Meld. St. 37 (2020–2021)

Samisk språk, kultur og samfunnsliv— Næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn

Til innholdsfortegnelse

5 Virkemidler for næringsutvikling i de samiske samfunnene

Næringslivet i samiske samfunn er preget av en høy andel enkeltmannsforetak og aksjeselskap med få ansatte og relativt lav omsetning. En slik næringsstruktur skyldes trolig flere forhold, men det er en tendens som er typisk i områder der andelen sysselsatte i primærnæringen er høy. Fordelen med en næringsstruktur som kjennetegnes med enkeltmannsforetak og småbedrifter, er at eierne har en personlig dedikasjon til egen arbeidsplass. Utfordringen er at aktørene ofte er for små til å kunne investere i større utviklingstiltak, som igjen ville kunne gitt økt verdiskaping og sysselsetting.

Samiske samfunn er varierte og ligger spredt i områder med lange avstander. Livsgrunnlaget og næringslivet i for eksempel Kautokeino og i de samiske samfunnene rundt Tysfjord er ulikt. Mens reindriften og offentlige institusjoner som Samisk høgskole, Samisk videregående skole og reindriftsskole er viktig for sysselsettingen i Kautokeino, er fiskeri, havbruk og bergverk viktige næringsveier i Tysfjord. Variasjonene mellom samiske samfunn gjør det vanskelig å definere hva som kjennetegner et samisk innovasjonssystem.1 Typisk vil man se lokale innovasjonssystemer som varierer ut fra det lokale næringslivets struktur og bransjemessige spissing. Bedriftene i samiske samfunn opererer i små og lite sentrale bo- og arbeidsmarkeder. Hjemmemarkedene er begrensede. Det er lange avstander til potensielle samarbeidspartnere, større markeder, utdannings- og forskningsinstitusjoner og virkemiddelapparat. Dette gjør det utfordrende å utvikle og etablere ny næringsvirksomhet i de samiske områdene.

For samiske bedrifter som har ambisjoner om vekst, må det i større grad enn for bedrifter i mer sentrale strøk planlegges for et større marked regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Siden avstandene mellom og til de samiske samfunnene er store, må salg av varer fra de samiske områdene kunne ses på som en eksport, der man i liten grad fysisk kan være til stede i de markedene man opererer i.

Boks 5.1 Alva

Alva er en bedrift som lager egendesignede bruksting med røtter til skogen, fjellet og havet. Den samiske tilhørigheten ligger til grunn i alt som blir laget, både i materialer og i formspråk.

«Alva» betyr pågangsmot og virkekraft, noe bedriften har i tankene i all produktutvikling. Alva lager brikker, lamper, klokker og annet i tresorter som finnes i nærområdet. Bedriften er opptatt av å lage produkter med høy kvalitet og tidløs design, i kombinasjon med kulturformidling.

Bedriften ligger i Mørsvikbotn i Nordland, et sjøsamisk område hvor det bor få mennesker og hvor det er få andre bedrifter. Produktene selges via en nettbutikk og bedriften har hatt god lønnsomhet og solid vekst i driftsinntektene gjennom flere år.

Figur 5.1 Collage av produkter fra Alva.

Figur 5.1 Collage av produkter fra Alva.

Foto: Geir Anders Hætta Berg og Sissel Horndal

Boks 5.2 Omstillingsarbeid i Kautokeino

Kautokeino kommune er inne i sin tredje periode som kommune med omstillingsstatus, etter å ha vært igjennom samme prosess på 1990-tallet og mellom 2003–2008. Bakgrunnen for omstillingsstatusen er at kommunen er i en svært alvorlig situasjon, både nærings- og samfunnsmessig, med pågående omstilling i reindrifta, høy ledighet og barnefattigdom.

Kautokeino kommune har et stort areal, som også bidrar med utfordringer for næringslivet. I areal kan Kautokeino kommune sammenlignes med de tidligere fylkene Akershus, Oslo og Østfold til sammen. Dette skaper utfordringer for transport og samarbeid. Samtidig som næringslivet i kommunen er svært avhengig av reindriftsnæringen, preges det av «birgejupmi» (se kapittel 1 for nærmere omtale) og derav mange enkeltpersonsforetak. Få kommuner i landet kan vise til like mange enkeltpersonforetak, noe som betyr at det foregår en god del entreprenøriell virksomhet i kommunen. Samtidig viser omstillingsanalysen at tankegangen om «birge» holder næringslivet tilbake og hindrer en oppskalering av bedrifter med et vekstpotensial.

Det pågående omstillingsarbeidet i Kautokeino tegner bilde av en kommune med stort utviklingspotensial. Det er et potensial for utvikling av småskala industri i Kautokeino, særlig småskala industri som bygger rundt eksisterende verdikjeder i reindriftsnæringa. I tillegg pekes det på at næringslivet bør satse på kvalitetsprodukter og elementer fra samisk kulturarv, duodji eller annen samisk design, som kan ha et markedspotensial utover det lokale. Opplevelsesnæring er et annet område som har potensial for vekst, både innenfor reiseliv, kultur og de ulike arrangementene som finnes. IKT-bransjen antas også å kunne ha et potensial for vekst i Kautokeino. De ulike teknologiske løsningene som denne bransjen kan tilby er viktig for utviklingen av blant annet de samiske språkene.

I omstillingsarbeidet i Kautokeino kommune framheves behovet for å hjelpe kvinner som ønsker å etablere egen virksomhet. Analyser fra omstillingsprogrammet viser at kvinner kan oppleve det som vanskelig å satse som gründere i Sápmi. Dels fordi det er økonomisk risiko forbundet med en slik satsing og dels fordi det mangler nettverk å samarbeide om gründervirksomhet. Samtidig er kvinnenes kompetanse etterspurt i offentlig sektor, hvor de innehar lederstillinger og viktige samfunnverv.

