Meld. St. 37 (2020–2021)

Samisk språk, kultur og samfunnsliv— Næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn

Til innholdsfortegnelse

8 Tilgang på utdanning og kompetent arbeidskraft

I distriktsområdene har arbeidstakere generelt langt lavere utdanningsnivå enn i mer sentrale regioner. Utdanningsnivået varierer mye mellom ulike bransjer og sektorer. Når enkelte av de samiske områdene, slik som Kautokeino og Karasjok, har høyere utdanningsnivå i befolkningen enn kommunene i sentralitetsklasse 6, skyldes dette i stor grad de samiske institusjonene i offentlig sektor, jamfør kapittel 2.

Utdanningsnivået i næringslivet i samisk område er langt under landsgjennomsnittet og mer på nivå med andre distriktskommuner. 15,5 prosent av de sysselsatte i næringslivet i samisk område har høyere utdanning, det er litt høyere enn kommunene på sentralitet 6, men lavere enn på sentralitet 5.1

Figur 8.1 Prosentvis andel ansatte med minst tre års høyere utdanning i næringslivet

Figur 8.1 Prosentvis andel ansatte med minst tre års høyere utdanning i næringslivet

Næringslivet i nord rapporterer om utfordringer med å rekruttere arbeidskraft med relevant utdanning og kompetanse. Det er også stor mangel på samisk kultur- og språkkompetanse på en rekke fagområder. En undersøkelse av de mindre sentrale kommunene i Nord-Norge (sentralitet 5 og 6) viser at det er de minste og minst sentrale kommunene som har størst utfordringer med rekruttering. Små fagmiljøer, avstand til utdanningsinstitusjoner og generell bostedsattraktivitet trekkes frem som viktige årsaker til at det er krevende å rekruttere arbeidskraft i distriktsområdene i nord.2 Mangel på kompetent arbeidskraft er alvorlig og bidrar til å svekke næringslivets verdiskapings- og omstillingsevne.

Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet har som mål at ingen skal gå ut på dato som følge av manglende kompetanse, og at arbeidslivet skal få tilgang til den kompetansen det har behov for. Meldingen inneholder flere tiltak rettet mot å tette gapet mellom hva arbeidslivet etterspør, og den kompetansen arbeidstakerne har. Tiltakene retter seg også mot permitterte og ledige.

Våren 2020 lanserte regjeringen Utdanningsløftet, som skal motvirke de negative effektene av koronapandemien. Tiltakene i Utdanningsløftet skal blant annet bidra til å sikre gjennomføring for lærlinger og avgangskull i videregående opplæring. I tillegg er det flere tiltak rettet mot voksne som har behov for mer videregående opplæring. Utdanningsløftet inneholder også kompetansetiltak for permitterte og ledige.

8.1 Tilgang til utdanning og kompetanseutvikling der du bor

Det er et mål for regjeringen at alle skal ha tilgang til utdanning uavhengig av bosted og livssituasjon, og at ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv. Mange voksne som trenger mer kompetanse, er i arbeid og har kanskje familie. Disse har begrensede muligheter til å studere på heltid på en campus, som ofte er lokalisert i sentrale områder. Unge som flytter for å ta høyere utdanning, flytter i liten grad tilbake til hjemstedet. Studier viser at rundt 70 prosent av kandidatene finner jobb og blir værende i regionen der studiene er gjennomført. Tilgang til desentraliserte og fleksible studietilbud gjør at både voksne og unge kan ta utdanning uavhengig av hvor de bor og arbeider.

For å dekke det lokale og regionale næringslivets behov for arbeidskraft, er desentraliserte og fleksible utdanningstilbud i regi av universitetene, høyskolene og fagskolene nødvendig. Regjeringen har som mål å øke tilgangen til høyere utdanning i hele landet slik at det skal være mulig å studere uavhengig av bosted og livssituasjon. Regjeringen legger nå fram Strategi for desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter og Strategi for høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning).

En styrking av utdanningsmuligheten for voksne vil også gjøre det enklere for personer bosatt i samiske områder å styrke sin egen kompetanse gjennom videreutdanning.

8.1.1 Desentral struktur for høyere utdanning

UiT – Norges arktiske universitet og Nord universitet er begge flercampus-institusjoner som tilbyr utdanning på mange studiesteder fordelt over hele Nord-Norge og det tidligere Nord-Trøndelag. UiT – Norges arktiske universitet har studiesteder i Tromsø, Alta, Kirkenes, Hammerfest, Harstad, Narvik, Bardufoss, Bodø og Mo i Rana, mens Nord universitet har studiesteder i Bodø, Levanger, Mo i Rana, Namsos, Steinkjer, Nesna, Stjørdal og Vesterålen. Samlet utgjør dette et bredt høyere utdanningstilbud over et spredt geografisk område. Sammenslåingen av institusjonene i nord, unntatt Samisk høgskole, til to universiteter har gjort at søkerne ser ut til å ha mer tillit til den faglige kvaliteten, og våren 2021 er det for eksempel et rekordhøyt antall søkere med Nord universitet som sitt førstevalg. Dette styrker også utdanningsinstitusjonene i samiske områder og gjør det attraktivt å søke høyere utdanning i området.

I tillegg tilbyr Samisk høgskole, UiT – Norges arktiske universitet og Nord universitet alle desentralisert utdanninger, inklusive i samiske språk. De tre utdanningsinstitusjonene samarbeider om dette med samiske språksentre, som legger til rette for undervisningen. Sametinget viser til at studietilsynsforskriftens krav til bruk av ansatte fra institusjonen for studietilbud som gis i regi av universiteter og høyskoler (minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling og 20 prosent med førstestillingskompetanse), setter grenser for samarbeidet med språksentre og andre aktører.3

8.1.2 Økt satsing på fleksible utdanningstilbud som møter regionale behov

Desentrale og fleksible utdanningstilbud må være nært knyttet til arbeids- og samfunnslivets kompetansebehov. Dette krever at utdanningsmiljøene samarbeider tettere med arbeidslivet i de regionale kompetansepartnerskapene som organiseres av fylkeskommunene (se boks 8.2 om Kompetanseforum Arktis), for å få oversikt over kompetansebehovene og mobilisere nødvendig antall deltakere, så vel som i utvikling av tilbudet. Universitetene og høyskolene skal tilby fleksible og desentrale utdanninger innenfor tildelte budsjett. I tillegg forvalter Diku – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og Kompetanse Norge (fra 1. juli 2021 sammenslått til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) midler til utvikling av desentralisert og fleksibel utdanning der universiteter og høyskoler står som søkere.

De særskilte behovene i samiske områder er omtalt i Nasjonal kompetansepolitisk strategi. Strategien har som mål å bidra til at enkeltmennesker og virksomheter har en kompetanse som gir Norge et konkurransedyktig næringsliv, en effektiv og god offentlig sektor og gjør at færrest mulig står utenfor arbeidslivet. Strategien følges opp gjennom Kompetansepolitisk råd, som møtes jevnlig. Formålet med rådet er å videreføre samarbeidet mellom regjeringen og strategipartene om oppfølging og videreutvikling av kompetansepolitikken. Sametinget har observatørstatus i Kompetansepolitisk råd.

Et mål i Nasjonal kompetansepolitisk strategi er at behovene for arbeidskraft i samisk kultur og næringsliv skal inngå i kompetansen til karriereveiledere, og at Kompetanse Norge skal stimulere til bruk av Kompetansepluss-ordningen i det samiske arbeidslivet. Det har vært en egen satsing på samiske prosjekter i Kompetansepluss-ordningen. Gjennom Kompetansepluss arbeid kan virksomheter søke om tilskudd til opplæring i grunnleggende ferdigheter og norsk og samisk for sine ansatte. I 2020 bevilget Kompetanse Norge vel 2,9 mill. kroner over Kompetansepluss Arbeid – Samiske satsing til opplæring av til sammen 185 deltagere fra elleve virksomheter. Gjennom denne satsingen får nå 18 håndverkere i Kulturcompagniet AS i Røros arbeidsrettet opplæring i grunnleggende ferdigheter, mens ansatte Rørosnytt får opplæring i samisk. Tana og Kautokeino kommuner fikk også prosjekter innenfor Kompetansepluss Arbeid – Samisk satsing.

Nord universitet, UiT – Norges arktiske universitet og Samisk høgskole har til sammen en rekke fleksible studietilbud med nettbaserte løsninger og lokal praksis. Det gjelder blant annet grunnskolelærerutdanning, barnehagelærerutdanning, sykepleierutdanning, vernepleierutdanning og utdanning i paramedisin.4

Strategi for desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter er en del av regjeringens langsiktige arbeid med å gjøre utdanning mer tilgjengelig for mennesker uavhengig av bosted og livsfase. Regjeringen har som mål å øke tilgangen til fleksible og desentraliserte utdanningstilbud av høy kvalitet gjennom fagskolene, høyskolene og universitetene, som er tilpasset de ulike behovene arbeidslivet og enkeltmennesker har. Med strategien ønsker regjeringen også å styrke samarbeidet mellom aktørene i utdanning og arbeidsliv og koble tilbud og etterspørsel bedre.

8.1.3 Flere valgmuligheter i videregående opplæring

Regjeringen har foreslått å gi større adgang til fjernundervisning, jamfør Meld. St. 21 (2020 –2021) Fullføringsreformen – med dører for fremtiden og Prop. 145 L (2020–2021) Endringar i opplæringslova, friskulelova og barnehagelova (behandling av personopplysningar, fjernundervisning o.a.). Større adgang til fjernundervisning i hele eller deler av fag vil gi alle elever flere valgmuligheter. Hovedregelen er fortsatt at elevene skal motta fjernundervisning på skolen, i og med at det vil legge best til rette for at elevene får oppfylt retten til gratis opplæring, til trygt og godt fysisk og psykososialt skolemiljø, til tilrettelagt arbeidsplass og til en mulighet for sosial tilhørighet mv. Fjernundervisning kan gi elever i de samiske kommunene et bredere fagtilbud ved den nærmeste videregående skolen, for eksempel der skolen mangler egnede lærere eller det er for lite elevgrunnlag i videregående opplæring.

Boks 8.1 De samiske videregående skolene

Staten eier to samiske videregående skoler, Samisk videregående skole i Karasjok (SVS) og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino (SVSRS). Disse to skolene er organisert som én virksomhet under et felles styre. Styrelederen er oppnevnt av Utdanningsdirektoratet, mens de andre styremedlemmene er oppnevnt av Sametinget, vertskommunene og fylkeskommunen m.fl. Skolene skal være landsdekkende og rekruttere samiske elever fra hele landet og gi et tilbud om videregående opplæring, stedlig og gjennom fjernundervisning. Opplæringen ved skolene følger Kunnskapsløftet samisk. Skolene har et bredt opplæringstilbud innen studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolenes særskilte oppgave er å gi opplæring i og på samisk, i samisk kultur og samfunnsliv, og i spesielle samiske kurs og fag. I tillegg tilbyr Åarjelsaemien Vierhtiesåafoe/Sørsamisk Kunnskapspark fjernundervisning og språksamlinger for samiske elever på videregående nivå. Formålet med disse statlige skolene er å medvirke til å utvikle samisk identitet, språk og kultur. Dette er et sentralt bidrag for å innfri Norges forpliktelse til å ivareta urfolks rettigheter.

8.2 Kompetanse- og utdanningstilbud tilpasset lokale arbeidsmarkeders behov

Med regionreformen fikk fylkeskommunene et større strategisk ansvar for den regionale kompetansepolitikken, jamfør Meld. St. 6 (2018–2019). Dette omfatter blant annet et ansvar for å kartlegge regionale kompetansebehov, formidle behov til tilbydere og tilrettelegge for etterspurte opplærings- og utdanningstiltak. Fylkeskommunens helhetlige ansvar for utdannings- og kompetansepolitikken legger godt til rette for å samordne og koordinere tiltak tilpasset regionale behov. Regionale kompetansepartnerskap og planer/strategier er et viktig virkemiddel for å få dette til.

