/dekkskift og bemanning. En godkjenning innebærer at virksomhetene føres inn i et offentlig tilgjengelig register. Formålet er blant annet å gjøre forbrukere og innkjøpere i stand til å velge seriøse og godkjente leverandører. Arbeidstilsynet skal, i samarbeid med partene i arbeidslivet, videreutvikle tiltak for å styrke virksomhetenes etterlevelse av godkjenningsordningene, og gjennomføre informasjonstiltak rettet mot blant annet forbrukere, innkjøpere og oppdragsgivere for å sikre kjennskap og oppmerksomhet til ordningene.

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Øke kunnskapen om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Det er viktig at tiltak og virkemidler innrettet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet bygger på god kunnskap og forståelse av problematikken. De siste årene er det gjennomført evalueringer av etatenes samarbeid mot arbeidslivskriminalitet og Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES), som benyttes som grunnlag for videre utviklingstiltak.

I oppfølgingen av handlingsplanen fra 2022 er det gjennomført en kartlegging av bruk og omfang av ubetalt arbeid. Det er gjennomført flere tiltak for å forbedre statistikken om ut- og innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak. Statistisk sentralbyrå har etablert en fast kvartalsstatistikk om antall arbeidsforhold i utleienæringen.

Tiltak 28: Styrket kunnskap om ut- og innleie av arbeidskraft

Arbeids- og inkluderingsdepartementet er oppdragsgiver for et FoU-prosjekt i perioden 2023–2026 for å belyse virkninger av nytt regelverk om innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak. Prosjektet gjennomføres i dialog med partene i arbeidslivet. Resultatene fra prosjektet vil inngå i et arbeid med å evaluere tiltakene som er innført når det gjelder ut- og innleie av arbeidskraft.

Fra 2025 skal virksomhetene rapportere i a-ordningen om en ansatt arbeidstaker er utleid. Dette vil bidra til forbedret statistikk om utleie fra bemanningsforetak og leie av arbeidskraft mellom produksjonsbedrifter.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet er også oppdragsgiver for et FoU-prosjekt for perioden 2024–2028 om utviklingen i bruken av alternative tilknytningsformer i arbeidslivet. Prosjektet gjennomføres i dialog med partene i arbeidslivet, og belyser bruken av selvstendige oppdragstakere, ut- og innleie av arbeidskraft og midlertidige ansettelser.

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 29: Sammenstille tidligere evalueringer av tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og kartlegge hvordan regelverk på arbeidslivsområdet etterleves og følges opp

Arbeids- og inkluderingsdepartementet er oppdragsgiver for et FoU-prosjekt for å få en samlet fremstilling av tidligere kartlegginger og evaluering av tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Formålet er å sammenfatte resultatene som grunnlag for å gjøre en samlet vurdering av tiltakene, og av hvor det er behov for mer kunnskap, blant annet om hvordan regelverk på arbeidslivsområdet etterleves og følges opp. Prosjektet vil bli gjennomført i dialog med partene i arbeidslivet.

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 30: Bedre kunnskapsgrunnlag og økt forskning om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

For å sikre at regjeringens innsats treffer der det trengs, er det behov for et bedre kunnskapsgrunnlag om omfanget, påvirkningsfaktorer, drivere og barrierer for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det er i denne sammenheng interessant å få kunnskap om hvilke konsekvenser sosial dumping og arbeidslivskriminalitet har for samfunnet, samt om metoder for å måle utviklingen og effekter av tiltak både for forebygging og bekjempelse av kriminalitet. Dette vil være tema for oppfølging av tiltak i regi av Norges forskningsråd gjennom porteføljen Velferd og utdanning, og gjennom egne forskningsoppdrag i regi av departementene og relevante etater.

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 31: Mer strukturert og effektiv oppfølging av analyse- og etterretningsprodukter fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES)

Reguleringen av NTAES skal endres slik at senteret kan dele mer informasjon om aktører som står bak ulike former for kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet. I dag gir politiregisterforskriften § 59-7 kun rettslig grunnlag for at NTAES kan dele opplysninger i form av generelle nasjonale trussel- og risikovurderinger og etterretningsprodukter. Som oppfølging av stortingsmelding mot økonomisk kriminalitet er det utredet forslag til endringer i politiregisterforskriften for at NTAES skal kunne dele mer konkret informasjon om kriminelle aktører med blant annet etatene som inngår i a-krimsamarbeidet. En slik regelendring vil styrke muligheten for å iverksette trussel- og sårbarhetsreduserende tiltak mot aktører som begår arbeidslivskriminalitet. Justis- og beredskapsdepartementet har sendt forslag til endringer på høring.

Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet

Kontroll, oppfølging og tverretatlig samarbeid

I saker som gjelder sosial dumping og arbeidslivskriminalitet skjer det regelbrudd på ulike myndigheters ansvarsområder. Innsatsen for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet krever derfor et bredt samarbeid både om kunnskapsbygging og bruk av ulike virkemidler og sanksjoner. Siden 2015 har Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten (Nav), politiet og Skatteetaten hatt et organisert samarbeid mot arbeidslivskriminalitet på lokalt og nasjonalt nivå. De tverretatlige a-krimsentrene i Oslo, Tønsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Alta er en sentral del av innsatsen. For de områdene som ikke dekkes av et senter; Møre og Romsdal, Innlandet og Romerike, Follo og Østfold, er det etablert lokale a-krimsamarbeid. I tillegg har etatenes linjer et ansvar for oppfølging av arbeidslivskriminalitet, og det er et nært operativt og strategisk samarbeid mellom etatene.

Formålet med a-krimsamarbeidet er at etatenes samlede ressurser, virkemidler og sanksjonsmuligheter ses i sammenheng og utnyttes effektivt. De kriminelle aktørenes kapasitet og intensjon til å begå arbeidslivskriminalitet skal reduseres. Dette gjelder særlig de aktørene som antas å utgjøre den største trusselen og kan forårsake mest skade. I tillegg samarbeider etatene for at utenlandske arbeidstakere skal settes i stand til å ivareta sine rettigheter og oppfylle sine plikter, og etatene bidrar til at oppdragsgivere og forbrukere ikke legger til rette for arbeidslivskriminalitet ved kjøp av varer og tjenester.

Det er behov for en videreutvikling av a-krimsamarbeidet for å sikre at etatenes innsats er koordinert og formålstjenlig.

Tiltak 32: Styrke og videreutvikle det tverretatlige samarbeidet for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet

Det tverretatlige a-krimsamarbeidet mellom Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten (Nav), politiet og Skatteetaten skal videreutvikles. På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet ble det mellom 2021 og 2022 gjennomført en evaluering av a-krimsamarbeidet. I 2023 ga departementene et oppdrag til etatene om å videreutvikle samarbeidet. Etatene jobber med ulike tiltak som bidrar til dette. Samtidig er det å videreutvikle a-krimsamarbeidet et kontinuerlig og langsiktig arbeid, og departementene og etatene vil fortsette dette arbeidet.

En sentral målsetting er å ivareta en god balanse mellom henholdsvis operativ kontrollinnsats og arbeidet med etterretning og kunnskapsbygging. Departementene skal gi felles styringssignaler for at etatene skal kunne følge opp sitt samarbeid. Tema som det er aktuelt å se på fremover er hvordan styringen av a-krimsamarbeidet kan forbedres, og hvordan forholdet skal være mellom a-krimsamarbeidet og andre samarbeidsflater mot økonomisk kriminalitet. I det videre utviklingsarbeidet bør det tydeliggjøres hva som er den enkelte etats rolle i a-krimsamarbeidet. Det bør også tydeliggjøres hvilken rolle- og arbeidsfordeling som skal være mellom det lokale a-krimsamarbeidet, på og utenfor a-krimsentrene, og i linjen i de respektive etatene. Departementene vil sette i gang et arbeid på dette.

For å styrke a-krimsamarbeidet er det også nødvendig å forbedre informasjonsdelingen mellom etatene. Informasjonsdeling mellom offentlige myndigheter skal utredes (jf. tiltak 33). For at etatene skal kunne gjøre seg nytte av dette er det nødvendig å gjennomføre tiltak for styrke systemstøtten gjennom felles IKT-løsninger for samarbeidet.

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet (koordinerer), Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet

Tiltak 33: Styrke mulighetene for informasjonsdeling mellom offentlige myndigheter

Muligheter for effektiv deling av informasjon og personopplysninger er avgjørende for myndigheter som samarbeider om å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet og andre former for økonomisk kriminalitet. Regjeringen har satt i gang et utredningsarbeid knyttet til hjemmelsgrunnlaget for deling og behandling av personopplysninger i samarbeidet mellom etatene på flere områder.

Dette gjelder både vurderinger av erfaringer med a-kriminformasjonsforskriften, som trådte i kraft i 2022, og forslag til endringer i regelverket som legger bedre til rette for deling, sammenstilling og behandling av informasjon, med sikte på å forebygge og bekjempe økonomisk og organisert kriminalitet. Personvernkonsekvensene av forslagene skal vurderes. Arbeidet følger opp tiltak i stortingsmelding om økonomisk kriminalitet.

Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet (koordinerer), Finansdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 34: Styrke Arbeidstilsynet

Regjeringen mener økt tilsynsinnsats er nødvendig for å forebygge og bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Tilsyn er Arbeidstilsynets viktigste virkemiddel. Arbeidstilsynet er derfor blitt styrket med om lag 90 millioner kroner siden 2021. I tildelingsbrevene i denne regjeringsperioden er etaten gitt i oppdrag å ha en tydelig tilstedeværelse og økt synlighet i arbeidslivet.

Regjeringen har styrket Arbeidstilsynets virkemidler og sanksjoner i Prop. 80 L (2024–2025), som ble enstemmig vedtatt av Stortinget. Lovendringene vil gi Arbeidstilsynet et bedre verktøy for å oppdage lovbrudd, blant annet ved at det innføres adgang til å be tredjeparter om opplysninger og gjennomføre bevissikring. Samtidig legges det til rette for at Arbeidstilsynet skal kunne sanksjonere på en mer effektiv og treffsikker måte ved at det ved klare overtredelser kan ilegges overtredelsesgebyr på stedet og at enkeltpersoner, etter omstendighetene, kan ilegges overtredelsesgebyr. Det er også vedtatt lovendringer som gjør det enklere for politiet og Arbeidstilsynet å samarbeide, ved at det nå fremgår tydelig av arbeidsmiljøloven at politiet skal yte bistand til Arbeidstilsynet ved behov. De nye virkemidlene og sanksjonene er særlig rettet mot useriøse og kriminelle aktører, som mer eller mindre aktivt unndrar seg Arbeidstilsynets ordinære tilsynsvirksomhet.

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 35: Sikre effektiv bruk av sanksjoner

For å motvirke kriminalitet er det av stor betydning at lovbrudd oppdages og sanksjoneres på en rask og effektiv måte. Politiet og kontroll- og tilsynsmyndighetene skal samarbeide om valg av sanksjoner. Dette for å sikre at sanksjonene sees i sammenheng, er effektive, merkbare og står i forhold til lovbruddets alvorlighet.

Lovbrudd som kontroll- og tilsynsmyndighetene har forutsetninger for å avdekke og sanksjonere på en tilstrekkelig måte, bør i utgangspunktet sanksjoneres med forvaltningssanksjoner (som overtredelsesgebyr, tvangsmulkt, tilleggsskatt mv.). Politiet og påtalemyndigheten skal prioritere innsatsen, herunder inndragning, for å etterforske og føre for retten lovbrudd av alvorlig karakter, og lovbrudd som ikke anses å kunne sanksjoneres tilstrekkelig gjennom forvaltningssporet.

Kontroll- og tilsynsmyndighetene skal ha en tydelig tilstedeværelse og synlighet i arbeidslivet og legge til grunn en streng sanksjonsbruk ut fra alvorlighetsgrad. Bruk av sanksjoner skal innrettes slik at det i størst mulig grad bidrar til økt etterlevelse hos virksomheter og aktører som bryter regelverket, og som dermed kan ha en preventiv effekt. Grov arbeidslivskriminalitet og lovovertredelser hvor administrative sanksjoner ikke vil ha tilstrekkelig effekt, skal politianmeldes.

Videre har Riksadvokaten fokus på å styrke sin fagledelse på økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet, og bidra til å øke statsadvokatembetenes og politidistriktenes kompetanse og innsats for å bekjempe denne typen kriminalitet.

Som ledd i oppfølgingen av stortingsmelding mot økonomisk kriminalitet har departementene igangsatt et FoU-prosjekt for å utrede bruken og effekten av administrative sanksjoner og straff i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Formålet med prosjektet er å bidra med forskningsbasert kunnskap om effektene av bruk av administrative sanksjoner og andre forvaltningsrettslige reaksjoner, og av saker anmeldt til politiet. Prosjektet inkluderer ansvarsområdene til Miljødirektoratet, Tolletaten, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten (Nav) og Fiskeridirektoratet. Prosjektet skal ferdigstilles i løpet av våren 2026. Kunnskapsgrunnlaget skal være et bidrag til en mer enhetlig tilnærming av hvilke saker som følges opp av henholdsvis kontrolletatene og politi- og påtalemyndighet.

Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Finansdepartementet

Internasjonalt samarbeid

Norske myndigheter deltar i mange internasjonale samarbeidsfora, som for eksempel Europol, Interpol og OECDs samarbeid mot skattekriminalitet. Oppfølging av slike samarbeidsarenaer gir økt slagkraft mot grensekryssende kriminalitet. Utfordringene med sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er i stor grad sammenfallende på tvers av landegrenser.

