2 Åpenhet om eksport av forsvarsmateriell

Norge var tidlig ute med å gi innsyn i eksporten av forsvarsmateriell for de enkelte år. Graden av åpenhet har utviklet seg betydelig siden den første meldingen ble fremlagt i 1996, og eksporten fremstilles nå i 14 tabeller og figurer. Norge ligger i det internasjonale tetsjiktet når det gjelder åpenhet om eksport av forsvarsmateriell, samt om avslag på lisenssøknader.

Meldingens kapittel 9 om omfanget av selve eksporten følger i hovedsak samme format som i meldingene de siste årene.

Som et ytterligere åpenhetstiltak, vil Norges rapportering innenfor rammen av FN-avtalen om handel med våpen og militært materiell (ATT) bli gjort offentlig. I tillegg har Regjeringen besluttet å utarbeide et engelsk sammendrag av stortingsmeldingen som et bidrag til å fremme større internasjonal åpenhet om våpeneksport.

Siden den første meldingen ble fremlagt i 1996, har de årlige meldingene utviklet seg til å gi grundige redegjørelser for regjeringens politikk når det gjelder kontroll med eksporten av strategiske varer.

Ved at de årlige meldingene behandles i Stortinget, sikres offentlig og parlamentarisk innsyn i praktiseringen av Stortingets vedtak og vurderingskriterier nedfelt i Utenriksdepartementets retningslinjer.

Innvilgelse av lisens for eksport av forsvarsmateriell er alltid betinget av at eksportørene rapporterer om den faktiske utførselen som har funnet sted basert på de enkelte lisenser. Hensikten er at meldingen skal gi informasjon om den faktiske eksporten av lisenspliktige forsvarsrelaterte varer som har funnet sted i de enkelte årene. Den årlige handelsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB) bygger derimot på eksportørers egne utførselsdeklarasjoner, og anvender varekategorier som ikke er identiske med eksportkontrollens varelister. Det er en naturlig årsak til at SSBs og Utenriksdepartementets opplysninger ikke alltid er sammenfallende. I tillegg vil eventuelle feildeklareringer fra eksportørs side medføre feil i SSB-statistikken.

Parallelt med målsettingen om å utvise størst mulig åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell fra Norge, er det nødvendig å sikre at innsyn skjer innenfor rammen av de begrensninger taushetsplikten i eksportkontrolloven setter. I følge loven plikter enhver å gi Utenriksdepartementet den bistand som kreves for å kontrollere at bestemmelsene i loven og forskriftene blir fulgt. Det gjelder alle opplysninger som anses nødvendige for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksportlisens. En slik vid rett til innhenting av bedriftssensitiv informasjon har sitt motstykke i de strenge taushetsbestemmelsene i loven. Reglene om taushetsplikt har i hovedsak vært de samme siden loven trådte i kraft i 1987, og var en videreføring fra den tidligere Mellombels lov om utførsleforbod av 1996.

Dersom det i en enkeltsak vurderes å foreligge særskilte omstendigheter, vil regjeringen videreføre praksisen med å konsultere Stortingets organer særskilt.