Høring – endringer i emisjonsforskriften – utvidelse av åpne lån til underkurs
Høring | Dato: 21.12.2011 | Finansdepartementet
Høring – endringer i emisjonsforskriften – utvidelse av åpne lån til underkurs
Finansdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i bestemmelser om restriksjoner på utvidelse av åpne lån til underkurs i forskrift 20. desember 1996 nr. 1247 om emisjonskurs og meldeplikt ved utstedelse av ihendehaverobligasjoner m.v. (heretter kalt ”emisjonsforskriften”).
Vi ber om høringsuttalelser innen 16. januar 2012. Høringsuttalelser bes sendt på e-post til postmottak@fin.dep.no.
1. Innledning
Etter emisjonsforskriften gjelder i dag et delvis forbud mot å utstede obligasjoner til underkurs, herunder utvidelse av åpne lån til underkurs. Bakgrunnen for forbudet er at skattereglene for underkursobligasjoner er kompliserte, og skaper fare for tap av skatteinntekter som følge av tilpasninger og manglende etterlevelse.
Blant annet Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) har i en rekke henvendelser til Finansdepartementet uttrykt at begrensningene virker hemmende på det norske obligasjonsmarkedet. FNO peker spesielt på at det haster å få endret reglene for utvidelse av eksisterende låneserier (såkalte åpne lån).
Departementet har, etter en ny vurdering av skattemessige forhold og forhold knyttet til obligasjonsmarkedet, kommet til at emisjonsforkriften bør endres slik at adgangen til utstedelse av nye lån i eksisterende låneserier (åpne lån) til underkurs utvides. Endringen foreslås inntatt i forskriften med virkning også for låneserier påbegynt før endringsforskriften er fastsatt.
2. Emisjonsforskriften
I emisjonsforskriften er det lagt restriksjoner på utstedelse av underkursobligasjoner. Forskriften gjelder obligasjonslån som legges ut for salg her i landet eller der låntager er innlending, jf. § 1. Emisjonsforskriften regulerer også utsteders meldeplikt til Norges Bank ved utstedelse av obligasjonslån, jf. §§ 4 og 5.
I følge emisjonsforskriften § 2 kan ikke lån «legges ut til en kurs som ligger mer under pari enn det som svarer til en effektiv rente på 0,1 pst. p.a. regnet frem til forfall, eller frem til første renteregulering dersom slik regulering er avtalt». Begrensningen gjelder likevel ikke ”for lån med kortere løpetid enn to år, eller for lån hvor tilbakebetalingsplikten er knyttet til andre ytelser enn norske kroner, herunder lån i utenlandsk valuta og konvertible obligasjonslån.”
Endringer i markedsforhold kan innebære at det oppstår under- eller overkurs ved utvidelse av åpne lån. En ny obligasjon i en åpen serie vil ha samme innløsningskurs som de andre lånene i serien. Dersom verdien på obligasjonene i serien har falt, vil den nye obligasjonen utstedes til underkurs. I emisjonsforskriften er det restriksjoner også på utstedelse av nye lån til underkurs i åpne serier. Paragraf 3 sier at begrensningen i §2, gjengitt over, også gjelder utvidelser i en åpen serie med unntak av der ”lånets gjenstående løpetid er kortere enn 2 år” eller der ”mindre enn 50 pst. av de utstedte lånedokumentene i serien er blitt lagt ut til en kurs mer under pari enn det som er tillatt etter § 2”.
I en viss utstrekning er det dermed i dag adgang til å utstede underkursobligasjoner. Dette gjelder som det framgår ovenfor blant annet obligasjoner med løpetid under 2 år, utvidelse av åpne lån inntil en viss grense og obligasjoner utstedt av utlandske selskaper/ i utenlandsk valuta.
3. Skattemessig behandling av underkursobligasjoner
Etter gjeldende regler skattlegges den sikre avkastningen (renten) på obligasjoner løpende, mens verdiendringer som følge av endrede markedsforhold (markedsrente, likviditet, kredittrisiko m.v.) kommer til beskatning ved realisasjon.
En underkursobligasjon er en obligasjon som utstedes til lavere kurs enn innløsningskursen. Underkursen er en sikker avkastning som kommer i tillegg til, eller i stedet for en fastsatt, løpende rente (”kupongrente”) på obligasjonen. I tråd med dette gir skattereglene anvisning på at avkastning som skyldes at en obligasjon er utstedt til underkurs skal behandles som skattepliktig rente på obligasjonen. Denne renten skattlegges årlig (løpende), på samme måte som kupongrenter. Det beløpet som skal fordeles til beskatning årlig hos innehaveren av obligasjonen beregnes slik at renter og renters renter kommer til beskatning for hvert inntektsår. De beregnede renteinntektene vil dermed stige for hvert år frem til og med innløsningsåret. Denne metoden for skattemessig behandling av underkurs kalles renteberegningsmetoden.