Det internasjonale samarbeidet er styrket ved at Stortinget våren 2025 ga sin tilslutning til regjeringens forslag om norsk deltakelse i den europeiske arbeidsmarkedsmyndigheten (European Labour Authority – ELA) og vedtok «lov om den europeiske arbeidsmarknadsstyresmakta».

Det nordiske samarbeidet er styrket ved at Nordisk ministerråd fra 2024 har etablert en permanent arbeidsgruppe hvor arbeidstilsynene i de nordiske og baltiske landene samarbeider om innsats mot arbeidslivskriminalitet. Finansiert av de norske EØS-midlene har Arbeidstilsynet gjennomført samarbeid med de baltiske landene, Romania og Bulgaria om felles og koordinerte tilsyn, informasjonstiltak og delt god praksis. I samarbeid med myndighetene i Litauen har det vært gjennomført et tverretatlig samarbeidsprosjekt hvor målet var å overføre Norges erfaringer og utvikle et tverretatlig samarbeid om konkrete tilsynssaker. En direkte følge av dette prosjektet var opprettelsen av et a-krimsenter i Litauen etter norsk modell.

Tiltak 36: Delta i samarbeidet i den europeiske arbeidsmarkedsmyndigheten (ELA)

Gjennom norsk deltakelse i den europeiske arbeidsmarkedsmyndigheten (ELA) vil regjeringen styrke samarbeidet med europeiske naboland om innsats mot sosial dumping og grensekryssende arbeidslivskriminalitet. Formålet med ELA er å fremme en mer rettferdig arbeidsmobilitet og gjennomføre tiltak for å styrke situasjonen for mobile arbeidstakere som risikerer utnyttelse. Norge er, i likhet med de andre medlemslandene, representert i styrende organer og har en egen nasjonal utsending ved ELAs kontor i Bratislava. ELA skal legge til rette for at landene samarbeider om formidling av informasjon til arbeidstakere og arbeidsgivere, felles tilsyn, utvikling av kompetanse og deling av informasjon mellom nasjonale tilsynsmyndigheter. På nasjonalt nivå samarbeider Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten (Nav) og Skatteetaten om oppfølging.

Et viktig område for samarbeidet innen ELA er å følge opp situasjonen for arbeids- og oppdragstakere fra land utenfor EU/EØS som for kortere eller lengre tid jobber i EU/EØS-land. Regjeringen vil vurdere behov og muligheter for styrket samarbeid med blant annet arbeidstilsyn og andre myndigheter i land utenfor EU/EØS-området. Dette forutsetter imidlertid finansiering av tiltakene slik at mottakerlandene kan involveres.

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 37: Forsterke samarbeidet med kontrollmyndighetene i Norden og Baltikum

Regjeringen vil fortsette å forsterke samarbeidet om innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet med de andre nordiske og baltiske landene. Det internasjonale samarbeidet har stor betydning for å kunne forebygge sosial dumping og bekjempe grensekryssende kriminalitet i arbeidslivet. Samarbeidet er blant annet forankret i Nordisk ministerråd. Det er opprettet en permanent arbeidsgruppe hvor arbeidstilsynene fra de fem nordiske land og de tre baltiske landene deltar, kalt «Nordic Baltic HUB fighting undeclared work». Formålet er å samarbeide om tilsyn, koordinere initiativ og deltakelse på europeiske arenaer, gjennomføre felles informasjonstiltak til sender- og mottakerland av arbeidskraft og dele kunnskap om god praksis, herunder om analyse for å få et bedre sammenlignbart grunnlag for å forstå og følge utviklingen i arbeidslivskriminalitet.

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 38: Bruk av EØS-midler for å fremme anstendig arbeid og trepartssamarbeid

Regjeringen vil videreføre innsatsen med å benytte deler av EØS-midlene til samarbeidstiltak med land i Sentral- og Øst-Europa for å fremme anstendig arbeid og trepartssamarbeid. Det er avtalt en ny periode med EØS-midlene (2021–2028). Dette gir muligheter for finansiering av bilaterale samarbeidsprosjekter mellom partene i arbeidslivet og partene i mottakerlandene. EØS-midlene kan også finansiere samarbeidstiltak mellom myndigheter. Bredt samarbeid mellom Arbeidstilsynet og arbeidstilsynene i Polen, Estland, Latvia og Litauen er under planlegging finansiert av EØS-midlene. Tilsvarende planlegges det for å videreføre samarbeidet med Romania.

Ansvarlig: Utenriksdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet