Meld. St. 15 (2015–2016)

Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2014–2015

Til innholdsfortegnelse

3 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2013–2014

3.1 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Vedtak nr. 440, 5. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen melding til Stortinget om fosterhjemsomsorgen innen utgangen av 2015.»

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 17. september 2014:

«Regjeringen tar sikte på at en melding til Stortinget om fosterhjemsomsorgen legges frem innen utgangen av 2015.»

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 5. januar 2016:

«I BLDs Prop. 1 S (2015–2016), punkt 3.3 beskrives oppfølgingen av vedtaket. Det omtales her at regjeringen planlegger å legge frem en melding til Stortinget om fosterhjemsomsorgen innen utgangen av 2015. Stortinget ble videre i BLDs Prop. 29 S (2015–2016), punkt 3 Andre saker, informert om at det er nødvendig å bruke noe mer tid til å gjennomføre nødvendige utredninger og sikre kvaliteten på framlegget. Meldingen blir derfor lagt frem for Stortinget i vårsesjonen 2016. Komiteen har ikke hatt kommentarer til denne omtalen.»

3.2 Helse- og omsorgsdepartementet

Vedtak nr. 503, 17. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen legge fram en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget, der Stortinget kan behandle de overordnede prinsipper for utvikling og struktur for sykehus og spesialisthelsetjenesten i planperioden.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. august 2014:

«Regjeringen tar sikte på å legge fram en nasjonal helse- og sykehusplan høsten 2015.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:

«Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for budsjetterminen 2016 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14 der det står at Regjeringen vil legge fram en nasjonal helse- og sykehusplan høsten 2015. Regjeringen la 20. november 2015 fram Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019).»

3.3 Klima- og miljødepartementet

Vedtak nr. 473, 12. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med arbeidet med fremtidige klimamål, og i forbindelse med vurdering av hensiktsmessigheten av en klimalov, vurdere nærmere hvordan kontroll og overvåking av måloppnåelse i klimapolitikken kan gjennomføres.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 20. august 2014:

«Regjeringen vil utrede hensiktsmessigheten av klimalov, og det legges opp til en åpen innspillsprosess, som vil følges opp høsten 2014. Spørsmål knyttet til kontroll og overvåking av måloppnåelse i klimapolitikken vil være en viktig del av arbeidet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 19. januar 2016:

«Vedtaket blir fulgt opp i forbindelse med utarbeidelse av forslag til klimalov i tråd med Stortingets vedtak 475, 476 og 478, 24. mars 2015, jf. Innst. 212 S (2014–2015) fra Energi- og miljøkomiteen.»

3.4 Kulturdepartementet

Vedtak nr. 74, 4. desember 2013

«Stortinget ber regjeringen stadfeste lokalisering av nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset, forutsatt at fullført kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag tilsier bygging av et eventuelt nybygg.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 19. august 2014:

«Kulturdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2014–2015).»

Kulturdepartementet uttaler i brev 22. desember 2015:

«Kulturdepartementet har redegjort for oppfølgingen av vedtaket i budsjettproposisjonen for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) side 62.
Regjeringen har redegjort for sin vurdering av ulike tiltak for å realisere innsparingspotensialet i dette prosjektet, og foreslått at arkivprosjektet på Tynset innrettes slik at de mest arbeidskrevende funksjonene vil bli opprettet på Tynset, men permanent oppbevaring av papirarkiver lokaliseres annetsteds. Det legges til grunn at det forenklete prosjektet vil innebære en langt mer effektiv løsning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken.
Saken er omtalt i Innst. 14 S (2015–2016) fra Familie- og kulturkomiteen og Innst. 16 S (2015–2016) fra Kommunal- og forvaltningskomiteen, og ble drøftet i Stortingets debatt om Innst. 14 S (2015–2016) 9. desember 2015.»

3.5 Nærings- og fiskeridepartementet

Vedtak nr. 496, 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 5. september 2014:

«Nærings- og fiskeridepartementet har startet arbeidet med å etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet. Arbeidet skjer i samråd med Finansdepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet ga 4. juli 2014 Brønnøysundregistrene i oppdrag å utarbeide en rapport med begrunnet forslag til konseptvalg for en løsning som sikrer større åpenhet om eiere av aksjeselskaper, for eksempel i tilknytning til Foretaksregisteret, som gjør det mulig å opprette og oppdatere opplysninger om aksjeeiere (aksjeeierboken) elektronisk. Rapporten skal oversendes til Nærings- og fiskeridepartementet innen 1. november 2014 og skal danne grunnlaget for en beslutning om hvordan en slik løsning bør innrettes. Stortinget vil bli orientert om videre oppfølging av anmodningsvedtaket på egnet måte.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:

«Regjeringen har beskrevet hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, del 3 Andre saker, kapittel 8 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget, side 253. Det fremgår der at regjeringen vil utarbeide et høringsnotat med alternative løsninger som skal sendes til alminnelig høring. Dette høringsnotatet ble sendt på alminnelig høring 22. desember 2015 med høringsfrist 22. mars 2016.
Stortinget behandlet redegjørelsen i Innst. 8 S (2015–2016) og hadde ingen merknader.»

