Utvalgte hurtiglenker

    Meldinger til Stortinget

    Meld. St. 37 (2020–2021)

    Samisk språk, kultur og samfunnsliv— Næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn

    Til innholdsfortegnelse
    Forrige kapittel

    1 Bidrag til bærekraftsmålene

    Tabellen viser et utdrag av meldingens bidrag til FNs bærekraftsmål.

    Mål

    Delmål

    Bidrag i meldingen (kapitler)

    Figur 1.1 

    Figur 1.1

    4.4 Innen 2030 oppnå en betydelig økning i antall unge og voksne som har kompetanse, blant annet i tekniske fag og yrkesfag, som er relevant for sysselsetting, anstendig arbeid og entreprenørskap.

    8. Tilgang på utdanning og kompetent arbeidskraft (jf. omtale under kapitlene 8.1.1, 8.1.3, 8.3.1, 8.3.1. 8.3.2 og 8.3.3)

    • Desentralisert struktur for høyere utdanning.

    • Språksamarbeid mellom Samisk høgskole, UiT – Norges arktiske universitet og Nord universitet og de samiske språksentrene.

    • Strategi for desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter.

    • Strategi for høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning).

    • Nasjonal kompetansepolitisk strategi.

    • Kompetansepluss Arbeid – Samisk satsing.

    • Forslag om å gi større adgang til fjernundervisning.

    • To statlige samiske videregående skoler (i Karasjok og Kautokeino).

    • Fjernundervisning og språksamlinger for samiske elever på videregående nivå ved Åarjelsaemien Vierhtiesåafoe/Sørsamisk Kunnskapspark.

    • Regionale kompetansepartnerskap eller -fora hvor fylkeskommunene har etablert samarbeid med partene i arbeidslivet, NAV, kommuner, statsforvalter og nasjonale og regionale kompetanse- og utdanningstilbydere.

    • Utrede en digital kompetanseplattform for livslang læring.

    • Bedriftsintern opplæring.

    • Kompetansepiloter (2020–2022).

    • Karriereveiledning.

    Figur 1.2 

    Figur 1.2

    5 a) Iverksette reformer for å gi kvinner lik rett til økonomiske ressurser, mulighet til å eie og kontrollere jord og andre former for eiendom samt tilgang til finansielle tjenester, arv og naturressurser, i samsvar med nasjonal lovgivning.

    4.3 Marine næringer (jf. omtale under kapitlene 4.3.1 og 4.3.3)

    • Legge til rette for å få flere kvinner i fiskerinæringen.

    4.1 Reindrift (jf. omtale under 4.1.6)

    • Øremerkede midler satt av over reindriftsavtalen til kvinnerettede tiltak.

    Figur 1.3 

    Figur 1.3

    7.1 Innen 2030 sikre allmenn tilgang til pålitelige og moderne energitjenester til en overkommelig pris.

    4.1 Reindrift (jf. omtale under kapittel 4.1.1)

    • God lokal og regional forvaltning av konsesjonsprosessene for vindkraft.

    • Utbygging av energianlegg eller annen type utbygging som krever arealinngrep i reindriftsområder vurderes opp mot statens forpliktelser overfor samene som urfolk.

    7.3.4 Klimaendringer og mer utsatt infrastruktur

    • Arbeid for å forebygge flom- og skredskader bl.a. for å sikre energiforsyningen.

    7.2.3 Den digitale grunnmuren

    • Gjennom forsterket ekom får særlig utsatte kommuner blant annet tre døgns reservestrøm ved langvarige strømbortfall.

    Figur 1.4 

    Figur 1.4

    8.3 Fremme en utviklingsrettet politikk som støtter produktive aktiviteter, opprettelse av anstendige arbeidsplasser, entreprenørskap, kreativitet og innovasjon, og stimulere til formalisering av og vekst i antallet svært små, små og mellomstore bedrifter, blant annet ved å gi dem tilgang til finansielle tjenester.

    4.4 Samisk språk, kultur og samfunnsliv (jf. omtale under kapittel 4.4.1 Kreative næringer)

    • Sametingets søknadsbaserte tilskuddsordninger til kreative næringer.

    • Sametingets ulike bedriftsutviklingsprogram.