Alle fylkeskommuner har utviklet, eller er i ferd med å utvikle, regionale kompetansepartnerskap eller -fora der partene i arbeidslivet, NAV, kommuner, statsforvalter og nasjonale og regionale kompetanse- og utdanningstilbydere deltar (kartlegging, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2021). Fylkeskommunene Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag har fokus på behovene for arbeidskraft i samisk kultur og næringsliv i sine regionale kompetanseplaner.

Et godt og oppdatert regionalt kunnskapsgrunnlag, også i samiske områder, forutsetter samarbeid om dette i kompetansepartnerskapet. I tillegg har regjeringen styrket samarbeidet mellom fylkeskommunene og nasjonalt nivå om kunnskapsgrunnlaget for kompetansepolitikken. Kompetansebehovsutvalget (KBU) som skal settes ned for 2021–2026, vil få i mandat å etablere analyser av fremtidige kompetansebehov. Fylkeskommunene er representert i utvalget.

Boks 8.2 Kompetanseforum Arktis

Troms og Finnmark fylkeskommune har opprettet Kompetanseforum Arktis. I forumet deltar representanter fra arbeidsliv og næringsliv, bransjeorganisasjoner, UiT – Norges arktiske universitet, Arbeids- og velferdsetaten (NAV), Samisk høgskole og ungdommens fylkesråd. Forumet skal gjennom samarbeid og koordinering avdekke hvilke faktiske behov de ulike sektorene i regionen har. Basert på dette skal felles mål og tiltak etableres, inkludert en ny strategi for karriereveiledning, opplæring og dokumentasjon av kompetanse.

8.3 Mobilisere til kompetanseutvikling

Framskrivinger (SSB) viser en befolkningsutvikling med flere eldre og færre unge i samisk område. Det blir også nedgang i antall innbyggere i aldersgruppen 20–66 år, der vi finner arbeidsstyrken. Resultatet vil bli en vesentlig mangel på arbeidskraft i samisk område. Årlig kommer det rundt tre prosent nyutdannede inn i arbeidsmarkedet nasjonalt. Av disse vil de fleste bli boende i regionen der de har studert. I en situasjon med mangel på nok og relevant arbeidskraft, må man sørge for at den arbeidskraften som finnes, har den kompetansen som nærings- og arbeidsmarkedet etterspør. Kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning av arbeidskraften lokalt blir viktig. Behovet for livslang læring forsterkes av den digitale utviklingen, som påvirker alle bransjer og næringer.

Regjeringen ser innsats for aktiv mobilisering til utdanning og kompetanseutvikling som avgjørende for å styrke tilgangen på arbeidskraften som etterspørres, og som det vil være behov for nå og i fremtiden.

Etterspørselen etter kompetansehevende tiltak, særlig i små bedrifter i distriktene, er lav.5 Små bedrifter og enkeltpersoner i distriktene har ofte ikke kapasitet og ressurser til å analysere behovene til de ansatte og finne relevante kompetansetilbud. Det er behov for å legge til rette for at små bedrifter og individer særlig i distrikter mobiliseres og kobles mot kompetansetiltak og etter- og videreutdanningstilbud som det lokale og regionale arbeidsmarkedet etterspør.

Regjeringen utreder en digital kompetanseplattform for livslang læring som blant annet skal skape bedre kobling mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse.

8.3.1 Bedriftsintern opplæring

Bedriftsintern opplæring (BiO) er et arbeidsmarkedstiltak som fra 1. januar 2020 ble overført fra NAV til fylkeskommunene. Hensikten med tiltaket er å motvirke permitteringer og oppsigelser, og samtidig legge til rette for kompetanseheving i bedriftene. Delvis permitterte kan delta i opplæringstiltak den tiden de er i jobb. For å motvirke permitteringer og oppsigelser som følge av koronapandemien, og samtidig bidra til kompetanseheving, har fylkeskommunene fått 300 mill. kroner til bedriftsintern opplæring i 2021. Disse 300 mill. kronene kommer på toppen av det som ble bevilget i saldert budsjett for 2021.