Vedtak nr. 552, 19. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det bør utvikles et regelverk som etablerer småbedriften som egen juridisk enhet, og i tilfelle hvordan det kan gjøres. I tillegg bes det om at rammebetingelser som er spesielt tilpasset små bedrifter, defineres. Stortinget ber om at det i vurderingen særlig tas hensyn til de små bedriftenes behov for enklere regler som ikke medfører unødvendige administrative byrder, og til likebehandling når det gjelder sosiale rettigheter, skatter og avgifter.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 5. september 2014:

«Nærings- og fiskeridepartementet har startet arbeidet med en vurdering av om det bør utvikles et regelverk som etablerer småbedriften som en egen juridisk enhet. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen av anmodningsvedtaket på egnet måte.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 20. januar 2016:

«Regjeringen har beskrevet hvordan anmodningsvedtaket følges opp i Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, del 3 Andre saker, kapittel 8 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget, side 254.
I Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, del 3 Andre saker, kapittel 8 ble det varslet at departementet vil gjennomgå selskapslovgivningen som grunnlag for en vurdering av om den ivaretar behovene til små foretak på en hensiktsmessig måte. Det fremgår at selskapslovgivningen generelt gjelder uavhengig av foretakets størrelse (ansatte, omsetning mv.), og lovene har gjennomgående få bestemmelser som er forskjellige for store og små foretak. Lovene åpner for at det i vedtektene/selskapsavtalen fastsettes unntak fra lovens normalordning på flere områder. Slik sett kan eierne/foretaket tilpasse bestemmelsene til egne behov. Det er noen få unntak og særregler som skiller mellom større og mindre bedrifter. Dette gjelder blant annet regler om bedriftsforsamling, antall styremedlemmer, daglig leder, mulighetene for forenklet saksbehandling og fravalg av revisjon.
Valg av virksomhetsform vil ha betydning for blant annet ansvar, risiko, skatt, rettigheter og plikter. Det finnes en rekke ulike virksomhetsformer. De vanligste er aksjeselskap, enkeltpersonforetak, ansvarlig selskap og samvirkeforetak. Disse utgjør om lag 93,8 pst. av alle foretak registrert i Foretaksregisteret. Næringsdrivende har i utgangspunktet frihet til å velge virksomhetsform ved etablering av foretak. Dette sammen med utbudet av virksomhetsformer gir næringsdrivende stor grad av fleksibilitet til å velge hvilke rettigheter og plikter som skal gjelde for virksomheten.
De ulike virksomhetsformene skal ivareta forskjellige behov blant de næringsdrivende. Forskjellene mellom de ulike virksomhetsformene gjør at skattereglene for enkeltpersonforetak, aksjeselskaper, deltakerlignede selskaper mv. av praktiske grunner ikke kan utformes helt likt. Skattesystemet bør imidlertid utformes slik at de som driver næringsvirksomhet, i minst mulig grad lar seg påvirke av skattereglene i valget av virksomhetsform. Skattemotiverte tilpasninger er uproduktive og gir samfunnsøkonomiske kostnader. Regjeringen har sammenlignet de skattemessige betingelsene for ulike virksomhetsformer i Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt – En skattereform for omstilling og vekst (Skattemeldingen), punkt 7.2. Oppfølging av skattereformen vil også ha konsekvenser for skattereglene for enkeltpersonforetak og andre virksomhetstyper.
Næringsdrivende i enkeltpersonforetak omfattes av mange av de samme sosiale rammevilkårene som ansatte arbeidstakere i aksjeselskaper og andre virksomhetsformer. Visse forskjeller finnes. De må ses i sammenheng med at trygdeavgiftene (inklusive arbeidsgiveravgift) er høyere for lønnstakere. Det vises til nærmere omtale om oppfølging av anmodningsvedtak nr. 551 fra Stortinget i Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet. Næringsdrivende i enkeltpersonforetak har mulighet til å tegne tilleggsforsikringer for å oppnå samme dekning som lønnsmottakere. Dette gir økonomisk fleksibilitet for den enkelte næringsdrivende.
I regnskapsloven stilles det strengere krav til store foretak enn til små foretak. Små foretak har bl.a. forenklede notekrav og må heller ikke utarbeide kontantstrømoppstilling. Det er også utarbeidet en egen regnskapsstandard for små foretak. Hovedregelen er at alle med regnskapsplikt etter regnskapsloven også har revisjonsplikt. Enkelte regnskapspliktige enheter er fritatt fra revisjonsplikten, herunder enheter med samlede driftsinntekter på mindre enn 5 mill. kroner. Fritak for revisjonsplikt gjelder ikke for ansvarlige selskaper med mer enn fem deltakere og aksjeselskaper. Små aksjeselskaper kan imidlertid velge bort revisjon etter reglene i aksjeloven § 7-6. Enkelte bransjer, som advokater, følger egne regler og må alltid ha revisor.