    • Næringsavtale duodji mellom duodjiorganisasjonene og Sametinget.

    • Šoop Šoop–Sámi design days – møteplass mellom innkjøpere og samisk designere.

    4.5 Digitalisering og teknologi – nye muligheter for vekst og verdiskapning (jf. omtale under kapittel 4.5.3)

    • Øke deling av data mellom offentlig og privat sektor.

    • Øke tilgang på IKT-kompetanse i samiske områder.

    • Administrative og byråkratiske forenklinger og digitalisering skal gjøre det enklere å starte, omstille, fornye og drive små og mellomstore bedrifter.

    5.1.3 Næringshagenes funksjon

    • Bistå enkeltbedrifter i utviklingsarbeid og initiere og lede utviklingsprosjekter som kommer flere bedrifter i regionen til gode.

    6.5 Personrettede virkemidler

    • Videreføre tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms.

    • Redusert personskatt.

    • Fritak for avgift til elektrisk kraft for husholdninger og offentlig forvaltning.

    • Nedskriving av studielån.

    7.2 Samarbeid for utvikling (jf. omtale under kapittel 7.2.1, 7.2.2, 7.2.3)

    • Samarbeidsavtaler mellom Sametinget og fylkeskommunene.

    • Regionale partnerskap med mål om å stimulere til næringsutvikling.

    • Regionalt nordområdeforum.

    • Deltakelse i Interreg Aurora, delområde Aurora Sápmi (ett av EUs programmer for regionalt territorielt samarbeid for perioden 2021–2027).

    • Samisk samarbeid over landegrensene.

    8.6 Innen 2020 betydelig redusere andelen unge som verken er i arbeid, under utdanning eller opplæring.

    8.4 Ungt utenforskap (jf. omtale under kapittel 8.4.1)

    • Fullføringsreform.

    • Sette i gang et arbeid for å videreutvikle og benytte kompetansen til unge gamere som står utenfor arbeidslivet, og koble denne opp mot bedrifter som trenger digital kompetanse.

    8.9 Innen 2030 utarbeide og iverksette politikk for å fremme en bærekraftig turistnæring som skaper arbeidsplasser og fremmer lokal kultur og lokale produkter.

    4.4 Samisk språk og kultur som grunnlag for næringsutvikling (jf. omtale under kapittel 4.4.2 Samisk kultur som grunnlag for reiseliv)

    • I større grad benytte ressursene i både landbruket og reindriften i reiselivssammenheng.

    • Bærekraftig kulturturisme.

    • Strategi for kultur og reiseliv – Noreg som attraktiv kulturdestinasjon.

    • Innovasjon Norges nasjonale reiselivsstrategi.

    • Vacha – et samarbeidsprosjekt mellom Sametinget og Tromsø kommune.

    • Johtit – et nettverk at samiske opplevelsesbedrifter.

    Figur 1.5 

    Figur 1.5

    9.1 Utvikle pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet, inkludert regional og grensekryssende infrastruktur, for å støtte økonomisk utvikling og livskvalitet med vekt på overkommelig pris og likeverdig tilgang til alle.

    4.5 Digitalisering og teknologi – nye muligheter (jf. omtale under kapittel 4.5.1, og 4.5.1)

    • Mål om minst 100 Mbit/s nedlastingshastighet og minst 10 Mbit/s opplastingshastighet for alle husstander i og virksomheter i Norge innen utgangen av 2025.

    • Utbygging av 5G.

    • Videreføring av statlige bidrag til bredbåndsutbygging i distriktene.

    • Utvikling av digitale plattformer på samisk.

    6.4 Tilrettelegge for fjernarbeid gir tilgang på kompetansearbeidsplasser

    • Åpner for at ansatte i større grad kan arbeide fra hele landet.

    • Legge til rette for at ansatte i staten kan tilhøre lokale kontorfellesskap med andre statlige tilsatte eller private aktører.

    7.2.3 Den digitale grunnmur.

    • Bidra med tilskudd til utbygging av bredbånd i områder uten kommersielt grunnlag.

    9.2 Fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og næringsutvikling, og innen 2030 øke industridelen av sysselsetting og bruttonasjonalprodukt vesentlig, i tråd med forholdene i de respektive landene, og doble industridelen av sysselsetning og bruttonasjonalprodukt i de minst utviklede landene.

    4.3.2 Havbruksnæringen

    • Ivareta samiske interesser i saker hvor det planlegges å etablere akvakulturanlegg, slik at disse kan sikres sameksistens med eventuell ny bruk.

    7. Tilrettelegge for næringsutvikling (jf. omtale under kapittel 7.1.1 og 7.1.3)

    • Konsultasjoner med Sametinget og andre samiske interesser

    • Styrke offentlig plankompetanse.

    9.5 Styrke vitenskapelig forskning og oppgradere teknologien i næringslivssektorene i alle land, særlig i utviklingsland, blant annet ved – innen 2030 – å stimulere til innovasjon, øke antall ansatte (per million innbyggere) vesentlig innenfor forsknings- og utviklingsvirksomhet og vesentlig øke tilskudd til offentlig og privat forsking og utvikling.

    2.1 Hvordan definere samisk område?

    • Årlige tildelinger til Forskningsrådets program for samisk forskning.

    • Sametinget har startet et arbeid for å se på hvordan en frivillig, individbasert registrering av den samiske befolkningen for å bedre statistikkgrunnlaget kan gjennomføres.

    4.1.2 Press på reindriftsarealene

    • Forskningsprosjekter skal gi mer kunnskap om arealinngrepets innvirkning, prioritert over reindriftens utviklingsfond.

    4.5.3 Data som ressurs

    • Legge grunnlag for jobber med høy verdiskapning gjennom kunnskap, forskning og innovasjon.

    5. Virkemidler for næringsutvikling i de samiske samfunnene (jf. omtaler under kap. 5.1, 5.1.2, 5.2.3)

    • Kunnskapsgrunnlag om næringsliv, innovasjons- og forskningsaktivitet innenfor 25 utvalgte kommuner, utformet av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Sametinget.

    • Økt antall nasjonale forskningsmiljøer som jobber med samisk relevante tema.

    • Virkemiddelaktørenes rolle og samarbeid for utvikling av samisk næringsliv: Etablert en samisk ressursgruppe.

    • N2 – samarbeid omkring utvikling av verdikjeder.

    • Bruk av SkatteFUNN-ordningen.

    Figur 1.6 

    Figur 1.6

    11.1 Innen 2030 sikre at alle har tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris.

    6.1 Tilgang på egnede boliger

    • Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bedt Husbanken om å sørge for at adgangen til å ta distriktspolitiske hensyn i långivningen blir bedre kjent, og styrke kunnskapen om hvordan ordningene praktiseres.

    • Husbankens virkemidler blir best utnyttet gjennom at kommunene har en aktiv boligpolitikk.

    11.2 Innen 2030 sørge for at alle har tilgang til trygge, tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer til en overkommelig pris og bedre sikkerheten på veiene, særlig ved å legge til rette for kollektivtransport og med særlig vekt på behovene til personer i utsatte situasjoner, kvinner, barn, personer med nedsatt funksjonsevne og eldre.

    7.3 Utbygging av infrastruktur (jf. omtale under kapittel 7.3.1, 7.3.2 og 7.3.3)

    • I Nasjonal transportplan 2022–2033 prioritert:

      • Utbygging av ny E6 på strekningen Megården-Mørsvikbotn i Nordland.

      • Bygging av ny vei på strekningen E10/rv. 85 Tjeldsund-Gullesfjordbotn-Langvassbukt (Hålogalandsvegen) i Nordland og Troms og Finnmark.

      • Midler skredsikringsprosjektet på E45 Kløfta mellom Alta og Kautokeino i Troms og Finnmark.

      • Midler til utbedringsstrekninger på rv. 94 mellom Skaidi og Hammerfest (parsellene Mollstrand-Grøtnes og Akkarfjord-Jansvannet).

      • Tilskudd til fylkesveier.

      • Smarte kollektivløsninger.

    Figur 1.7 

    Figur 1.7

    12.2 Innen 2030 oppnå bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser.

    5.3 Regjeringens skattepolitikk gir lokale ringvirkninger

    • Redusert selskapsbeskatning.

    • Lettelser i formuesbeskatning.