Sametinget, Innovasjon Norge Arktis og Norges forskningsråd har i fellesskap utformet et kunnskapsgrunnlag om næringsliv, innovasjons- og forskningsaktivitet innenfor 25 utvalgte kommuner.2 De tre aktørene trekker frem følgende fem punkter i beskrivelsen av næringslivets tilnærming til forskning, utvikling og innovasjon i de samiske kommunene:

  • Næringslivets FoU-aktivitet i de samiske kommunene er forholdvis lav sammenlignet både med regionale og med nasjonale tall.

  • Sysselsettingen i de samiske kommunene preges av en sterk primærnæring og en solid offentlig sektor, som sysselsetter flere sammenlignet med tall på regionalt og nasjonalt nivå.

  • Offentlige aktører bidrar med en høy andel personale med høy formell utdanning, dette kan være en viktig katalysator for økt forskningsaktivitet.

  • Antall nasjonale forskningsmiljøer som jobber med samisk relevante temaer, øker. Denne kunnskapsbasen vil kunne være viktig i et styrket samarbeid mellom FoU-miljøer og samisk næringsliv og offentlige aktører.

  • Tilskudd og virkemidler er relativt ujevnt fordelt. Enkeltkommuner og enkeltaktører har betydelig gjennomslag og erfaring med bruk av virkemiddelapparatet, mens noen kommuner ikke har registrert tildelinger verken fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet eller Sametinget. Her ligger et stort potensial for erfaringsutveksling og mobilisering.

5.1 Virkemiddelaktørenes rolle og samarbeid for utvikling av samisk næringsliv

Sametinget har som mål å utvikle sterke næringer som utvikler og opprettholder livskraftige samiske samfunn. Innovasjon Norge skal finansiere prosjekter og heve kompetansen til bedrifter med ambisjoner om vekst og eksport, og på den måten være med på å skape fremtidens arbeidsplasser. Forskningsrådet «jobbar for eit samfunn der forsking blir skapt, brukt, utfordra, verdsett og delt av alle slik at det faktisk bidrar til omstilling og eit meir berekraftig samfunn3

De tre virkemiddelaktørene har dermed ulike mandat som supplerer hverandre og fyller ulike behov. Samtidig vil det i enkelte sammenhenger være noe overlapp, eksempelvis mellom Sametingets tilskuddsmidler og Innovasjon Norges distriktsrettede tilskuddsmidler.

Sametinget og Innovasjon Norge har også inngått en samarbeidsavtale. Avtalen viser til de områdene der Innovasjon Norge og Sametinget har felles mål og hvordan man i fellesskap skal jobbe for å nå disse målene. Avtalen regulerer også hvordan partene samarbeider på et praktisk nivå om saksbehandling av konkrete tilskuddssaker. Sametinget og Forskningsrådet har ingen formell samarbeidsavtale. Partene har likevel et praktisk samarbeid, med jevnlig dialog både på saksbehandlernivå og årlige direktørmøter mellom partene.

Virkemidlene til de ulike virkemiddelaktørene har ofte en mobiliserende effekt for hverandre. Ofte vil en bedrift som er uerfaren med utviklingsprosjekter først søke Sametinget og/eller en av Innovasjon Norges distriktsrettede ordninger om støtte. Etter hvert vil bedriften med mer prosjekterfaring kunne være aktuell for mer komplekse ordninger, eksempelvis hos Forskningsrådet. Sametinget er derfor opptatt av man ikke bare bør se på ordningene isolert sett, men også hvilken samlet effekt man klarer å få ut av ordningene.

Kunnskapsgrunnlaget som er utviklet i felleskap mellom Forskningsrådet, Sametinget og Innovasjon Norge Arktis, omtalt ovenfor, er utviklet som et grunnlag for arbeidet i henholdsvis Forskningsrådet, Sametinget og Innovasjon Norge, men også for aktørenes dialog med for eksempel Siva – Selskapet for industrivekst og fylkeskommunene som forvalter Regionale forskningsfond. Det tas sikte på oppdatering hvert andre år. Den felles målsettingen er å bidra til mer forskningsbasert innovasjon innenfor det samiske området. Overordnet konsentrerer man seg om næringslivet, men skal samtidig bidra til tettere samarbeid med og mellom kunnskapsmiljøer, offentlige aktører og virkemiddelapparatet.

Som en oppfølging av arbeidet med det første kunnskapsgrunnlaget, er det etablert en samisk ressursgruppe som består av medlemmer fra Forskningsrådet, Sametinget, Innovasjon Norge, næringshager og rådgivingsselskaper i de samiske miljøene og utvalgte forskningsinstitusjoner med aktivitet i de samiske områdene. Målet med ressursgruppa er å få til felles innsats og mobilisering av aktører som jobber mer direkte med forskning og næringsliv. På den måten ønsker man å få til raskere og bedre gjennomføring av utfordringene og mulige innsatsområder identifisert i kunnskapsgrunnlaget. En liste over innsatsområdene som ressursgruppen ønsker å sette søkelys på i sitt arbeid, framkommer av boksen nedenfor.4

Boks 5.3 Innsatsområder for Samisk ressursgruppe

  • Bedre kartlegging og forståelse av det samiske innovasjonssystemet og de viktigste aktørene. Det tas sikte på å etablere en felles samarbeidsplattform mellom kompetansemeglere, virkemiddelapparatet, Sametinget og øvrige aktører i innovasjonssystemet der det er relevant. Dette innebærer blant annet dialog og samarbeid med kompetansemeglere, næringshager, næringsforeninger og kommuneadministrasjon (næringsavdelingen) innenfor de samiske kommunene. Foreliggende kunnskapsgrunnlag brukes som utgangspunkt for diskusjoner og samarbeid.

  • Gjennomføre regionale mobiliseringstiltak for å møte bedrifter, informere om relevante virkemidler og benytte verktøy for prosjektutvikling (for eksempel prosjektcanvas og prosjektverksted) der det er aktuelt. Dette inkluderer også én-til-én-møter med bedrifter og offentlige aktører.

  • Arrangere møteplasser der forskere og bedrifter møtes. Som for Nord-Norge for øvrig er også de samiske kommunene preget av små produksjonsorienterte bedrifter og av relativt store avstander både mellom bedriftene og mellom bedrifter og relevante FoU-miljøer. Dette høyner terskelen for samarbeid bedriftene imellom og med relevante FoU-miljøer og for initiativer rettet mot virkemiddelapparatets ordninger. Derfor er det et mål å redusere denne avstanden og arbeide med å koble forskningsmiljøer og bedrifter med forskningsbehov.

  • Synliggjøre mulighetsrom innenfor bedriftsnettverksordningen og det nasjonale klyngeprogrammet, koble samiske aktører på allerede etablerte nettverk og klynger, og pågående store satsinger som N2 og BA-senter Nord.

  • Systematisk mobilisere til økt bruk av SkatteFUNN-ordningen.

  • Sørge for større mobilitet og bruk av mobilitetsordninger, for eksempel Forskerpool, i dialogen mellom næringsliv og relevante FoU-miljøer.

  • Mobilisere flere til å søke næringsrettede FoU-virkemidler i og utenfor Forskningsrådets programmer, bidra til økt samarbeid med og bistand fra relevante FoU-miljøer i utviklingen av prosjekter.

  • Mobilisere relevante forskningsmiljøer til å forske på temaer Sametinget er opptatt av.

  • Undersøke muligheten for samisk oversettelse av de mest relevante utlysningene.

5.1.1 N2 – samarbeid omkring utvikling av verdikjeder

N2 – Framtidens leverandører innen sjømat, reiseliv og opplevelsesnæringen i Nord-Norge er et treårig leverandørutviklingsprogram (2019–2021) hvor eierne og samarbeidspartnere har slått sammen økonomiske og menneskelige ressurser for å skape en helhetlig overordnet satsing i Nord-Norge. Eiere er Nordland og Troms og Finnmark fylkeskommuner og Sametinget, og samarbeidspartnere er Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Programmet skal skape et framtidsrettet næringsliv gjennom økt satsing på FoU og innovasjoner, og øke konkurransekraften til leverandører og kompetansemiljø innen sjømat, reiseliv og opplevelsesnæringer og tilstøtende næringer. Det skal blant annet engasjeres kompetansemeglere spesielt for samisk reiseliv i alle fylkene.

Sametinget ser N2-programmet som svært relevant og nyttig for utvikling av samisk næringsliv. Programmet har en innretning som gjør at man også treffer samiske organisasjoner og prosjekter. Sápmi næringshage har fått rollen som kompetansemegler for samiske bedrifter i Troms og Finnmark og har et særlig ansvar for å bidra til flere FoU-prosjekter i samisk næringsliv. I tillegg har det vært et mål at det skal være samisk innhold i noen av prosjektene som mottar søkbare kompetansemidler. Som et eksempel kan det nevnes at det samiske kunstnerkollektivet Dáiddadállu fikk et tilsagn på 1,95 mill. kroner i 2020 for prosjektet Produktutvikling og økonomisk innovasjon i samisk kunst. Sametinget peker på at trolig ville ingen av de deltagende organisasjonene tildelt en så stor sum til et slikt enkeltprosjekt på egen hånd, men ved å samle midler og ressurser i et fellesprosjekt kan man bidra til større satsinger for gode prosjekter i samiske områder.

5.1.2 Næringshagenes funksjon

På grunn av store avstander, små markeder og generelt tynt næringsgrunnlag, peker Sametinget på at det det i liten grad er marked for private rådgivningsmiljøer rettet mot lokalt næringsliv i de samiske områdene. Gode rådgivningsmiljøer er viktige katalysatorer for vekst og utvikling i privat næringsliv i en region. På grunn av små markeder, er rådgivningstilbudet i stor grad bygd opp rundt offentlig finansierte tilbud.

Næringshagene fyller en viktig rolle i sine respektive nærområder, både ved at de bistår enkeltbedrifter i utviklingsarbeid og ved at de initierer og leder utviklingsprosjekter som kommer flere bedrifter i regionen til gode.

Næringshager eller andre rådgivingsselskaper har i stadig flere distriktskommuner overtatt førstelinjetjenesten som kommunene tidligere leverte til næringslivet gjennom egne ansatte. Det betyr at næringshagene ofte er den første rådgiveren lokalt næringsliv møter ved konkrete henvendelser om mulige utviklingsprosjekter. Dette gjør at næringshagene får en stadig mer sentral posisjon i lokalt utviklingsarbeid.

Boks 5.4 Næringshageprogrammet

Næringshageprogrammet finansieres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og forvaltes av Siva – Selskapet for industrivekst på oppdrag fra fylkeskommunene. Programmet har til hensikt å bygge opp og støtte næringshager i hele landet. Næringshagene er innovasjonsselskaper som tilbyr bedriftene tjenester som bedriftsrådgivning, hjelp til utvikling av forretningsidéer, markedsplanlegging, nettverksbygging, internasjonalisering og andre utviklingsrelaterte oppgaver til en subsidiert kostnad. Næringshagene skal være aktive tilbydere og tilretteleggere av kompetanse, nettverk og infrastruktur, samt være en attraktiv møteplass og samhandlingsarena for bedriftene. En viktig oppgave for næringshagene er å koble bedriftene opp til relevante fagmiljøer, FoU-miljøer, andre innovasjonsselskaper, investeringsmiljøer og offentlig virkemiddelapparat.