Underkurs ved utvidelse av åpne lån skal skattemessig periodiseres løpende, på samme måte som for andre obligasjoner utstedt til underkurs.
Det vises til Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) kapittel 15 for en nærmere beskrivelse av gjeldende regler for beskatning av underkursobligasjoner. For øvrig sendte Finansdepartementet 9. juli 2001 ut et høringsnotat med forslag til forskrift med nærmere regler for beregning av effektiv rente på underkursobligasjoner. Høringen er foreløpig ikke blitt fulgt opp med en slik forskriftsregulering.
4. Departementet vurderinger og forslag
Restriksjonene på utvidelse av åpne lån, slik det i dag er utformet, ble vedtatt i forbindelse med endringer i emisjonsreguleringen i 1996. I departementets høringsnotat av 20. september 1995 er forbudene mot utstedelse til underkurs generelt begrunnet med hensynet til å hindre skattemotiverte tilpasninger ved valg av emisjonsform.
Departementet legger til grunn at det er en viss risiko for manglende etterlevelse av renteberegningsmetoden. Dermed kan det oppstå en faktisk asymmetri i tidfestingen av inntekter og fradrag, særlig ved at (profesjonelle) obligasjonsutstedere fører underkurselementer til fradrag løpende etter renteberegningsmetoden, mens (ikke-profesjonelle) obligasjonsinnehavere tar underkurselementer til inntekt først ved innløsning av obligasjonen. Dette kan tale for å opprettholde dagens begrensninger i adgangen til å utvide åpne lån.
Departementet har likevel etter en ny vurdering kommet til at begrensningene i utstedelsen av nye lån i åpne serier kan lempes på. Den underkursen som oppstår ved utvidelsen av åpne lån er av en annen økonomisk karakter og gir ikke samme mulighet for tap av skatteinntekter som for andre underkursobligasjoner. Potensialet for utilsiktede skattekreditter knyttet til disse lånene er mindre enn ellers, fordi det allerede foreligger en kupongrente som avspeiler markedsrenten på tidspunktet for førstegangs utstedelse, men endrede markedsforhold (rente) underveis kan selvsagt endre dette. Etter departementets oppfatning foreligger det ikke fare for provenytap som følge av manglende etterlevelse av skattereglene i en slik grad at det kan begrunne at en ikke i noen grad justerer dagens restriksjoner på utvidelse av åpne lån.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at åpne låneserier kan utvides ved å utstede obligasjoner til underkurs så lenge ikke mer enn 75 pst. av det samlede volum i serien er utstedt til underkurs. I tillegg foreslår departementet at underkursreguleringen ikke gjelder utvidelser av åpne serier når gjenstående løpetid er mindre enn fem år.
5. Økonomiske og administrative virkninger
Som nevnt ovenfor er potensialet for utilsiktede skattekreditter knyttet til utvidelse av åpne lån langt mindre enn ellers. Departementet legger derfor til grunn at forslaget ikke vil ha provenyvirkninger av betydning. En videre adgang til å utvide eksisterende låneserier til underkurs vil kunne bidra til et velfungerende obligasjonsmarked. Forslaget antas ikke å medføre administrativt merarbeid av betydning for det offentlige.
6. Ikrafttredelse
Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks, det vil si fra og med datoen for vedtagelse av forskriftsendringen.
7. Forskriftsutkast
Utvidelse av adgangen til utvidelse av åpne lån til underkurs kan gjennomføres ved en endring i emisjonsforskriften. Forslag til forskriftsendring følger vedlagt.
Med hilsen
Jan Bjørland e.f.
ekspedisjonssjef
Per Øystein Eikrem
avdelingsdirektør
Forskrift om endring i forskrift 20. desember 1996 nr. 1247 om emisjonskurs og meldeplikt ved utstedelse av ihendehaverobligasjoner mv.
Fastsatt av Finansdepartementet xx.xx.2011 med hjemmel i lov 25. juni 1965 nr. 2 om adgang til regulering av penge- og kredittforholdene (kredittloven) § 15, jf. Kgl.res. 18.juni 1971
I
I forskriften gjøres følgende endringer
§ 3 skal lyde:
I de tilfeller lån legges ut som en åpen serie, gjelder § 2 ikke utvidelser i serien dersom lånets gjenstående løpetid er kortere enn 5 år. § 2 gjelder heller ikke utvidelser i serien så lenge mindre enn 75 pst. av de utstedte lånedokumentene i serien er blitt lagt ut til en kurs mer under pari enn det som er tillatt etter § 2.