    • Beskatte naturressursene slik at overskuddet tilfaller fellesskapet, samtidig som selskapene kan utvinne lønnsomme ressurser.

    • Nytt investeringsfond med statlig og privat kapital.

    • Arctic Investment Platform.

    6.3 Småbyene og tettstedene gir tilgang til tjenester

    • Desentral bosetting gir nærhet og mulighet til å høste av verdifulle naturressurser.

    12.8 Innen 2030 sikre at alle i hele verden har relevant informasjon om og er seg bevisst en bærekraftig utvikling og en livsstil som er i harmoni med naturen.

    1.1.2 Kulturelle normer og verdier – veivisere for samisk entreprenørskap

    • Birgejupmi er ideen om et evighetsperspektiv, naturens selvfornyende evne, måtehold og en sirkulær økonomi.

    Figur 1.8 

    Figur 1.8

    13.1 Styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer i alle land.

    4.1.6 Klimaendringer gir store konsekvenser for reindriften

    • Tiltak for å følge opp anbefalinger i rapport om beitekrisen i reindriften.

    • Bygge opp et kriseberedskapsfond.

    4.3.1 Kystfiske

    • Utnytte forbedrede muligheter for matproduksjon på hav og land i nord.

    5.2.4 Regionale forskningsfond

    • Tildelt midler blant annet til prosjekter om effekt av klimaendringer.

    6.2 Kultur- og fritidstilbud

    • Urfolkssamarbeid i Arktis bl.a. med erfaringsutveksling om klimaendringer.

    7.3.4 Klimaendringer og infrastruktur

    • Styrket arbeid med å forebygge flom- og skredskader og sikring av veier.

    Figur 1.9 

    Figur 1.9

    14.b) Gi fiskere som driver småskala fiske, tilgang til marine ressurser og markeder.

    4.3 Marine næringer (jf. omtale under kapittel 4.3.1)

    • Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Innovasjon Norge forplikter de to partene å jobbe for sysselsetting og lønnsomhet i marine næringer.

    • Rådgivende nemd for forvaltningen av fjordfiskeriene i Nord-Norge, med særlig vekt på samisk bruk og denne brukens betydning for samiske lokalsamfunn.

    • Konsultasjoner mellom norske fiskerimyndigheter og Sametinget om størrelsen på kystfiskekvotene.

    Figur 1.10 

    Figur 1.10

    15.4 Innen 2030 sikre bevaring av økosystemer i fjellområder, herunder deres biologiske mangfold, slik at de skal bli bedre i stand til å yte viktige bidrag til en bærekraftig utvikling.

    4.1 Reindrift (jf. omtale under kapitlene 4.1.1, 4.1.2, 4.1.5 og 4.1.6)

    • Reindriftsloven.

    • Reindriftsavtalen.

    • Avgiftsfritak ved investeringer i næringen.

    • Ut på vidda.

    • Øke kunnskapen og kompetansen i næringen om blant annet plan- og bygningsloven.

    • Tilgjengeliggjøre dynamiske kart over reindriftens arealbruk.

    • Landbruks- og matdepartementet vil i samarbeid med Statistisk sentralbyrå se nærmere på hvordan man kan få bedre data for utvikling av reindriftens arealressurser.

    • Utarbeidet forslag til kriterier og indikatorer for målet om en bærekraftig reindrift.

    • Sametingets og Norske Reindriftssamers Landsforbunds utnevnte lovutvalg skal gjøre en helhetlig vurdering av dagens reindriftslov.

    • Involvering av samiske interesser i konsesjonsbehandling av vindkraft.

    • Styrking av kriseberedskap for reindriftsnæringen pga. klimaendringenes påvirkning.

    4.2 Jordbruk

    • Et bærekraftig matsystem er et grunnleggende premiss for en sterk matnasjon.

      • Strategi for reiseliv basert på landbruket og reindriftens ressurser, Opplevingar for ein kvar smak.

      • Sametingets prosjekt Máistu

      • Internasjonalt reindriftssenters arktiske matlaboratorium – Boaššu.

    • Områderettet satsing på arktisk landbruk (4 mill. kroner over jordbruksavtalen).

    Forrige kapittel
    Forrige kapittel
    Til forsiden
    Til toppen