I de samiske områdene finnes flere næringshager, blant annet:

  • Sápmi næringshage AS

  • Halti næringshage AS

  • Hermetikken kulturnæringshage AS

  • Nordkappregionen næringshage AS

  • Næringshagen Midt-Troms AS

  • Orinor AS

  • INAM AS

  • Rørosregionens næringshage AS

En god og utviklende næringshagestruktur er viktig for utviklingen av lokalt næringsliv i de samiske samfunnene. Å skaffe finansiering av utviklingsprosjekter, herunder søknadsskriving, krever kompetanse og erfaring som mange småbedrifter og næringsaktører ikke har. Da er man helt avhengig av rådgivning og støtte utenfra. Lokalt næringsliv som har aktiv tilstedeværelse fra en næringshage eller andre lignende rådgivende aktører, vil lettere kunne utnytte utviklingspotensialet som ligger i lokalt næringsliv.

Boks 5.5 Sápmi næringshage

Sápmi næringshage tilbyr bedrifts- og utviklingsrådgivning for nyetablerere og etablerte bedrifter og har Indre Finnmark (kommunene Nesseby, Tana, Porsanger, Karasjok og Kautokeino) som sitt virkeområde. Sápmi næringshage er en del av det nasjonale næringshageprogrammet. Målet er at næringshagen kan bidra til at små bedrifter når sitt potensial for vekst og utvikling. Et slikt støtteapparat har vært etterspurt av næringslivet.

Som deltaker i næringshageprogrammet, mottar Sápmi næringshage tilskudd fra Siva – Selskapet for industrivekst og Troms og Finnmark fylkeskommune. Sametinget og kommunene Karasjok, Porsanger, Kautokeino, Tana og Nesseby bidrar også med tilskudd til næringshagens arbeid.

Boks 5.6 Hermetikken Kulturnæringshage

Hermetikken Kulturnæringshage er lokalisert i Vadsø, og er en del av det nasjonale næringshageprogrammet. Hermetikken, som er den første kulturnæringshagen som ble etablert i Norge, har i løpet av sine 20 år i kulturnæringsbransjen opparbeidet seg spisskompetanse innenfor næringsaspektet av kultur, et stort nettverk både innen næringsliv, virkemiddelapparat og akademia. I dag består næringshagen av 80 bedrifter som skaper og leverer opplevelser, kunnskap, varer og tjenester både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Et eksempel er samarbeidet med Dáiddadállu – Kautokeino kunstnerkollektiv, der hvert enkelt medlem av kunstnerkollektivet har tilgang til Hermetikkens nettverk og til personlig veiledning gjennom kulturnæringsekspertene i næringshagen.

5.2 Sentrale virkemidler for næringsutvikling og innovasjon

5.2.1 Sametingets næringsrettede virkemidler

Sametinget har flere ulike næringsrettede virkemidler. Disse fordeler seg på direktetilskudd til organisasjoner, prosjekter i egen regi og søkerbaserte tilskudd. For Sametinget er det et mål at det er en rød tråd i prioriteringene på de ulike virkemidlene, slik at disse bidrar til å forsterke effekten av hverandre.

Direktetilskudd blir bevilget årlig gjennom Sametingets budsjett og er dermed gjenstand for politisk behandling fra Sametingets plenum. Direktetilskudd blir bevilget til aktører som anses som nøkkelaktører for å skape utvikling i næringslivet i de samiske områdene. Organisasjoner som får direktetilskudd fra Sametingets næringsbudsjett, er:

  • Sápmi næringshage

  • Ungt entreprenørskap

  • Dáiddadállu

  • Duodjeinstituhtta

  • Opplæringskontoret for reindrift og duodji

  • Duojáriid Ealáhus Searvi

  • Sámiid Duodji

Sametinget initierer og gjennomfører også prosjekter i egen regi. Dette er prosjekter som skal styrke næringslivet i samiske samfunn og er med på å løfte Sametingets øvrige næringsrettede satsinger. Prosjektene kan både være utførende og praktiske fellesprosjekter rettet mot lokalt næringsliv og rene forskningsprosjekter på temaer som er viktige for å få til vekst i næringslivet. Disse prosjektene blir enten gjennomført av Sametinget eller så blir gjennomføringen lyst ut på offentlige anbud. Eksempler på slike prosjekter de siste årene er:

  • Forskningsprosjektet Tillit som faktor i samfunnsutvikling. En studie av tillitsnivå og sammenhengen mellom tillit og vekst i samiske kommuner. Gjennomføres av Stiftelsen Telemarksforsking.

  • Utredning om gjennomgang av reindriftsloven og reindriftsforvaltninga.

  • Samisk reiseliv – Johtit

  • Vahca

Sametinget har som folkevalgt organ frihet og ansvar til å prioritere og nedprioritere tiltak, innenfor Stortingets bevilgningsvedtak for kap. 560 Samiske formål, post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Under Sametingets budsjettbehandling for 2021 vedtok Sametinget å tildele totalt 34,9 mill. kroner til ulike næringsformål. Av dette prioriterte Sametinget å sette av 22,7 mill. kroner til søkerbaserte tilskuddsordninger.

Tabell 5.1 Sametingets fordeling av søkerbaserte tilskudd til næringsformål i 2021

Tilskudd til

Tildelinger i 2021

Primærnæringer

9,9 mill. kroner

Variert næringsliv

3,6 mill. kroner

Samisk reiseliv

1 mill. kroner

Kreative næringer

750 000 kroner

Næringsavtale Duodji

7,4 mill. kroner

Sametinget fikk i 2020 og 2021 tildelt totalt 8 mill. kroner i ekstra bevilgninger over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett i forbindelse med koronapandemien. Midlene skal brukes til utviklingsprosjekter i samisk næringsliv.