II
Endringene trer i kraft straks.
1. Innledning
Etter emisjonsforskriften gjelder i dag et delvis forbud mot å utstede obligasjoner til underkurs, herunder utvidelse av åpne lån til underkurs. Bakgrunnen for forbudet er at skattereglene for underkursobligasjoner er kompliserte, og skaper fare for tap av skatteinntekter som følge av tilpasninger og manglende etterlevelse.
Blant annet Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) har i en rekke henvendelser til Finansdepartementet uttrykt at begrensningene virker hemmende på det norske obligasjonsmarkedet. FNO peker spesielt på at det haster å få endret reglene for utvidelse av eksisterende låneserier (såkalte åpne lån).
Departementet har, etter en ny vurdering av skattemessige forhold og forhold knyttet til obligasjonsmarkedet, kommet til at emisjonsforkriften bør endres slik at adgangen til utstedelse av nye lån i eksisterende låneserier (åpne lån) til underkurs utvides. Endringen foreslås inntatt i forskriften med virkning også for låneserier påbegynt før endringsforskriften er fastsatt.
2. Emisjonsforskriften
I emisjonsforskriften er det lagt restriksjoner på utstedelse av underkursobligasjoner. Forskriften gjelder obligasjonslån som legges ut for salg her i landet eller der låntager er innlending, jf. § 1. Emisjonsforskriften regulerer også utsteders meldeplikt til Norges Bank ved utstedelse av obligasjonslån, jf. §§ 4 og 5.
I følge emisjonsforskriften § 2 kan ikke lån «legges ut til en kurs som ligger mer under pari enn det som svarer til en effektiv rente på 0,1 pst. p.a. regnet frem til forfall, eller frem til første renteregulering dersom slik regulering er avtalt». Begrensningen gjelder likevel ikke ”for lån med kortere løpetid enn to år, eller for lån hvor tilbakebetalingsplikten er knyttet til andre ytelser enn norske kroner, herunder lån i utenlandsk valuta og konvertible obligasjonslån.”
Endringer i markedsforhold kan innebære at det oppstår under- eller overkurs ved utvidelse av åpne lån. En ny obligasjon i en åpen serie vil ha samme innløsningskurs som de andre lånene i serien. Dersom verdien på obligasjonene i serien har falt, vil den nye obligasjonen utstedes til underkurs. I emisjonsforskriften er det restriksjoner også på utstedelse av nye lån til underkurs i åpne serier. Paragraf 3 sier at begrensningen i §2, gjengitt over, også gjelder utvidelser i en åpen serie med unntak av der ”lånets gjenstående løpetid er kortere enn 2 år” eller der ”mindre enn 50 pst. av de utstedte lånedokumentene i serien er blitt lagt ut til en kurs mer under pari enn det som er tillatt etter § 2”.
I en viss utstrekning er det dermed i dag adgang til å utstede underkursobligasjoner. Dette gjelder som det framgår ovenfor blant annet obligasjoner med løpetid under 2 år, utvidelse av åpne lån inntil en viss grense og obligasjoner utstedt av utlandske selskaper/ i utenlandsk valuta.
3. Skattemessig behandling av underkursobligasjoner
Etter gjeldende regler skattlegges den sikre avkastningen (renten) på obligasjoner løpende, mens verdiendringer som følge av endrede markedsforhold (markedsrente, likviditet, kredittrisiko m.v.) kommer til beskatning ved realisasjon.
En underkursobligasjon er en obligasjon som utstedes til lavere kurs enn innløsningskursen. Underkursen er en sikker avkastning som kommer i tillegg til, eller i stedet for en fastsatt, løpende rente (”kupongrente”) på obligasjonen. I tråd med dette gir skattereglene anvisning på at avkastning som skyldes at en obligasjon er utstedt til underkurs skal behandles som skattepliktig rente på obligasjonen. Denne renten skattlegges årlig (løpende), på samme måte som kupongrenter. Det beløpet som skal fordeles til beskatning årlig hos innehaveren av obligasjonen beregnes slik at renter og renters renter kommer til beskatning for hvert inntektsår. De beregnede renteinntektene vil dermed stige for hvert år frem til og med innløsningsåret. Denne metoden for skattemessig behandling av underkurs kalles renteberegningsmetoden.
Underkurs ved utvidelse av åpne lån skal skattemessig periodiseres løpende, på samme måte som for andre obligasjoner utstedt til underkurs.
Det vises til Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) kapittel 15 for en nærmere beskrivelse av gjeldende regler for beskatning av underkursobligasjoner. For øvrig sendte Finansdepartementet 9. juli 2001 ut et høringsnotat med forslag til forskrift med nærmere regler for beregning av effektiv rente på underkursobligasjoner. Høringen er foreløpig ikke blitt fulgt opp med en slik forskriftsregulering.