8.3.2 Mobilisering til kompetanseheving i bedriftene

For å støtte små bedrifter har Kommunal- og moderniseringsdepartementet igangsatt Kompetansepiloter (2020–2022). Målet er å identifisere behovet små bedrifter i Distrikts-Norge har for kompetansehevende tiltak, koble og tilrettelegge for et tilpasset etter- og videreutdanningstilbud der den ansatte bor. Fylkeskommunene er ansvarlige for prosjektene i 20 distriktsområder, og prosjektene er forankret i de regionale kompetansepartnerskapene. Kunnskapen fra pilotene vil gi et godt grunnlag for å videreutvikle tiltak og samarbeidsmodeller som bidrar til omstilling og verdiskaping gjennom økt kompetanse i arbeidsstokken.

Boks 8.3 Kompetansepiloter i Nordland

Nordland fylkeskommune gjennomfører to kompetansepilotprosjekter i Salten og Indre Helgeland. Målgruppen er offentlige og private virksomheter i de to delregionene. Nordland prioriterer ansatte i bransjene industri, havbruk, reiseliv med vekt på opplevelse, og offentlig tjenesteyting. Et mål er å rekruttere flere til etter- og videreutdanning innen samiske emner og utdanningsløp som er relevante for samiske næringer og interesseorganisasjoner, institusjoner og innenfor regioner omfattet av samisk språkforvaltning. Hensikten er at økt kompetanse innen samisk språk, kultur og samfunn skal styrke innovasjon og tas ut som verdiskaping i samiske næringer og kultur i større grad.

Erfaringene fra kompetansepilotene så langt, er at det er behov for aktivt å motivere og stimulere næringslivet, offentlig sektor og befolkningen generelt til relevante kompetansetilbud. Innsats for å stimulere til kompetanseheving – og å ta tilbudene i bruk – er vesentlig for å bedre tilgangen på kompetent arbeidskraft i Distrikts-Norge. Men dette skjer ikke av seg selv. Regjeringen vil vurdere hvordan innsats for å stimulere til bruk av utdannings- og kompetansetilbud som etterspørres av arbeidslivet lokalt og regionalt, kan styrkes ytterligere. Dette vil blant annet bli gjort i lys av erfaringene fra kompetansepilotene.

8.3.3 Karriereveiledning

Karriereveiledning tilbys både av private og offentlige aktører. Karriereveiledning i offentlig regi kan finnes i skoler, på universiteter og høgskoler og studentsamskipnader, i opplæringsinstitusjoner og i arbeidsmarkedstjenester, på arbeidsplassen, i frivillig eller i privat sektor. Det er kommunene, fylkeskommunene og NAV som har ansvar for karriereveiledning i samiske områder.

Fylkeskommunene har en lovpålagt plikt til å ha et tilbud om karriereveiledning til sin befolkning. Alle fylkeskommuner har også et karrieresenter der befolkningen kan henvende seg. I tillegg skal elever i videregående opplæring få nødvendig rådgivning. Flere fylkeskommuner er også med og bemanner den nasjonale digitale karriereveiledningstjenesten karriereveiledning.no, som ble lansert høsten 2020. Dette sikrer profesjonell karriereveiledning og bidrar til at kompetansemiljøer i hele landet blir brukt. Oppfølgingstjenesten følger opp og veileder ungdom med rett til videregående opplæring som ikke er i opplæring eller arbeid. NAV tilbyr også veiledning til noen av sine brukere. For at innbyggerne skal få tilgang til god veiledning, må alle tjenester som tilbyr veiledning samarbeide.

Det er behov for å synliggjøre kompetansebehov og fremtidsmuligheter i samisk kultur og næringer. Det er viktig at karriereveiledere og rådgivere har tilgang til et oppdatert kunnskapsgrunnlag om bedrifter og næringers behov i samiske områder.

Boks 8.4 Karriere Troms og Finnmark

I Troms og Finnmark fylke har Karriere Troms og Finnmark, med kontorsted i Alta og Vadsø, søkelys på det samiske perspektivet. Karriere Finnmark inngår i Kompetanseforum Arktis. Det er etablert et samarbeid mellom karriereveiledningstjenesten og det samiske kunnskaps-, nærings- og politiske miljøet. Målet med samarbeidet er bedre kompetanse om karriereveiledningen for den samiske befolkningen i karrieresentrene, i skolene, i voksenopplæringen, i flyktningetjenesten og i NAV.