Ingen av Sametingets tilskuddsordninger har krav om at søkerbedriften må ha et samisk formål eller at eier må være registrert i Sametingets valgmanntall, men ordningene for primærnæringer og tilskudd til variert næringsliv har som krav at bedriften/prosjektet må ha aktiviteten sin i STN-området. Duodji-ordningene, tilskudd til samisk reiseliv og tilskudd til kreative næringer har som krav at prosjektet må ha et samisk innhold. Med unntak av deler av duodji-budsjettet gir ikke Sametinget driftstilskudd.

Det er store geografiske variasjoner i hvordan ulike tilskuddsordninger fordeler seg, jamfør tabell 5.1 under. I Kautokeino og Karasjok utgjør tilskudd til duodji og duodji-relaterte aktiviteter over halvparten av de søknadsbaserte tilskuddsmidlene. Til sammenligning er det tildelt mye tilskuddsmidler til bedrifter i Lyngen og Nordkapp, men ingen av disse er tilskudd til duodji. I Nordkapp går tilskuddene i vesentlig grad til primærnæringer og i Lyngen til variert næringsliv. Av de kommunene som mottar mest tilskudd, har Porsanger og Tana den mest varierte fordelingen av tilskuddsmidlene.

Tabell 5.2 Tildelinger fra Sametinget i perioden 2015–2019. Oversikt over de elleve kommunene som har mottatt mest støtte, og totalt cirka 90 prosent av samlede bevilgninger.

Kommune

Kroner

%

Kommune

Kroner

%

2011 Kautokeino

14 707 349

16,9

2027 Nesseby

4 231 734

4,9

2021 Karasjok

13 173 569

15,1

1940 Kåfjord

3 196 017

3,7

1938 Lyngen

9 101 000

10,5

2023 Gamvik

2 976 000

3,4

2019 Nordkapp

8 443 000

9,7

1943 Kvænangen

2 746 800

3,2

2020 Porsanger

8 228 595

9,5

1941 Skjervøy

2 155 000

2,5

2025 Tana

7 946 448

9,1

Tilskudd til primærnæringer fordeler seg på tilskudd til marine næringer, fiskefartøy, fiskemottak og andre foredlingstiltak, landbruk og samarbeidsprosjekter i reindrifta. Alle primærnæringsaktører i STN-området kan søke, men tilskudd til fiskefartøy er kun for førstegangsetablerere.

Tilskudd til enkeltbedrifter kan ha betydning for hele lokalsamfunnet

Tilskudd til variert næringsliv er en bransjeuavhengig ordning som gjelder alle typer bedrifter lokalisert i STN-området. Maksimalt tilskudd er 500 000 kroner per prosjekt, men det er relativt sjelden at maksimalsatsen benyttes. Ordningen er en lavterskelordning som er med på å støtte næringsliv i STN-området. Ordningen bidrar til å finansiere mange prosjekter som tidligere ble delfinansiert av kommunale næringsfond. I de kommunene som fremdeles har aktive næringsfond, er det fremdeles stor grad av samfinansiering mellom kommunene og Sametinget.

Selv om ordningen tilskudd til variert næringsliv tildeler relativt små beløp per prosjekt, ser Sametinget dette som en viktig ordning for bedriftene som mottar tilskudd og også for lokalsamfunnene disse bedriftene hører hjemme i. Dette er lokalsamfunn med få innbyggere og få arbeidsplasser, noe som gjør at hver ny arbeidsplass som blir skapt eller sikret, har stor betydning lokalt. I tillegg fyller lokalt næringsliv en viktig samfunnsfunksjon i mindre bygder. Funksjoner som brøyting, rørleggertjenester eller sosiale møteplasser fylles gjerne av en enkelt lokalt eid bedrift. Sametinget peker på at aktiviteten i denne bedriften dermed kan være av avgjørende betydning for et velfungerende lokalsamfunn. Å gi utviklingstilskudd til denne typen bedrifter er dermed ikke bare viktig for bedriftsutvikling og sysselsetting, men kan også være viktig i et bolyst-perspektiv.

Selv om alle bedrifter lokalisert i STN-området er likestilt i ordningen, er det store geografiske forskjeller i hvor aktivt lokalt næringsliv er i å bruke ordningen. I perioden 2015–2019 ble det tildelt over 33 mill. kroner over ordningen. Næringslivet i Lyngen fikk totalt 6,2 mill. kroner i tilskudd til utviklingsprosjekter, mens ingen i Balsfjord eller Kvalsund fikk midler fra ordningen. Sametingets forklaring på denne variasjonen er at det er viktig å ha lokale koblere, eksempelvis næringskontor eller næringshager, med kunnskap og erfaring om Sametingets ordninger, i tillegg til at det generelt er stor forskjell i hvor kjent Sametingets ordninger er i ulike lokalmiljø. Dette gjør at det ligger et uutnyttet potensial i å markedsføre ordningene enda mer opp mot de næringsmiljøene som har lave søkertall til Sametingets ordninger.

Også de andre av Sametingets tilskuddsordninger har stor geografisk variasjon, men her er det i større grad et logisk samsvar mellom tilskuddsordningens bransjemessige prioritering og de lokale næringsstrukturene.

Styrke innsatsen for utvikling av bedriftsnettverk

Sametinget ser utvikling av større og gode fagnettverk som et viktig grep i omstillingen av næringslivet i de samiske områdene, jamfør Sametingets næringsmelding Šattolaš Sápmi – Bærekraftig næringsutvikling – Sametingsmelding om næringsutvikling. Sametinget mener blant annet at erfaringer fra eksisterende klyngeprogrammer viser at bedrifter som jobber i næringsklynger, jobber mer på tvers, har høyere sysselsetting, økte salgsinntekter og større verdiskaping enn bedrifter som ikke er medlem av en klynge. Dette gjelder særlig de første årene.