4. Departementet vurderinger og forslag
Restriksjonene på utvidelse av åpne lån, slik det i dag er utformet, ble vedtatt i forbindelse med endringer i emisjonsreguleringen i 1996. I departementets høringsnotat av 20. september 1995 er forbudene mot utstedelse til underkurs generelt begrunnet med hensynet til å hindre skattemotiverte tilpasninger ved valg av emisjonsform.
Departementet legger til grunn at det er en viss risiko for manglende etterlevelse av renteberegningsmetoden. Dermed kan det oppstå en faktisk asymmetri i tidfestingen av inntekter og fradrag, særlig ved at (profesjonelle) obligasjonsutstedere fører underkurselementer til fradrag løpende etter renteberegningsmetoden, mens (ikke-profesjonelle) obligasjonsinnehavere tar underkurselementer til inntekt først ved innløsning av obligasjonen. Dette kan tale for å opprettholde dagens begrensninger i adgangen til å utvide åpne lån.
Departementet har likevel etter en ny vurdering kommet til at begrensningene i utstedelsen av nye lån i åpne serier kan lempes på. Den underkursen som oppstår ved utvidelsen av åpne lån er av en annen økonomisk karakter og gir ikke samme mulighet for tap av skatteinntekter som for andre underkursobligasjoner. Potensialet for utilsiktede skattekreditter knyttet til disse lånene er mindre enn ellers, fordi det allerede foreligger en kupongrente som avspeiler markedsrenten på tidspunktet for førstegangs utstedelse, men endrede markedsforhold (rente) underveis kan selvsagt endre dette. Etter departementets oppfatning foreligger det ikke fare for provenytap som følge av manglende etterlevelse av skattereglene i en slik grad at det kan begrunne at en ikke i noen grad justerer dagens restriksjoner på utvidelse av åpne lån.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at åpne låneserier kan utvides ved å utstede obligasjoner til underkurs så lenge ikke mer enn 75 pst. av det samlede volum i serien er utstedt til underkurs. I tillegg foreslår departementet at underkursreguleringen ikke gjelder utvidelser av åpne serier når gjenstående løpetid er mindre enn fem år.
5. Økonomiske og administrative virkninger
Som nevnt ovenfor er potensialet for utilsiktede skattekreditter knyttet til utvidelse av åpne lån langt mindre enn ellers. Departementet legger derfor til grunn at forslaget ikke vil ha provenyvirkninger av betydning. En videre adgang til å utvide eksisterende låneserier til underkurs vil kunne bidra til et velfungerende obligasjonsmarked. Forslaget antas ikke å medføre administrativt merarbeid av betydning for det offentlige.
6. Ikrafttredelse
Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks, det vil si fra og med datoen for vedtagelse av forskriftsendringen.
7. Forskriftsutkast
Utvidelse av adgangen til utvidelse av åpne lån til underkurs kan gjennomføres ved en endring i emisjonsforskriften. Forslag til forskriftsendring følger:
Forskrift om endring i forskrift 20. desember 1996 nr. 1247 om emisjonskurs og meldeplikt ved utstedelse av ihendehaverobligasjoner mv.
Fastsatt av Finansdepartementet xx.xx.2011 med hjemmel i lov 25. juni 1965 nr. 2 om adgang til regulering av penge- og kredittforholdene (kredittloven) § 15, jf. Kgl.res. 18.juni 1971
I
I forskriften gjøres følgende endringer
§ 3 skal lyde:
I de tilfeller lån legges ut som en åpen serie, gjelder § 2 ikke utvidelser i serien dersom lånets gjenstående løpetid er kortere enn 5 år. § 2 gjelder heller ikke utvidelser i serien så lenge mindre enn 75 pst. av de utstedte lånedokumentene i serien er blitt lagt ut til en kurs mer under pari enn det som er tillatt etter § 2.
II
Endringene trer i kraft straks.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Justis- og politidepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Akademikerne
Banklovkommisjonen
Den Norske Aktuarforening
Den norske Revisorforening
Eiendomsmeglerforetakenes Forening
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansnæringens Arbeidsgiverforening
Finansnæringens Fellesorganisasjon
Finanstilsynet
Folketrygdfondet
Konkurransetilsynet
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Bank
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Fondsmeglerforbund
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk Tillitsmann ASA
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs
Oslo Clearing ASA
Pensjonskasseforeningen
Skattebetalerforeningen
Skattedirektoratet
Skatterevisorenes Forening
Sparebankforeningen i Norge
Statens Pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Verdipapirfondenes Forening
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
ØKOKRIM
Økonomiforbundet