Meld. St. 37 (2020–2021)

Samisk språk, kultur og samfunnsliv— Næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn

Til innholdsfortegnelse

3 Sametingets næringspolitikk

Samene er ett folk, men det samiske samfunnet kan deles inn på ulike måter som eksempelvis språklig, næringsmessig, kulturelt og geografisk. Til sammen utgjør alle disse momentene helheten i samisk kultur og samfunnsliv. Levedyktige samiske lokalsamfunn er en betingelse for styrking og videreutvikling av samisk språk, kultur, næringer og samfunnsliv. Å sikre en god bosettingsutvikling og et aktivt næringsliv er viktige forutsetninger for dette.

Sametingets verdiskapingspolitikk kommer fram i sametingsrådets tiltredelseserklæring for perioden 2017–2021 Muohtačalmmit-erklæringen, og baserer seg på en kunnskapsbasert næringsutvikling, hvor økt kunnskap og ny viten, sammen med tradisjonell kunnskap skal danne grunnlag for et fremtidsrettet næringsliv. På denne måten sikres det at tradisjonelle og nye næringer kan utvikles side om side.

En viktig del av næringslivet i det samiske området er primærnæringer som reindrift, jordbruk, marine næringer, fiskeri, utmarksnæringer og duodji. Felles for disse næringene er at de er tradisjonelle næringer og er viktige kulturbærere. Samenes bosettingsområde varierer fra sjø til innland, og hvordan naturressursene blir nyttiggjort varierer deretter. Kombinasjonsnæring er en nødvendig tilpasning til de omskiftelige ressursgrunnlagene i naturbasert næringsutøvelse. Det er viktig å sikre naturgrunnlaget for tradisjonelle næringer.

I næringsmelding Šattolaš Sápmi – Bærekraftig næringsutvikling – Sametingsmelding om næringsutvikling har Sametinget spisset sin politiske innsats og virkemiddelbruk.

Sametingets hovedmål for næringspolitikken er:

Samiske områder skal ha sterke næringer som utvikler og opprettholder livskraftige samiske samfunn. Etter Sametingets syn er det avgjørende at næringsutvikling skjer på en bærekraftig måte, der hensyn til kultur, natur og miljø er gjennomgående. Kjernen for levende samiske lokalsamfunn bygger på samisk språk og kultur, og det er viktig at disse vektlegges ved næringsutvikling.

Det overordnede målet i næringsmeldingen er at Sametinget vil prioritere nyetableringer og innovasjoner som har tydelig forankring i samisk språk, kultur og samfunnsliv. Det vil etter Sametingets mening både ivareta, utvikle og å bygge livskraftige samiske samfunn som ivaretar samisk kultur og verdier for fremtiden. Sametinget har pekt ut følgende grupper som prioriteres ved næringssatsinger:

  • Førstegangsetablerere, dette gjelder gründere som skal initiere, skape eller opprette noe nytt. Førstegangsetablering i denne sammenheng knyttes til å starte ny næring/virksomhet.

  • Tidligfase-innovasjon, forskning og utvikling relaterer seg til næringsvirksomheter som skal gjennomføre prosjekter med tydelige elementer av nyskaping.

  • Sametinget vil også kunne yte finansiering til investeringsprosjekter. Det vil gjelde for alle næringer der dette har stor samfunnsmessig betydning.

  • Ungdom og kvinner er en særlig prioritert målgruppe.

For Sametinget er det viktig å kunne måle resultater av den innsatsen som legges ned i næringspolitikken. I årene fremover skal Sametinget prioritere primærnæringer, duodji, kreative næringer, samisk reiseliv og variert næringsliv. Sametingets næringsmelding er skrevet før situasjonen med korona var et faktum. Det er grunn til å tro at virkninger av pandemien vil gi behov for å tenke annerledes enn det som ble gjort da Sametinget behandlet meldingen.