Sametinget vil styrke innsatsen på næringsrettet arbeid i nettverk mellom bedrifter og andre ressursmiljøer. Et økt fokus på nettverk anses også som avgjørende for å få til et mer aktivt innovasjonsmiljø innenfor bredere grupper i de samiske områdene. Sametinget jobber også aktivt med å utløse nettverksinitiativ gjennom å bidra i tidlig fase hvor aktørene har behov for å samles om et felles mål. I tillegg har Sametinget initiert flere kompetanseprogrammer som skal styrke respektive næringer.

5.2.2 Innovasjon Norges tildelinger

Samlede lån, tilskudd og garantier innvilget fra Innovasjon Norge til aktører innenfor de samiske kommunene var i gjennomsnitt på 243 mill. kroner i året i perioden 2013 til 2019. Lavest i 2013 (183 mill. kroner) og høyest i 2014 (298 mill. kroner), men relativt stabilt de øvrige år. Totalt over perioden er det bevilget 1,7 mrd. kroner.

Figur 5.2 Lån, tilskudd og garantier innvilget av Innovasjon Norges i perioden 2013–2019 til samiske kommuner

Figur 5.2 Lån, tilskudd og garantier innvilget av Innovasjon Norges i perioden 2013–2019 til samiske kommuner

Innenfor de undersøkte kommunene tildelte Innovasjon Norge i perioden 2013–2019 totalt 398 mill. kroner i tilskudd. Tilskuddsmidlene ble tildelt prosjekter innen jordbruk/skogbruk, industri, fiske/oppdrett, forretningsmessig tjenesteyting og faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting.

Fordelingen av tilskudd til industriell/offentlig forskning og utviklingskontrakter i perioden 2013–2019 er tre prosent til de samiske kommunene. Totalt ble det bevilget 508 mill. kroner til denne typen prosjekter til alle fylker med STN-kommuner, men kun 15 mill. kroner av disse bevilgningene gikk til prosjekter i de undersøkte kommunene. Den største andelen av støtte til FoU-prosjekter finner vi i Finnmark, der 39 prosent av bevilgede beløp er innvilget til bedrifter innenfor de undersøkte kommunene. Tilsvarende andeler er ni prosent i Troms og to prosent i Trøndelag. I Nordland og Hedmark er det ingen registrerte FoU-bevilgninger innenfor de undersøkte kommunene.

Utviklingsprogrammet Landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping skal bidra til å øke verdiskapingen innen lokalmat, reiseliv, reindriftsnæringen og andre landbruksbaserte næringer. Programmet forvaltes av Innovasjon Norge og tilbyr skreddersydde virkemidler innen bedriftsnettverk, vekststøtte, kompetanseutvikling og omdømmebygging.

5.2.3 Bruk av SkatteFUNN-ordningen

Bruken av SkatteFUNN innenfor de samiske kommunene har vært lav i perioden 2013–2019. Totalt er det registrert mellom seks og 28 godkjente søknader hvert år. Det er naturlig nok betydelig variasjon i antall søknader fra hver kommune, og flere kommuner har ikke registrert godkjente SkatteFUNN-prosjekter de siste seks år. Sammenlignet med nasjonal bruk av SkatteFUNN ligger de undersøkte kommunene ved omtrent 1,4 SkatteFUNN-prosjekter per 1000 sysselsatte. På nasjonalt nivå ligger denne verdien ved cirka 2,5. Godkjenningsprosent for søknader fra de samiske kommunene er tilnærmet likt med eller marginalt lavere enn landsgjennomsnittet. Forskningsrådet arbeider systematisk for å øke bruken av SkatteFUNN-ordningen.

Boks 5.7 SkatteFUNN

SkatteFUNN er en skattefradragsordning for forsknings- og utviklingsinnsats (FoU) i næringslivet. Formålet er å motivere bedrifter som skaffer seg ny kunnskap, informasjon eller erfaring som igjen kan føre til nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter.

Sektoren marin/sjømat dominerer bruken av SkatteFUNN i de samiske kommunene, jamfør figur 1. Samlet sett gjennomføres 45 prosent av prosjektene i samarbeid med en FoU-institusjon. Spesielt havbrukssektoren har tradisjon for samarbeid med FoU-miljøer.

Figur 5.3 Fordeling av godkjente SkatteFUNN-prosjekter (bransje/fylke) i de undersøkte kommunene i 2013–2019.

Figur 5.3 Fordeling av godkjente SkatteFUNN-prosjekter (bransje/fylke) i de undersøkte kommunene i 2013–2019.

Kilde: Forskningsrådet

En gjennomgang av porteføljen viser at det er tre SkatteFUNN-prosjekter med temaer knyttet til duodji (samisk tradisjonelt kunsthåndverk og husflid). Det er siden 2013 registrert åtte prosjekter med temaer relatert til reindrift, og det man har vært opptatt av i disse prosjektene er utviklingen av kvalitetssystemer, omsetningssystem, produktutvikling og utvikling av sporingssystem for flokk og enkeltindivider.

5.2.4 Regionale forskningsfond

I perioden 2010–2019 hadde fondsstyrene for fondsregion Nord-Norge, fondsregion Midt-Norge og fondsregion Innlandet ansvaret for å ivareta også samiske forskningsinteresser og -behov. Fra 2020 ligger dette ansvaret til den enkelte fylkeskommune, og fylkeskommunene Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag og Innlandet skal gjennom konsultasjoner med Sametinget også ivareta samiske forskningsinteresser og -behov.5

Boks 5.8 Regionale forskningsfond

Regionale forskningsfond forvaltes av fylkeskommunene og har som formål å styrke regionenes forskningsevne gjennom tilskudd til forskning og innovasjon og gjennom mobilisering til økt FoU-innsats. Videre skal forskningsfondene finansiere forskningsprosjekter av god kvalitet og medvirke til at bedrifter og offentlige virksomheter øker sin kompetanse, innovasjonsevne, verdiskapning og konkurransekraft ved å initiere forskning og ta i bruk resultater fra FoU. FoU-prosjektene kan være initiert av næringslivet, frivillig sektor og offentlig virksomhet, inkludert universiteter, høyskoler og andre forskningsmiljøer.