Regjeringen har igangsatt flere arbeider som på sikt vil kunne føre til enklere regnskaps- og revisjonsregler for små og mellomstore foretak. Regnskapslovutvalget la 26. juni 2015 frem sin første utredning om ny norsk regnskapslovgivning, jf. NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt. Videre har regjeringen 2. oktober 2015 nedsatt et utvalg som skal vurdere og foreslå endringer i regelverket for revisjon, revisorer og regnskapsførere.
Kravene i regelverket er ofte de samme for små og store bedrifter selv om småbedriftene har færre administrative ressurser til å følge opp. Det er derfor de minste bedriftene som relativt sett bruker mest ressurser på administrasjon, og som tilsvarende har størst nytte av forenklingsarbeidet for næringslivet. Regjeringen har gjennomført flere forenklingstiltak de siste årene. Blant dem er opphevelse av kravet til originalbilag til reiseregninger, A-ordningen, redusert oppbevaringsplikt for regnskapsmateriell, innføring av elektronisk skattekort og innføring av et elektronisk kontaktregister i Altinn. Brønnøysundregistrene har utviklet en løsning som åpner for elektronisk stiftelse av aksjeselskaper. Dette vil gjøre det enklere, raskere og rimeligere å opprette et aksjeselskap.
Ulike virksomhetsformer har vesentlige forskjeller, bl.a. når det gjelder eiernes ansvar for foretakets forpliktelser og eiernes plikt til å skyte inn kapital. Forskjellene gjør at en lov som skal favne alle typer småbedrifter uavhengig av eksisterende virksomhetsform kan bli komplisert og omfattende, og dermed vanskelig å lese og anvende for eierne og andre som må forholde seg til bedriften.
Nærings- og fiskeridepartementet har mottatt innspill fra næringslivet og andre som kan tilsi at det er et potensial for ytterligere forenklinger i selskapslovgivningen, og slik at lovgivningen i større grad gjenspeiler at de fleste bedriftene er små. Tilbakemeldingene har gjennomgående vært at det ikke er hensiktsmessig å utarbeide en egen lov for «mikro-AS», og at nødvendige forenklinger heller bør skje innenfor rammen av eksisterende selskapslovgivning.
Aksjeselskapet er en innarbeidet og velkjent selskapsform som næringslivet både i Norge og i utlandet er fortrolig med. En egen mikroaksjeselskapslov ville bety at man ville få tre aksjeselskapsformer i Norge. Det ville i tilfelle gjøre den samlede reguleringen av aksjeselskapene mindre oversiktlig. En særlov for små aksjeselskaper kan også hemme en naturlig utvikling og/eller omstrukturering av selskaper som velger å bruke denne selskapsformen. En generell aksjelov gir stor grad av smidighet ved vekst og endringer på eiersiden, og uten at det er nødvendig med større endringer i det legale grunnlaget for virksomheten når selskapet utvikler seg. Videre arbeider EU allerede med en selskapsform for enpersonselskaper med begrenset ansvar; Societas Unius Personae (SUP). Gitt at forslaget blir en realitet, vil det uansett neppe være behov for eller hensiktsmessig å opprette en norsk mikroaksjeselskapsform i tillegg.
Det finnes langt flere aksjeselskaper enn andre selskapsformer som samvirkeforetak og ansvarlige selskaper. Regjeringen mener derfor at arbeidet med tilpasninger for de minste bedriftene først og fremst bør rettes mot å vurdere endringer i aksjeloven. I Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet ble det varslet at Nærings- og fiskeridepartementet i løpet av 2016 skal foreta en evaluering av forenklingene i aksjelovgivningen som trådte i kraft 1. juli 2013 og at også forslag til andre endringer i aksjelovgivningen vil bli vurdert i forbindelse med en slik evaluering. Behovene til de minste bedriftene vil bli prioritert i dette arbeidet.
Det er et potensial for forenkling også i å se på tvers av de selskapsformene som de minste bedriftene normalt velger blant. Endringer i aksjeloven vil derfor kunne ha relevans for annen selskapslovgivning, slik som samvirkelova. Det er imidlertid ikke gitt at forenklinger i aksjeloven nødvendigvis bør gjennomføres i annen selskapslovgivning. Endringer må vurderes konkret ut fra de hensyn som den aktuelle loven skal ivareta og den aktuelle selskapsformens egenart.»

3.6 Samferdselsdepartementet

Vedtak nr. 400, 24. april 2014

«Stortinget ber regjeringen legge frem en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 19. september 2014:

«Samferdselsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen i Prop. 1 S (2014–2015).»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2015:

«Oppfølging av vedtaket er omtalt i del III i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet. Det opplyses at planen for elektronisk kommunikasjon vil inngå i stortingsmeldingen om digital agenda for Norge som vil gi en helhetlig framstilling av regjeringens IKT-politikk.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2015–2016) ikke merknader til departementets redegjørelse.»