8.4 Ungt utenforskap

Utdanningsnivå påvirker grunnlaget for næringsutvikling og tilgangen på kompetent arbeidskraft også i de samiske samfunnene. Ungdom som faller fra underveis i videregående opplæring har stor sjanse for å falle utenfor arbeidsmarkedet senere i livet. Ungdom som må flytte hjemmefra allerede som 16-åringer for å ta videregående skole, har større risiko for frafall.

I Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden har regjeringen foreslått en fullføringsreform. Regjeringen ønsker å gjennomføre en historisk utvidelse av retten til videregående opplæring, slik at elevene får rett til opplæring frem til studie- eller yrkeskompetanse. En utvidet rett betyr at fylkeskommunene skal ta et større ansvar for å gi elevene mer faglig støtte, flere sjanser og bedre tilpassede løp. Endringene skal gi alle elever i videregående skole en mer tilrettelagt vei gjennom sitt utdanningsløp, men særlig er det de elever som har utfordringer, som skal få et bedre tilbud. Forslaget vil gi mer like muligheter til å skaffe seg et godt grunnlag videre i livet.

Riksrevisjonen peker på at det mangler informasjon om læringsutbyttet til elever som får opplæring i og på samisk.6 Det har over tid vært færre elever i de tre nordligste fylkene som har fullført og bestått videregående opplæring, enn det som er landsgjennomsnittet.

Kunnskap om frafall, gjennomføring og lærerkompetanse er nødvendig for å utforme samisk utdanningspolitikk. Regjeringen mener at fremtidig forskning på videregående opplæring må bidra til å øke kunnskapen om samiske elever der det er relevant. Regjeringen vil også vurdere hvordan det er mulig å få frem bedre kunnskap om læringsutbytte til elever som har opplæring i og på samisk.

Unge er prioritert målgruppe i NAV. Det er etablert ungdomsteam og tverrfaglige team som følger opp unge. Dette gjelder også i samiske områder. Alle fylkeskontorene i NAV har en overordnet samarbeidsavtale med den respektive fylkeskommunen der formålet er å legge til rette for et styrket og systematisk samarbeid for å nå arbeidsmarkedspolitiske og utdanningspolitiske mål.

Oppfølgingstjenesten (OT) gir råd og veiledning til unge mellom 15 og 21 år som ikke er i arbeid, i videregående opplæring eller i lære. Oppfølgingstjenesten er lokalisert også i kommuner i de samiske områdene.

8.4.1 Unge gamere som ressurs for arbeidslivet

Frafall fra videregående skole er fortsatt høyt, og andelen unge uføre er stigende. Slik havner unge mennesker utenfor arbeidslivet allerede tidlig i livet. Samtidig besitter mange av disse unge en kompetanse som er etterspurt i samfunnet. Dette er unge mennesker som har vokst opp i den digitale tidsalder og har gjennom digital interaksjon og spill utviklet en digital kompetanse som vi må bli flinkere til å utnytte og videreutvikle. Små og mellomstore bedrifter – særlig i distriktene – trenger samtidig arbeidskraft med digital kompetanse. De unge er også tilpasningsdyktige og kan spille en rolle i de små og mellomstore bedriftenes fremtidige utvikling. De unge som har vokst opp med gaming og med god digital kompetanse, kan være en ressurs i arbeidslivet. Regjeringen vil sette i gang et arbeid for å videreutvikle og benytte kompetansen til unge gamere som står utenfor arbeidslivet, og koble denne opp mot bedrifter som trenger digital kompetanse.

Fotnoter

1.

Regional analyse av samisk område. Telemarksforsking.

2.

Oslo Economics (2020)

3.

Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), § 2-3 fjerde ledd.

4.

Meld. St. 9 (2020–2021)

5.

Berge, 2018

6.

Riksrevisjonen. Dokument 3:5 (2019–2020)

Til dokumentets forside