I kunnskapsgrunnlaget utviklet av Forskningsrådet, Sametinget og Innovasjon Norge Arktis framkommer det at Regionalt forskningsfond Nord-Norge tildelte totalt 13,2 mill. kroner til 17 prosjekter rettet mot samiske temaer eller miljøer. Ett prosjekt har eierskap i næringslivet, instituttsektoren står for åtte prosjekter, universitet- og høyskolesektoren for tre og offentlig sektor for fem. Av de 17 prosjektene er det 14 kvalifiseringsstøtteprosjekter (forprosjekter).

Temaene for prosjektene som er tildelt midler har vært brede. Det har dreid seg om reindrift i prosjekter om kjøttkvalitet, om effekter av klimaendringer og om utvikling av kunnskapsgrunnlag for effektiv forvaltning. Samisk entreprenørskap og innovasjon har vært utgangspunktet i flere prosjekter om samisk reiseliv og kreative næringer, og kommunal tilrettelegging, samisk kultur og natur har vært utgangspunktet for opplevelsesproduksjon.

Regionalt forskningsfond Midt-Norge har gitt støtte til prosjekter med samiske temaer i perioden 2015–2019. Til sju prosjekter ble det totalt bevilget 8,4 mill. kroner. Instituttsektoren står for tre prosjekter. Universitet- og høyskolesektoren for tre og offentlig sektor for ett. Også her var det flest forprosjekter, det vil si fem kvalifiseringsstøtteprosjekter. Forvaltning og formidling av sørsamisk tradisjonskunnskap, identitet og kultur, tradisjonskunnskap innen reindrift, sørsamisk språk og unge sørsamers identitet har vært viktige temaer i disse prosjektene. I tillegg har det vært gjennomført et prosjekt om pasientsikkerhet hos samiske brukere av helse- og omsorgstjenester.

Regionalt forskingsfond Innlandet har tildelt midler til ett forprosjekt med samisk tema i 2010, dette handlet om sørsamisk kulturhistorie og kulturmiljøforvaltning.

5.3 Regjeringens skattepolitikk gir lokale ringvirkninger

Regjeringen fører en næringsfremmende skattepolitikk som fremmer vekst og investeringer i norske arbeidsplasser, både nasjonalt og lokalt og bygger opp under lokalt eierskap. Brede skattegrunnlag, lave skattesatser og skattemessig likebehandling av næringer bidrar til at ressursene blir utnyttet best mulig. Redusert selskapsbeskatning gjør det mer lønnsomt for bedriftene å gjennomføre investeringer som skaper arbeidsplasser og ruste dem opp for framtiden. Regjeringen har også prioritert lettelser i formuesskatten for å styrke det private, norske eierskapet og små bedrifter som er avhengige av lokale investorer. Regjeringen sine lettelser i skattleggingen er særlig viktige for å legge til rette for verdiskaping, omstilling og for å sikre og skape arbeidsplasser i distriktsnæringslivet. Regjeringen mener at naturressurser bør beskattes slik at overskuddet tilfaller fellesskapet, samtidig som selskapene kan utvinne lønnsomme ressurser. Norge er rikt på naturressurser som ved effektiv regulering og utnyttelse kan gi avkastning utover hva en kan få gjennom annen næringsvirksomhet, det vil si grunnrente eller ren profitt. Beskatning av grunnrenten i petroleumsvirksomheten og i vannkraften har gitt et betydelig bidrag til å finansiere velferd. Riktig utformede skatter på grunnrente fra stedbundne kilder hemmer ikke investeringene, og bidrar samtidig til å redusere behovet for vridende skatter. Samlet sett kan det bidra til bedre ressursbruk.

I havbrukssektoren betaler næringen for kapasitetsutvidelser og betaler i tillegg en produksjonsavgift fra 2021. Deler av disse inntektene overføres Havbruksfondet som så fordeler inntektene videre til de de kommunene som legger til rette for næringsvirksomhet.

5.4 Omstilling og vekst fordrer tilgang til kapital

En rekke utredninger, blant annet Skatteutvalget (NOU 2014: 13), Produktivitetskommisjonen (NOU 2016: 3) og Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018: 5) indikerer at kapitalmarkedene i Norge fungerer godt i normale tider. Regjeringen har nylig omtalt kapitaltilgangen i Finansmarkedsmeldingen 2021. Der fremgår det at lønnsomme prosjekter i Norge samlet sett synes å ha god tilgang til finansiering. Selv om kapitalmarkedet i makroperspektiv ser ut til å fungere godt, kan det ikke utelukkes at det finnes lønnsomme prosjekter som ikke finner finansiering til rett pris.

Regjeringen vil etablere et nytt investeringsfond med statlig og privat kapital som forvaltes fra Nord-Norge, jamfør Meld. St. 9 (2020–2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord. Formålet skal være å bedre kapitaltilgangen og framveksten av gode forvaltermiljøer i nord og innrettet mot de delene av markedet hvor det er ønskelig med mer kapital enn hva kapitalmarkedet allerede tilbyr. Etableringen vil bygge på erfaringene fra såkornfondene og se hen til kapitaltilgangsutvalgets anbefalinger for slike fond, jamfør NOU 2018: 5. I revidert nasjonalbudsjett for 2021 foreslår regjeringen at det nye fondet skal ha en minimumsstørrelse på 400 mill. kroner, og at staten går inn med inntil 50 prosent av kapitalen. Staten skal gå inn med kapital i fondet samtidig og på like vilkår som de private medinvestorene. Det foreslås at Investinor får oppdraget med å lyse ut forvaltningen av fondet og forvalte den statlige delen av eierskapet. Forvalteren skal selv velge hvor i Nord-Norge fondet skal lokaliseres. Når de statlige midlene har utløst privat kapital på samme nivå, vil regjeringen vurdere å øke statens bidrag til fondet med ytterligere 200 mill. kroner.

