Meld. St. 31 (2015–2016)

Postsektoren i endring

Til innholdsfortegnelse

8 Omstilling og videre utvikling

8.1 Økonomiske og strategiske planer

Posten opererer i krevende markeder. Utviklingen i postmarkedet følger en langsiktig nedadgående trend, mens utviklingen i logistikkmarkedene er konjunkturavhengig og preget av sterk internasjonal konkurranse med pris- og marginpress. Fortsatt omstilling og effektivisering av driften er derfor nødvendig, men samtidig er det krevende for Posten å kompensere for nedgangen i brevvolumene uten endringer og økt fleksibilitet i regulatoriske rammevilkår, jf. de forslag som er omtalt i del 4 ovenfor.

Utover de effektiviseringsmuligheter innen postområdet som følger av meldingens forslag om tilpasninger av tjenestetilbudet, fortsetter Posten arbeidet med lønnsomhetsforbedrende tiltak. Hovedtiltaket for konsernet som helhet er moderniseringsprogrammet Nye Posten og Bring og for logistikkvirksomheten isolert sett samlokalisering av terminaler. Innenfor rammene av dagens konsernstrategi er det i tillegg lagt opp til strategiske revisjoner og lønnsomhetsforbedrende tiltak innenfor enkelte forretningsområder. På konsernnivå pågår det et prosjekt for reduksjon av stab- og støttekostnader.

8.2 Rammer for statens eierskapsutøvelse

Eierskapet til Posten har tradisjonelt vært ansett som et viktig virkemiddel for staten for å oppnå sektorpolitiske mål. Postens sektorpolitiske rolle gjenspeiles i vedtektene hvor det fremgår at selskapets samfunnsoppdrag er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger til rimelig pris og med god kvalitet. Ivaretakelsen av disse sektorpolitiske målene har primært blitt styrt gjennom sektorspesifikk regulering og statlig kjøp av leveringspliktige tjenester som er bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Samtidig har eierskapet også vært et virkemiddel for å ivareta samfunnsoppdraget, primært gjennom å legge føringer på Postens faste ekspedisjonsnett.

Når Posten i dag driver sin virksomhet i et fullt konkurranseutsatt marked innebærer dette at staten bør avstå fra å legge føringer på virksomheten gjennom eierskapet som potensielt er konkurransemessig vridende. Posten drives på forretningsmessig grunnlag og den sektorpolitiske styringen bør derfor ivaretas gjennom andre virkemidler enn eierutøvelsen. Som en følge av ny postlovgivning vil ivaretakelsen av sektorpolitiske mål skje gjennom avtaleinngåelser og sektorspesifikk regulering.

Som aktør i et konkurranseutsatt marked bør selskapet ikke lenger ha noen særskilt foreleggelsesplikt for eier, utover de ordinære rammene for eierdialogen som følger av statens prinsipper for god eierstyring. Samferdselsdepartementet legger derfor opp til å avvikle selskapets vedtektsbestemte foreleggelsesplikt for eier når det gjelder saker som antas å være av vesentlig samfunnsmessig eller prinsipiell betydning samt selskapets plikt til regelmessig å legge fram for eier en plan for selskapets virksomhet. Praksisen med å forelegge for Stortinget eiermeldinger om Postens virksomhet vil følgelig heller ikke bli videreført.

Med utgangspunkt i at staten i sin eierskapsutøvelse skal begrense seg til overordnet styring, er det styrets ansvar å utarbeide klare mål og strategier for selskapet innenfor rammen av vedtektene. I eierdialogen vil departementet likevel kunne ta opp forhold som selskapet bør vurdere i tilknytning til sin virksomhet og utvikling. I henhold til statens prinsipper for god eierstyring er de synspunkter staten gir uttrykk for i slike møter å betrakte som innspill til selskapets administrasjon og styre. Som eier vil departementet også kommunisere tydelige resultatforventninger til selskapet, herunder til avkastning og utbytte. Saker som krever tilslutning fra eier skal tas opp på generalforsamling.

8.3 Videreutvikling av ekspedisjonsnettet

Det ble i forrige eiermelding lagt opp til at fremtidige endringer i organiseringen av ekspedisjonsnettet bare trenger behandles av departementet. Samtidig ble det slått fast at det ikke kan gjøres endringer i minste samlet antall ekspedisjonssteder uten at dette forelegges Stortinget. Minste antall ekspedisjonssteder er i eiermeldingen oppgitt til 1420.

Når postmarkedet nå er åpnet for full konkurranse har dette imidlertid som konsekvens at Posten bør gis mulighet til å operere på samme markedsvilkår som sine konkurrenter. Fra et eierperspektiv innebærer det at selskapet selv, på kommersielt grunnlag, bør få mulighet til å bestemme antall ekspedisjonssteder innenfor postlovens krav om områdedekning. Dagens minstekrav har vært vanskelig å praktisere ved for eksempel konkurs hos kontraktsparter eller oppsigelser av driftsavtaler om lokalisering av PiB. Minstekravet til antall ekspedisjonssteder ligger likevel tett opp mot det som trolig kan anses som kommersielt lønnsomt. Dette illustreres ved at PostNord har et tilsvarende antall steder for pakkeutlevering i Norge. Det ventes derfor ikke store endringer i samlet antall ekspedisjonssteder, selv om Posten får kommersiell frihet til selv å fastsette antallet. Postlovens krav om områdedekning vil uansett sikre en minste standard for antall ekspedisjonssteder.

8.4 Andre forhold

I selskapets vedtekter er det lagt til grunn at Posten skal følge prinsippene i målbrukslova ved kunderettet informasjon om de leveringspliktige tjenestene. For øvrig skal prinsippene i målbrukslova følges så langt råd er, men ikke slik at det utgjør noen ulempe av betydning i forhold til konkurrenter. Som følge av at Samferdselsdepartementet nå legger opp til at føringer av sektorpolitisk eller samfunnsmessig karakter ikke lenger ivaretas gjennom eierskapsutøvelsen, legger departementet opp til å avvikle vedtektsbestemmelsen om målbruk.

Til forsiden