Sametinget vil også prioritere økt innsats på næringsrettet arbeid i nettverk mellom bedrifter og andre ressursmiljøer. Samarbeid er en viktig nøkkel for næringsutvikling. Dagens teknologi gjør at fysiske avstander blir mindre og åpner opp nye markeder. Sametinget ønsker å sette søkelys på samenes immaterielle rettigheter, samt å bygge en sterk merkevare med utgangspunkt i samisk språk, kultur og næring og bruke dette som et konkurransefortrinn i markedet.

Sametinget har et bredt samfunnsansvar og ansvar for flere ulike fagsektorer. En stor del av Sametingets budsjett, to tredjedeler, blir bevilget videre til samiske institusjoner og organisasjoner. Disse institusjonene og organisasjonene er viktige for utviklingen av det samiske samfunnet. Samiske festivaler skaper bolyst og gir en arena for samiske artister. I de samiske språksentrene finnes et samiskspråklig fellesskap hvor språkene både høres og synes. Språksentrene tilbyr samiskopplæring og de har ulike prosjekter for å utvikle samisk språk. Samiske museer og kulturhus skaper samiske møteplasser og er viktige kunnskapskilder om samenes historie. Dette er noen eksempler på institusjoner og organisasjoner som skaper bolyst og bidrar til at samiske lokalsamfunn er levende.

Sametinget understreker at språk og kultur inngår som viktige immaterielle ressurser for utvikling av samiske næringer, og kulturnæringer spesielt. Et tema som er tatt opp i Sametingets språkstrategi, er mangel på samisk språkkompetanse på alle samfunnsområder.1 En helhetlig satsning på rekruttering av samiskspråklig personell, og tilbud om opplæring i samisk for studenter og fagpersonell, er helt nødvendig for å dekke fremtidige behov i samfunnet. Samisk høgskole er en viktig utdanningsinstitusjon i Sápmi, og gir mulighet til å ta høyere utdanning med et samisk perspektiv. UiT – Norges arktiske universitet og Nord universitet har også studietilbud som gir slik mulighet. Det utvikles også nye studietilbud og utdanningsprogrammer. Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino har tilbud om å velge idrettslinje med E-sport. E-sport er ulike former for dataspillkonkurranser og linjen er bygd opp som en toppidrettslinje. Dette viser hvordan ny kunnskap også implementeres i det samiske samfunnet og slik er utdanningstilbudet både formet etter tradisjonell kunnskap og ny kunnskap.

Etter Sametingets syn er det en utfordring at tradisjonell kunnskap ikke tas nok hensyn til i forvaltningen. Sametinget mener at det er et behov for å omsette slik kunnskap i forvaltningspraksis. En mulig vei er at tradisjonell kunnskap institusjonaliseres. Sametinget har etablert en arbeidsgruppe som skal vurdere alternative løsninger for hvordan en fremtidig organisering av tradisjonell kunnskap bør være. Arbeidsgruppen foreslår å opprette et fagorgan og nettverk for aktører innen tradisjonell kunnskap, i tillegg til at det etableres duodji-sentre for å ivareta duodji som kulturbærer.2 Internasjonalt og i fagmiljøene blir denne tradisjonelle kunnskapen mer og mer verdsatt og det er viktig at denne kunnskapen dokumenteres og viderebringes til fremtidige generasjoner.

Konsekvensene for næringslivet i samiske områder etter koronapandemien er ikke tilstrekkelig analysert. Vi vet imidlertid at reiselivet, sammen med kunstnere og kulturarbeidere, er de som er sterkest berørt av pandemien. Vi vet også at antall arbeidstakere i samisk område hadde et betydelig fall i første og andre kvartal 2020. Selv om tallene ble noe bedre for 3. og 4. kvartal, så er antall arbeidstakere lavere enn før pandemien. Det er etter Sametingets vurdering behov for en bedre kartlegging av konsekvensene av pandemien og en tilpasset strategi for næringsutvikling etter pandemien.

Fotnoter

1.

Gïelelutnjeme – Giellalåpptim – Giellalokten. Sametingets strategier for samiske språk (2018)

2.

Olli, A.M., m.fl. (2021)

Til dokumentets forside