Innenfor rammen av EU-programmet Interreg Nord utreder regionene i Nord-Finland, Nord-Sverige og Nord-Norge i felleskap opprettelsen en Arctic Investment Platform. Den europeiske investeringsbanken (EIB) er blant samarbeidspartnerne i dette prosjektet. Ambisjonen er å øke tilgangen på investeringskapital for små og mellomstore bedrifter i regionen, herunder etablere et fond i fond-instrument for investering i regionen. En forutsetning for at EIB skal bidra med kapital er at de nordligste fylker og län etablerer en hensiktsmessig samarbeidsstruktur. Nordland fylkeskommune og Troms og Finnmark fylkeskommune har besluttet å delta i samarbeidet. Plattformen vil kunne bidra til økt kapitaltilgang for utvikling av vekstbedrifter, samt utvikle forvaltningsmiljøer i landsdelen. Tiltaket vil supplere et dedikert nordnorsk fond på en god måte. I nordområdemeldingen har regjeringen gitt et tydelig signal til EIB, EU og nordiske naboland om at Norge vil støtte opp om fylkeskommunenes beslutning om å delta aktivt i opprettelsen av Arctic Investment Platform.6

5.4.1 Sametingets merknad

Sametinget viser til at det finnes flere ulike investeringsfond og såkornfond, men ingen fond som retter seg spesifikt mot bærekraftig næringsutvikling i urfolksområder. Sametinget mener derfor at det er behov for etablering av et nytt investeringsfond som ivaretar denne interessen.

Samiske samfunn er generelt kapitalsvake, noe som gjør det enda mer krevende for samisk næringsliv å skaffe investorer og kapital til investeringer. Sametinget mener derfor at behovet for fond rettet mot urfolk er ekstra stort. Fondet kan etableres etter flere modeller, men Sametinget understreker at fondets formål må være å fremme fornybar og bærekraftig næringsvirksomhet og innovasjoner som er urfolksforankret. Presåkorn- og såkornfond kan ta høyere risiko enn andre typer finansiering, og kan investere i tidlige faser eller før selskapet har omsetning, hvis visse forutsetninger er til stede. Sametinget viser til at det er etablert mange såkornfond med siktemål om å bidra til å utløse mer langsiktig og kompetent kapital til bedrifter som fyller kriteriene for fondets investeringsmålsetninger. Sametingets erfaring er at de samiske bedriftene faller utenfor målgruppen for disse fondene. Etter Sametingets syn er det derfor behov for å utvikle et næringsfond spesifikt rettet mot samiske bedrifter.

Et slikt fond vil, slik Sametinget vurderer det, kunne finansiere og investere i bedrifter og næringsvirksomheter med potensial. For Sametinget er det viktig at etableringen av et slikt fond har urfolksdimensjonen for øyet, og at grunnreglene, retningslinjene og målgruppen for fondet har dette som utgangspunktet.

Sametinget støtter regjeringens initiativ om å etablere et nytt investeringsfond og aktivt bidra til opprettelsen av Arctic Investment Platform. Sametinget imøteser en tidlig involvering i prosessene med etableringen av begge disse fondene, som utvilsomt kan bedre tilgangen på kapital til næringslivet i Sápmi.

5.5 Differensiert arbeidsavgift gir fordeler for næringslivet

Differensiert arbeidsgiveravgift innebærer at satsene varierer etter hvor virksomheten er lokalisert. Satsene er lavere i distriktene enn i sentrale strøk. Landet er delt inn i syv ulike arbeidsgiveravgiftssoner. I tiltakssonen i Nord-Norge er arbeidsgiveravgiften 0 prosent, mot 14,1 prosent som er full sats i sentrale strøk. Resten av Nord-Norge har 5,1 prosent, med unntak av Bodø og Tromsø, som har 7,9 prosent. 14 samiske kommuner ligger i tiltakssonen, mens seks samiske kommuner har 5,1 prosent og Snåsa har 6,4 prosent.

Den differensierte arbeidsgiveravgiften er det mest omfattende distriktspolitiske virkemiddelet i Norge. Differensiert arbeidsgiveravgift virker ved at den reduserer kostnaden direkte ved å ansette personer i distriktene. Ordningen er forutsigbar fordi den er automatisk tilgjengelig for alle bedrifter i distriktene, med unntak av visse sektorer. Differensiert arbeidsgiveravgift virker ved å favorisere bruk av arbeidskraft framfor andre innsatsfaktorer som for eksempel maskiner og transporttjenester, og ved å favorisere bruk av arbeidskraft i distriktene framfor i sentrale strøk. Avgiftslettelsen kan også veltes over i høyere lønn, og på denne måten kan subsidien fungere som en direkte bosettingsstøtte for å bo og arbeide i distriktene.

Fotnoter

1.

Et innovasjonssystem er et regionalt eller nasjonalt system av bedrifter og institusjonelle aktører som skaper læring, innovasjon og spredning av kunnskap, jamfør Samisk kunnskapsgrunnlag (forskningsradet.no).

2.

Samisk kunnskapsgrunnlag (forskningsradet.no)

3.

Hva gjør Forskningsrådet? (forskningsradet.no)

4.

Samisk kunnskapsgrunnlag (forskningsradet.no)

5.

Fram til 2019 ble RFF forvaltet innen syv fondsregioner, der blant annet Nord-Norge var en egen fondsregion. Med regionreformen forvalter den enkelte fylkeskommune sitt eget fond, jamfør forskrift om de regionale forskningsfondene (2019).

6.

Meld. St. 9 (2020–2021)

Til dokumentets forside